Norditropin NordiFlex

Novo Nordisk

Somatropin.

ATC-nr.: H01A C01

  

  Somatropin forbudt iht. WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 H01A C01
Somatropin
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 06.09.2017) er utarbeidet av Lilly.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 5 mg/1,5 ml og 10 mg/1,5 ml: Hver ferdigfylt penn inneh.: Somatropin 5 mg, resp. 10 mg, mannitol, histidin, poloksamer 188, fenol, vann til injeksjonsvæsker til 1,5 ml.


Indikasjoner

Barn: Redusert vekst som følge av nedsatt eller opphevet egenproduksjon av somatropin. Turners syndrom. Vekstretardasjon som følge av kronisk nyresvikt. Vekstforstyrrelse hos barn med lav høyde (nåværende høyde SDS (Standard deviation score) <-2,5 og foreldrejustert høyde SDS <-1), som er født små i forhold til gestasjonsalder (SGA), med en fødselsvekt og/eller lengde under -2 SD, som ved fireårsalderen eller senere ikke har vist innhentningsvekst (HV SDS <0 i løpet av det siste året). Voksne: Veksthormonmangel (Growth Hormone Deficiency, GHD) fra barnealderen: Pasienter med GHD fra barnealderen bør reevalueres for sekretorisk kapasitet av veksthormon etter at lengdeveksten er avsluttet. Testing er ikke nødvendig for dem som mangler mer enn 3 hypofysehormoner, har alvorlig GHD pga. kjent genetisk årsak, strukturelle hypothalamus/hypofyse abnormaliteter, CNS-tumorer eller høydose kranial stråling, eller med GHD sekundært til hypothalamus-/hypofysepatologi eller skade, eller dersom målinger med seruminsulinlignende vekstfaktor 1 (IGF-1) er <-2 SDS etter minst 4 uker uten veksthormonbehandling. Hos alle andre pasienter er det nødvendig med IGF-1-måling og veksthormonstimuleringstest. GHD som starter i voksen alder: Uttalt GHD ved kjent sykdom i hypothalamus/hypofyse, kranial stråling og hjerneskade forårsaket av traume. GHD bør være ledsaget av mangel på ytterligere ett hypofysehormon, foruten prolaktin. GHD bør påvises ved én provokasjonstest etter instituering av adekvat substitusjonsbehandling i alle akser med utfall. Hos voksne er insulintoleransetesten den foretrukne provokasjonstesten. Dersom insulintoleransetesten er kontraindisert skal alternativ provokasjonstest brukes. Kombinert arginin-GHRH provokasjonstest er anbefalt. Arginintest eller glukagontest kan også overveies, men disse testene har imidlertid mindre etablert diagnostisk verdi enn insulintoleransetesten.

Dosering

Behandling med veksthormon skal utføres av eller i samråd med spesialist, som har erfaring i diagnostisering og behandling av pasienter med veksthormonmangel. Individuell dosering. Dosen bør reguleres i overensstemmelse med pasientens kliniske og biokjemiske respons på behandlingen. Maks. daglig dose bør ikke overskrides.
Veksthormonmangel: Barn: 0,025-0,035 mg/kg/dag eller 0,7-1,0 mg/m2/dag. Ved vedvarende GHD etter avsluttet lengdevekst, bør veksthormonbehandlingen fortsettes for å oppnå fullstendig somatisk utvikling som voksen, inkl. økning av muskelmasse og benmineraler (for doseringsveiledning, se Voksne). Voksne: Hos pasienter med GHD fra barnealderen er anbefalt dose ved gjenopptagelse av behandling 0,2-0,5 mg/dag med etterfølgende dosejustering på grunnlag av IGF-1 konsentrasjonsbestemmelse. Hos pasienter som får GHD i voksen alder anbefales det å starte behandlingen med en lav dose på 0,15-0,3 mg/dag. Økes gradvis med månedlige intervaller avhengig av klinisk respons og pasientens bivirkningserfaring. IGF-1 kan brukes som veiledning for dosetitreringen. Kvinner kan trenge høyere doser enn menn, og over tid viser menn en økende følsomhet for IGF-1. Det er dermed en risiko for at kvinner, spesielt de på oral østrogenbehandling, blir underbehandlet mens menn blir overbehandlet. Behovet for somatropin vil reduseres med økende alder. Vedlikeholdsdose varierer betydelig, men overskrider sjelden 1,0 mg/dag.
Turners syndrom: Barn: 0,045-0,067 mg/kg/dag eller 1,3-2,0 mg/m2/dag.
Vekstretardasjon som følge av kronisk nyresvikt: Barn: 0,050 mg/kg/dag eller 1,4 mg/m2/dag.
Kortvokste barn født små for gestasjonsalder: 0,035 mg/kg/dag eller 1,0 mg/m2/dag. Ved vekstmangel hos kortvokste barn født SGA anbefales vanligvis en dose på 0,035 mg/kg/dag inntil slutthøyde er oppnådd. Behandlingen bør avbrytes hvis veksthastigheten etter det første året med behandling er <+1 SDS. Behandlingen bør avbrytes hvis veksthastigheten (HV) er <2 cm/år og, om bekreftelse kreves, benalder er >14 år (jenter) eller >16 år (gutter), svarende til lukning av epifysevekstskivene.
Administrering: Generelt anbefales daglig s.c. injeksjon om kvelden. Injeksjonsstedet bør varieres for å forhindre lipoatrofi.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Somatropin skal ikke brukes ved påvist aktiv tumor. Intrakraniell tumor skal være inaktiv, og antitumorbehandling skal være fullført før initiering av veksthormonbehandling. Behandlingen skal avbrytes ved påvist tumorvekst. Somatropin bør ikke brukes for å fremme lengdevekst hos barn med lukket epifyse. Pasienter med akutt kritisk sykdomstilstand som følge av komplikasjoner etter åpen hjerte- eller bukkirurgi, multiple traumer, akutt respirasjonssvikt eller lignende tilstander, skal ikke behandles med somatropin. Hos barn med kronisk nyresykdom bør behandling med somatropin avbrytes ved nyretransplantasjon.

Forsiktighetsregler

Barn: Barn som behandles med somatropin bør regelmessig vurderes av spesialist. Ved kronisk nyresvikt foreligger det ingen data vedrørende behandlingens effekt på slutthøyden. Stimulering av lengdevekst hos barn kan kun forventes inntil epifyselukking. Prader-Willis syndrom: Plutselig død er rapportert etter oppstart med veksthormonbehandling hos pasienter med Prader-Willis syndrom, som hadde én eller flere av følgende risikofaktorer: Alvorlig fedme, tidligere øvre luftveisobstruksjon, søvnapné eller uidentifisert luftveisinfeksjon. Kortvokste barn født SGA: Andre medisinske årsaker eller annen behandling som kan forklare vekstmangelen bør utelukkes, før behandling med veksthormon iverksettes. Begrenset erfaring med å begynne behandling av kortvokste barn født SGA, som nærmer seg puberteten. Det anbefales derfor ikke å begynne behandlingen nær pubertetsstart. En del av den oppnådde vekstøkning ved behandling av SGA-barn kan gå tapt, dersom behandlingen avbrytes før slutthøyde er oppnådd. Erfaring med pasienter med Silver-Russels syndrom er begrenset. Turners syndrom: Det anbefales å følge veksten av hender og føtter, og dosereduksjon bør vurderes ved økt vekst. Jenter med Turners syndrom har generelt økt risiko for otitis media, og undersøkelse av ørene minst 1 gang i året anbefales. Kronisk nyresvikt: Doseringen er individuell og må justeres i samsvar med individuell respons. Vekstforstyrrelser bør klarlegges før behandling iverksettes ved å følge veksten under optimal behandling av nyresykdom i minst ett år. Konservativ behandling av uremi bør fortsettes og om nødvendig bør dialyse opprettholdes under somatropinterapi. Nyrefunksjon hos pasienter med kronisk nyresvikt bør observeres mht. et betydelig fall eller stigning i glomerulær filtrasjonshastighet. Skoliose: Kan utvikles hos alle barn som vokser fort. Tegn på skoliose bør undersøkes under behandlingen. Behandling med somatropin øker imidlertid ikke hyppigheten eller alvorlighetsgraden av skoliose. Blodglukose og insulin: Ved Turners syndrom og hos kortvokste barn født SGA anbefales det å måle fastende insulin- og blodglukosenivå før behandling iverksettes, og deretter 1 gang årlig. Ved økt risiko for diabetes mellitus (f.eks. familiær diabetes, overvekt, alvorlig insulinresistens, acanthosis nigricans) bør oral glukosetoleransetest (OGTT) foretas. Hvis diabetes konstateres, skal behandling med somatropin ikke iverksettes. Somatropin påvirker karbohydratstoffskiftet, og pasienten bør derfor observeres for tegn på glukoseintoleranse. IGF-1: Ved Turners syndrom og hos kortvokste barn født SGA anbefales det å måle IGF-1 før behandlingsstart, og deretter 2 ganger årlig. Hvis IGF-1 ved gjentatte målinger overstiger +2 SD sammenlignet med normale nivåer i forhold til alder og pubertal status, bør dosen reduseres for å oppnå IGF-1 nivå innen normalområdet. Voksne: Veksthormonmangel hos voksne er en livslang sykdom, og bør derfor behandles deretter. Det er imidlertid begrenset erfaring med behandling av veksthormonmangel utover 5 år og hos pasienter >60 år. Generelt: Neoplasmer: Det foreligger ikke dokumentasjon som tilsier økt risiko for ny primær cancer hos barn eller voksne som behandles med somatropin. Hos pasienter med komplett remisjon etter tumorer eller maligne sykdommer, har somatropinbehandling ikke vært assosiert med større tilbakefallsrate. Totalt sett er det observert en svak økning i sekundære neoplasmer hos personer behandlet med somatropin som har overlevd cancer i barndommen, og mest frekvent blant disse er intrakranielle tumorer. Tidligere eksponering for stråling ser ut til å være av størst betydning som risikofaktor ved sekundære neoplasmer. Pasienter som har oppnådd komplett remisjon etter tumorer eller malign sykdom bør følges nøye mht. tilbakefall etter oppstart av somatropinbehandling. Leukemi: Rapportert hos en liten gruppe pasienter med veksthormonmangel, og noen av disse ble behandlet med somatropin. Det er imidlertid ikke belegg for at leukemiinsidensen er økt hos de som får veksthormon og som er uten predisponerende faktorer. Benign intrakraniell hypertensjon: I tilfeller med alvorlig eller tilbakevendende hodepine, synsforstyrrelser, kvalme og/eller oppkast anbefales det å utføre fundoskopi med henblikk på papillødem. Ved papillødem bør diagnosen benign intrakraniell hypertensjon vurderes, og hvis mulig bør somatropinbehandlingen avbrytes. Nøye overvåkning av symptomer på intrakraniell hypertensjon er nødvendig dersom somatropinbehandlingen gjenopptas. Pasienter med veksthormonmangel sekundært til intrakraniell lesjon, bør undersøkes regelmessig for progresjon eller residiv av underliggende sykdomsprosess. Thyreoideafunksjon: Somatropin øker den ekstratyreoidale omdannelsen av T4 til T3 og kan med dette avdekke begynnende hypotyreoidisme. Thyreoideafunksjonen bør derfor overvåkes hos alle pasienter. Ved hypopituitarisme må standard substitusjonsbehandling overvåkes nøye ved administrering av somatropinbehandling. Ved progressiv sykdom i hypofysen kan hypotyreose utvikles. Pasienter med Turners syndrom har økt risiko for å utvikle primær hypotyreose, assosiert med antityreoide antistoffer. Hypotyreose påvirker responsen på somatropinbehandlingen, og det bør foretas regelmessige thyreoideafunksjonstester og substitusjon med thyreoideahormon når indisert. Insulinsensitivitet: Pasienten bør overvåkes for tegn på glukoseintoleranse da somatropin kan redusere insulinsensitiviteten. Ved diabetes mellitus kan det være nødvendig å justere insulindosen etter behandlingsstart med somatropin. Pasienter med diabetes eller glukoseintoleranse bør overvåkes nøye ved somatropinbehandling. Antistoffer: En liten prosentandel av pasientene kan utvikle antistoffer mot somatropin. Bindingskapasiteten til disse antistoffene er lav og det er ingen effekt på veksthastigheten. Test for antistoffer mot somatropin bør utføres hos alle pasienter som ikke responderer på behandling. Akutt adrenal svikt: Introduksjon av somatropinbehandling kan føre til 11βHSD-1-hemming og redusert kortisolnivå i serum. Ved somatropinbehandling kan tidligere udiagnostisert sentral (sekundær) hypoadrenalisme avdekkes, og substitusjonsbehandling med glukokortikoider kan bli nødvendig. I tillegg kan pasienter på substitusjonsbehandling med glukokortikoider mot tidligere diagnostisert hypoadrenalisme trenge økt vedlikeholds- eller stressdose, etter oppstart av somatropinbehandling. Samtidig bruk med oral østrogenbehandling: Dersom en kvinne på somatropinbehandling starter med oral østrogenbehandling, kan det være nødvendig å øke somatropindosen for å opprettholde IGF-1-serumnivåer innenfor referanseområdet for gjeldende aldersgruppe. Dersom en kvinne på somatropinbehandling derimot avslutter oral østrogenbehandling, kan det være nødvendig å redusere somatropindosen for å unngå overskudd av veksthormoner og/eller bivirkninger. Akutt kritisk sykdom: Hos pasienter med akutt kritisk sykdomstilstand som følge av komplikasjoner etter åpen hjerte- eller bukkirurgi, multiple traumer eller akutt respirasjonssvikt, og behandlet med høye doser somatropin (5,3-8 mg/dag), er det sett økt dødelighet, se Kontraindikasjoner. Sikkerheten for fortsatt behandling med veksthormon hos pasienter som får substitusjonsbehandling ved godkjente indikasjoner og som samtidig får ovennevnte komplikasjoner er ikke fastsatt. Potensiell fordel kontra risiko må derfor vurderes ved fortsatt behandling med somatropin til akutt kritiske syke pasienter.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se H01A C01
Samtidig behandling med glukokortikoider hemmer de vekstfremmende virkningene av somatropin. Pasienter med ACTH-mangel må få sin glukokortikoid-substitusjonsbehandling nøye justert for å unngå hemmende virkning på veksten. Veksthormon reduserer konverteringen av kortison til kortisol, og kan avdekke tidligere uoppdaget sentral hypoadrenalisme. Eller gjøre lave substitusjonsdoser av glukokortikoider uvirksomme. Hos kvinner som tar oral østrogensubstitusjonsbehandling kan det være nødvendig med høyere doser av veksthormon for å oppnå behandlingsmålet. Data fra en interaksjonsstudie hos voksne med veksthormonmangel tyder på at administrering av somatropin kan øke clearance av forbindelser som er kjent for å metaboliseres av CYP450-isoenzymer. Clearance av forbindelser som metaboliseres av CYP3A4 kan øke spesielt, noe som kan resultere i lavere plasmanivåer av disse forbindelsene. Den kliniske betydningen av dette er ukjent. Effekten av somatropin på slutthøyde kan også påvirkes av samtidig behandling med andre hormoner, f.eks. gonadotropin, anabole steroider, østrogen og thyreoideahormon. Justering av insulindosen hos pasienter som behandles med insulin kan være nødvendig etter behandlingsstart med somatropin. Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Studier på dyr er ikke tilstrekkelige mht. effekter på svangerskapsforløp, embryoføtal utvikling, fødsel eller postnatal utvikling. Ingen kliniske data fra gravide er tilgjengelige. Somatropin er derfor ikke anbefalt under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Kliniske studier med ammende er ikke utført. Forsiktighet bør derfor utvises ved administrering av somatropin til ammende.
Fertilitet: Fertilitetsstudier er ikke utført.
Somatropin

Bivirkninger

Voksne: Svært vanlige (≥1/10): Øvrige: Perifert ødem. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, stivhet i ledd og myalgi. Nevrologiske: Hodepine, parestesier. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Kløe. Stoffskifte/ernæring: Diabetes mellitus type 2. Muskel-skjelettsystemet: Muskelstivhet. Nevrologiske: Karpaltunnelsyndrom. Øvrige: Smerter på injeksjonsstedet. Barn: Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Smerter og reaksjoner på injeksjonsstedet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Utslett. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Øvrige: Perifert ødem. Hos barn med Turners syndrom er det rapportert om økt vekst av hender og føtter ved veksthormonbehandling. Hos pasienter med Turners syndrom behandlet med høye doser veksthormon er det sett tendens til økt forekomst av otitis media. Etter markedsføring (ukjent frekvens): I tillegg til bivirkningene nevnt over: Endokrine: Hypotyreoidisme, nedgang i serumtyroksinnivåer. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Dannelse av antistoffer mot somatropin. Muskel-skjelettsystemet: Femural epifyseløsning (kan forekomme oftere hos pasienter med endokrine sykdommer). Legg-Calvé-Perthes sykdom (kan forekomme oftere hos pasienter med lav kroppshøyde). Nevrologiske: Benign intrakraniell hypertensjon. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi. Svulster/cyster: Leukemi er rapportert hos et lite antall pasienter. Undersøkelser: Forhøyede nivåer av alkalisk fosfatase i blodet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Akutt overdosering kan initialt føre til lave blodsukkernivåer etterfulgt av høye blodsukkernivåer. Langtids overdosering kan resultere i tegn og symptomer som er kjent ved overskudd av humant veksthormon.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: H01A C01

Egenskaper

Klassifisering: Humant veksthormon fremstilt ved rekombinant DNA-teknologi med E. coli som vekstorganisme.
Virkningsmekanisme: Stimulerer skjelett- og annen somatisk vekst og påvirker metabolske prosesser. Normaliserer sammensetningen av kroppsvev som resulterer i en økning av ikke-adipøst vev og en nedgang i fettmasse. Det meste av virkningen av somatropin utøves via insulinlignende vekstfaktor 1 (IGF-1).
Fordeling: Tmax: Ca. 4 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved 2-8°C (i kjøleskap) i ytteremballasjen. Skal ikke fryses. Oppbevaring og holdbarhet etter anbrudd: Skal ikke fryses. Holdbar i maks. 4 uker oppbevart ved 2-8°C, ev. maks. 3 uker oppbevart ved høyst 25°C.

Andre opplysninger

Oppløsningen skal ikke brukes dersom den er uklar eller misfarget. Skal ikke ristes kraftig. Norditropin NordiFlex 5 mg/1,5 ml og 10 mg/1,5 ml er en ferdigfylt penn utformet til bruk sammen med NovoFine nåler med lengde opp til 8 mm. Pennen gir maks. 1,5 mg og 3 mg somatropin pr. dose i trinn av 0,025 mg, resp. 0,05 mg somatropin. Bruksanvisningen må følges nøye.

Sist endret: 25.06.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

12.04.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Norditropin NordiFlex, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg/1,5 ml1,5 ml (ferdigfylt penn)
019727
H-resept
-
1802,90CSPC_ICON
10 mg/1,5 ml1,5 ml (ferdigfylt penn)
019738
H-resept
-
3542,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

acth (adrenokortikotropt hormon, kortikotropin): Hormon som dannes i hypofysens forlapp. Stimulerer dannelse og utskillelse av kortisol i binyrebarken.

cancer (kreft): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

gonadotropin: Gonadotropiner er hormoner som påvirker kjønnskjertlenes funksjon. Kjønnskjertlene er eggstokkene hos kvinner og testiklene hos menn. Disse hormonene stimulerer blant annet sædproduksjon hos menn, og eggdannelsen hos kvinner.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

otitis media (mellomørebetennelse): Infeksjon i mellomørets slimhinner. Øreverk.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

uremi (urinforgiftning): Økt mengde avfallstoffer i blodet som følge av sviktende nyrefunksjon. Tretthet, kvalme, dårlig appetitt, brekninger, vekttap og plagsom hudkløe er typiske symptomer.

vekstretardasjon (veksthemming): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.