Nootropil

UCB

Nootropikum.

ATC-nr.: N06B X03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Pakninger, priser og refusjon

Miljørisiko i Norge
 N06B X03
Piracetam
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av piracetam kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Piracetam har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at piracetam er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 19.05.2016) er utarbeidet av UCB Nordic.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 1,2 g: Hver tablett inneh.: Piracetam 1,2 g, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Symptomatisk behandling av kortikal myoklonus.

Dosering

Anbefalt startdose er 7,2 g daglig, som økes med 4,8 g hver 3.-4. dag til en maks. dose på 24 g daglig, fordelt på 2-3 enkeltdoser. Ved samtidig behandling med andre antimyokloniske preparater, bør doseringen av disse være uendret. Ved forbedring av klinisk status bør doseringen av andre preparater mot myoklonus reduseres hvis mulig. Behandling med piracetam bør fortsette så lenge den cerebrale sykdommen er tilstede. Ved en akutt episode kan spontan utvikling forekomme over tid, og det bør hver 6. måned gjøres et forsøk på å redusere, ev. seponere behandlingen. Dette bør gjøres ved å redusere dosen med 1,2 g hver 2. dag (hver 3.-4. dag ved Lance-Adams syndrom), for å unngå mulige plutselige tilbakefall eller seponeringsanfall.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon:

Gruppe

ClCR
(ml/minutt)

Dose og hyppighet

Normal

>80

Vanlig daglig dose, fordelt på 2-4 doser

Lett

50-79

2/3 av vanlig daglig dose, fordelt på 2 eller 3 doser

Moderat

30-49

1/3 av vanlig daglig dose, fordelt på 2 doser

Alvorlig

<30

1/6 av vanlig daglig dose, som 1 enkeltdose

Terminal nyresvikt

-

Kontraindisert

Barn: Anbefales ikke pga. manglende erfaring. Eldre: Ved langtidsbehandling skal ClCR evalueres regelmessig for å kunne tilpasse dosen etter behov.
Administrering: Bør svelges med væske. Kan tas med eller uten mat. Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for virkestoffet, andre pyrrolidonderivater eller noen av hjelpestoffene. Terminal nyresvikt. Hjerneblødning. Huntingtons chorea.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet bør utvises ved nedsatt nyrefunksjon, se Dosering. Brå seponering bør unngås ved myoklonus, da dette kan indusere plutselige tilbakefall eller seponeringsanfall. Pga. piracetams effekt på plateaggregering bør forsiktighet utvises ved alvorlig blødning, risiko for blødning, som ved gastrointestinale sår, underliggende hemostaselidelser, tidligere hjerneblødning, ved omfattende kirurgi inkl. tannkirurgi, og ved bruk av antikoagulanter eller preparater som hemmer blodplateaggregering inkl. lavdose acetylsalisylsyre. Hjelpestoffer: Inneholder ca. 46 mg natrium pr. 24 g piracetam, og dette skal vurderes ved kontrollert natriumdiett. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet kan påvirke evnen til å kjøre og bruke maskiner, og dette bør tas hensyn til.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N06B X03
Forvirring, irritabilitet og søvnforstyrrelser er rapportert ved samtidig behandling med thyreoideahormoner. Ved samtidig behandling med acenokumarol er det sett redusert plateaggregering, frigivelse av β-tromboglobulin, nivåer av fibrinogen og von Willebrands faktorer (VIII:C, VIII:vW:Ag, VIII:vW:RCo) og viskositet av fullblod og plasma.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Piracetam krysser placenta. Utilstrekkelige data fra bruk hos gravide. Legemiddelkonsentrasjonen hos nyfødte er ca. 70-90% av morens nivåer. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke nytten oppveier risikoen.
Amming: Går over i morsmelk. Skal derfor ikke brukes ved amming, eller amming skal opphøre ved bruk av piracetam.
Fertilitet: Ingen effekt er sett på fertilitet hos rotter.
Piracetam

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Nevrologiske: Hyperkinesi. Psykiske: Nervøsitet. Undersøkelser: Vektøkning. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Nevrologiske: Somnolens. Psykiske: Depresjon. Øvrige: Asteni. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Blødningsforstyrrelse. Gastrointestinale: Magesmerter, smerter i øvre mageregion, diaré, kvalme, oppkast. Hud: Angionevrotisk ødem, dermatitt, pruritus, urticaria. Immunsystemet: Anafylaktoid reaksjon, overfølsomhet. Nevrologiske: Ataksi, nedsatt balanse, forverring av epilepsi, hodepine, insomni. Psykiske: Agitasjon, angst, forvirring, hallusinasjoner. Øre: Vertigo.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Behandling: Mageskylling og fremkalling av brekninger. Symptomatisk behandling, ev. inkl. hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N06B X03

Egenskaper

Klassifisering: GABA-derivat. Nootropikum med psykostimulerende egenskaper.
Virkningsmekanisme: Patofysiologien for myoklonus og eksakt virkningsmekanisme for piracetam er ikke fullstendig klarlagt. Piracetam antas å ha nevroprotektive egenskaper gjennom effekt på cellemembranen. Antas å påvirke membranassosierte cellefunksjoner som ATP-produksjon, nevrotransmisjon og second messenger-aktivitet.
Absorpsjon: Raskt og nesten fullstendig fra mage-tarmkanalen. Biotilgjengelighet tilnærmet 100%. Cmax nås etter 11/2 time, i cerebrospinalvæsken etter 2-8 timer.
Fordeling: Vd ca. 0,6 liter/kg.
Halveringstid: 4-6 timer.
Utskillelse: Raskt og nærmest fullstendig via nyrene (>95% etter 30 timer). Renal clearance er 81 ml/minutt.

Sist endret: 11.08.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.10.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Nootropil, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
1,2 g100 stk. (blister)
004861		Blå resept
Byttegruppe		375,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gaba: (GABA: gammaaminosmørsyre) er den viktigste hemmende signalsubstansen i sentralnervesystemet. Når GABA utskilles i synapsen mellom nerveceller hemmes impulsoverføringen mellom nervecellene. For lave konsentrasjonen av GABA fører til for høy aktivitet i cellene, og en effekt av dette er epilepsi.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hyperkinesi (motorisk hyperaktivitet): Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.