Nitroglycerin Takeda

Takeda

Nitroglyserinpreparat.

ATC-nr.: C01D A02

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 C01D A02
Glyseroltrinitrat
 
PNEC: 0,4 μg/liter
Salgsvekt: 20,47 kg
Miljørisko: Bruk av glyseroltrinitrat gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Glyseroltrinitrat har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Glyseroltrinitrat brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 07.05.2015) er utarbeidet av Pohl Boskamp.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

SUBLINGVALTABLETTER 0,25 mg og 0,5 mg: Hver sublingvaltablett inneh.: Glyseroltrinitrat 0,25 mg resp. 0,5 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer.


Indikasjoner:

Angina pectoris.

Dosering:

Voksne: 0,25-0,5 mg ved anfall eller før aktiviteter som utløser anfall. Dosen kan gjentas hvert 5. minutt etter behov inntil smertelindring er oppnådd. Dosen må ikke overstige 3 sublingvaltabletter i løpet av 15 minutter. Dersom ikke smertelindring oppnås, skal legehjelp søkes.
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom <15 år: Anbefales ikke pga. utilstrekkelige sikkerhets- og effektdata. Eldre: Studier er ikke utført. Forsiktighet bør utvises pga. aldersavhengig nedsatt nyrefunksjon og følsomhet for nitraters hypotensive effekt.
Administrering: Skal legges under tungen, helst i sittende eller liggende posisjon. Kan ikke brukes ved munntørrhet. Bør oppbevares i originalemballasjen.

Kontraindikasjoner:

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller nitrater. Perikardtamponade. Samtidig bruk av fosfodiesterasehemmere til behandling av erektil dysfunksjon (sildenafil, tadalafil, vardenafil).

Forsiktighetsregler:

Toleranseutvikling og krysstoleranse til andre nitrater kan forekomme. Nitratfrie perioder på 8-12 timer hvert døgn bør tilstrebes. Brukes med forsiktighet ved alvorlig hypotensjon, inkl. ortostatisk hypotensjon, alvorlig anemi, hypovolemi, hypoksemi, lavt fyllingstrykk (f.eks. akutt myokardinfarkt, venstre ventrikkelsvikt), konstriktiv perikarditt, bradykardi, obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati, aorta- og/eller mitralstenose, kretsløpskollaps, kardiogent sjokk, cerebral arteriosklerose, sykdommer som ledsages av forhøyet intrakranialt trykk (ytterligere trykkøkning er hittil kun observert ved høye glyseroltrinitratdoser), cerebral hemoragi og kranietraumer, hypertyreose. Alkohol bør unngås pga. dets hypotensive virkning. Legekontroll av intraokulært trykk hos glaukompasienter anbefales. Forsiktighet utvises når glyseroltrinitrat brukes hos pasienter med stor diurese pga. diuretikabehandling, alvorlig nedsatt lever- og nyrefunksjon. Hos pasienter som tidligere er behandlet med organiske nitrater som isosorbiddinitrat eller isosorbidmononitrat, kan det være nødvendig å øke glyseroltrinitratdosen for å oppnå ønsket effekt. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Glyseroltrinitrat kan pga. av bivirkninger påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner i mindre eller moderat grad. Denne effekten potenseres ved alkoholinntak.

Interaksjoner:

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C01D A02
Samtidig inntak av glyseroltrinitrat og acetylcystein forårsaker signifikant hypotensjon og økt temporal arteriedilatasjon, men reduserer samtidig forekomsten av akutt myokardinfarkt hos pasienter med ustabil angina pectoris. Pga. betydelig økt hypotensiv effekt er samtidig bruk av fosfodiesterasehemmere kontraindisert. Vasodilatatorer, antihypertensiver, betablokkere, kalsiumantagonister, nevroleptika, trisykliske antidepressiver og diuretika kan forhøye nitratindusert hypotensjon. Samtidig bruk av glyseroltrinitrat og dihydroergotamin kan øke nivået av sistnevnte og derfor øke den hypertensive virkningen. Samtidig inntak av heparin kan redusere heparins antitrombotiske effekt. Regelmessig kontroll av koagulasjonsparametre og justering av heparindosen kan være nødvendig. Ved samtidig bruk av rekombinant alteplase kan økt hepatisk blodgjennomstrømming resultere i økt nedbrytning av alteplase og dermed nedsatt koronararteriereperfusjon, lengre tid til reperfusjon og større sannsynlighet for koronararteriereokklusjon. Alkohol kan forsterke glyseroltrinitrats hypotensive effekt.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet:

Graviditet: Kan brukes når nytten for moren oppveier den mulige risikoen for fosteret. Det er ikke rapportert om teratogen effekt. Amming: Bør bare brukes ved tvingende indikasjon, i så tilfelle bør amming opphøre.
Glyseroltrinitrat

Bivirkninger:

De fleste bivirkningene er doseavhengige og farmakologisk betingede. Hodepine og rødme kan forekomme i starten av behandlingen. Opp mot 50% opplever hodepine ved behandlingsstart, men den forsvinner som regel ved fortsatt behandling. Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Hypotensjon, takykardi, forbigående rødme. Nevrologiske: Døsighet, vertigo, svakhetsfølelse. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Kvalme. Hjerte/kar: Ved alvorlig blodtrykksfall kan en forverring av symptomene på angina pectoris sees (paradoksal nitratreaksjon). Hud: Allergisk hudreaksjon. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Oppkast. Hjerte/kar: Ortostatisk hypotensjon som fører til reflekstakykardi, vertigo og besvimelse. Nevrologiske: Besvimelse. Øvrige: Karies. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Methemoglobinemi. Forbigående hypoksemi og iskemi hos pasienter med koronarsykdom. Det er et resultat av en relativ omdistribusjon av blodstrømmen til hypoventilerte alveoleområder. Hjerte/kar: Hetetokter. Hud: Eksfoliativ dermatitt. Øye: Økt intraokulært trykk. Øvrige: Stikkende eller brennende følelse i munnhulen og halsen.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Kraftig rødme i ansiktet, alvorlig hodepine, vertigo, takykardi, kvelningsfornemmelser, hypotensjon, besvimelse, cyanose og methemoglobinemi kan forekomme. Hos noen få pasienter kan det oppstå sjokklignende reaksjon med kvalme, oppkast, svakhet, transpirasjon og besvimelsesanfall. Behandling: Symptomatisk. Ved hypotensjon bør første tiltak være i.v. væsketilførsel. Methemoglobinemi bør behandles med i.v. metylenblått og/eller toludinblått. I mer alvorlige tilfeller bør det gis symptomatisk behandling for respiratoriske og kretsløpsdefekter. Se Giftinformasjonens anbefalinger C01D A02.

Egenskaper:

Klassifisering: Kardilaterende middel ved hjertesykdom. Virkningsmekanisme: Virker karutvidende på både vener og arterier. Effekten medieres via dannelse av nitrogenoksid, som stimulerer guanylatcyklase i karveggens glatte muskulatur. Guanylatcyklasene øker dannelsen av cGMP, som virker avslappende på karveggen, muligens ved å redusere konsentrasjonen av frie kalsiumioner i cytosol. Effekten varer i 30-60 minutter. Absorpsjon: Nesten fullstendig (36-54%) fra munnslimhinnen. Cmax oppnås etter 2-5 minutter. Proteinbinding: 11-60%. Halveringstid: 2-3 minutter. Metabolisme: Raskt i leveren til 1,2- og 1,3-dinitratmetabolitter. En viss grad av ekstrahepatisk metabolisme finner muligens sted. Utskillelse: Via nyrene.

Sist endret: 04.11.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

14.05.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Nitroglycerin Takeda, SUBLINGVALTABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,25 mg25 stk. (glass)
459270
Blå resept
-
78,10CSPC_ICON
100 stk. (glass)
053667
Blå resept
-
164,30CSPC_ICON
0,5 mg25 stk. (glass)
579875
Blå resept
-
78,10CSPC_ICON
100 stk. (glass)
377695
Blå resept
Byttegruppe
164,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina pectoris (hjertekrampe): Brystsmerster som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

bradykardi: Langsom puls. Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

dermatitt (hudbetennelse): Hudbetennelse.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

erektil dysfunksjon (impotens, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypertyreose (tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi: Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

karies (hull i tennene, tannråte): Karies er den vanligste sykdommen i munnhulen, og kan oppstå når det er ubalanse mellom bakteriene og miljøet i munnhulen. Bakteriene fordøyer sukker fra maten vår, og omdanner det til organiske syrer. Syren gir lavere pH-verdi (kalt et syreangrep), og tannens mineraler oppløses gradvis.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

nevroleptika (antipsykotikum, antipsykotika, nevroleptikum): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.