Nikotinpreparat.

ATC-nr.: N07B A01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N07B A01
Nikotin
 
PNEC: 0,242 μg/liter
Salgsvekt: 233,099854 kg
Miljørisiko: Bruk av nikotin gir lav risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Nikotin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Nikotin brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 04.07.2018) er utarbeidet av GlaxoSmithKline Consumer Healthcare.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTPLASTER 7 mg/24 timer, 14 mg/24 timer og 21 mg/24 timer: Hvert depotplaster inneh.: Nikotin 17,5 mg (10 cm2 avgir ca. 7 mg/24 timer), resp. 35 mg (20 cm2 avgir ca. 14 mg/24 timer) og 52,5 mg (30 cm2 avgir ca. 21 mg/24 timer), hjelpestoffer.


SUGETABLETTER 1 mg og 2 mg: Hver sugetablett inneh.: Nikotin 1 mg, resp. 2 mg, maltitol, aspartam, hjelpestoffer. Mintsmak.


TYGGEGUMMI 2 mg og 4 mg: Hver tyggegummi inneh.: Nikotin 2 mg, resp. 4 mg, sorbitol, sakkarin (kun frukt-, peppermynte-, lakris- og icemintsmak), sakkarinnatrium (kun frukt-, peppermynte-, lakris- og icemintsmak), xylitol, mannitol, sukralose (kun icemint-, spearmint- og tropisk fruktsmak), butylhydroksytoluen (E 321), aroma, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171). Frukt-, tropisk frukt-, peppermynte-, lakris-, spearmint- og icemintsmak. Sukkerholdig (kun icemint-, spearmint- og tropisk fruktsmak).


Indikasjoner

Depotplaster (voksne og eldre >18 år): Hjelpemiddel ved røykeavvenning. Tyggegummi/sugetabletter: Frukt-, peppermynte- og lakrissmak (voksne og eldre >18 år): Hjelpemiddel mot nikotinabstinens i røykfrie perioder og ved røykeavvenning, samt røykereduksjon hos personer som ikke kan eller vil slutte å røyke. Tropisk frukt-, spearmint- og icemintsmak: Reduserer nikotinsug og abstinenssymptomer ved behandling av tobakkavhengighet. Forenkler røykeavvenning hos personer som røyker og er motivert til å slutte å røyke, eller røykereduksjon hos personer som ikke kan eller vil slutte å røyke.

Dosering

Rådgivning kan øke sjansene til å lykkes med røykeavvenning.
Depotplaster: Kun indisert ved total røykeslutt. Voksne og eldre: Behandling med depotplaster alene: 1 plaster daglig. Skal sitte på hele eller den våkne delen av døgnet. Hele døgnet anbefales dersom røyksuget starter allerede om morgenen. Ved tilfredsstillende effekt endres behandling til nærmeste lavere styrke. Deretter bør dosen reduseres ytterligere et trinn, alternativt fortsettes behandling med laveste styrke. Se følgende tabell:

>20 sigaretter/dag

Trinn 1

Trinn 2

Trinn 3

 

Styrke

21 mg/24 timer

14 mg/24 timer

7 mg/24 timer

 

Behandlingstid

3‑4 uker

3‑4 uker

3‑4 uker

Tilsammen maks. 12 uker

<20 sigaretter/dag

 

Trinn 1-2

Trinn 2-3

 

Styrke

 

14 mg/24 timer

7 mg/24 timer

 

Behandlingstid

 

3-8 uker

3-4 uker

Tilsammen maks. 12 uker

Bruk >3 måneder anbefales ikke. Depotplaster kan også benyttes i kombinasjon med tyggegummi (2 mg, kun frukt-, peppermynte- og lakrissmak) eller sugetablett (1 mg). For kombinasjonsbehandling, se egen tabell.
Sugetabletter: Startdosen bør være individuell, avhengig av nikotinavhengighet. Bruk 1 sugetablett hver gang røyketrang oppstår. 1 mg anbefales ved lav til moderat nikotinavhengighet og er mindre egnet ved sterk eller svært sterk nikotinavhengighet. Brukes primært til røykeavvenning. 2 mg sugetablett skal brukes alene og er egnet ved sterk nikotinavhengighet, f.eks. ved forbruk >20 sigaretter pr. dag. Dersom bivirkninger oppstår ved 2 mg, bør bytte til 1 mg vurderes. Start med 1 sugetablett hver 1.-2. time. Ved røykeavvenning og røykereduksjon er maks. dagsdose 25 sugetabletter av 1 mg eller 15 sugetabletter av 2 mg, men for røykere med sterk nikotinavhengighet kan det i enkelte tilfeller og for en begrenset periode brukes inntil 20 sugetabletter av 2 mg. Se tabell for bruk av sugetablett alene:

Lav til moderat avhengighet

Middels til sterk avhengighet

Sterk til svært sterk avhengighet

<20 sigaretter/dag

20-30 sigaretter/dag

>30 sigaretter/dag

Lav dose er å foretrekke
(1 mg sugetablett)

Lav dose (1 mg sugetablett) eller høy dose (2 mg sugetablett) avhengig av pasientens nikotin-
avhengighet, ønske og smak

Høy dose er å foretrekke
(2 mg sugetablett)

Røykeavvenning: Fullstendig røykeslutt bør gjennomføres under behandlingen. Behandlingstiden er individuell, vanligvis er det nødvendig med minst 3 måneder behandling. Etter 3 måneder bør antallet sugetabletter reduseres gradvis. Alternativt kan man bytte fra 2 mg til 1 mg sugetabletter og deretter gradvis redusere det daglige antallet sugetabletter. Behandlingen bør avsluttes når dosen er redusert til 1-2 sugetabletter pr. dag. Bruk >6 måneder anbefales ikke. Enkelte kan ha behov for lengre behandling for å unngå tilbakefall. Pasienter som har brukt nikotinerstatningsprodukt (NEP) >9 måneder bør kontakte lege. Røykereduksjon: Bør brukes mellom røykeperioder for å forlenge de røykfrie periodene og redusere røykingen i så stor grad som mulig. Antall sigaretter bør gradvis reduseres og erstattes av sugetablett. Oppnås ikke en reduksjon på 50% av antallet sigaretter pr. dag etter 6 uker, bør man søke profesjonell hjelp. Et forsøk på å slutte bør gjøres så snart røykeren føler seg klar, men ikke >4 måneder etter oppstart av behandling. Heretter bør antall sugetabletter gradvis reduseres, f.eks. kutte ut 1 sugetablett pr. 2-5 dager. Dersom et forsøk på røykeslutt ikke er gjort innen 6 måneder etter oppstart av behandling, bør man søke profesjonell hjelp. Regelmessig bruk >6 måneder anbefales vanligvis ikke. Enkelte kan ha behov for lengre behandling. Sugetabletter 1 mg kan også brukes i kombinasjon med depotplaster. For kombinasjonsbehandling, se egen tabell.
Tyggegummi: Røykestopp under behandling anbefales. Ved sterk avhengighet eller etter tidligere å ha mislykkes med 2 mg, bør 4 mg benyttes. Styrke bør velges med utgangspunkt i pasientens nikotinavhengighet. Se tabell for bruk av tyggegummi alene:

Lav til moderat avhengighet

Middels til sterk avhengighet

Sterk til svært sterk avhengighet

<20 sigaretter/dag

20-30 sigaretter/dag

>30 sigaretter/dag

Lav dose er å foretrekke
(2 mg tyggegummi)

Lav dose (2 mg tyggegummi) eller høy dose (4 mg tygge-
gummi) avhengig av pasientens nikotinavhengighet, ønske og smak

Høy dose er å foretrekke
(4 mg tyggegummi)

Dersom bivirkninger oppstår ved bruk av 4 mg, bør det byttes til 2 mg, avhengig av nikotinavhengighet. 1 tyggegummi tas når røyksuget oppstår. Normalt tas 8-12 tyggegummier pr. dag, uansett styrke. Maks. døgndose for 2 mg og 4 mg er hhv. 25 og 15 tyggegummier pr. dag. Nikotininnholdet i blodet kan variere mellom individer. Doseringsintervallet bør derfor tilpasses individuelt innenfor rammen for angitt maks. dose. Røykeavvenning: Individuell behandlingstid, vanligvis >3 måneder. Dosen reduseres gradvis. Behandlingen bør avsluttes når dosen er redusert til 1-2 tyggegummier pr. dag. Behandlingstid >1 år anbefales ikke. Enkelte kan ha behov for lengre behandling. Røykereduksjon: Tyggegummi benyttes mellom perioder med røyking for å forlenge røykfrie intervaller, og med formål å begrense røykingen så mye som mulig. Om antall sigaretter pr. dag ikke er redusert etter 6 ukers behandling, bør profesjonell hjelp oppsøkes. Forsøk på å slutte bør gjøres så snart røykeren føler seg klar, men ikke >6 måneder etter oppstart av behandling. Dersom et forsøk på å slutte å røyke ikke er gjort innen 9 måneder etter oppstart av behandling, skal man søke profesjonell hjelp. Tyggegummier til overs bør spares, ettersom røyksug plutselig kan oppstå. Tyggegummi 2 mg med frukt-, peppermynte- og lakrissmak kan også brukes i kombinasjon med depotplaster. For kombinasjonsbehandling, se egen tabell.
Kombinasjonsbehandling med depotplaster og 2 mg tyggegummi: Personer som opplever røyksug til tross for bruk av NEP, eller som har mislykkes med behandling med kun plaster, kan benytte 2 mg tyggegummi (med frukt-, peppermynte- eller lakrissmak) sammen med plasteret for rask lindring av episoder med røyksug. Innledende kombinasjonsbehandling: Plaster 21 mg/24 timer appliseres én gang daglig sammen med den innledende dosen av 2 mg tyggegummi. I de fleste tilfeller er 5-6 tyggegummier tilstrekkelig. Det bør ikke benyttes >24 tyggegummier pr. dag. Vanlig behandlingstid er 6-12 uker. Deretter reduseres nikotindosen gradvis. Reduksjon av nikotindose: Dette kan gjøres på to måter. Enten ved at plaster med lavere styrke benyttes, dvs. plaster 14 mg/24 timer i 3-6 uker etterfulgt av 7 mg/24 timer i ytterligere 3-6 uker sammen med den innledende dosen av 2 mg tyggegummi. Deretter reduseres nikotindosen gradvis. Alternativt kan bruk av plaster avbrytes og antall tyggegummier reduseres gradvis i inntil 12 måneder. Anbefalt dosering:

Periode

Plaster

2 mg tyggegummi

Innledende behandling

Første 6-12 uker

1 plaster 21 mg/24 timer

Ved behov, 5-6 tyggegummier pr. dag er anbefalt

Reduksjon av nikotindose - alternativ 1

Neste 3-6 uker

1 plaster 14 mg/24 timer

Fortsett å bruke tyggegummi ved behov

Påfølgende 3-6 uker

1 plaster 7 mg/24 timer

Fortsett å bruke tyggegummi ved behov

Inntil 12 måneder

-

Reduser gradvis antall tyggegummier

Reduksjon av nikotindose - alternativ 2

Inntil 12 måneder

-

Fortsett med gradvis reduksjon av antall tyggegummier


Kombinasjonsbehandling med depotplaster og 1 mg sugetabletter: Personer som har mislykkes med behandling med kun plaster kan bruke 1 mg sugetablett sammen med plasteret. Anbefales for røykere med moderat til svært sterk avhengighet, dvs. >20 pr. dag. Bør brukes i samråd med lege. Røyking skal avsluttes helt under behandlingen. Maks. behandlingsvarighet er totalt 9 måneder (for innledende behandling og reduksjon av nikotindose). Innledende kombinasjonsbehandling: Startes opp med 1 plaster 21 mg/24 timer sammen med den innledende dosen av 1 mg sugetablett. I de fleste tilfeller er 5-6 sugetabletter tilstrekkelig. Det bør ikke brukes >15 sugetabletter pr. dag. Vanlig behandlingstid er 6-12 uker. Deretter reduseres nikotindosen gradvis. Reduksjon av nikotindose: Dette kan gjøres på to måter. Alternativ 1: Bruk plasteret med lavere styrke, dvs. 14 mg/24 timer i 3-6 uker etterfulgt av 7 mg/24 timer i ytterligere 3-6 uker sammen med den innledende dosen av 1 mg sugetablett. Deretter reduseres antallet sugetabletter gradvis. Alternativ 2: Avbryt behandlingen med plaster og reduser gradvis antallet av 1 mg sugetabletter. Behandlingstid >6 måneder er vanligvis ikke anbefalt. Enkelte kan ha behov for lengre behandling for å unngå tilbakefall, men behandlingen bør ikke overskride 9 måneder. Anbefalt dosering:

Periode

Plaster

1 mg sugetabletter

Innledende behandling

Første 6-12 uker

1 plaster 21 mg/24 timer

Ved behov, 5-6 sugetabletter pr. dag er anbefalt

Reduksjon av nikotindose - alternativ 1

Neste 3-6 uker

1 plaster 14 mg/24 timer

Fortsett å bruke sugetabletter ved behov

Påfølgende 3-6 uker

1 plaster 7 mg/24 timer

Fortsett å bruke sugetabletter ved behov

Inntil totalt 9 måneder

-

Reduser gradvis antall sugetabletter

Reduksjon av nikotindose - alternativ 2

Inntil totalt 9 måneder

-

Fortsett med gradvis reduksjon av antall sugetabletter

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Forsiktighetsregler. Barn og ungdom <18 år: Erfaring mangler. Skal ikke brukes uten anbefaling av lege.
Administrering: Depotplaster: Klipp opp pakningen ved markeringen og ta ut plasteret. Fjern den smale delen av aluminiumsfolien. Dra deretter av resten av folien. Unngå å berøre limet. Plasteret festes på ren, tørr, hårfri og uskadet hud på overkropp, armer eller hofter og presses mot huden i 10-20 sekunder. For å minske risikoen for hudirritasjon skal depotplaster ikke festes på samme sted 2 ganger på rad. Det bør gå 1 uke før samme hudoverflate benyttes igjen. Hendene bør vaskes grundig etter å ha festet depotplasteret på huden, for å unngå irritasjon i øyne med nikotin fra fingrene. Sugetabletter: 1 sugetablett suges inntil en kraftig smak kjennes. La deretter sugetabletten hvile mellom kinn og tannkjøtt. Når smaken avtar bør det igjen suges på sugetabletten. Denne rutinen tilpasses individuelt og gjentas til sugetabletten er helt oppløst (ca. 30 minutter). Samtidig inntak av syreholdige drikker, f.eks. kaffe, brus eller fruktjuice, kan redusere absorpsjon av nikotin fra munnhulen, og inntak av dette bør unngås de siste 15 minuttene før bruk. Skal ikke tygges, knuses eller svelges. Kan beveges rundt i munnen, men skal ikke bli liggende på eller under tungen. Tyggegummi: Tygges til man kjenner en kraftig smak, deretter skal den hvile mellom kinnet og tannkjøttet. Når smaken avtar skal man tygge igjen. Prosedyren gjentas i 30 minutter. Samtidig inntak av syreholdige drikker, f.eks. kaffe, brus eller fruktjuice kan redusere absorpsjonen av nikotin fra munnhulen. Syreholdige drikker bør unngås de siste 15 minuttene før tygging.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Skal ikke brukes av ikke-røykere.

Forsiktighetsregler

Røykeavvenning kan gi endret atferd. Preparatet gir tilvenningsrisiko. Depotplaster: Nikotin er giftig og ved rask absorpsjon kan mg-doser være fatale. Total røykeslutt er nødvendig under behandlingen. Depotplasteret inneholder store mengder nikotin, både før og etter bruk, og må oppbevares utenfor barns rekkevidde. Av hensyn til nikotins farmakologiske effekter samt manglende klinisk erfaring, skal depotplaster brukes med forsiktighet ved følgende tilstander: Alvorlig hjerte- og karsykdom, perifer arteriesykdom, cerebrovaskulær insuffisiens eller nylig gjennomgått cerebrovaskulær sykdom, hypertyreose, diabetes mellitus, nyre- og leverinsuffisiens og magesår. Forsiktighet også ved generalisert kronisk hudsykdom. Tyggegummi og sugetablett: Ved bruk av tyggegummi eller sugetabletter kan svelging forverre symptomer hos pasienter med aktiv øsofagitt, betennelsestilstander i munn og svelg eller magesår. Røykere med nylig gjennomgått hjerteinfarkt, ustabil eller forverret angina (inkl. Prinzmetals angina), alvorlig hjertearytmi, ukontrollert hypertensjon eller nylig gjennomgått cerebrovaskulær hendelse, bør oppfordres til å slutte å røyke vha. ikke-farmakologiske metoder (f.eks. rådgivning). Om dette ikke lykkes, kan behandling med Nicotinell vurderes. Behandlingsoppstart må følges nøye av lege, da tilgjengelig sikkerhetsdata for disse pasientgruppene er begrenset. Skal brukes med forsiktighet ved hjertesvikt og alvorlig nedsatt lever- og/eller nyrefunksjon, hypertensjon, stabil angina pectoris, cerebrovaskulær sykdom, okklusiv perifer arteriesykdom, diabetes mellitus, hypertyreoidisme og feokromocytom. Pasienten skal oppmuntres til å slutte å røyke med ikke-farmakologiske metoder (f.eks. vha. rådgivning). Nikotindoser som tolereres av voksne kan gi alvorlige forgiftningssymptomer hos barn, og føre til dødsfall. Personer som har problemer med leddet i kjeven og tannprotesebrukere kan oppleve vanskeligheter med å tygge tyggegummi. I slike tilfeller anbefales nikotin i andre legemiddelformer. Tyggegummi inneholder søtningsstoffer og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse. Inneholder natrium som må tas i betraktning ved kontrollert natriumdiett. Tyggegummi inneholder butylhydroksytoluen (E 321) som kan gi lokal slimhinneirritasjon. Sugetablett inneholder aspartam som metaboliseres til fenylalanin og brukes med forsiktighet ved fenylketonuri. Bør ikke brukes ved sjelden arvelig fruktoseintoleranse. Det er ikke sett noen risiko for påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner ved bruk av anbefalte doser av tyggegummien.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N07B A01
Ingen data. Røyking, men ikke nikotin, er assosiert med økt CYP1A2-aktivitet. Røykeslutt kan derfor føre til redusert clearance av CYP1A2-substrater. Dette kan føre til økt plasmanivå og kan ha potensiell klinisk betydning for enkelte legemidler med smalt terapeutisk vindu, som f.eks. teofyllin, takrin, olanzapin og klozapin. Plasmakonsentrasjonen av andre CYP1A2-substrater, f.eks. koffein, paracetamol, fenazon, fenylbutazon, pentazocin, lidokain, benzodiazepiner, warfarin, østrogen og vitamin B12, kan også øke etter røykeslutt. Klinisk betydning er imidlertid ukjent. Røyking kan gi nedsatt analgetisk effekt av propoksyfen, redusert diuretisk respons av furosemid, redusert effekt av propranolol på blodtrykk og hjertefrekvens, og redusert respons av sårtilheling med H2-reseptorantagonister. Røyking og nikotin kan øke blodkonsentrasjonen av kortisol og katekolaminer, og kan f.eks. føre til redusert effekt av nifedipin eller adrenerge antagonister, og til økt effekt av adrenerge agonister. S.c. insulinabsorpsjon øker ved røykeslutt, og reduksjon av insulindosen kan være nødvendig.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Enhver form for nikotintilførsel i forbindelse med svangerskap bør unngås. Gravide som røyker bør oppfordres til å slutte uten bruk av farmakologiske hjelpemidler. Risikoen for å utsette fosteret for nikotinpreparat bør ev. vurderes nøye mot risikoen ved fortsatt røyking. Skadelige effekter av sigarettrøyking som lav fødselsvekt, økt risiko for spontanabort og økt perinatal mortalitet er kjent. Røykeavvenning, med eller uten NEP, bør ikke skje på egenhånd, men som en del av et røykeavvenningsprogram med medisinsk veiledning. Passerer placenta og påvirker fosterets åndedrettsbevegelser og sirkulasjon.
Amming: Går over i morsmelk i mengder som også ved terapeutiske doser kan påvirke barnet. Skal derfor ikke brukes under amming. Ved mislykket røykeavvenning skal bruk hos ammende kun startes opp i samråd med lege, og tyggegummien skal brukes rett etter amming og ikke i løpet av de 2 siste timene før amming.
Nikotin

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
Kan i prinsippet gi samme bivirkninger som nikotin ved røyking. De fleste bivirkningene skyldes nikotins farmakologiske effekt og er doseavhengige. Ikke-doseavhengige bivirkninger er følgende: Smerte i kjevemuskel (tyggegummi), erytem, urticaria, overfølsomhetsreaksjoner, angioødem og anafylaktiske reaksjoner. Bivirkninger opptrer primært i løpet av de første 3-4 ukene. De som er utsatt for fordøyelsesproblemer kan lide av mindre grad av dyspepsi eller halsbrann; nedsatt tygging vil vanligvis løse problemet. Overdrevent forbruk av nikotintyggegummi av ikke-røyker, kan muligens føre til kvalme, synkope og hodepine. Symptomer som svimmelhet, hodepine og søvnløshet, kan tilskrives abstinensreaksjoner ved røykeavvenning og forårsakes av lav nikotintilførsel. Munnsår (aftøse sår) kan oppstå ved røykeslutt, men sammenheng med nikotinbehandling er uklar. Fortsatt nikotinavhengighet etter røykestopp kan forekomme. Tyggegummien kan feste seg til, og i svært sjeldne tilfeller ødelegge tannproteser eller andre tannbehandlinger. Ved bruk av plaster er vanligste bivirkning hudreaksjoner på og rundt (i isolerte tilfeller) applikasjonsstedet. De fleste er milde og forsvinner innen 48 timer, men mer alvorlige tilfeller av erytem og infiltrasjon kan vare fra 1-3 uker. Bivirkninger opptrer primært i løpet av de første 3-4 ukene.
OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
VanligeHikke (som følge av overdreven svelging av nikotin i spyttet), mageubehag (f.eks. kvalmeflatulens, brekninger, dyspepsiøkt spyttsekresjonstomatitt, irritasjon og smerte i munn, munnhule og svelg, epigastritis), munntørrhet
Hjerte
Mindre vanligePalpitasjoner
SjeldneArytmier (f.eks. atrieflimmer)
Hud
Mindre vanligeErytem, hevelse, pruritus, urticaria
Immunsystemet
SjeldneAnafylaktisk reaksjon, angioødem, overfølsomhetsreaksjon
Muskel-skjelettsystemet
VanligeØmhet i kjevemuskel
Nevrologiske
VanligeHodepine, svimmelhet, søvnproblemer (for plaster)
Kan i prinsippet gi samme bivirkninger som nikotin ved røyking. De fleste bivirkningene skyldes nikotins farmakologiske effekt og er doseavhengige. Ikke-doseavhengige bivirkninger er følgende: Smerte i kjevemuskel (tyggegummi), erytem, urticaria, overfølsomhetsreaksjoner, angioødem og anafylaktiske reaksjoner. Bivirkninger opptrer primært i løpet av de første 3-4 ukene. De som er utsatt for fordøyelsesproblemer kan lide av mindre grad av dyspepsi eller halsbrann; nedsatt tygging vil vanligvis løse problemet. Overdrevent forbruk av nikotintyggegummi av ikke-røyker, kan muligens føre til kvalme, synkope og hodepine. Symptomer som svimmelhet, hodepine og søvnløshet, kan tilskrives abstinensreaksjoner ved røykeavvenning og forårsakes av lav nikotintilførsel. Munnsår (aftøse sår) kan oppstå ved røykeslutt, men sammenheng med nikotinbehandling er uklar. Fortsatt nikotinavhengighet etter røykestopp kan forekomme. Tyggegummien kan feste seg til, og i svært sjeldne tilfeller ødelegge tannproteser eller andre tannbehandlinger. Ved bruk av plaster er vanligste bivirkning hudreaksjoner på og rundt (i isolerte tilfeller) applikasjonsstedet. De fleste er milde og forsvinner innen 48 timer, men mer alvorlige tilfeller av erytem og infiltrasjon kan vare fra 1-3 uker. Bivirkninger opptrer primært i løpet av de første 3-4 ukene.
FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleHikke (som følge av overdreven svelging av nikotin i spyttet), mageubehag (f.eks. kvalmeflatulens, brekninger, dyspepsiøkt spyttsekresjonstomatitt, irritasjon og smerte i munn, munnhule og svelg, epigastritis), munntørrhet
Muskel-skjelettsystemetØmhet i kjevemuskel
NevrologiskeHodepine, svimmelhet, søvnproblemer (for plaster)
Mindre vanlige
HjertePalpitasjoner
HudErytem, hevelse, pruritus, urticaria
Sjeldne
HjerteArytmier (f.eks. atrieflimmer)
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon, angioødem, overfølsomhetsreaksjon

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Overdosering kan forekomme dersom flere plaster brukes samtidig, dersom mange tyggegummier tygges samtidig eller rett etter hverandre, eller ved samtidig anvendelse av ulike nikotinprodukter. Kroniske røykere kan utvikle økt toleranse for nikotin, og kan tolerere nikotindoser som vil være toksisk for en ikke-røyker. Ved svelging utløses nikotinet langsomt og ufullstendig. Forgiftningsfaren er derfor liten. Akutt dødelig dose av nikotin er omkring 0,5-0,75 mg pr. kg kroppsvekt, tilsv. 40-60 mg for en voksen person. Selv små mengder nikotin er farlig for barn, og kan forårsake alvorlige forgiftningssymptomer som kan være dødelige. Dersom man mistenker forgiftning hos barn må lege kontaktes umiddelbart.
Symptomer: Blekhet, svetting, kvalme, økt spyttsekresjon, oppkast, magekramper, diaré, hodepine, svimmelhet, syns- og hørselsforstyrrelser, skjelving, forvirring, muskelsvekkelse, økt puls, besvimelse, kramper, bortfall av nevrologiske reaksjoner, respirasjonssvikt og hjertesvikt.
Behandling: All nikotintilførsel stanses umiddelbart. Aktivt kull og magetømming bør vurderes så snart som mulig og innen 1 time etter inntak. Følg med på vitale tegn og behandle symptomatisk.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N07B A01

Egenskaper

Klassifisering: Hjelpemiddel i forbindelse med røykeavvenning.
Virkningsmekanisme: Depotplaster for transdermal tilførsel av nikotin. Nikotindepotet omgis av en matriks som sikrer kontrollert og kontinuerlig frigivelse over 24 timer. Tyggegummi/sugetablett: Ved tygging/suging skjer en langsom frigjøring av nikotin som absorberes hovedsakelig i munnhulen. Den systemiske biotilgjengeligheten av svelget nikotin er lavere pga. first pass-effekten. Preparatene øker muligheten for en vellykket røykeslutt og synes å redusere symptomer på nikotinabstinens.
Absorpsjon: Depotplaster: Et jevnt plasmanivå nås 8-10 timer etter at første plaster er påsatt. Ved gjentatt applikasjon av dosen 21 mg/24 timer, ligger plasmakonsentrasjonen i området 10-18 ng/ml, og for dosen 14 mg/24 timer i området 7-12 ng/ml. Dette tilsvarer plasmakonsentrasjoner målt ved moderat sigarettrøyking. Mengden nikotin avgitt fra et plaster i løpet av 24 timer kan variere med en faktor på to mellom ulike individer, men for ett individ er variasjonen liten. Tyggegummi: Frukt-, peppermynte-, lakris- og icemintsmak: Siden nikotin frigjøres langsomt fra tyggegummien unngås de høye og raske blodkonsentrasjoner som oppnås ved røyking. Cmax oppnås etter 30 minutters tygging, og er da sammenlignbar med blodkonsentrasjonen 20-30 minutter etter røyking av en middels sterk sigarett. Tropisk frukt: Gjennomsnittlig Cmax etter inntak av en 2 mg tyggegummi er ca. 6,4 ng/ml (etter omkring 45 minutter). Gjennomsnittlig Cmax etter en 4 mg tyggegummi er ca. 9,3 ng/ml (etter omkring 60 minutter). Sugetablett: Cmax oppnås etter ca. 45 minutter.
Halveringstid: Ca. 2-3 timer.
Metabolisme: Hovedsakelig i lever til kotinin og nikotinoksid.
Utskillelse: Via nyrene.

Pakninger uten resept

Pakningene er unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 10.10.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

06.01.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Nicotinell, DEPOTPLASTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
7 mg/24 timer7 stk.
012278
-
-
*FSPC_ICON
14 mg/24 timer7 stk.
012716
-
-
*FSPC_ICON
21 stk.
066407
-
-
*FSPC_ICON
21 mg/24 timer7 stk.
012799
-
-
*FSPC_ICON
21 stk.
066423
-
-
*FSPC_ICON

Nicotinell, SUGETABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 mg96 stk. (blister)
008287
-
-
*FSPC_ICON
204 stk. (blister)
002754
-
-
*FSPC_ICON
2 mg96 stk. (blister)
014161
-
-
*FSPC_ICON
204 stk. (blister)
049276
-
-
*FSPC_ICON

Nicotinell, TYGGEGUMMI:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2 mg24 stk. (blister, fruktsmak)
011226
-
-
*FSPC_ICON
96 stk. (blister, fruktsmak)
019793
-
-
*FSPC_ICON
204 stk. (blister, fruktsmak)
008328
-
-
*FSPC_ICON
24 stk. (blister, icemint)
081613
-
-
*FSPC_ICON
96 stk. (blister, icemint)
081624
-
-
*FSPC_ICON
204 stk. (blister, icemint)
081635
-
-
*FSPC_ICON
24 stk. (blister, lakrissmak)
008745
-
-
*FSPC_ICON
96 stk. (blister, lakrissmak)
019339
-
-
*FSPC_ICON
204 stk. (blister, lakrissmak)
080702
-
-
*FSPC_ICON
24 stk. (blister, peppermyntesmak)
011269
-
-
*FSPC_ICON
96 stk. (blister, peppermyntesmak)
019782
-
-
*FSPC_ICON
204 stk. (blister, peppermyntesmak)
008339
-
-
*FSPC_ICON
24 stk. (blister, spearmint)
071458
-
-
*FSPC_ICON
96 stk. (blister, spearmint)
526560
-
-
*FSPC_ICON
204 stk. (blister, spearmint)
469794
-
-
*FSPC_ICON
24 stk. (blister, tropisk frukt)
573930
-
-
*FSPC_ICON
96 stk. (blister, tropisk frukt)
599579
-
-
*FSPC_ICON
204 stk. (blister, tropisk frukt)
110926
-
-
*FSPC_ICON
4 mg96 stk. (blister, fruktsmak)
019670
-
-
*FSPC_ICON
204 stk. (blister, fruktsmak)
393942
-
-
*FSPC_ICON
24 stk. (blister, icemint)
079358
-
-
*FSPC_ICON
96 stk. (blister, icemint)
079370
-
-
*FSPC_ICON
204 stk. (blister, icemint)
193163
-
-
*FSPC_ICON
96 stk. (blister, lakrissmak)
019672
-
-
*FSPC_ICON
24 stk. (blister, peppermyntesmak)
011280
-
-
*FSPC_ICON
96 stk. (blister, peppermyntesmak)
019659
-
-
*FSPC_ICON
204 stk. (blister, peppermyntesmak)
394262
-
-
*FSPC_ICON
96 stk. (blister, spearmint)
111337
-
-
*FSPC_ICON
204 stk. (blister, spearmint)
084456
-
-
*FSPC_ICON
24 stk. (blister, tropisk frukt)
528462
-
-
*FSPC_ICON
96 stk. (blister, tropisk frukt)
554116
-
-
*FSPC_ICON
204 stk. (blister, tropisk frukt)
392750
-
-
*FSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

abstinensreaksjoner (abstinenser): Ulike fysiske og psykiske plager/symptomer (svetting, angst, etc.), som kan oppstå ved brå avslutning i bruk av narkotika/legemidler.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fenylketonuri (pku, føllings sykdom): Arvelig sykdom som fører til mangel på leverenzymet fenylalaninhydroksylase. Dette gir opphopning av aminosyren fenylalanin, noe som fra spedbarnstadiet gir utviklingsforstyrrelser, krampeanfall, svak hudpigmentering, eksem og ødeleggelse av nerver i sentralnervesystemet. I Norge testes det for sykdommen fra fødselen av. De som har sykdommen må følge spesialdiett.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hudsykdom (dermatose): Ett samlenavn for alle hudsykdomer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

økt spyttsekresjon (hypersalivasjon, sialoré, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.