Neurontin

Pfizer

Antiepileptikum.

ATC-nr.: N03A X12

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N03A X12
Gabapentin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av gabapentin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av gabapentin kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at gabapentin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 02.02.2018) er utarbeidet av Teva.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KAPSLER, harde 100 mg, 300 mg og 400 mg: Hver kapsel inneh.: Gabapentin 100 mg, resp. 300 mg og 400 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: 100 mg: Indigotinaluminumsalt (E 132), titandioksid (E 171). 300 mg og 400 mg: Gult jernoksid (E 172), indigotinaluminumsalt (E 132), titandioksid (E 171).


TABLETTER, filmdrasjerte 600 mg og 800 mg: Hver tablett inneh.: Gabapentin 600 mg, resp. 800 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Tilleggsbehandling ved partiell epilepsi med og uten sekundær generalisering hos voksne og barn ≥6 år. Monoterapi ved behandling av partiell epilepsi med og uten sekundær generalisering hos voksne og ungdom ≥12 år. Behandling av perifer nevropatisk smerte som f.eks. smertefull diabetisk nevropati og postherpetisk nevralgi hos voksne.

Dosering

Tabell 1 viser anbefalt dosetitreringsskjema for alle indikasjoner ved oppstart av behandling av voksne og ungdom ≥12 år.
Tabell 1

Dag 1

Dag 2

Dag 3

300 mg 1 gang daglig

300 mg 2 ganger daglig

300 mg 3 ganger daglig


Epilepsi: Krever langtidsbehandling. Individuell behandling på basis av toleranse og effekt. Det er ikke nødvendig å følge gabapentinplasmakonsentrasjonen for å optimere behandlingen. Kan brukes i kombinasjon med andre antiepileptika uten at det vil gi endring av plasmakonsentrasjonen av gabapentin eller serumkonsentrasjonen av andre antiepileptika. Voksne og ungdom ≥12 år: Effektiv dose varierer fra 900-3600 mg/dag. Behandling kan initieres ved å titrere dosen som beskrevet i Tabell 1 eller ved å gi 300 mg 3 ganger daglig på dag 1. Deretter, avhengig av individuell respons og toleranse, kan dosen økes med 300 mg/dag hver 2.-3. dag opptil maks. dose 3600 mg/dag. Langsommere titrering kan være nødvendig for enkelte pasienter. Skal brukes minst 1 uke på opptitrering til en dose på 1800 mg/dag, minst 2 uker på opptitrering til en dose på 2400 mg/dag og minst 3 uker på opptitrering til en dose på 3600 mg/dag. Doser opptil 4800 mg/dag er godt tolerert. Total daglig dose bør fordeles på 3 enkeltdoser. For å hindre gjennombruddsanfall skal maks. tidsintervall mellom dosene ikke overskride 12 timer. Barn ≥6 år: Startdosen bør ligge mellom 10-15 mg/kg/dag, og effektiv dose oppnås ved å titrere opp i løpet av en periode på ca. 3 dager. Effektiv gabapentindose for barn ≥6 år er 25-35 mg/kg/dag. Doser opptil 50 mg/kg/dag er godt tolerert. Total daglig dose bør fordeles på 3 enkeltdoser med maks. 12 timer mellom hver dose.
Perifer nevropatisk smerte: Voksne: Behandlingen kan startes ved å titrere dosen som beskrevet i Tabell 1 eller med 900 mg/dag fordelt på 3 like doser. Deretter, basert på individuell respons og toleranse, kan dosen økes videre med 300 mg/dag hver 2.-3. dag inntil maks. dose 3600 mg/dag. Langsommere titrering kan være nødvendig for enkelte pasienter. Skal brukes minst 1 uke på opptitrering til en dose på 1800 mg/dag, minst 2 uker på opptitrering til en dose på 2400 mg/dag og minst 3 uker på opptitrering til en dose på 3600 mg/dag. Ved perifer nevropatisk smerte, som smertefull diabetisk nevropati og postherpetisk nevralgi, er effekt og sikkerhet ikke undersøkt for behandlingstid >5 måneder. Tid mellom kveldsdose og påfølgende morgendose bør ikke overskride 12 timer.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Skal seponeres gradvis over minst 1 uke uavhengig av indikasjon, i samsvar med vanlig klinisk praksis.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon/hemodialysepasienter/eldre >65 år: Ved nedsatt nyrefunksjon og/eller til hemodialysepasienter gis redusert dose. Nyrefunksjonen bør vurderes hos eldre. Følgende doser anbefales hos voksne basert på nyrefunksjon:
Tabell 2

ClCR (ml/minutt)

Døgndose1 (mg)

≥80

900-3600

50-79

600-1800

30-49

300-900

15-29

1502-600

<153

1502-300

1Døgndosen fordeles på 3 doser. 2Gis som 300 mg annenhver dag (tilsv. døgndose 150 mg). 3Daglig dose bør reduseres i forhold til ClCR (f.eks. bør pasienter med ClCR på 7,5 ml/minutt få halv dose i forhold til pasienter med ClCR på 15 ml/minutt). Hemodialysepasienter: Til anuriske pasienter som får hemodialyse og som aldri har fått gabapentin, anbefales startdose 300-400 mg, deretter 200-300 mg etter hver 4. time med hemodialyse. På dialysefrie dager skal gabapentin ikke gis. For pasienter med nedsatt nyrefunksjon som får hemodialyse, bør vedlikeholdsdosen baseres på doseanbefalinger gitt i Tabell 2. I tillegg til vedlikeholdsdosen er det anbefalt å gi ytterligere 200-300 mg etter hver 4. time med hemodialyse. Generelt redusert helsetilstand, f.eks. lav kroppsvekt, etter organtransplantasjon osv.: Dosen bør opptitreres langsommere, enten ved å bruke lavere doser eller lengre intervaller mellom hver doseøkning.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Kapsler: Bør svelges hele med rikelig drikke. Kapslene kan åpnes og innholdet svelges med vann eller blandes med mat som skjuler smaken. Det er da viktig å få i seg hele dosen og innholdet må inntas direkte etter kapselen er åpnet. Tabletter: Bør svelges hele med rikelig drikke. Kan deles i 2 like deler (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS): Alvorlige, livstruende, systemiske overfølsomhetsreaksjoner, som DRESS, er rapportert. Det er viktig å være oppmerksom på at tidlige tegn på overfølsomhetsreaksjoner, som feber eller hovne lymfekjertler, kan være tilstede selv om utslett ikke er påvist. Pasienten skal undersøkes umiddelbart ved slike symptomer, og gabapentin skal seponeres dersom ingen annen forklaring til symptomene kan gis. Anafylaksi: Kan forårsake anafylaksi som krever akutt behandling. Pasienter må instrueres til å avbryte behandlingen og søke øyeblikkelig hjelp ved symptomer på anafylaksi. Selvmordstanker og -relatert atferd: Selvmordstanker og -relatert atferd er rapportert ved behandling med antiepileptika. En metaanalyse av antiepileptika har vist en liten økning i risiko for selvmordstanker og -relatert atferd. Mekanismen bak risikoen er ukjent og tilgjengelige data kan ikke utelukke muligheten for økt risiko ved gabapentinbehandling. Pasienten bør overvåkes for tegn på selvmordstanker eller -relatert atferd, og nødvendig behandling vurderes. Pasienten (og pårørende) bør oppfordres til å søke medisinsk hjelp omgående dersom selvmordstanker eller -relatert atferd oppstår. Akutt pankreatitt: Ved utvikling av akutt pankreatitt under behandling, bør seponering vurderes. Epileptiske anfall: Selv om det ikke foreligger holdepunkter for tilbakefall av epileptiske anfall med gabapentin, kan brå seponering av antikonvulsiva hos epileptikere utløse status epilepticus. Enkelte pasienter kan oppleve en økning i anfallshyppighet eller nye anfallstyper. Gabapentin anses ikke å være effektiv mot primære, generelle anfall som absenser, og kan hos noen pasienter forverre denne type anfall. Bør derfor brukes med varsomhet hos pasienter med blandede anfall inkl. absenser. Svimmelhet og somnolens med økt forekomst av fallulykker kan oppstå. Forvirring, bevisstløshet og mental svekkelse er også sett. Forsiktighet bør utvises til effekten er kjent. Samtidig bruk med opioider: Se Interaksjoner. Pasienter bør følges nøye mht. tegn på CNS-depresjon. Respirasjonsdepresjon: Gabapentin er forbundet med alvorlig respirasjonsdepresjon. Høyere risiko ved nedsatt lungefunksjon, respiratorisk eller nevrologisk sykdom, redusert nyrefunksjon, samtidig bruk av CNS-depressiver, samt for eldre. Dosejustering kan være nødvendig. Barn og ungdom: Effekten av langtidsbehandling med gabapentin (>36 uker) på læring, intelligens og utvikling hos barn og ungdom er ikke tilstrekkelig undersøkt. Fordelene ved langtidsbehandling må derfor vurderes opp mot mulig risiko. Misbruk og avhengighet: Kan forekomme. Undersøk pasienten nøye med tanke på tidligere rusmisbruk og observer med tanke på gabapentinmisbruk (f.eks. legemiddelsøkende atferd, doseeskalering, toleranseutvikling). Laboratorietester: Falske positive resultater kan sees ved semikvantitative bestemmelser av total mengde protein i urinen ved bruk av dipstick-tester. Inneholder laktose: Kapsler bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering. Bilkjøring og bruk av maskiner: Utvis forsiktighet da reaksjonsevnen kan nedsettes. Utvis forsiktighet ved bl.a. bilkjøring.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N03A X12
Samtidig inntak av gabapentin og antacida minsker biotilgjengeligheten med inntil 24%. Gabapentin bør derfor tas tidligst 2 timer etter antacida. Samtidig bruk med morfin kan gi økt gabapentinkonsentrasjon. Gabapentin- eller opioiddosen bør reduseres tilstrekkelig.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Krysser placenta. Begrenset mengde data. Skal kun gis til gravide hvis fordel for mor klart oppveier mulig risiko for fosteret. Brå seponering bør ikke foretas, da det kan føre til gjennombruddsanfall som kan ha alvorlige konsekvenser for både mor og barn. Dyreforsøk har vist reproduksjonstoksiske effekter. Mulig risiko for humane fosterskader er ukjent.
Amming: Går over i morsmelk. Påvirkning av barnet er ukjent og forsiktighet skal utvises når gabapentin gis til ammende. Skal kun administreres til ammende hvis fordelen klart oppveier risikoen.
Fertilitet: Dyrestudier indikerer ingen effekt på fertilitet.
Gabapentin

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GenerelleFeber, tretthet
InfeksiøseVirusinfeksjon
NevrologiskeAtaksi, somnolens, svimmelhet
Vanlige
Blod/lymfeLeukocytopeni
GastrointestinaleAbdominalsmerte, diaré, dyspepsi, flatulens, forstoppelse, gingivitt, kvalme, oppkast, tannmisdannelser, tørrhet i munn eller hals
GenerelleAsteni, influensasyndrom, malaise, perifert ødem, smerte, unormal gange
HudAkne, ansiktsødem, pruritus, purpura (oftest beskrevet som blåmerker etter skade), utslett
InfeksiøseInfeksjon, luftveisinfeksjon, otitis media, pneumoni, urinveisinfeksjon
KarHypertensjon, vasodilatasjon
Kjønnsorganer/brystErektil dysfunksjon
LuftveierBronkitt, dyspné, faryngitt, hoste, rhinitt
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, muskelrykninger, myalgi, ryggsmerter
NevrologiskeAmnesi, fornemmelse av prikking i huden, forsterkede, nedsatte eller fraværende reflekser, hodepine, hyperkinesi, hypoestesi, insomni, krampeanfall, nystagmus, taleforstyrrelse, tremor, unormal koordinasjon
PsykiskeAngst, depresjon, fiendtlighet, forvirring og affektlabilitet, nervøsitet, unormal tankevirksomhet
Skader/komplikasjonerFrakturer, hudavskrapning, skade ved uhell
Stoffskifte/ernæringAnoreksi, appetittøkning
UndersøkelserRedusert antall hvite blodceller, vektøkning
ØreVertigo
ØyeSynsforstyrrelser (som synssvekkelse, diplopi)
Mindre vanlige
GenerelleGeneralisert ødem
HjertePalpitasjoner
ImmunsystemetAllergiske reaksjoner (f.eks. urticaria)
NevrologiskeHypokinesi, mental svekkelse
PsykiskeAgitasjon
Skader/komplikasjonerFall
Stoffskifte/ernæringHyperglykemi (oftest ved diabetes)
UndersøkelserForhøyede leverfunksjonsverdier ASAT, ALAT og bilirubin
Sjeldne
LuftveierRespirasjonsdepresjon
NevrologiskeBevissthetstap
Stoffskifte/ernæringHypoglykemi (oftest ved diabetes)
Ukjent frekvens
Blod/lymfeTrombocytopeni1
GastrointestinalePankreatitt1
GenerelleAbstinenser (hovedsakelig angst, insomnikvalme, smerte, svetting)1, brystsmerter1
Uforklarlig brå død er rapportert uten at relasjonen til gabapentin er klarlagt1
HudAlopesi1, angioødem1, DRESS1, erythema multiforme1, Stevens-Johnsons syndrom1
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon1, hypersensitivitetssyndrom (inkl. systemiske reaksjoner som feber, utslett, hepatitt, lymfadenopati, eosinofili og ev. andre tegn/symptomer)1
Kjønnsorganer/brystBrysthypertrofi1, gynekomasti1, seksuell dysfunksjon (inkl. libidoforstyrrelser, ejakulasjonsforstyrrelse og anorgasmi)1
Lever/galleGulsott1, hepatitt1
Muskel-skjelettsystemetMyoklonus1, rabdomyolyse1
NevrologiskeAndre bevegelsesforstyrrelser (f.eks. choreoatetose, dyskinesi og dystoni)1
Nyre/urinveierAkutt nyresvikt1, urininkontinens1
PsykiskeHallusinasjon1
Stoffskifte/ernæringHyponatremi1
UndersøkelserØkt kreatinfosfokinase i blod1
ØreTinnitus1
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
VanligeLeukocytopeni
Ukjent frekvensTrombocytopeni1
Gastrointestinale
VanligeAbdominalsmerte, diaré, dyspepsi, flatulens, forstoppelse, gingivitt, kvalme, oppkast, tannmisdannelser, tørrhet i munn eller hals
Ukjent frekvensPankreatitt1
Generelle
Svært vanligeFeber, tretthet
VanligeAsteni, influensasyndrom, malaise, perifert ødem, smerte, unormal gange
Mindre vanligeGeneralisert ødem
Ukjent frekvensAbstinenser (hovedsakelig angst, insomnikvalme, smerte, svetting)1, brystsmerter1
Uforklarlig brå død er rapportert uten at relasjonen til gabapentin er klarlagt1
Hjerte
Mindre vanligePalpitasjoner
Hud
VanligeAkne, ansiktsødem, pruritus, purpura (oftest beskrevet som blåmerker etter skade), utslett
Ukjent frekvensAlopesi1, angioødem1, DRESS1, erythema multiforme1, Stevens-Johnsons syndrom1
Immunsystemet
Mindre vanligeAllergiske reaksjoner (f.eks. urticaria)
Ukjent frekvensAnafylaktisk reaksjon1, hypersensitivitetssyndrom (inkl. systemiske reaksjoner som feber, utslett, hepatitt, lymfadenopati, eosinofili og ev. andre tegn/symptomer)1
Infeksiøse
Svært vanligeVirusinfeksjon
VanligeInfeksjon, luftveisinfeksjon, otitis media, pneumoni, urinveisinfeksjon
Kar
VanligeHypertensjon, vasodilatasjon
Kjønnsorganer/bryst
VanligeErektil dysfunksjon
Ukjent frekvensBrysthypertrofi1, gynekomasti1, seksuell dysfunksjon (inkl. libidoforstyrrelser, ejakulasjonsforstyrrelse og anorgasmi)1
Lever/galle
Ukjent frekvensGulsott1, hepatitt1
Luftveier
VanligeBronkitt, dyspné, faryngitt, hoste, rhinitt
SjeldneRespirasjonsdepresjon
Muskel-skjelettsystemet
VanligeArtralgi, muskelrykninger, myalgi, ryggsmerter
Ukjent frekvensMyoklonus1, rabdomyolyse1
Nevrologiske
Svært vanligeAtaksi, somnolens, svimmelhet
VanligeAmnesi, fornemmelse av prikking i huden, forsterkede, nedsatte eller fraværende reflekser, hodepine, hyperkinesi, hypoestesi, insomni, krampeanfall, nystagmus, taleforstyrrelse, tremor, unormal koordinasjon
Mindre vanligeHypokinesi, mental svekkelse
SjeldneBevissthetstap
Ukjent frekvensAndre bevegelsesforstyrrelser (f.eks. choreoatetose, dyskinesi og dystoni)1
Nyre/urinveier
Ukjent frekvensAkutt nyresvikt1, urininkontinens1
Psykiske
VanligeAngst, depresjon, fiendtlighet, forvirring og affektlabilitet, nervøsitet, unormal tankevirksomhet
Mindre vanligeAgitasjon
Ukjent frekvensHallusinasjon1
Skader/komplikasjoner
VanligeFrakturer, hudavskrapning, skade ved uhell
Mindre vanligeFall
Stoffskifte/ernæring
VanligeAnoreksi, appetittøkning
Mindre vanligeHyperglykemi (oftest ved diabetes)
SjeldneHypoglykemi (oftest ved diabetes)
Ukjent frekvensHyponatremi1
Undersøkelser
VanligeRedusert antall hvite blodceller, vektøkning
Mindre vanligeForhøyede leverfunksjonsverdier ASAT, ALAT og bilirubin
Ukjent frekvensØkt kreatinfosfokinase i blod1
Øre
VanligeVertigo
Ukjent frekvensTinnitus1
Øye
VanligeSynsforstyrrelser (som synssvekkelse, diplopi)

1Etter markedsføring

Tilfeller av akutt pankreatitt er rapportert, men årsakssammenheng med gabapentin er uklar. Hos pasienter som får behandling med hemodialyse ved terminal nyresvikt, er det rapportert om myopati med økt kreatinkinasenivå. Luftveisinfeksjoner, otitis media, kramper og bronkitt er kun rapportert i kliniske studier hos barn. Aggressiv oppførsel og hyperkinesi ble rapportert hyppig hos barn.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Akutt livstruende toksisitet er ikke observert ved overdosering med opptil 49 g. Overdose, spesielt ved kombinasjon med andre CNS-depressiver, kan føre til koma.
Symptomer: Svimmelhet, dobbeltsyn, utydelig tale, døsighet, bevisstløshet, letargi og mild diaré.
Behandling: Symptomatisk. Kan fjernes fra plasma ved hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N03A X12

Egenskaper

Klassifisering: Vannløselig aminometylcykloheksaneddiksyre.
Virkningsmekanisme: Ikke fullstendig klarlagt. Passerer lett inn i hjernen og bindes med høy affinitet til α2δ-subenheten av spenningsavhengige kalsiumkanaler. Dette kan være medvirkende til den anfallsforebyggende og antiepileptiske effekten hos dyr, og kan også gi reduksjon i utskillelse av eksitatoriske nevrotransmittere i regioner av CNS, som kan ha en anfallsforebyggende effekt. Betydningen for antiepileptisk og smertestillende effekt hos mennesker er ikke klarlagt.
Absorpsjon: Doseavhengig, ca. 60% ved 300 mg og ca. 42% ved 800 mg. Påvirkes ikke av samtidig matinntak. Gjennomgår ikke first pass-metabolisme. Cmax 4-5,5 μg/ml etter 2-3 timer.
Proteinbinding: <3%.
Fordeling: Vd ca. 58 liter.
Halveringstid: 5-7 timer.
Utskillelse: Uforandret via nyrene. Hos eldre og ved nedsatt nyrefunksjon er plasmaclearance redusert. Eliminasjonshastighetskonstanten, plasmaclearance og renal clearance er direkte proporsjonale med ClCR.

Oppbevaring og holdbarhet

Kapsler: Oppbevares ved høyst 30°C. Tabletter: Oppbevares ved høyst 25°C.

Sist endret: 17.06.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

19.01.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Neurontin, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg100 stk. (blister)
148460
Blå resept
Byttegruppe
105,00CSPC_ICON
300 mg50 stk. (blister)
502724
Blå resept
Byttegruppe
120,40CSPC_ICON
100 stk. (blister)
097790
Blå resept
Byttegruppe
204,60CSPC_ICON
400 mg100 stk. (blister)
097816
Blå resept
Byttegruppe
273,70CSPC_ICON

Neurontin, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
600 mg100 stk. (blister)
495572
Blå resept
-
366,30CSPC_ICON
800 mg100 stk. (blister)
495580
Blå resept
-
475,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

abstinenser (abstinensreaksjoner): Ulike fysiske og psykiske plager/symptomer (svetting, angst, etc.), som kan oppstå ved brå avslutning i bruk av narkotika/legemidler.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

diabetisk nevropati (diabetesnevropati, diabetesnevralgi): Nervesykdommer forårsaket av sykdommen diabetes mellitus. Tilstanden skyldes blant annet skader på de minste blodkarene omkring nerver. Endret følesans er vanlig, spesielt nedsatt følelse i føtter, noe som øker risikoen for sår og amputasjoner. Økt følesans som gir smerteutslag (f.eks. prikking eller brenning) eller kramper i føttene, er også vanlig.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

frakturer: Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

gingivitt (tannkjøttbetennelse): Betennelse i kanten av tannkjøttet. Er en forløper til periodontitt, som er en alvorlig betennelse. Symptomer kan være blødende tannkjøtt ved tannpussing og at tannkjøttet er rødt og hovent.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkinesi (motorisk hyperaktivitet): Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinfosfokinase (kreatinkinase, ck, cpk): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

otitis media (mellomørebetennelse): Infeksjon i mellomørets slimhinner. Øreverk.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.