Glukokortikoid.

ATC-nr.: H02A B02

  



Miljørisiko i Norge
 H02A B02
Deksametason
 
Miljørisko: Miljøpåvirkning av deksametason kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Deksametason har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at deksametason er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 21.10.2014) er utarbeidet av Abcur.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 40 mg: Hver tablett inneh.: Deksametasonacetat tilsv. deksametason 40 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Voksne: Til behandling av symptomatisk myelomatose i kombinasjon med andre legemidler.

Dosering

Behandling startes og overvåkes under tilsyn av lege med erfaring i behandling av myelomatose. Dose og hyppighet varierer med protokoll og tilhørende behandling. For administrering, følg instruksjoner beskrevet i SPC for tilknyttede behandlinger, ev. bør lokale/internasjonale protokoller og retningslinjer følges. Forskrivende lege skal vurdere dosen nøye, samtidig skal det tas hensyn til pasienten tilstand og sykdomsstatus. Mot slutten av behandlingen bør dosen nedtrappes gradvis før fullstendig seponering.
Voksne: 40 mg 1 gang daglig.
Eldre: 20 mg 1 gang daglig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet utvises ved dosering. Barn og ungdom: Ikke relevant.
Administrering: Tas om morgenen for å minimere problemer med søvnløshet. Kan deles (delestrek) og gir 2 doser à 20 mg. Tabletthalvdelen som ikke tas, destrueres umiddelbart pga. mulige stabilitetsproblemer etter deling.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktiv virussykdom (særlig viral hepatitt, herpes, vannkopper, helvetesild). Ukontrollert psykose. Konsulter SPC for legemidler som brukes samtidig, med tanke på mulige kontraindikasjoner.

Forsiktighetsregler

Ved overvåkning skal det tas med i vurderingen at dette er et høydose glukokortikoid. Behandlingsfordeler bør vurderes nøye/fortløpende mot faktisk/potensiell risiko. Infeksjon: Økt risiko for utvikling av alvorlige infeksjoner, inkl. opportunistiske, særlig pga. bakterier, gjærsopp og/eller parasitter. Infeksjonstegn kan maskeres. Før behandling igangsettes, bør alle infeksjonskilder behandles, inkl. tuberkulose. Pasienten bør overvåkes nøye for infeksjoner. Lungebetennelse forekommer hyppig. Pasienten bør ha kunnskap om symptomer på lungebetennelse og medisinsk hjelp bør oppsøkes ved symptomer. Ev. lungebetennelse skal behandles. Profylaktisk tuberkulosebehandling gis ved tidligere tuberkulose med alvorlige følgesykdommer påvist ved røntgen, eller ved usikkerhet om gjennomføring av 6-måneders rifampicinbehandling. Risiko for alvorlig strongyloidiasis. Fecesundersøkelse hos pasienter fra endemiske områder (tropiske/subtropiske regioner, Sør-Europa) bør utføres. Ev. eradiksjon av parasitt utføres før deksametasonbehandling startes. Vannkopper og meslinger kan forverres ved pågående glukokortikoidbehandling eller ved slik behandling de siste 3 måneder. Kontakt med personer med vannkopper/meslinger bør unngås. Immunsupprimerte som ikke har hatt vannkopper/meslinger er særlig utsatt, og ved kontakt med personer med vannkopper/meslinger skal forebyggende behandling initieres umiddelbart. Bør ikke brukes sammen med levende, svekkede vaksiner. Bruk av inaktiverte vaksiner er mulig, men vaksinens effekt kan være redusert. Ved allergitester kan hudreaksjoner undertrykkes. Psykisk sykdom: Pasient/omsorgspersoner bør advares om potensielt alvorlige, psykiske bivirkninger. Symptomer kan oppstå i løpet av dager/uker etter behandlingsstart. Risiko kan være økt ved høye doser. De fleste symptomene vil forsvinne ved dosereduksjon/seponering, men spesifikk behandling kan være nødvendig. Symptomene kan også oppstå under/umiddelbart etter dosereduksjon/seponering. Medisinsk hjelp bør oppsøkes ved mistanke om depresjon/selvmordstanker. Særlig forsiktighet bør utvises ved eksisterende/tidligere historie (inkl. hos nære slektninger) med alvorlige affektive lidelser (depresjon, manisk-depressiv sykdom, steroid-psykoser). Gastrointestinal sykdom: Behandling av aktivt magesår/duodenalsår bør igangsettes før behandlingsstart med glukokortikoid. Profylakse bør vurderes ved tidligere sykdom/risikofaktorer for magesår/duodenalsår/perforasjon. Pasienten bør overvåkes, også ved endoskopi. Øyesykdom: Chorioretinopati kan forekomme. Langvarig bruk kan gi subkapsulær katarakt/glaukom med mulig skade på synsnerven. Sekundær okulær infeksjon pga. sopp-/virusinfeksjon kan forsterkes. Særlig forsiktighet bør utvises ved glaukom (inkl. familiehistorie med glaukom) og ved okulær herpes simplex pga. mulig hornhinneperforasjon. Tendinitt: Kan fremskynde utvikling av tendinitt, og unntaksvis ruptur av berørt sene. Økt risiko ved samtidig bruk av fluorokinoloner og hos dialysepasienter med sekundær hyperparatyreoidisme eller etter nyretransplantasjon. Eldre: Bivirkninger assosieres med mer alvorlige konsekvenser, særlig osteoporose, hypertensjon, hypokalemi, diabetes, mottakelighet for infeksjoner og hudatrofi. Nøye klinisk overvåkning er nødvendig for å unngå livstruende reaksjoner. Overvåkning: Adekvat overvåkning er nødvendig ved ulcerøs kolitt, nyoperert tarmanastomose, divertikulitt, nylig hjerteinfarkt, diabetes mellitus, nedsatt nyrefunksjon, nedsatt leverfunksjon, osteoporose og myasthenia gravis. Langtidsbehandling: Diett med små mengder enkle sukkerarter og store proteinmengder bør følges, pga. hyperglykemisk effekt og stimulering av proteinkatabolismen med negativ nitrogenbalanse. Kan gi hypertensjon pga. vann-/natriumretensjon. Natriuminntak bør reduseres. Blodtrykk bør overvåkes. Særlig forsiktighet bør utvises ved nedsatt nyrefunksjon, høyt blodtrykk eller hjertesvikt. Kaliumnivå bør overvåkes. Kaliumtilskudd gis, særlig ved risiko for hjertearytmi og ved samtidig bruk av hypokalemiske legemidler. Kalsiummetabolismen kan svekkes. Kalsium-/vitamin D-nivåer bør overvåkes. Bisfosfonater bør vurderes, spesielt ved osteoporoserisiko. Kombinasjonsbehandling: Konsulter SPC for legemidler som brukes samtidig, før behandling startes. Kombinasjon med talidomid og analoger er forbundet med økt risiko for VTE og arteriell tromboemboli. Pasienter med kjente risikofaktorer for tromboembolisme skal overvåkes nøye. Risikofaktorreduserende tiltak bør iverksettes (f.eks. røykeslutt, behandling av hypertensjon og hyperlipidemi). Samtidig bruk av erytropoetiske legemidler kan gi økt risiko for blodpropp. Erytropoetiske legemidler og andre legemidler som kan gi økt risiko for trombose, bør brukes med forsiktighet til myelomatosepasienter som får deksametason sammen med talidomid og analoger. Pasienten rådes til å være oppmerksom på symptomer på tromboembolisme. Medisinsk hjelp skal oppsøkes ved kortpustethet, brystsmerter samt hevelse i arm/ben. Profylaktisk antitrombotisk behandling bør anbefales, særlig ved flere risikofaktorer for trombose. Beslutning om å iverksette profylakse skal tas etter nøye vurdering av underliggende risikofaktorer. Ved tromboembolisk hendelse skal behandlingen seponeres og standard antikoagulasjonsbehandling startes. Når antikoagulasjonsbehandling er stabilisert og komplikasjoner er under kontroll, kan behandling med deksametason og talidomid med analoger gjenopptas med opprinnelig dose, avhengig av nytte-/risikovurdering. Antikoagulasjonsbehandlingen bør fortsettes under hele behandlingen. Kombinasjon med lenalidomid er forbundet med høyere forekomst av nøytropeni. Pasienten bør overvåkes for hematologiske bivirkninger (nøytropeni) og febrile episoder skal rapporteres umiddelbart. Dosereduksjon av lenalidomid/pomalidomid kan være nødvendig. Ved nøytropeni bør bruken vurderes. Kombinasjon med lenalidomid/pomalidomid er forbundet med høyere forekomst av trombocytopeni. Oppmerksomhet bør utvises ved symptomer på blødning, inkl. petekkier og epistakse, spesielt ved samtidig behandling som kan indusere blødning. Dosereduksjon av lenalidomid/pomalidomid kan være nødvendig. Hematologisk status, inkl. telling av hvite blodceller med differensialtelling, blodplatetelling, hemoglobin og hematokrit, skal utføres før behandling, hver uke i de første 8 behandlingsukene og deretter månedlig, for å overvåke cytopeni. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og betjening av maskiner: Kan gi forvirring, hallusinasjoner, svimmelhet, søvnighet, tretthet, synkope og tåkesyn. Ved slike symptomer bør pasienten ikke kjøre bil/bruke maskiner/utføre farlige oppgaver.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se H02A B02
Konsulter SPC for legemidler som brukes samtidig. Bør unngås: ASA, antitrombotisk profylakse med lavdose ASA er mulig. Levende svekkede vaksiner, pga. risiko for vaksinerelatert sykdom med risiko for død. Krever forholdsregler: Hypokalemiske diuretika, alene eller i kombinasjon, avføringsmidler, tetrakosaktid, i.v. amfotericin B, pga. økt risiko for hypokalemi. Kaliumnivået skal overvåkes og korrigeres ved behov. Kombinasjon med amfotericin B gir økt risiko for hjerteforstørrelse og hjertesvikt. Digitalis, da hypokalemi forsterker toksisk effekt av digitalis. Legemidler med risiko for torsades de pointes, pga. økt risiko for ventrikulær arytmi. NSAID, pga. økt risiko for gastrointestinal ulcerasjon. Blodglukosesenkende legemidler, da deksametason kan gi økt blodglukose og redusert glukosetoleranse, med mulighet for ketoacidose. Pasienten skal gjøres oppmerksom på dette, og egenkontroll av blod/urin bør vektlegges, spesielt ved oppstart. Dosejustering av antidiabetika kan være nødvendig. Antihypertensiver, pga. redusert effekt, dosejustering kan være nødvendig. Fluorokinoloner, pga. mulig økt risiko for tendinitt. Metotreksat, pga. økt risiko for hematologisk toksisitet. Samtidig bruk av induktorer eller hemmere av CYP3A4 og P-gp kan gi redusert eller økt plasmakonsentrasjon av deksametason. Kan redusere deksametasonplasmakonsentrasjon: Aminoglutetimid, antikonvulsive legemidler, rifampicin, efedrin, antacida, aktivt kull, kolestyramin. Det bør gå minst 2 timer mellom administrering av antacida, aktivt kull eller kolestyramin og deksametason. Kan gi økt deksametason plasmakonsentrasjon: Aprepitant, fosaprepitant, klaritromycin, erytromycin, telitromycin, itrakonazol, ketokonazol, posakonazol, vorikonazol, nelfinavir, ritonavir. Effekter av deksametason på andre legemidler: Deksametason er moderat induktor av CYP3A4 og P-gp. Samtidig bruk av CYP3A4- eller P-gp-substrater, kan gi økt clearance og reduserte plasmakonsentrasjoner av slike substanser: Docetaksel, syklofosfamid, lapatinib, midazolam, ivermektin, rifabutin, indinavir, erytromycin, isoniazid, perorale prevensjonsmidler, perorale antikoagulanter1, ciklosporin2, prazikvantel3. 1Hvis kombinasjon er nødvendig, bør pasienten overvåkes nøye, og koagulasjonsparametre kontrolleres etter 1 uke og deretter hver 2. uke under og etter avsluttet behandling. 2Samtidig bruk bør unngås. 3Behandling med prazikvantel og deksametason bør adskilles med minst 1 uke.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Bør ikke brukes under graviditet, med mindre klinisk tilstand krever behandling. Kan gi medfødte misdannelser, særlig intrauterin veksthemming og sjeldne tilfeller av binyreinsuffisiens hos nyfødte. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Sikker prevensjon bør brukes for å unngå graviditet. Effekt av p-piller kan være redusert ved samtidig bruk.
Amming: Utskilles i morsmelk. Effekter er vist hos nyfødte/spedbarn. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Redusert fertilitet er vist i dyrestudier. Ingen data på mannlig fertilitet.
deksametason

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet, muskelkramper. Psykiske: Insomni. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi. Øvrige: Fatigue, asteni, ødem (inkl. perifert og ansiktsødem). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, anemi, trombocytopeni, lymfopeni, leukopeni, leukocytose. Endokrine: Cushings syndrom. Gastrointestinale: Oppkast, diaré, kvalme, dyspepsi, stomatitt, gastritt, magesmerter, munntørrhet, oppblåst mage, luft i magen. Hjerte/kar: Atrieflimmer, supraventrikulær ekstrasystole, takykardi, palpitasjoner, venøse tromboemboliske reaksjoner, primært dyp venetrombose og lungeemboli, hypertensjon, hypotensjon, rødming, økt blodtrykk, redusert diastolisk blodtrykk. Hud: Utslett, erytem, hyperhidrose, kløe, tørr hud, alopesi. Infeksiøse: Lungebetennelse, herpes zoster, øvre luftveisinfeksjon, nedre luftveisinfeksjon, trøske, oral soppinfeksjon, urinveisinfeksjon, herpes simplex, candidainfeksjon. Lever/galle: Unormale leverfunksjonstester, økt ALAT. Luftveier: Bronkitt, hoste, dyspné, smerte i hals/strupe, heshet, hikke. Muskel-skjelettsystemet: Myopati, muskel-/skjelettsmerter, leddsmerter, smerter i ekstremitetene. Nevrologiske: Periferisk nevropati, svimmelhet, psykomotorisk hyperaktivitet, oppmerksomhetsforstyrrelser, svekket hukommelse, tremor, parestesi, hodepine, ageusi, smaksforstyrrelser, søvnighet, apati, nedsatt balanse, dysfoni. Nyre/urinveier: Pollakisuri. Psykiske: Depresjon, angst, aggresjon, forvirring, irritabilitet, nervøsitet, humørsvingninger, agitasjon, eufori. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, diabetes mellitus, anoreksi, økt/redusert appetitt, hypoalbuminemi, væskeretensjon, hyperurikemi. Undersøkelser: Vektreduksjon, vektøkning. Øre: Vertigo. Øye: Tåkesyn, katarakt. Øvrige: Smerte, slimhinnebetennelse, feber, frysninger, ubehag. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Febril nøytropeni, pancytopeni, koagulopati. Endokrine: Hypotyreose. Hjerte/kar: Myokardiskemi, bradykardi. Hud: Urticaria. Nevrologiske: Cerebrovaskulær sykdom, transitorisk iskemisk anfall, amnesi, unormal koordinasjon, ataksi, synkope. Nyre/urinveier: Nyresvikt. Psykiske: Humørsvingninger, hallusinasjoner. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, hypokalsemi, hypomagnesemi. Øye: Konjunktivitt, økt tåreflod. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Endokrine: Atrofi, steroid abstinenssyndrom, binyreinsuffisiens, hirsutisme, uregelmessig menstruasjon. Gastrointestinale: Pankreatitt, gastrointestinal perforasjon, gastrointestinal blødning, gastrointestinale sår. Hjerte/kar: Hjertesvikt, purpura, blåmerker. Hud: Hudatrofi, akne. Infeksiøse: Infeksjon, sepsis. Muskel-skjelettsystemet: Patologisk brudd, osteonekrose, osteoporose, seneruptur. Nevrologiske: Kramper. Psykiske: Mani, psykose, atferdsforstyrrelser. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt glukosetoleranse, natriumretensjon, metabolsk alkalose. Øye: Chorioretinopati, glaukom. Øvrige: Svekket helbredelse.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Svak akutt toksisitet. Toksiske effekter er sjelden etter akutt overdosering.
Behandling: Symptomatisk.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For glukokortikoider H02A B

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Kombinerer høy betennelsesdempende effekt med lav mineralkortikoid aktivitet. Reduserer immunrespons ved høye doser. Induserer celledød ved myelomatose via nedregulering av nukleær faktor-κB og aktivering av caspase-9 ved annen mitokondriederivert aktivator av caspase. Langvarig eksponering påkrevd for maksimale nivåer av apoptotiske markører sammen med økt caspase-3-aktivering og DNA-fragmentering. Nedregulerer anti-apoptotiske gener og gir økt proteinnivå av IκB-α.
Absorpsjon: Tmax: 3 timer. Biotilgjengelighet: Ca. 80%. Lineært forhold mellom administrert dose og biotilgjengelig dose.
Proteinbinding: Ca. 80%.
Fordeling: Vd: Ca. 1 liter/kg.
Halveringstid: Ca. 250 minutter.
Metabolisme: Metaboliseres via CYP3A4, andre CYP-450-isoenzymer kan også bidra. Hydrogeneres/hydroksyleres. 30-40% konjugeres til glukuronsyre eller sulfateres i lever.
Utskillelse: I urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i blisterpakningen inntil administrering.

Sist endret: 04.01.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

16.03.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Neofordex, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
40 mg10 stk. (blister)
076763
Blå resept
-
1555,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ageusi: Tap av smakssans.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alkalose: Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

alopesi (håravfall, hårtap, skallethet): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amnesi: Hukommelsestap. Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

arytmi (hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asa (acetylsalisylsyre): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

atrieflimmer (forkammerflimmer): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

blåmerker (hematom, bloduttredelser): Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

bradykardi: Langsom puls. Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

diabetes mellitus: Tidligere også kalt sukkersyke. Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

divertikulitt: Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

epistakse: Neseblødning.

erytem: Diffus rødhet i huden.

eufori: Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyes kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

helvetesild: Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperglykemi: Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperhidrose (overdreven svetting): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperlipidemi: Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjert-karsykdommer.

hyperparatyreoidisme: En tilstand der biskjoldkjertlene produserer for mye paratyreoideahormon. Disse hormonene regulerer kalsiumnivået i blodet, og en høy hormonproduksjon fører til høyere kalsiumnivå. Dette kan gi opphav til tretthet, forstoppelse og nervøsitet. Hyperparatyreoidisme kan noen ganger skyldes en svulst i biskjoldkjertlene.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelg inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreose (lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

katarakt (grå stær): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

konjunktivitt (øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungebetennelse (pneumoni): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

lungeemboli (blodpropp i lungene): Den vanligste årsaken til blodpropp i lungene er en blodpropp i de dype venene i bena. Lungeblodpropper oppstår ved at hele blodproppen, eller en del av den, blir ført med blodstrømmen opp til lungekretsløpet hvor den setter seg fast.

meslinger (morbilli): Barnesykdom som skyldes infeksjon med morbilli-virus. I dag er de fleste vaksinert med MMR-vaksine, og meslinger er derfor en sjelden sykdom i Norge.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

mineralkortikoider: En gruppe kortikosteroider som regulerer vann- og saltbalansen. De påvirker nyrene slik at natrium holdes tilbake i kroppen og kalium utskilles via urinen.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

myelomatose (multippelt myelom, benmargskreft, plasmacellekreft): Kreft som kjennetegnes ved ukontrollert deling av plasmaceller i benmargen. Plasmacellene fortrenger plassen til andre celler i benmargen.

nøytropeni: Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

oppblåsthet (flatulens): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

petekkier: Små punktformede hudblødninger.

sepsis (blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tendinitt (senebetennelse): Senebetennelse er en tilstand med smerte og eventuelt lett hevelse i en muskelsene. Skyldes ofte overbelastning gjennom sport eller arbeid.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

ulcerøs kolitt: Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

venetrombose: Blodpropp i en vene.

væskeretensjon: Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.