Navirel

Cytostatikum.

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Vinorelbin 10 mg (som tartrat), vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

Til behandling av pasienter med metastatisk brystkreft (stadium 4), som monoterapi, der antrasyklin- og taxan-inneholdende kjemoterapi har sviktet eller ikke er hensiktsmessig. Ikke-småcellet lungekreft (stadium 3 eller 4).

Dosering

Voksne: Vanlig dose med vinorelbin er 25-30 mg/m² kroppsoverflate 1 gang i uken. I kombinasjon med andre cytostatika bør eksakt dose tas iht. behandlingsprotokollen. Vinorelbin kan administreres som langsom bolus (6-10 minutter) etter fortynning i 20-50 ml natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) oppløsning til injeksjon eller i 5% (w/v) glukoseoppløsning til injeksjon, eller som kort infusjon (20-30 minutter) etter fortynning i 125 ml natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) oppløsning til injeksjon eller i 5% (w/v) glukoseoppløsning til injeksjon. Administrering bør alltid etterfølges av en infusjon av natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) oppløsning med minst 250 ml for å skylle venen. Maks. tolererte dose pr. administrering: 35,4 mg/m² kroppsoverflate. Maks. totaldose pr. administrering: 60 mg.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Studier for å gi retningslinjer for dosereduksjon mangler. Farmakokinetikken endres ikke ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Likevel anbefales en redusert dose på 20 mg/m² og tett oppfølging av hematologiske parametere som et forebyggende tiltak. Nedsatt nyrefunksjon: Studier for å gi retningslinjer for dosereduksjon mangler. Pga. lavt nivå av renal utskillelse er det intet farmakokinetisk rasjonale for å redusere dosen ved nedsatt nyrefunksjon. Barn: Sikkerhet og effekt er ikke klarlagt, og bruk er derfor ikke anbefalt. Eldre: Klinisk erfaring har ikke påvist relevante forskjeller blant eldre mht. responsrate, men større følsomhet hos noen kan ikke utelukkes. Alder endrer ikke farmakokinetikken av vinorelbin.

Administrering: Kun i.v. administrering etter passende fortynning. Intratekal administrering kan være dødelig.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for vinorelbin, andre vinkaalkaloider eller noen av innholdsstoffene. Antall nøytrofile <1500/mm³ eller alvorlig infeksjon nå eller nylig (i løpet av siste 2 uker). Antall trombocytter <100 000/mm³. Alvorlig nedsatt leverfunksjon som ikke er forbundet med tumorprosessen. Kombinasjon med gulfebervaksine. Graviditet. Amming.

Forsiktighetsregler

Bør administreres under tilsyn av en lege med erfaring i bruk av kjemoterapi. Vinorelbin må kun administreres intravenøst. Intratekal administrering er kontraindisert. Administrering bør alltid etterfølges av en infusjon av natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) oppløsning for å skylle venen. Vinorelbin må administreres intravenøst med stor presisjon: Det er svært viktig å passe på at kanylen er nøyaktig plassert i venen før infusjon. Hvis vinorelbin lekker under administreringen, kan dette føre til betydelig lokal irritasjon. Infusjonen må da stanses umiddelbart, venen skylles med av natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) oppløsning, og resten av dosen administreres i en annen vene. Data støtter bruk av behandling med hyaluronidase og tørr varme i tilfelle ekstravasasjon. Det anbefales å rådføre seg med en plastisk kirurg på de tidlige stadiene av nekrose eller kompartmentsyndrom, vedvarende eller progressiv smerte eller sviktende tradisjonell behandling. Behandling bør gjennomføres med nøye hematologisk monitorering (bestemmelse av hemoglobinnivå og antall leukocytter, granulocytter og trombocytter før hver ny injeksjon). Den dosebegrensende bivirkningen er hovedsakelig nøytropeni. Denne effekten er ikke-kumulativ, når bunnivået mellom 7 og 14 dager etter administreringen, og er raskt reversibel innen 5-7 dager. Dersom antallet nøytrofile er <1500/mm³ og/eller antallet trombocytter er <100 000/mm³, bør behandling utsettes til bedring, og pasienten bør følges opp. Administrering av legemidlet forventes å bli forsinket med 1 uke i ca. 35% av behandlingene. Ved tegn på infeksjon, bør en rask undersøkelse gjennomføres. Interstitiell lungesykdom er rapportert oftere i den japanske befolkningen. Spesiell oppmerksomhet bør utvises for denne spesifikke befolkningen. Ved betydelig nedsatt leverfunksjon bør dosen reduseres: Forsiktighet bør utvises, og det er viktig med nøye overvåking av hematologiske parametre. Da utskillelse via nyrene skjer i liten grad, er det ikke nødvendig å justere dosen ved nedsatt nyrefunksjon. Vinorelbin bør ikke gis samtidig med stråleterapi hvis behandlingsområdet omfatter leveren. For å unngå bronkospasme - særlig ved samtidig bruk med mitomycin C - bør egnede forholdsregler vurderes. Pasienter som behandles poliklinisk, bør informeres om at de bør kontakte lege ved dyspné. Det anbefales å utvise spesiell forsiktighet hos pasienter med iskemisk hjertesykdom i sykdomshistorien. Enhver kontakt med øynene må unngås, pga. fare for alvorlig irritasjon eller sårdannelse på hornhinnen dersom preparatet sprayes under trykk. Umiddelbar vask av øyet med rikelig med av natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) oppløsning bør foretas dersom kontakt oppstår.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Pga. økning av tromboserisiko ved tumorsykdommer, er bruk av antikoagulerende behandling hyppig. Hvis pasienten får antikoagulantia, bør hyppigheten av INR (internasjonal normalisert ratio)-overvåking økes, pga. høy intraindividuell variasjon av koagulasjonsevne under sykdom, og ev. interaksjon mellom orale antikoagulantia og kjemoterapi mot kreft. Vinorelbin anbefales vanligvis ikke i kombinasjon med levende, svekkede vaksiner pga. risiko for generalisert, muligens dødelig vaksinesykdom. Denne risikoen er økt hos pasienter som allerede er immunsupprimerte av deres underliggende sykdom. Det anbefales å bruke en inaktivert vaksine der det finnes (poliomyelitt). For gulfebervaksine er samtidig bruk kontraindisert. Fenytoin: Anbefales ikke pga. risiko for forverring av kramper som følge av reduksjon av absorpsjon av fenytoin i fordøyelsessystemet pga. vinorelbin, eller risiko for økt toksisitet eller mangel på effekt av vinorelbin pga. økt hepatisk metabolisme av fenytoin. Ciklosporin, takrolimus: Overdreven immunsuppresjon med risiko for lymfoproliferasjon skal tas i betraktning. Itrakonazol bør ikke gis samtidig pga. risiko for økt nevrotoksisitet pga. reduksjon av deres levermetabolisme. Samtidig bruk av mitomycin C øker risikoen for bronkospasme og dyspné. I sjeldne tilfeller, særlig i kombinasjon med mitomycin, ble en interstitiell lungebetennelse observert. Vinorelbin er et P-gp-substrat, og samtidig bruk med hemmere eller induktorer av dette transportproteinet kan påvirke konsentrasjonen av vinorelbin. Kombinasjon med andre legemidler med kjent benmargstoksisitet forverrer sannsynligvis myelosuppressive bivirkninger. Siden CYP3A4 er hovedsakelig involvert i metabolismen av vinorelbin, kan kombinasjon med sterke hemmere av dette isoenzymet øke blodkonsentrasjon av vinorelbin, og kombinasjon med sterke induktorer av dette isoenzymet kan redusere blodkonsentrasjonene av vinorelbin. Sterke CYP3A4-hemmere eller -induktorer bør administreres med forsiktighet pga. risiko for å påvirke vinorelbinkonsentrasjonen. Kombinasjon med cisplatin (en meget vanlig kombinasjon) påvirker ikke de farmakokinetiske parametrene. Det er imidlertid høyere forekomst av granulocytopeni ved kombinasjon av vinorelbin og cisplatin enn ved vinorelbin som monoterapi. En økt forekomst av nøytropeni grad 3/4 er antydet når intravenøs vinorelbin og lapatinib ble forbundet i en klinisk fase I-studie. I denne studien var anbefalt dose av i.v. vinorelbin i en 3-ukers plan på dag 1 og dag 8 på 22,5 mg/m² i kombinasjon med daglig lapatinib på 1000 mg. Denne typen kombinasjon bør gis med forsiktighet.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert. Ingen eller begrensede data på bruk hos gravide. Dyrestudier har vist embryotoksisitet og teratogenisitet. Kvinner i fertil alder må informeres om å bruke sikker prevensjon under og opptil 3 måneder etter behandlingen, og lege skal informeres ved graviditet. Ved en vital indikasjon bør det utføres en medisinsk konsultasjon vedrørende risikoen for at behandlingen av en gravid pasient kan ha skadelige virkninger for barnet. Dersom graviditet oppstår, bør muligheten for genetisk rådgivning vurderes.

Amming: Kontraindisert. Overgang i morsmelk er ukjent. Utskillelsen i melk er ikke undersøkt i dyrestudier. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes, og amming skal opphøre før behandlingsstart.

Fertilitet: Mannlige pasienter behandlet med vinorelbin rådes til ikke å bli fedre under behandlingen og i inntil 6 måneder etter behandling. Før behandling bør det søkes råd for konservering av sperma pga. risikoen for irreversibel infertilitet som følge av behandlingen.

Bivirkninger

Hyppigst er benmargsdepresjon med nøytropeni, anemi, nevrologiske lidelser, gastrointestinal toksisitet med kvalme, oppkast, stomatitt og forstoppelse, forbigående forhøyede leverfunksjonsprøver, alopesi og lokal flebitt. Ved kombinasjon med andre antineoplastiske midler må det tas i betraktning at de oppførte bivirkningene kan kan forekomme oftere og mer alvorlig enn det som er observert under og etter monoterapi.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Svært vanlige	Anemi (G3-4: 7,4% i monoterapi), benmargssuppresjon som hovedsakelig fører til nøytropeni (G3: 24,3% og G4: 27,8% i monoterapi)¹
Vanlige	Trombocytopeni (G3-4: 2,5%)
Svært sjeldne	Febril nøytropeni, pancytopeni
Endokrine
Svært sjeldne	SIADH
Gastrointestinale
Svært vanlige	Forstoppelse er viktigste symptom (G3-4: 2,7%)², kvalme og oppkast (G1-2: 30,4%, G3-4: 2,2% i monoterapi)³, stomatitt (G1-4: 15% i monoterapi), øsofagitt
Vanlige	Diaré (vanligvis mild til moderat)
Sjeldne	Pankreatitt, paralytisk ileus⁸
Generelle
Svært vanlige	Asteni, fatigue, feber, reaksjoner på injeksjonsstedet (G3-4: 3,7% med vinorelbin som eneste kjemoterapeutikum)⁵, smerter (inkl. brystsmerter og smerter på svulstområdet)
Sjeldne	Nekrose på injeksjonsstedet⁹
Hjerte
Sjeldne	Forbigående EKG-forandringer, hjerteinfarkt (noen ganger dødelig)
	Iskemisk hjertesykdom (som angina pectoris)
Svært sjeldne	Arytmi, palpitasjoner, takykardi
Hud
Svært vanlige	Alopesi, vanligvis mild (G3-4: 4,1% i monoterapi)
Sjeldne	Generalisert hudreaksjon
Svært sjeldne	Palmar-plantar erytrodysestesisyndrom
Immunsystemet
Vanlige	Allergiske reaksjoner (hudreaksjoner, respiratoriske reaksjoner)
Svært sjeldne	Systemiske allergiske reaksjoner (anafylaktisk reaksjon eller sjokk, angioødem)
Infeksiøse
Vanlige	Bakteriell infeksjon, virus- eller soppinfeksjon i luftveier, urin og mage-tarmkanalen⁶
Mindre vanlige	Alvorlig sepsis med annen visceral svikt, septikemi
Svært sjeldne	Dødelig septikemi, komplisert septikemi, nøytropen sepsis (mulig dødelig utgang i 1,2% av tilfellene)
Kar
Mindre vanlige	Flushing, hypertensjon, hypotensjon, perifer kulde
Sjeldne	Alvorlig hypotensjon, kardiovaskulær kollaps
Lever/galle
Svært vanlige	Forbigående økninger i leverfunksjonsverdier (G1-2) uten kliniske symptomer⁴
Luftveier
Mindre vanlige	Bronkospasme, dyspné
Sjeldne	Interstitiell lungesykdom (noen ganger dødelig)
Svært sjeldne	Respirasjonssvikt
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Artralgi, kjevesmerter, myalgi
Nevrologiske
Svært vanlige	Nevrologiske lidelser (G3: 2,6% G4: 0,1%) inkl. bortfall av dype senereflekser, svakhet i nedre ekstremiteter etter langvarig kjemoterapi
Mindre vanlige	Alvorlige parestesier med sensoriske og motoriske symptomer⁷
Svært sjeldne	Guillain-Barrés syndrom
Nyre/urinveier
Vanlige	Økt kreatinin i blod
Stoffskifte/ernæring
Sjeldne	Alvorlig hyponatremi
Svært sjeldne	Anoreksi

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfe	Anemi (G3-4: 7,4% i monoterapi), benmargssuppresjon som hovedsakelig fører til nøytropeni (G3: 24,3% og G4: 27,8% i monoterapi)¹
Gastrointestinale	Forstoppelse er viktigste symptom (G3-4: 2,7%)², kvalme og oppkast (G1-2: 30,4%, G3-4: 2,2% i monoterapi)³, stomatitt (G1-4: 15% i monoterapi), øsofagitt
Generelle	Asteni, fatigue, feber, reaksjoner på injeksjonsstedet (G3-4: 3,7% med vinorelbin som eneste kjemoterapeutikum)⁵, smerter (inkl. brystsmerter og smerter på svulstområdet)
Hud	Alopesi, vanligvis mild (G3-4: 4,1% i monoterapi)
Lever/galle	Forbigående økninger i leverfunksjonsverdier (G1-2) uten kliniske symptomer⁴
Nevrologiske	Nevrologiske lidelser (G3: 2,6% G4: 0,1%) inkl. bortfall av dype senereflekser, svakhet i nedre ekstremiteter etter langvarig kjemoterapi
Vanlige
Blod/lymfe	Trombocytopeni (G3-4: 2,5%)
Gastrointestinale	Diaré (vanligvis mild til moderat)
Immunsystemet	Allergiske reaksjoner (hudreaksjoner, respiratoriske reaksjoner)
Infeksiøse	Bakteriell infeksjon, virus- eller soppinfeksjon i luftveier, urin og mage-tarmkanalen⁶
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, kjevesmerter, myalgi
Nyre/urinveier	Økt kreatinin i blod
Mindre vanlige
Infeksiøse	Alvorlig sepsis med annen visceral svikt, septikemi
Kar	Flushing, hypertensjon, hypotensjon, perifer kulde
Luftveier	Bronkospasme, dyspné
Nevrologiske	Alvorlige parestesier med sensoriske og motoriske symptomer⁷
Sjeldne
Gastrointestinale	Pankreatitt, paralytisk ileus⁸
Generelle	Nekrose på injeksjonsstedet⁹
Hjerte	Forbigående EKG-forandringer, hjerteinfarkt (noen ganger dødelig)
	Iskemisk hjertesykdom (som angina pectoris)
Hud	Generalisert hudreaksjon
Kar	Alvorlig hypotensjon, kardiovaskulær kollaps
Luftveier	Interstitiell lungesykdom (noen ganger dødelig)
Stoffskifte/ernæring	Alvorlig hyponatremi
Svært sjeldne
Blod/lymfe	Febril nøytropeni, pancytopeni
Endokrine	SIADH
Hjerte	Arytmi, palpitasjoner, takykardi
Hud	Palmar-plantar erytrodysestesisyndrom
Immunsystemet	Systemiske allergiske reaksjoner (anafylaktisk reaksjon eller sjokk, angioødem)
Infeksiøse	Dødelig septikemi, komplisert septikemi, nøytropen sepsis (mulig dødelig utgang i 1,2% av tilfellene)
Luftveier	Respirasjonssvikt
Nevrologiske	Guillain-Barrés syndrom
Stoffskifte/ernæring	Anoreksi

¹Reversibel i løpet av 5-7 dager og ikke-kumulativ over tid.

²Utvikler seg i sjeldne tilfeller til paralytisk ileus med vinorelbin som monoterapi og (G3-4: 4,1%) med kombinasjonen av vinorelbin og andre kjemoterapeutika.

³Kvalmestillende behandling kan redusere forekomst.

⁴Økt total bilirubin, økt alkalisk fosfatase, økt ASAT i 27,6%, økt ALAT i 29,3%).

⁵Kan omfatte erytem, brennende smerte, misfarging i venen og lokal flebitt.

⁶Milde til moderate og vanligvis reversible med en passende behandling.

⁷Sensoriske og motoriske symptomer er vanligvis reversible.

⁸Behandlingen kan gjenopptas etter reetablering av normal tarmmobilitet.

⁹Riktig plassering av den intravenøse nålen eller kateteret og bolusinjeksjon etterfulgt av spyling av venen med rikelig med væske kan begrense disse effektene.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Akutt overdosering kan føre til benmargshypoplasi, og er ofte forbundet med infeksjon, feber og paralytisk ileus.

Behandling: Støttebehandling som f.eks. blodoverføring, vekstfaktorer eller bredspektret antibiotikabehandling initieres vanligvis etter legens skjønn. Ettersom det ikke finnes noe spesifikt antidot, er symptomatiske tiltak nødvendig, f.eks.: Løpende kontroll av vitale tegn og nøye overvåking av pasienten. Daglig kontroll av blodstatus for å observere behov for blodoverføringer, vekstfaktorer og for å påvise behov for intensivbehandling og redusere risikoen for infeksjoner. Tiltak for forebygging eller behandling av paralytisk ileus. Kontroll av sirkulasjon og leverfunksjon. Bredspektret antibiotikabehandling kan være nødvendig ved komplikasjoner pga. infeksjoner. Hvis det oppstår paralytisk ileus, kan dekompresjon med en sonde være nødvendig.

Egenskaper

Klassifisering: Vinorelbin er et antineoplastisk stoff i vinkaalkaloidfamilien.

Virkningsmekanisme: Hemmer polymerisering av tubulin, virker på mitotiske mikrotubuli, og påvirker bare aksonale mikrotubuli ved høy konsentrasjon. Coiling av tubulin er indusert i mindre grad enn med vinkristin. Vinorelbin blokkerer mitose i G2-M-fase, og forårsaker celledød i interfasen eller i neste mitose.

Proteinbinding: Moderat binding til plasmaproteiner (13,5%) men sterk binding til trombocytter (78%). En studie av eldre (≥70 år) med NSCLC viste at farmakokinetikken til vinorelbin ikke ble påvirket av alder.

Fordeling: Fordeles godt i kroppen med Vd 25,4-40,1 liter/kg. Penetrasjon av vinorelbin i lungevev er signifikant, med vev/plasmakonsentrasjonsratio på mer enn 300. Lineær farmakokinetikk er vist ved intravenøst administrert vinorelbin på doser opptil 45 mg/m².

Halveringstid: Terminal eliminasjonsfase reflekterer lang t_¹/₂, >40 timer.

Metabolisme: Primært av via CYP3A4. Kun hovedmetabolitten 4-O-deacetylvinorelbin er aktiv.

Utskillelse: Primært uendret via gallegangen. <20% elimineres via nyrene.

Oppbevaring og holdbarhet

Brukes umiddelbart etter anbrudd og fortynning: Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er påvist i 24 timer ved 2-8°C og 25°C. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold, som normalt bør være <24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynning/rekonstituering er utført under aseptiske forhold.

Andre opplysninger

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Navirel, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
10 mg/ml	1 ml (hettegl.) 481394		- Byttegruppe	212,80	C
10 mg/ml	5 ml (hettegl.) 480501		- Byttegruppe	919,00	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 15.10.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

11.09.2020

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Alopesi (Håravfall, Hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Angina pectoris (Angina, Hjertekrampe, AP): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Antidot (Motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

Antikoagulantia (Antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

Antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

Brystkreft (Brystcancer, Brystsvulst, Brysttumor, Cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av legemidlene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

CYP3A4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Erytem (Rødhet i huden, Hudrødme): Diffus rødhet i huden.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Febril nøytropeni (Nøytropen feber): Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flebitt (Årebetennelse, Venebetennelse): Betennelse i en vene.

Flushing (Rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glukoseoppløsning (Dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Granulocytopeni: Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.

Guillain-Barrés syndrom (Akutt inflammatorisk demyeliniserende polyradikulonevropati, AIDP): Akutt, autoimmun nervebetennelse der myelin (et fettlag som omgir visse typer nerveceller) i nerver og nerverøtter skades. Sykdommen starter ofte etter en virus- eller bakteieinfeksjon, etter kirurgi, kreft eller etter utsettelse for giftige stoffer. Vanlige symptomer er økende tretthet, nummenhet og tap av dype senereflekser. Senere kan smerter, muskelsvakhet og lammelser opptre.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hyponatremi (Natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Infertilitet: Manglende evne til å få barn.

Interstitiell lungesykdom (ILS, ILD): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

Kreft (Cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Lungebetennelse (Pneumoni, Lungeinflammasjon): Inflammasjon i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

Lungekreft (Lungecancer): Lungekreft er en ondartet svulst som oppstår i lungene. Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Nøytropeni (Neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

Palmar-plantar erytrodysestesisyndrom (PPES, Hånd-fot-syndrom): Palmar-plantar erytrodysestesi, også kjent som hånd-fot-syndrom, er en bivirkning som kan forekomme under kjemoterapi. Symptomene inkluderer rødhet, prikking, hevelse og smerte i håndflatene og/eller fotsålene.

Sepsis (Septikemi, Blodforgiftning): Sepsis er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

SIADH (Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

Stomatitt (Munnhulebetennelse, Inflammasjon i munnhulen): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Trombocytter (Blodplater): Trombocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakaryocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Øsofagitt (Spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.