Navelbine

Cytostatikum.

KAPSLER 20 mg og 30 mg: Hver kapsel inneh.: Vinorelbin. ditartr. aeqv. vinorelbin. 20 mg, resp. 30 mg. Fargestoff : 20 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 30 mg: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Sukkerholdig.

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Vinorelbin. ditartr. aeqv. vinorelbin. 10 mg, aqua ad iniect. q.s.

Indikasjoner

Metastaserende brystkreft når behandling med antrasyklin har sviktet eller ikke er egnet. Symptomgivende avansert (stadium IIIB og IV) ikke-småcellet lungekreft. For infusjonsvæske i tillegg: Adjuvant behandling i kombinasjon med cisplatin hos pasienter med stadium II og IIIA, fullstendig bortoperert ikke-småcellet lungekreft.

Dosering

Kapsler: Anbefalt dosering ved monoterapi: Første 3 doser 60 mg/m² 1 gang pr. uke. Etter 3. dosering anbefales doseøkning til 80 mg/m² 1 gang pr. uke, unntatt til pasienter hvor nøytrofiltallet 1 gang falt til <500/mm³ eller flere ganger til 500-1000/mm³ i løpet av de 3 første doseringene. Hvis nøytrofiltallet er falt til <500/mm³ eller flere ganger til 500-1000/mm³, skal behandling med 80 mg/m² avvente normalisering og dosen reduseres fra 80 til 60 mg/m²/uke de 3 påfølgende ganger. Det er mulig å igjen øke dosen fra 60 til 80 mg/m²/uke, hvis nøytrofiltallet ikke faller til <500/mm³ eller flere ganger til 500-1000/mm³ i løpet av 3 doseringer med 60 mg/m². Samlet oral dose bør aldri overstige 120 mg pr. uke på 60 mg/m² og 160 mg/uke på 80 mg/m².
Konsentrat til infusjonsvæske: Vanlig dose ved monoterapi: 25-30 mg/m² i.v. 1 gang pr. uke. Kombinasjonsterapi: Vanlig dose kan opprettholdes (25-30 mg/m²) og hyppigheten reduseres, f.eks. 1. og 5. dag hver 3. uke, eller 1. og 8. dag hver 3. uke. I kombinasjon med cisplatin for adjuvant behandling av pasienter med fullstendig bortoperert ikke-småcellet lungekreft, kan det administreres en 1. dose vinorelbin på 30 mg/m², for opptil 16 administreringer. Cisplatindosen på 100 mg/m² administreres over 1 time, på dag 1, 29, 57 og 85, for totalt 4 administreringer.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Kapsler: Kan administreres med standard dose på 60 mg/m² pr. uke ved lett leversykdom (bilirubin <1,5 × ULN, og ALAT og/eller ASAT 1,5-2,5 × ULN). Ved moderat leversykdom (bilirubin 1,5-3 × ULN, uavhengig av ALAT og ASAT) må vinorelbin administreres med en dose på 50 mg/m² pr. uke. Bruk ved alvorlig leversykdom anbefales ikke pga. utilstrekkelige data. Konsentrat til infusjonsvæske: Som forsiktighetsregel anbefales redusert dose på 20 mg/m² samt grundig kontroll av de hematologiske parameterne ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering påkrevd. Barn: Ikke anbefalt til barn. Eldre: Klinisk erfaring har ikke vist relevante forskjeller hos eldre mht. responsraten, men større følsomhet hos enkelte pasienter kan ikke utelukkes. Alder påvirker ikke vinorelbins farmakokinetikk.

Tilberedning/Håndtering: Konsentrat til infusjonsvæske skal fortynnes med 20-50 ml natriumkloridoppløsning 9 mg/ml (0,9%) eller glukoseoppløsning for injeksjon 5%. Skal ikke fortynnes med alkaliske oppløsninger (fare for bunnfall) eller blandes med andre preparater.

Administrering: Kapsler: Bør tas i forbindelse med mat. Skal svelges hele med vann. Skal ikke tygges eller suges. Konsentrat til infusjonsvæske: Kun til intravenøs infusjon etter egnet fortynning. Intratekal bruk kan være dødelig. Bør infunderes over 6-10 minutter etter fortynning. Etter administreringen bør venen alltid skylles grundig med minst 250 ml fysiologisk saltvann. Det er ytterst viktig å kontrollere at nålen er korrekt plassert i venen før injeksjonsstart. Dersom noe lekker ut i det omliggende vevet under administreringen, kan det føre til betydelig irritasjon. Er dette tilfelle, bør en avbryte injeksjonen og føre resten av dosen inn i en annen vene.

Merking 1:	N20
Form:	Oval
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	7.0x9.3 mm
Farge:	Gul

Merking 1:	N30
Form:	Oval
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	6.3x15.0 mm
Farge:	Lyserød

Kontraindikasjoner

Kjent overfølsomhet for vinorelbin eller andre vincaalkaloider eller et eller flere av hjelpestoffene. Amming, nøytrofiltall <1500/mm³ eller kraftig infeksjon nå eller nylig (siste 2 uker). Platetall <100 000/mm³. I kombinasjon med gulfebervaksine. Kapsler: Sykdom som signifikant påvirker absorpsjon (malabsorpsjonssyndrom). Tidligere betydelig kirurgisk fjerning av mage eller tynntarm. Pasienter med behov for langtids oksygenterapi.

Forsiktighetsregler

Behandlingen må skje under streng hematologisk kontroll (hemoglobinnivå, antall leukocytter, granulocytter og blodplater må påvises før enhver ny administrering). Doseringen bør bestemmes av hematologisk status. Hvis nøytrofiltallet er <1500/mm³ og/eller trombocyttallet er <100 000/mm³, skal behandlingen utsettes til verdiene normaliseres. Ved doseøkning fra 60 til 80 mg/m² pr. uke, og etter 3. dosering - se Dosering. For doser på 80 mg/m² og hvis nøytrofiltallet faller <500/mm³ eller flere ganger til 500-1000/mm³, skal ikke doseringen bare utsettes, men også reduseres til 60 mg/m² pr. uke. Det er mulig å øke dosen igjen fra 60 til 80 mg/m² pr. uke. For adjuvant behandling med infusjonsvæske, dersom nøytrofiltallet er <1500/mm³ og/eller platetallet er <100 000/mm³, skal administreringen utsettes i 1 uke med revurdering av nøytrofil- og platetall til bedring. Dersom nøytrofiltallet, etter 3 sammenhengende ukentlige doser, er <1500/mm³ og/eller platetallet er <100 000/mm³, skal behandlingen avbrytes. Tegn eller symptomer som tyder på infeksjon, skal straks utredes. Det bør utvises spesiell forsiktighet ved tidligere iskemisk hjertesykdom eller nedsatt allmenntilstand. Ved leversykdom bør dosene reduseres og de hematologiske parametrene følges nøye (se Dosering). Nedsatt nyrefunksjon: Siden medikamentet i liten grad utskilles via nyrene, er det normalt ikke nødvendig å foreta endringer i doseringen. Skal ikke administreres samtidig med stråleterapi som omfatter leveren. Dette produktet er kontraindisert med gulfebervaksine, og bruk sammen med andre levende svekkede vaksiner anbefales ikke. Det bør utvises forsiktighet når vinorelbin kombineres med sterke CYP3A4-inhibitorer eller -induktorer (se Interaksjoner) og kombinasjon med fenytoin og med itrakonazol anbefales ikke. Kapslene gir i større grad kvalme, brekninger og diaré enn infusjonsvæske. Profylaktisk behandling med f.eks. 5-HT₃-reseptor-antagonister anbefales. Ved oppkast få timer etter legemiddelinntak må dosen aldri erstattes. Understøttende behandling (som f.eks. ondansetron eller granisetron) kan redusere risikoen for oppkast. Dersom kapselen tygges eller suges skal munnen skylles med vann eller fortrinnsvis fysiologisk saltvann. Ved kontakt med kapselinnholdet, skyll straks grundig med vann eller fortrinnsvis med fysiologisk saltvann. Unngå enhver kontakt med øynene. Fare for alvorlig irritasjon eller sårdannelse på hornhinnen dersom produktet påføres under trykk. Om dette skulle inntreffe, skyll umiddelbart øyet med fysiologisk saltvann og kontakt øyelege. Det er hyppigere rapportert om interstitiell lungesykdom i den japanske populasjonen. Det må tas spesielt hensyn til denne populasjonen. Kapslene bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse pga. sorbitolinnholdet. Kapslene inneholder små mengder etanol, <100 mg pr. dose.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Antikoagulanter: Stor variasjon i koaguleringsevne under sykdommen og muligheten for interaksjon mellom orale antikoagulanter og kjemoterapi mot kreft, krever hyppigere INR-overvåking. Gulfebervaksine: Risiko for dødelig generalisert vaksinesykdom. Levende svekkede vaksiner: Risiko for generalisert vaksinesykdom, muligvis dødelig. Risikoen er høyere hos pasienter som allerede har immundepresjon grunnet underliggende sykdom. Det anbefales å bruke inaktivert vaksine når slik foreligger (poliomyelitt). Fenytoin: Risiko for forverring av kramper som et resultat av redusert absorpsjon av fenytoin grunnet cytotoksiske medikamenter, eller tap av effekt av cytotoksisk legemiddel grunnet økt hepatisk metabolisme pga. fenytoin. Ciklosporin, takrolimus: Eksessiv immundepresjon med fare for lymfoproliferasjon. Itrakonazol: Økt nevrotoksisitet fra vinkaalkaloider grunnet redusert hepatisk metabolisme. Mitomycin C: Økt risiko for bronkospasme og dyspné, i sjeldne tilfeller observert interstitiell pneumopati. Forsiktighet når vinorelbin kombineres med effektive modulatorer av P-glykoprotein. Benmargstoksiske legemidler: Kombinasjon av vinorelbin og andre legemidler med kjent benmargstoksisitet kan lett forverre myelosuppressive bivirkninger. Cisplatin: Kombinasjonen vinorelbin-cisplatin (en meget hyppig kombinasjon) påvirker ikke farmakokinetiske parametere. Imidlertid var forekomsten av granulocytopeni ved behandling med vinorelbin i kombinasjon med cisplatin høyere enn ved vinorelbin som monoterapi. CYP3A4-hemmer og -induktorer: Kombinasjon med sterke CYP3A4-hemmer (f.eks. ketokonazol, itrakonazol) kan gi økt blodkonsentrasjon av vinorelbin, og kombinasjon med sterke CYP3A4-induktorer (f.eks. rifampicin, fenytoin) kan gi redusert blodkonsentrasjon av vinorelbin. Risiko for nøytropeni grad 3/4 ved samtidig bruk av i.v. vinorelbin og lapatinib. Denne typen kombinasjon må administreres med forsiktighet.

Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.

Graviditet: Fertile kvinner må bruke effektiv prevensjon under behandlingen og i inntil 3 måneder etter behandling. Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke klarlagt. Dyrestudier har vist embryotoksisitet og teratogenisitet. Skal ikke brukes under graviditet, med mindre forventet fordel klart anses å oppveie potensiell risiko. Hvis graviditet oppstår i løpet av behandling, skal pasienten informeres om risikoen for det ufødte barnet og overvåkes nøye. Muligheten for genetisk rådgivning bør også vurderes.

Amming: Ukjent om vinorelbin går over i morsmelk. Det er ikke klarlagt om barn som ammes kan skades. Amming må derfor avbrytes før start av behandling.

Fertilitet: Menn rådes til ikke å befrukte kvinner i løpet av og i inntil tre måneder etter behandling. Før behandling bør det søkes råd om konservering av sperma pga. faren for irreversibel sterilitet.

Bivirkninger

Nøytropeni er den dosebegrensende toksisitet. Kapsler: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Reversibel benmargsdepresjon som hovedsakelig resulterer i nøytropeni. Leukopeni, anemi, trombocytopeni. Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré, anoreksi, stomatitt, magesmerter, forstoppelse, magelidelser. Hud: Alopesi, vanligvis mild. Infeksiøse: Infeksjon uten nøytropeni. Nevrologiske: Nevrosensoriske lidelser vanligvis begrenset til tap av senreflekser og sjelden alvorlige. Øvrige: Tretthet/ubehag, feber. Undersøkelser: Vekttap. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni i forbindelse med feber >38°C. Gastrointestinale: Øsofagitt, dysfagi. Hjerte/kar: Hypertensjon, hypotensjon. Hud: Hudreaksjoner. Infeksiøse: Nøytropeniske infeksjoner, vanligvis reversible med egnet behandling. Lever/galle: Leversykdommer. Luftveier: Dyspné, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi inkl. kjevesmerter, myalgi. Nevrologiske: Nevromotoriske lidelser. Hodepine, svimmelhet, smaksforstyrrelser. Nyre/urinveier: Dysuri, andre urologiske sykdommer. Psykiske: Insomnia. Undersøkelser: Vektøkning. Øvrige: Smerter, inkl. smerter på svulststedet. Frysninger. Øye: Visuelle forstyrrelser. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Paralytisk ileus. Hjerte/kar: Hjertesvikt, hjerterytmeforstyrrelser. Nevrologiske: Ataksi. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning. Hjerte/kar: Myokardinfarkt. Infeksiøse: Nøytropenisk sepsis, komplisert septikemi og mulig dødelig utfall. Stoffskifte/ernæring: Alvorlig hyponatremi. Konsentrat til infusjonsvæske: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Reversibel benmargsdepresjon som hovedsakelig resulterer i nøytropeni. Anemi. Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, stomatitt, forstoppelse. Hud: Alopesi, vanligvis mild. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet kan omfatte erytem, brennende smerte, venemisfargning og lokal flebitt. Lever/galle: Forbigående økninger i leverfunksjonstester. Nevrologiske: Nevrologiske reaksjoner inkl. bortfall av dype senereflekser. Svakhet i de lavere ekstremiteter etter langvarig kjemoterapi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Trombocytopeni (sjelden alvorlig). Gastrointestinale: Diaré. Infeksiøse: Infeksjoner, vanligvis reversible med egnet behandling. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi inkl. kjevesmerter, myalgi. Øvrige: Asteni, tretthet, feber, smerter på forskjellige steder inkl. smerter i brystet og på svulststedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Hypotensjon, hypertensjon, flushing, perifer kuldefølelse. Infeksiøse: Alvorlig sepsis, septikemi. Luftveier: Dyspné, bronkospasmer. Nevrologiske: Alvorlig parestesi med sensoriske og motoriske symptomer. Symptomene er vanligvis reversible. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Paralytisk ileus, pankreatitt. Hjerte/kar: Iskemisk hjertesykdom (angina pectoris, myokardinfarkt med mulig dødelig utfall). Alvorlig hypotensjon, kollaps. Hud: Generaliserte hudreaksjoner. Luftveier: Interstitiell pneumopati, muligvis dødelig. Stoffskifte/ernæring: Alvorlig hyponatremi. Øvrige: Lokal nekrose. Svært sjeldne (<10 000): Hjerte/kar: Takykardi, hjertebank, hjerterytmesykdommer. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Febril nøytropeni, pancytopeni. Endokrine: SIADH (syndrom av forstyrret antidiuretisk hormonsekresjon). Hud: Palmar-plantar erytrodysestesi-syndrom. Infeksiøse: Nøytropen sepsis. Immunsystemet: Systemiske allergiske reaksjoner som anafylaksi, anafylaktisk sjokk, anafylaktoid reaksjon. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Det er rapportert febril medullær aplasi med infeksiøs komplikasjon og ev. paralytisk ileus.

Behandling: Symptomatisk behandling sammen med blodtransfusjon, vekstfaktorer og bredspektret antibiotikabehandling.

Egenskaper

Klassifisering: Vinorelbin er et antineoplastisk cytostatisk stoff av vincaalkaloidfamilien.

Virkningsmekanisme: Påvirker den dynamiske likevekten mellom tubulin og mikrotubuli. Vinorelbin forhindrer polymerisering av tubulin, virker fortrinnsvis på mitose-mikrotubuli og bare på aksonale mikrotubuli i sterke konsentrasjoner. Lavere tubulinspiraliserende kraft enn vinkristin. Vinorelbin blokkerer mitose i fase G2-M og forårsaker celledød i interfasen eller i neste mitose. Vinorelbins effekt på overlevelse er ikke fullstendig dokumentert ved metastaserende brystkreft. Ved ikke-småcellet lungekreft har kombinasjonsbehandling med cisplatin vist de beste resultatene på tumorresponsrate mens effekten på responsraten er lavere ved monoterapi.

Absorpsjon: Absorberes umiddelbart etter oral administrering og T_max nås etter 1,5-3 timer. Absolutt biotilgjengelighet ca. 40% og samtidig matinntak endrer ikke eksponeringen.

Proteinbinding: Plasmaproteiner 13,5%, blodplatene 78%.

Fordeling: Vd: Ca. 21,2 liter/kg.

Halveringstid: 38 ± 10 timer.

Metabolisme: Metaboliseres via cytokrom P-450-systemet.

Utskillelse: Vesentlig via galle og i liten grad gjennom urinen (<20%). Farmakokinetikken påvirkes ikke av alder.

Oppbevaring og holdbarhet

Kapsler og konsentrat til infusjonsvæske skal oppbevares i kjøleskap i originalpakningen. Ferdig tilberedt oppløsning i nøytral glassflaske, PVC-, polyetylen- eller vinylacetatpose kan oppbevares 1 dag i romtemperatur eksponert for lys, 40 dager i romtemperatur (15-25°C) beskyttet mot lys, eller 40 dager i kjøleskap (2-8°C) beskyttet mot lys.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Navelbine, KAPSLER:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
20 mg	1 stk. (blister) 003164		H-resept Byttegruppe	551,20	C
30 mg	1 stk. (blister) 003175		H-resept Byttegruppe	796,30	C

Navelbine, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
10 mg/ml	10 × 1 ml (hettegl.) 168997		- Byttegruppe	1801,90	C
10 mg/ml	10 × 5 ml (hettegl.) 169433		- Byttegruppe	8864,40	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 27.03.2014
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.07.2018

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Alopesi (Håravfall, Hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

Anafylaksi (Anafylaktisk reaksjon, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Angina pectoris (Angina, Hjertekrampe, AP): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

Antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

Antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme.

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

Blodplater (Trombocytter): Trombocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakaryocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

Brystkreft (Brystcancer, Brystsvulst, Brysttumor, Cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av legemidlene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

CYP3A4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

CYP3A4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

Cytokrom P-450 (CYP, CYP450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Dysfagi (Svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Dysuri (Smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

Erytem (Rødhet i huden, Hudrødme): Diffus rødhet i huden.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Febril nøytropeni (Nøytropen feber): Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flebitt (Årebetennelse, Venebetennelse): Betennelse i en vene.

Flushing (Rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glukoseoppløsning (Dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Granulocytopeni: Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hyponatremi (Natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Interstitiell lungesykdom (ILS, ILD): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kreft (Cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Lungekreft (Lungecancer): Lungekreft er en ondartet svulst som oppstår i lungene. Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Myokardinfarkt (Hjerteinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

Nøytropeni (Neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

Sepsis (Septikemi, Blodforgiftning): Sepsis er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

SIADH (Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

Stomatitt (Munnhulebetennelse, Inflammasjon i munnhulen): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ULN: Øvre normalgrense (Upper Limit of the Normal range).

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Øsofagitt (Spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.

Navelbine

Indikasjoner

Dosering

Navelbine «Pierre Fabre» kapsler 20 mg

Navelbine «Pierre Fabre» kapsler 30 mg

Kontraindikasjoner

Forsiktighetsregler

Interaksjoner

Graviditet, amming og fertilitet

Bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Egenskaper

Oppbevaring og holdbarhet

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Navelbine

Utleveringsgruppe C. Reseptbelagt legemiddel.

Kan forskrives på H-resept

Står ikke på WADAs dopingliste.

Indikasjoner

Dosering

Navelbine «Pierre Fabre» kapsler 20 mg

Navelbine «Pierre Fabre» kapsler 30 mg

Kontraindikasjoner

Forsiktighetsregler

Interaksjoner

Graviditet, amming og fertilitet

Bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Egenskaper

Oppbevaring og holdbarhet

Pakninger, priser, refusjon og SPC