Migrenemiddel.

ATC-nr.: N02C C02

   

   Står ikke på WADAs dopingliste




Miljørisiko i Norge
 N02C C02
Naratriptan
 
PNEC: 100 μg/liter
Salgsvekt: 0,330945 kg
Miljørisiko: Bruk av naratriptan gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Naratriptan har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Naratriptan er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 31.10.2017) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 2,5 mg: Hver tablett inneh.: Naratriptanhydroklorid tilsv. naratriptan 2,5 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigotin (E 132), jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Akutt behandling av hodepinefasen ved migrene med eller uten aura.

Dosering

Bør tas så raskt som mulig ved første tegn på migrenehodepine. De har også effekt dersom naratriptan tas senere. Skal ikke brukes profylaktisk.
Voksne (18-65 år): Anbefalt dose er 1 tablett. Dersom symptomene avtar etter 1. dose, men kommer tilbake, kan behandlingen gjentas. Det skal være minimum 4 timer mellom dosene. Maks. døgndose: 2 tabletter. Dersom pasienten ikke responderer på 1. dose, skal ikke samme anfall behandles med en 2. dose, da det ikke er vist fordelaktig. Preparatet kan imidlertid forsøkes ved neste anfall.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyre-/leverfunksjon: Ved lett til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon er maks. døgndose 1 tablett. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Barn og ungdom <18 år: Bruk kan ikke anbefales da effekt hos ungdom 12-17 år ikke er vist og sikkerhets- og effektdata mangler for barn <12 år. Eldre >65 år: Sikkerhet og effekt er ikke utredet, og bruk er derfor ikke anbefalt.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Bør svelges hele med vann. Kan om nødvendig deles eller knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene (se Forsiktighetsregler vedrørende sulfonamider). Tidligere hjerteinfarkt, iskemisk hjertesykdom, Prinzmetals angina/koronar vasospasme, perifer karsykdom, symptomer forenlig med iskemisk hjertesykdom. Cerebrovaskulær sykdom (CVA) eller transitoriske iskemiske anfall (TIA). Moderat eller alvorlig hypertensjon, samt mild, ukontrollert hypertensjon. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <15 ml/minutt) eller alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Samtidig bruk av ergotamin, ergotaminderivater (inkl. metysergid) eller andre triptaner/5HT1-agonister.

Forsiktighetsregler

Naratriptan skal kun brukes når det ikke er tvil om diagnosen migrene. Er ikke indisert til behandling av hemiplegisk, basilaris eller oftalmoplegisk migrene. Som ved annen akutt migrenebehandling bør andre alvorlige nevrologiske tilstander utelukkes før behandling av hodepine hos pasienter uten tidligere migrenediagnose eller med migrenediagnose men med atypiske symptomer. Migrenepasienter kan være spesielt utsatt for cerebrovaskulære hendelser (f.eks. cerebrovaskulær skade, TIA). Sikkerhet og effekt av naratriptan gitt i aurafasen, før migrenehodepinen starter, er ikke klarlagt. Som for andre 5HT1-agonister, skal ikke naratriptan gis til pasienter med risikofaktorer for iskemisk hjertesykdom, inkl. personer uten tidligere kardiovaskulær utredning som røyker mye eller bruker nikotinerstatningspreparater. Man bør særlig ta hensyn til menn >40 år og postmenopausale kvinner med disse risikofaktorene. Disse evalueringene vil ikke nødvendigvis identifisere enhver pasient med hjertesykdom. I svært sjeldne tilfeller har alvorlige hjertehendelser forekommet hos pasienter uten bakenforliggende kardiovaskulær sykdom ved bruk av 5HT1-agonist. Bruk av naratriptan kan assosieres med forbigående symptomer, inkl. smerte og stramninger i brystet, som kan være intense og også involvere halsregion. Der disse symptomene kan indikere iskemisk hjertesykdom, skal ikke flere doser av naratriptan gis, og en passende utredning bør utføres. Bør ikke administreres til pasienter med symptomgivende Wolff-Parkinsons-White-syndrom eller arytmier forårsaket av andre ledningsforstyrrelser. Naratriptan inneholder en sulfanomidkomponent, og det er derfor en teoretisk risiko for overfølsomhetsreaksjon hos pasienter med kjent overfølsomhet for sulfonamider. Det bør gå minst 24 timer etter inntak av naratriptan før et ergotaminpreparat eller en annen 5HT1-agonist gis. Likeledes bør det gå minst 24 timer etter inntak av et ergotaminpreparat før naratriptan gis. Anbefalt dose naratriptan må ikke overskrides. Serotonergt syndrom (inkl. endret mental status, autonom ustabilitet og nevromuskulære abnormaliteter) er rapportert etter samtidig behandling med triptaner og selektiv serotoninreopptakshemmer (SSRI) eller serotonin-noradrenalinreopptakshemmer (SNRI). Dersom samtidig behandling med naratriptan og et SSRI eller et SNRI er klinisk indisert, anbefales god oppfølging av pasienten, særlig ved initiering av behandling, ved doseøkning, eller ved tillegg av et ytterligere serotoninergt preparat. Bivirkninger kan være vanligere ved samtidig bruk av triptaner og naturpreparater inneholdende johannesurt (prikkperikum). Langvarig inntak av ethvert smertestillende legemiddel mot hodepine kan medføre forverring av hodepinen. Dersom dette oppstår eller mistenkes, bør pasienten få medisinsk rådgivning og behandlingen seponeres. Diagnosen legemiddelindusert hodepine bør mistenkes dersom pasienten hyppig eller daglig har hodepine til tross for (eller pga.) regelmessig inntak av smertestillende tabletter for hodepine. Hjelpestoffer: Tablettene inneholder laktose. Pasienter med sjeldne former for arvelig galaktoseintoleranse, som lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon, bør ikke ta dette legemidlet. Bilkjøring/bruk av maskiner: Døsighet eller andre symptomer kan opptre som et resultat av selve migreneanfallet eller behandling med naratriptan. Forsiktighet bør derfor utvises ved bilkjøring, betjening av maskiner o.l.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02C C02
Teoretisk mulighet for interaksjon med ergotamin, ergotamininneholdende preparater, dihydroergotamin og andre 5HT1-agonister. Mulig serotonergt syndrom (inkl. endret mental status, autonom ustabilitet og nevromuskulære abnormaliteter) er rapportert ved samtidig bruk av SSRI eller SNRI og triptaner. Perorale antikonsepsjonsmidler reduserer total clearance av naratriptan med 30%, og røyking øker samlet clearance med 30%. Dosejustering er ikke nødvendig. Da 60% av naratriptan utskilles renalt, og aktiv renal sekresjon utgjør 30% av total clearance, er det en mulighet for interaksjoner med andre legemidler som utskilles renalt. Grunnet naratriptans sikkerhetsprofil, antas en hemming av utskillelse å være av liten klinisk betydning, mens muligheten for at naratriptan kan hemme utskillelsen av andre legemidler bør tas i betraktning.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Dyrestudier indikerer ingen direkte teratogene effekter. Forsinket forbening hos foster og innvirkning på levedyktighet hos embryoet er imidlertid observert hos kanin. Svangerskapsutfall hos <60 eksponerte kvinner etter markedsføring er dokumentert. Pga. liten størrelse på dataregisteret kan det ikke trekkes en klar konklusjon vedrørende risiko for fødselsskader etter naratriptaneksponering. Naratriptan bør kun gis til gravide dersom nytten for moren er større enn ev. risiko for fosteret.
Amming: Naratriptan og/eller dets metabolitter utskilles i morsmelk hos rotter. Forbigående effekter på peri- og postnatal utvikling hos nyfødte rotter ble kun observert når morens systemeksponering var mye høyere enn den maksimale eksponeringen mennesker oppnår. Er ikke undersøkt hos menneske. Anbefales å minimalisere barnets eksponering ved å unngå amming i 24 timer etter behandling.
Naratriptan

Bivirkninger

Enkelte av symptomene som er rapportert som bivirkninger kan være del av selve migreneanfallet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Nevrologiske: Kriblende følelse (vanligvis kortvarig, kan være intens og påvirke alle deler av kroppen, inkl. bryst eller hals), svimmelhet, døsighet. Øvrige: Varmefølelse (vanligvis kortvarig, kan være intens og påvirke alle deler av kroppen, inkl. bryst eller hals), nedsatt allmenntilstand/utmattethet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Bradykardi, takykardi, hjertebank. Undersøkelser: Blodtrykksstigning (ca. 5 mm Hg systolisk og 3 mm Hg diastolisk) i inntil 12 timer etter administrering. Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Smerte, følelse av tyngde, trykk eller stramninger. Disse symptomene er vanligvis forbigående, men kan være intense og ramme alle deler av kroppen, inkl. bryst og halsregion. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Iskemisk kolitt. Hud: Utslett, urticaria, kløe, ansiktsødem. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner fra allergiske hudreaksjoner til anafylaksi. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hjerte/kar: Spasmer i koronararteriene, angina, myokardinfarkt og perifer vaskulær iskemi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: 25 mg gitt til en frisk mannlig forsøksperson ga blodtrykksstigning på opp til 71 mm Hg og bivirkninger som ørhet, spenninger i nakke, tretthet og manglende koordinasjonsevne. Blodtrykket normaliserte seg i løpet av 8 timer uten farmakologisk behandling. Ukjent hvilke effekter hemodialyse eller peritonealdialyse har på plasmakonsentrasjonen av naratriptan.
Behandling: Dersom overdosering forekommer skal pasienten overvåkes i 24 timer og gis generell støttende behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N02C C02

Egenskaper

Klassifisering: Vaskulær 5HT1-agonist.
Virkningsmekanisme: Selektiv 5HT1B/1D-agonist som kontraherer intrakranielle blodårer og hemmer trigeminusnervens aktivitet. Naratriptan har liten eller ingen effekt på andre subtyper av 5HT-reseptorer (5HT2, 5HT3, 5HT4 og 5HT7).
Absorpsjon: Klinisk effekt etter ca. 1 time. Maks. plasmakonsentrasjon oppnås etter 2-3 timer, maks. effekt oppnås etter 4 timer. Biologisk tilgjengelighet 63-74%.
Proteinbinding: 29%.
Halveringstid: 6 timer.
Metabolisme: Metaboliseres av et stort antall cytokrom P-450-isoenzymer.
Utskillelse: Hovedsakelig i urin, 50% uforandret og 35% som inaktive metabolitter.

Sist endret: 16.09.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

02.09.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Naramig, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2,5 mg6 stk. (blister)
489963
Blå resept
Byttegruppe
319,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse, hjerterytmesykdom, hjertebank, proarytmi): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

aura: Utstråling, karisma. Brukes i medisinsk sammenheng for å beskrive symptomersom kan oppstå før et migreneanfall (forvarsel), slik som. synsforstyrrelser, prikkinger i armer/ben, svimmelhet og talevansker.

bradykardi (refleksbradykardi, langsom puls): Langsom puls. Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cytokrom p-450 (cyp, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

snri: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

wolff–parkinson–white syndrom (wpw-syndrom): Forstyrrelse i hjertets rytme, som skyldes en ekstra ledningsbane mellom hjertets forkamre og hovedkamre.