Enzym.

ATC-nr.: A16A B08

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE 1 mg/ml: Hvert hetteglass inneh.: Galsulfase 5 mg, natriumklorid, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, dinatriumhydrogenfosfatheptahydrat, polysorbat 80, vann til injeksjonsvæsker til 5 ml.


Indikasjoner

Langvarig enzymerstatningsbehandling hos pasienter med bekreftet diagnose på mukopolysakkaridose VI (MPS VI; N-acetylgalaktosamin-4-sulfatasemangel, Maroteaux-Lamy syndrom). Behandling av barn <5 år som lider av en alvorlig form av sykdommen, selv om barn <5 år ikke var inkludert i den pivotale fase 3-studien. Begrensede data tilgjengelig for barn <1 år.

Dosering

Det er svært viktig å igangsette behandlingen så tidlig som mulig, før forekomst av ikke-reversible kliniske manifestasjoner av sykdommen. Behandlingen bør overvåkes av lege med erfaring fra behandling av pasienter med MPS VI eller annen arvelig stoffskiftesykdom. Administrering bør utføres i en egnet klinisk setting der gjenopplivingsutstyr for medisinske nødstilfeller er tilgjengelig.
Voksne, ungdom og barn: Anbefalt doseregime: 1 mg/kg kroppsvekt administrert 1 gang i uken som en i.v. infusjon over 4 timer.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Sikkerhet og effekt er ikke utredet, og alternativt doseregime kan ikke anbefales. Eldre >65 år: Sikkerhet og effekter ikke fastslått, og alternativt doseregime kan ikke anbefales.
Tilberedning/Håndtering: Antall hetteglass som skal fortynnes, må bestemmes basert på pasientens vekt. Hetteglassene tas ut av kjøleskapet omtrent 20 minutter før bruk, slik at de kan oppnå romtemperatur. Før fortynning undersøkes hvert hetteglass for partikkelutfelling og misfarging. Den klare til lett slørede og fargeløse til blekgule løsningen må være fri for synlige partikler. Fortynnes med natriumkloridoppløsning 9 mg/ml (0,9%) ved aseptisk teknikk. Infusjonspose 250 ml: Et volum natriumkloridoppløsning tilsvarende totalt volum konsentrat som skal tilsettes, trekkes opp fra en 250 ml infusjonspose og kastes. Infusjonspose 100 ml: Skal vurderes for pasienter som kan få væskevolumoverbelastning og veier <20 kg. Ved bruk av poser på 100 ml, kan konsentratet tilsettes direkte i infusjonsposen. Begge posestørrelser: Konsentratet skal tilsettes sakte til natriumkloridoppløsningen. Oppløsningen blandes forsiktig og inspiseres visuelt for partikkelutfelling før infusjon. Kun klare og fargeløse oppløsninger uten synlige partikler må brukes. Galsulfase bør ikke blandes med andre legemidler i samme infusjon.
Administrering: Fortynnet oppløsning gis 1 gang i uken som en i.v. infusjon over 4 timer. Det anbefales å bruke et infusjonssett med internt 0,2 µm filter. Initiell infusjonshastighet justeres, slik at omtrent 2,5% av total oppløsning infunderes i løpet av 1. time, med infusjon av gjenværende volum (omtrent 97,5%) i løpet av de neste 3 timene. 100 ml infusjonsposer bør vurderes for pasienter som kan få væskevolumoverbelastning og som veier <20 kg. I slike tilfeller bør infusjonshastigheten (ml/minutt) reduseres slik at total varighet blir minst 4 timer.

Kontraindikasjoner

Alvorlig eller livstruende overfølsomhet for innholdsstoffene, hvis overfølsomheten ikke kan kontrolleres.

Forsiktighetsregler

Svekkede luftveier: En må utvise forsiktighet ved svekkede luftveier ved å begrense eller nøye overvåke bruken av antihistaminer og andre sedativer. Bruk av positivt luftveistrykk under søvn samt potensielt trakeostomi i klinisk egnede situasjoner bør også vurderes. Pasienter med akutt febril eller respiratorisk sykdom kan ha behov for å få utsatt infusjonen. Infusjonsrelaterte reaksjoner: Infusjonsrelaterte reaksjoner (bivirkninger som oppstår i løpet av infusjonen eller infusjonsdagen) er rapportert. Basert på kliniske data forventes hoveddelen av pasientene å utvikle IgG-antistoffer mot galsulfase innen 4-8 uker etter behandlingsstart. Ved kliniske utprøvninger ble infusjonsrelaterte reaksjoner vanligvis håndtert ved å avbryte infusjonen eller redusere hastigheten og ved å (forhånds-)behandle pasienten med antihistaminer og/eller antipyretika (paracetamol), slik at pasienten kunne fortsette behandlingen. Pga. lite erfaring fra gjenopptak av behandling etter langvarige avbrudd, bør en utvise forsiktighet pga. teoretisk risiko for overfølsomhetsreaksjoner. Forhåndsbehandling (antihistaminer med eller uten antipyretika) anbefales omtrent 30-60 minutter før infusjonsstart, for å redusere risiko for infusjonsrelaterte reaksjoner. Ved milde eller moderate infusjonsrelaterte reaksjoner bør behandling med antihistaminer og paracetamol vurderes, og/eller infusjonshastigheten reduseres til halvparten av hastigheten der reaksjonen oppsto. Ved én enkel, kraftig infusjonsrelatert reaksjon bør infusjonen stanses til symptomene går over, og behandling med antihistaminer og paracetamol bør vurderes. Infusjonen kan startes på nytt med redusert infusjonshastighet til 50-25% av hastigheten der reaksjonen oppsto. Ved tilbakevendende moderate infusjonsrelaterte reaksjoner, eller ved gjenopptak av behandlingen etter en enkelt, kraftig infusjonsrelatert reaksjon, bør en vurdere forhåndsbehandling (antihistaminer og paracetamol og/eller kortikosteroider) og en reduksjon i infusjonshastigheten til 50-25% av hastigheten der tidligere reaksjon oppsto. Det kan oppstå kraftige overfølsomhetsreaksjoner (allergi). Hvis slike reaksjoner oppstår, anbefales umiddelbar seponering og igangsetting av egnet medisinsk behandling. En må ta hensyn til gjeldende medisinske standarder for nødbehandling. Hos pasienter som har opplevd allergiske reaksjoner under infusjon av galsulfase, må det utvises forsiktighet ved ny behandling. Personell med egnet opplæring og gjenopplivingsutstyr (inkl. adrenalin) må være tilgjengelig. Alvorlig eller livstruende overfølsomhet er en kontraindikasjon til ny behandling, hvis overfølsomheten ikke kan kontrolleres. Preparatet inneholder 0,8 mmol (18,4 mg) natrium pr. hetteglass og fortynnes i natriumkloridoppløsning 9 mg/ml. Dette må tas i betraktning hos pasienter på kontrollert natriumdiett. Spinal/cervikal medullakompresjon (SCC): SCC med resulterende myelopati er en kjent og alvorlig komplikasjon som kan skyldes MPS VI. Rapportert etter markedsføring: Noen pasienter opplevde begynnende eller forverret SCC som krevde dekompresjonskirurgi. Pasienten bør overvåkes for tegn og symptomer på SCC (inkl. ryggsmerter, lammelse av lemmer under nivået for komprimering, urin- og fekal inkontinens) og gis passende klinisk behandling.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen kliniske data. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter på graviditet eller fosterutvikling. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent, derfor bør amming avsluttes under behandling.
Fertilitet: Dyrestudier med doser opptil 3 mg/kg/dag viser ikke tegn på nedsatt fertilitet, skade på embryo eller foster.

Bivirkninger

Infusjonsreaksjoner: Startet så tidlig som uke 1 og så sent som i uke 146 av behandlingen, og oppsto under multiple infusjoner, men ikke alltid i påfølgende uker. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Abdominalsmerter, navlebrokk, oppkast, kvalme. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Angioødem, utslett, urticaria, pruritus. Infeksiøse: Faryngitt, gastroenteritt. Luftveier: Dyspné, tett nese. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Arefleksi, hodepine. Øre: Øresmerter, nedsatt hørsel. Øye: Konjunktivitt, korneal opasitet. Øvrige: Smerter, brystsmerter, rigor, malaise, pyreksi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Hypotensjon. Hud: Erytem. Luftveier: Apné, hoste, respirasjonsbesvær, astma, bronkospasme. Nevrologiske: Tremor. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Pallor, bradykardi, takykardi, cyanose. Immunsystemet: Anafylaksi, sjokk. Luftveier: Laryngealt ødem, hypoksi, takypné. Nevrologiske: Parestesi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Flere pasienter har fått total dose ved omtrent 2 ganger anbefalt infusjonshastighet uten merkbare bivirkninger.

Egenskaper

Klassifisering: Galsulfase er en rekombinant form for human N-acetylgalaktosamin-4-sulfatase.
Virkningsmekanisme: Redusert eller fraværende N-acetylgalaktosamin-4-sulfatase-aktivitet fører til oppsamling av dermatansulfat i mange celletyper og vev. Galsulfase gjenoppretter et nivå av enzymatisk aktivitet som er tilstrekkelig til å hydrolysere akkumulert dermatansulfat og forhindre ytterligere akkumulering. Etter i.v. infusjon fjernes galsulfase raskt fra sirkulasjonen og tas opp av cellene i lysosomer, mest sannsynlig via mannose-6-fosfatreseptorer.
Fordeling: Gjennomsnittlig Vz: 316 ml/kg.
Halveringstid: Gjennomsnittlig t1/2: 22,8 minutter ved uke 24. Gjennomsnittlig ClCR: 7,9 ml/minutt/kg.
Metabolisme: Forventes å nedbrytes metabolsk gjennom peptidhydrolyse. Svekket leverfunksjon forventes derfor ikke å påvirke farmakokinetikken til galsulfase på noen klinisk signifikant måte.
Utskillelse: Utskillelse av galsulfase i nyrene anses som en mindre clearancebane.

Oppbevaring og holdbarhet

Uåpnede hetteglass: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Fortynnede oppløsninger: Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er påvist i opptil 4 dager ved romtemperatur (23-27°C). Fra et mikrobiologisk sikkerhetssynspunkt bør fortynnet oppløsning brukes umiddelbart. Hvis ikke, er oppbevaringstider og -forhold brukerens ansvar, og bør normalt ikke være >24 timer ved 2-8°C etterfulgt av opptil 24 timer ved romtemperatur (23-27°C) under administrering.

Sist endret: 22.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07/2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Naglazyme, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 mg/ml1 × 5 ml (hettegl.)
064596
H-resept
-
15184,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antipyretika (antipyretikum, antipyretiske midler): Legemidler som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

fekal inkontinens (fecesinkontinens): Tap av tarmkontroll som fører til ufrivillig lekkasje av avføring.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lysosom: Vesikkel (blære) inne i en celle, inneholder enzymer.

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

mukopolysakkaridose: Medfødt forstyrrelse i stoffskiftet på grunn av mangel på lysosomer.

myelopati: Skade eller sykdom i ryggmargen.

sedativ: Avslappende, beroligende.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.