Paramagnetisk kontrastmiddel for MR-undersøkelse.

ATC-nr.: V08C A08

 

   Står ikke på WADAs dopingliste




Miljørisiko i Norge
 V08C A08
Gadobensyre
 
PNEC: 110 μg/liter
Salgsvekt: 9,26015 kg
Miljørisiko: Bruk av gadobensyre gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Gadobensyre har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at gadobensyre er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 30.04.2018) er utarbeidet av Bracco.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 334 mg/ml (0,5 mmol/ml): 1 ml inneh.: Gadobensyre 334 mg (0,5 M) som dimegluminsalt, vann til injeksjonsvæsker. Osmolalitet: 1,97 osmol/kg ved 37°C. Viskositet: 5,3 mPa × s ved 37°C. pH 6,9-7,3.


Indikasjoner

Kun til bruk ved diagnostiske formål. Paramagnetisk kontrastmiddel for bruk ved diagnostisk, magnetisk resonanstomografi (MR) indisert for: MR av hjerne og ryggrad hos voksne og barn >2 år der det gir bedre påvisning av lesjoner og gir diagnostisk informasjon utover den som fås ved MR-undersøkelse uten kontrastforsterkning. MR av hele kroppen hos voksne og barn (>2 år) inkl. hode og nakkeregionen, thorax (inkl. hjerte og bryst hos kvinner), abdomen (pankreas og lever, mage-tarmkanal), retroperitonealområdet (nyre, binyrer), bekken (prostata, urinblære og uterus) og muskel-skjelettsystemet, der det letter identifiseringen av unormale strukturer eller lesjoner og bidrar til differensiering mellom friskt og patologisk vev. Magnetisk resonansangiografi (MRA) for vurdering av stenoser, okklusjoner og kollateraler hos voksne og barn (>2 år). Spesifikke undersøkelser av hjertet inkl. måling av myokardperfusjon under farmakologisk stress og diagnostikk av viabilitet («forsinket opptak»).

Dosering

Den avrivbare sporingsetiketten på hetteglasset bør festes på pasientjournalen for nøyaktig registrering. Brukt dose skal også registreres. Benyttes elektronisk pasientjournal, bør legemiddelnavn, batchnummer og dose anføres.
Anbefalt dosering:

Målorgan

Anbefalt dose

Hjerne og ryggrad

0,1 mmol/kg kroppsvekt
(0,2 ml/kg av 0,5 M oppløsningen)

Lever, nyrer, urinveier, binyrer

0,05 mmol/kg kroppsvekt
(0,1 ml/kg av 0,5 M oppløsningen)

MRA

0,1 mmol/kg kroppsvekt
(0,2 ml/kg av 0,5 M oppløsningen)

Hode og nakkeregionen, thorax (inkl. hjerte og
bryst hos kvinner), abdomen (mage-tarmkanal
inkl. pankreas), bekken (prostata, urinblære og
uterus) og muskel-skjelettsystemet

0,1 mmol/kg kroppsvekt
(0,2 ml/kg av 0,5 M oppløsningen)

Hjerte-MR

 

Måling av hjertemasse eller myokardviabilitet

0,1 mmol/kg kroppsvekt, administrert som en
enkel bolusdose på 0,2 ml/kg av 0,5 M oppløsningen

Måling av myokardperfusjon

2 separate injeksjoner på 0,05 mmol/kg kroppsvekt (som hver tilsvarer 0,1 ml/kg av 0,5 M oppløsningen) ved avbildning i hvile og under stress

Dersom påkrevd, kan injeksjonen gjentas på samme område hos personer med normal nyrefunksjon.
Tidspunkt for avbildning/undersøkelse:

Lever

Dynamisk undersøkelse

Umiddelbart etter bolusinjeksjon

 

Forsinket undersøkelse

40-120 minutter etter injeksjon,
avhengig av individuelle behov

Hjerne og ryggrad

Inntil 60 minutter etter administrering.

MRA

Umiddelbart etter administrering, med scan-forsinkelse kalkulert på
grunnlag av testbolus eller automatisk bolusdeteksjonsteknikk.

 

Dersom automatisk kontrast-deteksjonspulssekvens ikke benyttes ved
tidsberegning av bolus, skal testbolusinjeksjon på ≤2 ml benyttes for å
beregne riktig scan-forsinkelse.

Bryst

En T1-vektet, ekkogradert sekvens med tidsoppløsning på 2 minutter eller mindre bør anskaffes før injeksjon av kontrast, og gjentas flere ganger i en periode på 5-8 minutter etter en rask intravenøs bolusinjeksjon av kontrast.

Andre områder av kroppen

T1-vektede sekvenser fremskaffet som enten dynamisk eller statisk forsinket avbildning.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Dosen bør ikke overskride 0,1 mmol/kg kroppsvekt ved bruk til MR av hjernen og ryggraden, bryst eller hele kroppen, eller MR-angiografi, og bør ikke overskride 0,05 mmol/kg kroppsvekt ved MR av lever, nyrer, urinveier eller binyrer. Det skal ikke benyttes >1 dose pr. undersøkelse, med unntak av MR av hjerteperfusjonen der 2 separate doser på 0,05 mmol/kg kroppsvekt kan administreres under samme undersøkelse. Informasjon om gjentatt dosering mangler, og injeksjoner med gadobensyre bør derfor ikke gjentas med mindre intervallene mellom injeksjonene er minst 7 dager. Barn: Ingen dosejustering nødvendig. Bruk er ikke anbefalt hos barn <2 år. Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Før bruk kontrolleres det at beholder og forsegling ikke har skader, og at oppløsningen ikke er misfarget eller inneholder synlige partikler. Ubenyttet injeksjonsvæske skal kasseres iht. lokale krav, og skal ikke benyttes til andre MR-undersøkelser. Når preparatet benyttes i kombinasjon med et injektorsystem skal slangesett og relevante engangsdeler kastes etter hver pasientundersøkelse. Ytterligere instruksjoner fra de respektive utstyrsprodusenter må følges. Ferdigfylt sprøyte: For instruksjoner vedrørende klargjøring, se pakningsvedlegg. Hetteglass: Preparatet trekkes opp i sprøyten umiddelbart før bruk. Skal ikke blandes med andre legemidler eller fortynnes.
Administrering: Kun til engangsbruk. Gis i.v. som bolusinjeksjon eller som langsom injeksjon (10 ml/minutt). For å redusere risikoen for ekstravasasjon av injeksjonsvæske til vevet, er det viktig å forsikre seg om at i.v.-nålen eller -kanylen ligger på plass i venen. Injeksjonen skal etterfølges av skylling med natriumkloridoppløsning (0,9%).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kjent allergi mot eller bivirkninger av andre gadoliniumchelater.

Forsiktighetsregler

Bruk av preparatet bør begrenses til sykehus eller klinikk bemannet for intensivpleie og hvor utstyr for hjerte-lungeredning er lett tilgjengelig. Pasienten må overvåkes nøye i 15 minutter etter injeksjon, pga. mulighet for alvorlige reaksjoner. Pasienten bør bli værende på sykehuset i 1 time etter injeksjonstidspunktet. Det er risiko for hypersensitivitetsreaksjoner, spesielt ved astma eller andre allergiske lidelser i anamnesen (inkl. alvorlige, livstruende eller fatale anafylaktiske og anafylaktoide reaksjoner som involverer ett eller flere systemer i kroppen, hovedsakelig respirasjons-, kardiovaskulære og/eller mukokutane systemer). Kvalifisert personell og nødvendige legemidler bør være tilgjengelig før administrering. Pasienter bør kartlegges for nedsatt nyrefunksjon vha. laboratorieundersøkelser før bruk. Tilfeller av nefrogen systemisk fibrose (NSF) er rapportert ved bruk av kontrastmidler med gadolinium hos pasienter med akutt eller kronisk alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73m2). Pasienter som gjennomgår levertransplantasjon er spesielt utsatt ettersom insidensen av akutt nyresvikt er høy i denne gruppen. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og hos pasienter i perioperativ levertransplantasjonsfase bør preparatet derfor kun brukes etter nøye nytte-/risikovurdering, og kun dersom informasjon fra slik diagnostikk er helt nødvendig og ikke tilgjengelig ved bruk av MR-undersøkelse uten kontrast. Forsiktighet bør utvises hos eldre. Det er spesielt viktig å undersøke pasienter ≥65 år for nedsatt nyrefunksjon, da nyreclearance av gadobenatdimeglumin kan være redusert hos eldre. Sikkerhetsregler for MR må følges nøye. Ferromagnetiske gjenstander som pacemaker og karklemmer må fjernes før undersøkelse. Forsiktighet må utvises ved kardiovaskulær sykdom. Sannsynligheten for kramper under undersøkelsen kan være økt hos pasienter med epilepsi eller hjernelesjoner. Forsiktighet må utvises ved undersøkelse av disse pasientene (f.eks. overvåkning), med det nødvendige utstyr og legemidler tilgjengelig for rask behandling av mulige kramper. Skal ikke brukes ved tidligere kjent overfølsomhet for benzylalkohol, da ubetydelige mengder benzylalkohol (<0,2%) kan frigjøres under lagring av preparatet. Kontrastforsterket MR-undersøkelse bør ikke utføres før 7 timer etter en gadobensyreforsterket MR-undersøkelse, for å gi kroppen mulighet til å eliminere gadobensyre. Ekstravasasjon kan føre til reaksjoner på injeksjonsstedet. Forsiktighet bør utvises for å unngå lokal ekstravasasjon under i.v. administrering. Dersom ekstravasasjon oppstår bør utvikling av lokale reaksjoner evalueres og behandles som nødvendig. Hemodialyse kort tid etter administrering kan være nyttig for å fjerne gadobensyre. Det foreligger ikke data som støtter igangsetting av hemodialyse for å forebygge eller behandle nefrogen systemisk fibrose (NSF) hos pasienter som ikke allerede får hemodialyse.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data på bruk hos gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet ved gjentatte høye doser. Gadobensyre skal ikke brukes under graviditet hvis ikke den kliniske tilstanden til kvinnen gjør behandling nødvendig.
Amming: Skilles ut i svært små mengder i morsmelk og absorpsjonen i tarmen er dårlig. Det er ved kliniske doser ikke forventet noen effekt på spedbarnet. Legen bør i samarbeid med kvinnen som ammer vurdere om ammingen skal fortsette eller opphøre i 24 timer etter avsluttet administrering av gadobensyre.
Gadobensyre|Gadobenat

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Reaksjon på injeksjonsstedet, varmefølelse. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Munntørrhet, smaksforandring, diaré, oppkast, dyspepsi, salivasjon, buksmerter. Hjerte/kar: Takykardi, atrieflimmer, AV-blokk grad I, ventrikulær ekstrasystole, sinusbradykardi, hypertensjon, hypotensjon. Hud: Kløe, utslett, ansiktsødem, urticaria, svetting. Infeksiøse: Nasofaryngitt. Luftveier: Rhinitt. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, myalgi. Nevrologiske: Parestesi, svimmelhet, synkope, parosmi. Undersøkelser: Unormalt EKG, forlenget QT. Unormale laboratorieprøver, inkl. hypokrom anemi, leukocytose, leukopeni, basofili, hypoproteinemi, hypokalsemi, hyperkalemi, hyperglykemi/hypoglykemi, albuminuri, glukosuri, hematuri, hyperlipidemi, hyperbilirubinemi, økt serumjern og økning i serumtransaminase, alkalisk fosfatase, LDH og serumkreatinin (de fleste av disse resultatene sees hos pasienter med tidligere kjent svekkelse av leverfunksjon/stoffskiftesykdom). Øvrige: Asteni, feber, frysninger, smerter, inkl. brystsmerter og smerter på injeksjonsstedet, ekstravasasjon på injeksjonsstedet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Forstoppelse, fekal inkontinens, nekrotiserende pankreatitt. Hjerte/kar: Arytmi, myokardiskemi, forlenget PR-intervall. Luftveier: Dyspné N.O.S., laryngospasme, hvesende pust, lungestuvning, pulmonalt ødem. Nevrologiske: Hyperestesi, tremor, intrakraniell hypertensjon, hemiplegi, kramper. Nyre/urinveier: Urininkontinens, imperiøs vannlating. Øre: Tinnitus. Øye: Konjunktivitt. Øvrige: Betennelse på injeksjonsstedet. Majoriteten av bivirkningene er ikke alvorlige, men forbigående og forsvinner spontant uten vedvarende effekter. Barn: Vanligst er oppkast (1,4%), pyreksi (0,9%) og hyperhidrose (0,9%). Frekvens og karakter er tilsvarende som hos voksne. Etter markedsføring: Kvalme, oppkast, tegn og symptomer på overfølsomhetsreaksjoner inkl. angioødem, laryngospasme og utslett er hyppigst rapportert. Mer alvorlige reaksjoner, inkl. anafylaktoide reaksjoner og anafylaktisk sjokk, kan ha fatale utfall. Reaksjoner på administrasjonsstedet pga. ekstravasasjon av kontrastvæske er rapportert. Dette medfører lokale smerter eller brennende følelse, hevelse, blemmedannelse og i sjeldne tilfeller nekrose, når lokal hevelse er alvorlig. Sjeldne tilfeller av lokal tromboflebitt er rapportert. Enkelttilfeller av NSF er rapportert hos pasienter som samtidig bruker andre gadoliniumbaserte kontrastmidler.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Ingen alvorlige bivirkninger er sett ved doser opptil 0,4 mmol/kg, administrert til friske.
Behandling: Symptomatisk med nøye overvåkning. Kontrastmidlet kan fjernes ved dialyse.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Gadoliniumchelatet gadobenatdimeglumin forkorter den longitudinelle (T1) og i mindre utstrekning den transverselle relaksasjonstiden (T2) hos vevets vannprotoner. Gadobenatdimeglumins relakserende effekt, øker kraftig ved overgang fra vannoppløsning til oppløsning med serumproteiner. I lever gis en sterk og konstant forsterkning av signalintensiteten av normalt parenkym på T1-vektede bilder. Forsterkning av signalintensiteten blir stående på et høyt nivå i minst 2 timer etter administrering av doser på 0,05 eller 0,1 mmol/kg. Ved undersøkelse av CNS økes kontrasten i normalt vev uten blod-hjernebarriere, i ekstraaksiale svulster og i regioner der blod-hjernebarrieren er skadet. I kvinnebryst økes kontrasten mellom neoplastisk brystvev og nærliggende normalt vev, og dermed bedres synligheten av brystsvulster. Ved MRA forbedrer preparatet bildekvaliteten ved å øke blodsignal/støy-ratio som resultat av forkortet T1 i blodet, reduserer artefakter pga. bevegelse ved å forkorte scan-tidene og eliminerer artefakter pga. gjennomstrømning.
Fordeling: Distribueres i plasma og ekstracellulært rom. Tilsynelatende Vd: 0,17-0,248 liter/kg kroppsvekt.
Halveringstid: Distribusjonsfasen: 0,085-0,117 timer. Eliminasjonsfasen: 1,17-1,68 timer. Total plasmaclearance: 0,098-0,133 liter/time/kg kroppsvekt. Renal clearance: 0,082-0,104 liter/time/kg kroppsvekt.
Utskillelse: Fjernes raskt fra plasma, hovedsakelig via urinen, i mindre utstrekning via gallen. 78-94% av gitt dose utsondres uforandret i urinen innen 24 timer. 2-4% av dosen gjenfinnes i feces. Gadobenationet passerer ikke intakt blod-hjernebarriere og akkumuleres derfor ikke i normalt hjernevev eller i lesjoner som har normal blod-hjernebarriere. Skadet blod-hjernebarriere eller abnorm vaskularisering muliggjør passering inn i lesjonen.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke fryses. Av mikrobiologiske hensyn bør preparatet brukes umiddelbart etter anbrudd.

Sist endret: 22.12.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

22.09.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


MultiHance, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
334 mg/ml (0,5 mmol/ml)5 ml (enkeltdose hettegl.)
054240
-
-
327,00CSPC_ICON
10 ml (enkeltdose ferdigfylt sprøyte)
145830
-
-
459,50CSPC_ICON
10 ml (enkeltdose hettegl.)
054252
-
-
459,50CSPC_ICON
15 ml (enkeltdose ferdigfylt sprøyte)
098098
-
-
671,10CSPC_ICON
15 ml (enkeltdose hettegl.)
054263
-
-
671,10CSPC_ICON
20 ml (enkeltdose ferdigfylt sprøyte)
440519
-
-
882,70CSPC_ICON
20 ml (enkeltdose hettegl.)
054274
-
-
882,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse, hjerterytmesykdom, hjertebank, proarytmi): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

fekal inkontinens (fecesinkontinens): Tap av tarmkontroll som fører til ufrivillig lekkasje av avføring.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

glukosuri: Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri: Blod i urinen.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hjerte-lungeredning (hlr): Førstehjelp ved hjertestans eller resirasjonssvikt.

hyperbilirubinemi (gulsott, ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hyperglykemi: Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperhidrose (overdreven svetting): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperlipidemi: Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjert-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelg inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mr (magnettomografi): Ved MR brukes magnetfelt og radiobølger for å fremstille bilder av kroppen.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Øresus. Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.