Multibic kaliumfri

Multibic 2 mmol/l kalium

Multibic 4 mmol/l kalium

Hemodialyse-/hemofiltreringsvæske.

B05Z B- (Glukosemonohydrat, Kaliumklorid, Magnesiumklorid, Natriumhydrogenkarbonat, Natriumklorid)

HEMODIALYSE-/HEMOFILTRERINGSVÆSKE: Multibic kaliumfri: 1000 ml inneh.: Natriumklorid 6,136 g, natriumhydrogenkarbonat 2,94 g, kalsiumkloriddihydrat 0,221 g, magnesiumkloridheksahydrat 0,102 g, glukosemonohydrat 1,1 g tilsv. glukose (vannfri) 1 g, saltsyre 25%, karbondioksid, natriumdihydrogenfosfatdihydrat, vann til injeksjonsvæsker. Elektrolyttinnh.: Na⁺ 140 mmol, Ca²⁺ 1,5 mmol, Mg²⁺ 0,5 mmol, Cl^- 109 mmol, HCO₃^- 35 mmol, glukose 5,55 mmol. pH 7,4. Osmolaritet 292 mosmol/liter.

HEMODIALYSE-/HEMOFILTRERINGSVÆSKE: Multibic 2 mmol/l kalium: 1000 ml inneh.: Natriumklorid 6,136 g, kaliumklorid 0,149 g, natriumhydrogenkarbonat 2,94 g, kalsiumkloriddihydrat 0,221 g, magnesiumkloridheksahydrat 0,102 g, glukosemonohydrat 1,1 g tilsv. glukose (vannfri) 1 g, saltsyre 25%, karbondioksid, natriumdihydrogenfosfatdihydrat, vann til injeksjonsvæsker. Elektrolyttinnh.: Na⁺ 140 mmol, K⁺ 2 mmol, Ca²⁺ 1,5 mmol, Mg²⁺ 0,5 mmol, Cl^- 111 mmol, HCO₃^- 35 mmol, glukose 5,55 mmol. pH 7,4. Osmolaritet 296 mosmol/liter.

HEMODIALYSE-/HEMOFILTRERINGSVÆSKE: Multibic 4 mmol/l kalium: 1000 ml inneh.: Natriumklorid 6,136 g, kaliumklorid 0,298 g, natriumhydrogenkarbonat 2,94 g, kalsiumkloriddihydrat 0,221 g, magnesiumkloridheksahydrat 0,102 g, glukosemonohydrat 1,1 g tilsv. glukose (vannfri) 1 g, saltsyre 25%, karbondioksid, natriumdihydrogenfosfatdihydrat, vann til injeksjonsvæsker. Elektrolyttinnh.: Na⁺ 140 mmol, K⁺ 4 mmol, Ca²⁺ 1,5 mmol, Mg²⁺ 0,5 mmol, Cl^- 113 mmol, HCO₃^- 35 mmol, glukose 5,55 mmol. pH 7,4. Osmolaritet 300 mosmol/liter.

Indikasjoner

Voksne: For i.v. bruk som substitusjonsvæske ved hemofiltrasjon og hemodiafiltrasjon, samt som dialysevæske ved hemodialyse og hemodiafiltrasjon. Til pasienter med: Akutt nyresvikt som krever kontinuerlig nyreerstatningsbehandling, kontinuerlig hemodialyse-, hemofiltrasjons- eller hemodiafiltrasjonsbehandling. Kronisk nyresvikt der midlertidig behandling er indisert, f.eks. ved opphold på en intensivavdeling. Kontinuerlig nyreerstatningsbehandling som en del av behandling av forgiftninger med vannløselige toksiner som lar seg filtrere/dialysere.

Dosering

Kontinuerlig nyreerstatningsbehandling som inkluderer forskrivning av dette legemidlet bør utføres under ledelse av lege med erfaring med slike behandlinger.
Voksne: Maks. anbefalt dose pr. dag er 75 liter. Ved akutt nyresvikt hos pasient med kroppsvekt 70 kg er egnet dose 2000 ml/time, avhengig av metabolsk status. Dosen bør tilpasses kroppsstørrelse. Ved kronisk nyresvikt bør dosen være minst ¹/₃ av kroppsvekt pr. økt, med 3 økter pr. uke. Økning eller fordeling av ukentlig volum på flere enn 3 økter kan bli nødvendig. Ved akutte forgiftningstilstander vil dose og varighet av behandling avhenge av toksinet og dets konsentrasjon samt alvorlighetsgrad av kliniske symptomer. Beslutning gjøres ut ifra pasientens individuelle tilstand.

Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke, sikkerhet og effekt ikke fastslått.

Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget. Beskyttelsesfolien fjernes umiddelbart før bruk. Tokammerposen (bikarbonat- og elektrolytt/glukosedelen) blandes til bruksferdig væske. Kontroller at sømmen mellom kamrene er fullstendig åpnet, at væsken er klar og fargeløs og at posen ikke lekker. Varmes opp til 36,5-38°C med egnet utstyr umiddelbart før bruk. Eksakt temperatur velges ut fra klinisk behov og teknisk utstyr som brukes. Kun til engangsbruk. Blandbarhet: Kompatibel med natriumkloridoppløsning (konsentrasjon mellom 3-30%) og vann til injeksjonsvæsker, hhv. opptil 250 mmol og 1250 ml pr. 5 liter Multibic-oppløsning.

Administrering: Til i.v. bruk og hemodialyse. Skal brukes sammen med doseringspumpe.

Kontraindikasjoner

Relatert til væsken: Alle styrker: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Metabolsk alkalose. Multibic kaliumfri/2 mmol/l kalium: Hypokalemi. Multibic 4 mmol/l kalium: Hyperkalemi. Relatert til behandlingsprosedyren: Inadekvat blodgjennomstrømning ved kateterisering. Stor blødningsfare pga. systemisk antikoagulasjon.

Forsiktighetsregler

Skal ikke brukes ved temperatur lavere enn romtemperatur. Under anvendelse er hvite kalsiumkarbonatpartikler i sjeldne tilfeller blitt observert i tubeslangene, spesielt nær pumpen og varmeelementet. Utfellinger kan skje spesielt dersom temperaturen av væsken ved inngangen til pumpen allerede er >30°C. Tubeslangene skal derfor inspiseres nøye visuelt hvert 30. minutt under kontinuerlig nyreerstatningsbehandling. Utfellinger kan også skje ved vesentlig forsinkelse etter oppstart av behandling. Dersom utfellinger oppdages må væsken og tubeslangene erstattes øyeblikkelig, og pasienten overvåkes nøye. Serumkalium må kontrolleres regelmessig før og under behandling. Ved hypokalemi kan det bli nødvendig med tilførsel av kalium og/eller bytte til hemodialyse-/hemofiltreringsvæske med høyere kaliumkonsentrasjon. Ved hyperkalemi, kan doseøkning og/eller bytte til hemodialyse-/hemofiltreringsvæske med lavere kaliumkonsentrasjon være påkrevd, i tillegg til vanlige intensivmedisinske tiltak. Serumnatrium må undersøkes jevnlig før og under bruk, for å kontrollere risiko for hypo-/hypernatremi. Ved fortynning med vann til injeksjonsvæsker eller tilsetting av konsentrert natriumkloridoppløsning skal hastighet til ønsket normalisering planlegges nøye for å unngå bivirkninger pga. raske endringer i serumnatrium. Følgende må i tillegg monitoreres før og under behandling: Serumkalsium, -magnesium, -fosfat, -glukose, syre-basestatus, urea- og kreatininnivå, kroppsvekt og væskebalanse. Fjerning av viktige næringsstoffer som følge av behandling og som ikke er tilført legemidlet, skal kompenseres med dekkende næringstilførsel, kosttilskudd eller tilpasset parenteral ernæring.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Korrekt dosering og nøye monitorering av klinisk-kjemiske parametere og vitale tegn vil hindre interaksjoner med andre legemidler. Mulige interaksjoner ved kontinuerlig nyreerstatningsbehandling: Toksisk effekt av digitalis kan maskeres av hyperkalemi, hypermagnesemi og hypokalsemi. Korreksjon av disse elektrolyttene med behandling kan påskynde tegn på digitalisintoksikasjon, f.eks. kardial arytmi. Elektrolyttsubstitusjoner, parenteral ernæring og andre infusjoner vanligvis gitt i intensivmedisin, interagerer med serumsammensetningen og pasientens væskestatus. Behandling kan redusere legemidlers blodkonsentrasjon, særlig legemidler med lav proteinbindingskapasitet, lite Vd, molekylvekt under hemofilterets cut off og legemidler som absorberes av hemofilteret. Doseendring av slike legemidler kan være nødvendig.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen eller begrenset data. Bør ikke brukes med mindre klinisk status krever kontinuerlig nyreerstatningsbehandling.

Amming: Anbefales ikke. Utilstrekkelige data.

Fertilitet: Ingen data.

Bivirkninger

Kan skyldes behandlingsformen eller bli indusert av legemidlet.

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Ukjent frekvens	Kvalme, oppkast
Kar
Ukjent frekvens	Hypertensjon, hypotensjon
Muskel-skjelettsystemet
Ukjent frekvens	Muskelkramper
Stoffskifte/ernæring
Ukjent frekvens	Elektrolyttubalanse (f.eks. hypokalemi)¹, hyperglykemi¹, hypofosfatemi¹, metabolsk alkalose¹, over- eller dehydrering¹

¹Kan skyldes behandlingsformen.

Kan skyldes behandlingsformen eller bli indusert av legemidlet.

Frekvens	Bivirkning
Ukjent frekvens
Gastrointestinale	Kvalme, oppkast
Kar	Hypertensjon, hypotensjon
Muskel-skjelettsystemet	Muskelkramper
Stoffskifte/ernæring	Elektrolyttubalanse (f.eks. hypokalemi)¹, hyperglykemi¹, hypofosfatemi¹, metabolsk alkalose¹, over- eller dehydrering¹

¹Kan skyldes behandlingsformen.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Dersom væskebalansen ikke beregnes og overvåkes nøye, kan over- eller dehydrering forekomme med følgende sirkulatoriske reaksjoner: Endringer i blodtrykk, sentralt venetrykk, og pulmonalt arterietrykk. Overhydrering kan medføre kongestiv hjertesvikt og/eller pulmonal overbelastning. Bruk av for store volumer kan gi forstyrrelser i elektrolyttkonsentrasjonen og syre-basebalansen, f.eks. kan en overdosering av bikarbonat forekomme ved bruk av store volum væske. Dette kan føre til metabolsk alkalose, reduksjon av ionisert kalsium eller tetani.

Behandling: Ved over- eller dehydrering bør fjerning av netto væske på apparatet hhv. økes eller reduseres/stoppes. Alternativt kan væskemengden økes ved dehydrering, etter behov.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Under hemofiltrasjon fjernes vann og oppløselige stoffer som uremiske toksiner, elektrolytter og bikarbonat fra blodet via ultrafiltrasjon. Ultrafiltratet erstattes med en balansert elektrolytt- og buffersammensetning. Ved hemodialyse blir vann og oppløselige stoffer utvekslet mellom pasientens blod og hemodialysevæsken ved diffusjon. Ved hemodiafiltrasjon er basisprinsippene for hemofiltrasjon og hemodialyse kombinert. Elektrolyttene Na⁺, K⁺, Mg²⁺, Ca²⁺, Cl^- og bikarbonat er essensielle for opprettholdelse og regulering av væske- og elektrolyttbalansen (blodvolum, osmotisk likevekt, syrebasebalansen).

Fordeling: Reguleres iht. behov, metabolsk status og restnyrefunksjon.

Utskillelse: Avhenger av cellulære behov, metabolsk status, restnyrefunksjon og annet væsketap (f.eks. tarm, lunge og hud).

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke oppbevares <4°C. Bruksferdig væske bør brukes umiddelbart og innen 48 timer (inkl. behandlingsvarighet), og oppbevares ved høyst 30°C. Væsken bør også brukes umiddelbart etter at den er koblet til hemofiltrasjonskretsen.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Multibic kaliumfri, HEMODIALYSE-/HEMOFILTRERINGSVÆSKE:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
	2 × 5000 ml (tokammerpose) 073001		- -	370,30	C

Multibic 2 mmol/l kalium, HEMODIALYSE-/HEMOFILTRERINGSVÆSKE:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
	2 × 5000 ml (tokammerpose) 072990		- -	717,50	C

Multibic 4 mmol/l kalium, HEMODIALYSE-/HEMOFILTRERINGSVÆSKE:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
	2 × 5000 ml (tokammerpose) 073025		- -	661,10	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 06.11.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

28.09.2017

Alkalose: Forstyrrelser i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker): Når blodglukosen er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

Hyperkalemi (Kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

Hypernatremi (Natriumoverskudd): For høyt natriumnivå i blodet.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypofosfatemi (Fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

Hypokalsemi (Kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Muskelkramper (Muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

Parenteral (Parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.