Mukolytikum. Antidot ved paracetamolforgiftning.

ATC-nr.: R05C B01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 R05C B01
Acetylcystein
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av acetylcystein kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Acetylcystein har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at acetylcystein er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 22.11.2016) er utarbeidet av Meda.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INHALASJONSVÆSKE TIL NEBULISATOR, oppløsning 200 mg/ml: (kan administreres parenteralt ved paracetamolforgiftning): 1 ml inneh.: N-acetylcystein 200 mg, natriumedetat, natriumhydroksid til pH 7, sterilt vann til 1 ml.


Indikasjoner

Luftveislidelser med patologisk slimdannelse, f.eks. cystisk fibrose, atelektase. Under og etter narkose ved postoperative lungekomplikasjoner, behandling etter trakeotomi, torakalt trauma, og diagnostiske undersøkelser av bronkiene. Paracetamolforgiftning.

Dosering

Som mukolytikum: 1-3 ml inhaleres via forstøverapparat 3-4 ganger daglig. Når ca. 3/4 av dosen er brukt, fortynnes resterende mengde med like meget, f.eks. fysiologisk saltvann i forstøverapparatet, for å unngå konsentrasjonsøkning. Kan blandes med bronkodilaterende inhalasjonsvæsker, f.eks. Bricanyl. Ved direkte instillasjon (f.eks. etter trakeotomi) gis 1-2 ml med intervaller på 1-4 timer, kan ev. fortynnes med like meget fysiologisk saltvann.
Ved paracetamolforgiftning: Parenteralt: Initialt 150 mg/kg i 200-300 ml glukoseoppløsning 50 mg/ml gitt i.v. over 15 minutter. Deretter 50 mg/kg i 500 ml gitt over 4 timer og 100 mg/kg i 1000 ml gitt over de neste 16 timer. Per os: Initialt 140 mg/kg deretter 70 mg/kg hver 4. time i 1-2 døgn. Fortynnes i f.eks. saft.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Bruk hos barn <2 år, unntatt ved behandling av paracetamolforgiftning.

Forsiktighetsregler

Virkningen kan føre til store mengder tyntflytende sekret, derfor er det viktig med tilstrekkelig drenasje. Acetylcystein bør brukes med forsiktighet til astmatikere, eller ved tidligere bronkspasmer.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke klarlagt. Skal bare brukes dersom fordel oppveier mulig risiko.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Bør ikke brukes under amming.
Acetylcystein

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme og diaré. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Magesmerter. Luftveier: Bronkospasme. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Uvelhet, stomatitt. Hud: Eksantem, pruritus, uticaria, angioødem. Luftveier: Rhinitt. Øvrige: Anafylaktisk reaksjon (ved infusjon).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: R05C B01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Virker ved å senke viskositeten av seigt sekret. Effekten som er maks. ved pH 7-9, oppnås ved reaksjon mellom substansens frie sulfhydrylgruppe og disulfidbindingene i sekretet. Mukolytisk effekt inntrer etter ca. 1 minutt og er maks. etter 5-10 minutter. Motvirker leverskade ved paracetamolforgiftning ved å øke glutatkonsentrasjonen i levercellene. Metabolitter av paracetamol konjugeres med glutat og utskilles i urinen.

Oppbevaring og holdbarhet

Åpnet flaske oppbevares i kjøleskap. Til inhalasjon kan oppløsningen brukes inntil 4 uker etter anbrudd. Som injeksjonsvæske må innholdet anvendes innen 1 døgn.

Andre opplysninger

Acetylcystein reagerer med visse materialer som kan inngå i inhalasjonsapparater, f.eks. gummi, jern og kobber. Derimot angripes ikke glass, aluminium, rustfritt stål, krom, tantal. Inhalasjonsapparatet bør rengjøres umiddelbart etter bruk. Uforlikeligheter: Ampicillinnatrium, erytromycinlaktobionat og enkelte tetrasykliner kan være uforlikelige eller inaktiveres ved blanding med acetylcystein.

Sist endret: 03.07.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

19.06.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Mucomyst, INHALASJONSVÆSKE TIL NEBULISATOR, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
200 mg/ml10 ml (hettegl.)
078859
Blå resept
-
164,40CSPC_ICON
10 × 10 ml (hettegl.)
019249
Blå resept
-
1317,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

atelektase: Tap av lungevolum som følge av at en del av lungen har kollapset og dermed er lufttom..

cystisk fibrose: Arvelig forstyrrelse i stoffskiftet som hovedsakelig rammer luftveiene og bukspyttkjertelen. Sykdommen medfører kraftig produksjon av seigt slim i lungene. Dette hemmer luftstrømmen og det blir vanskelig å puste. Slimet øker også infeksjonsrisikoen. Den økte slimmengden fører til celledød i lungene og i bukspyttkjertelen. Symptomer er hoste og pustebesvær, og ved infeksjon forekommer feber.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

narkose: Bevisstløshet som er fremkalt ved hjelp av legemidler.

parenteralt (parenteral): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.