Abdomen (Bukhule):
Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.
Abdominal distensjon (Bukdistensjon, Utspilt abdomen):
Tilstand som oppstår når luft, gass eller væsker, samler seg i buken og utvider den. Er som regel et symptom på andre lidelser, og oppleves som oppblåsthet.
Absorpsjon:
Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
Allergisk reaksjon:
Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, erytem, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til en anafylaktisk reaksjon.
Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse):
Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem):
Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebesvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men også varme, sollys og trykk kan være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.
Antiepileptika (Antiepileptikum):
Legemiddel mot epilepsi.
Crohns sykdom (Morbus Crohn, Regional enterokolitt):
Kronisk inflammatorisk tarmsykdom, som kan ramme alle deler av fordøyelseskanalen, men som er hyppigst i tynn- og tykktarm.
Diaré (Løs mage):
Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Tidligere «Statens legemiddelverk».
Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel):
Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.
Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer):
Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet):
Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
Elektrolytt:
Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.
EMA (The European Medicines Agency):
Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har ansvar for den vitenskapelige evalueringen, hovedsakelig av innovative og høyteknologiske legemidler utviklet av legemiddelselskaper for bruk i EU. EMA ble opprettet i 1995 for å sikre best mulig utnyttelse av Europas vitenskapelige ressurser for evaluering av, tilsyn med og overvåkning av legemidler.
Erytem (Hudrødme, Hudrødhet):
Diffus rødhet i huden.
Fatigue (Utmattelse, Utmattethet):
Følelse av konstant tretthet og/eller svakhet som kan være fysisk, psykisk eller en kombinasjon av begge. Typisk for fatigue er at tilstanden ikke blir bedre av å hvile.
Fertilitet (Fruktbarhet):
Evnen til å få barn.
Flatulens (Promping, Fising, Fjerting):
Rikelig tarmgassavgang via rektum (endetarmsåpningen).
Forgiftning (Intoksikasjon):
Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
Hyperkalemi (Kaliumoverskudd):
For høyt kaliumnivå i blodet.
Hyponatremi (Natriummangel):
Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.
Ileus (Tarmslyng):
Alvorlig tilstand der passasjen av innholdet i tarmen gjennom tarmkanalen er helt eller delvis forhindret. Ileus deles inn i to generelle former; mekanisk ileus (pga. fysisk obstruksjon) og paralytisk ileus (pga. paralyse i tarmmuskulaturen).
Irritabel tarm-syndrom (IBS, Colon irritabile, Spastisk colon):
Tilstand som omfatter magesmerter, avføringsforstyrrelser og gassplager. Årsaken er ukjent, men skyldes trolig en kombinasjon av flere faktorer. Tilstanden er vanlig, og forekommer hos om lag 10% av befolkningen. Forekomsten sees hyppigere hos kvinner enn menn.
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
Kvalme:
Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
MS (Multippel sklerose):
En kronisk, tilbakevendende sykdom med episoder av f.eks. halvsidig paralyse eller sanseforstyrrelser, blindhet på det ene øyet, paralyse av begge ben, koordinasjonsforstyrrelser i ekstremetitene eller øynene.
Opioid:
Opioider er substanser som virker på opioidreseptorer i CNS (hjernen) og utøver smertestillende effekt. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.
Parkinsons sykdom:
Lidelse der visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er tremor, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.
Pris (kr):
Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis. Trinnpris angis for ikke-patenterte legemidler, hvor det foreligger generisk konkurranse mellom legemidler som Direktoratet for medisinske produkter har vurdert som likeverdige.
R.gr.:
Reseptgruppe. Reseptpliktige legemidler deles inn i reseptgruppene A, B og C. Legemidler som selges uten resept angis med reseptgruppe F. Reseptgruppe CF benyttes for reseptpliktige legemidler hvor enkelte pakninger, styrker, legemiddelformer m.v. er unntatt reseptplikt.
Refusjon:
Blå resept gjelder legemidler som har forhåndsgodkjent refusjon. Aktuelle legemidler er merket med et T-symbol øverst i Felleskatalogtekstene. H-resept gjelder helseforetaksfinansierte legemidler hvor kostnadene dekkes 100% av de regionale helseforetakene. Aktuelle legemidler er merket med et H-symbol øverst i Felleskatalogtekstene.
Rekonstituerte (Rekonstituering, Rekonstitueres, Rekonstituert, Rekonstituer):
Rekonstituering refererer til prosessen med å gjenopprette et stoff, som et legemiddel, til sin opprinnelige eller brukbare form. I medisinsk sammenheng brukes dette ofte når et legemiddel leveres i form av f.eks. et pulver som må blandes med en oppløsningsvæske, som f.eks. sterilt vann til injeksjon eller natriumklorid, før administrering, eller ev. før videre fortynning av rekonstituert væske, før administrering. Prosessen varierer avhengig av det spesifikke legemidlet og oppløsningsmiddelet som brukes. Det er viktig å følge instruksjonene nøye for å sikre at legemidlet er riktig rekonstituert og trygt for bruk.
Rektum (Endetarm):
Nederste del av fordøyelseskanalen (15-20 cm).
Rhinitt (Neseslimhinneinflammasjon, Neseslimhinnebetennelse):
Inflammasjon i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.
Ulcerøs kolitt:
Inflammasjon i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår og tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.
Urtikaria (Elveblest):
Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Karakteriseres som røde uregelmessige vabler.