Morfin Epidural

Takeda


Langtidsvirkende opioidanalgetikum til epidural injeksjon.

N02A A01 (Morfin)



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 2 mg/ml: 1 ml inneh.: Morfinhydroklorid 2 mg, glukosemonohydrat, sterilt vann.


Indikasjoner

Til epidural injeksjon ved postoperative, posttraumatiske og cancerrelaterte smerter.

Dosering

Individuell. Betydelig variasjon både i dosebehov og respons hos pasienter. Pga. toleranseutvikling er det oftest nødvendig å øke dosene etter hvert.
Postoperative/posttraumatiske smerter: Voksne: Vanligvis 2-6 mg (1-3 ml) 3-4 ganger daglig.
Cancerrelaterte smerter: Voksne: Initialt vanligvis 10 mg (5 ml) 3-4 ganger daglig.
Seponering: Dosen bør reduseres gradvis. Abstinenssyndrom kan utløses ved brå seponering.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Forsiktighet bør utvises og startdosen reduseres ved nedsatt leverfunksjon og kronisk nyresvikt. Eldre: Bør behandles med lavere startdose og deretter titreres individuelt til ønsket terapeutisk respons.
Tilberedning/Håndtering: Kan brukes ufortynnet. Lokalanestetikum kan tilsettes. Fysisk-kjemisk inkompatibilitet (danning av utfellinger) er vist mellom oppløsninger av morfinsulfat og 5-fluorouracil.
Administrering: Til epidural injeksjon. Beregnet til bruk ved anestesiavdelinger der teknikken med denne administreringsformen er kjent og der mulighet for overvåkning er til stede.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre opioider. Alvorlige respirasjonsvansker. Paralytisk ileus eller gastrointestinal obstruksjon.

Forsiktighetsregler

Morfin har som andre opioidagonister et misbrukspotensiale og bør brukes med varsomhet ved tidligere misbruk av alkohol eller narkotika. Pga. faren for respirasjonsdepresjon skal pasienten overvåkes minst 12 timer etter de første 2-3 epidurale injeksjoner av morfin. Forsiktighet utvises ved åndedrettslidelser, hos eldre og ved torakal administrering, og når opioider og/eller sedativer er gitt i tillegg. Må brukes med største forsiktighet og i reduserte doser ved nedsatt lungekapasitet, nedsatt leverfunksjon, nyresvikt, til små barn, eldre og svekkede. Akkumulering av morfin-6-glukuronid kan medføre langvarig respirasjonsdepresjon, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet ved hodeskader og tilstander med forhøyet intrakranielt trykk og ved krampetilstander. Hvis analgetikum er nødvendig ved sjokktilstander bør det alltid gis i.v. Forsiktighet må utvises ved hypotyreose, hypotensjon, galleveis- og urinveiskramper. Avhengighet og abstinenssyndrom: Bør fortrinnsvis brukes i kun kortere perioder pga. bruk kan være forbundet med fysisk og/eller fysiologisk toleranseutvikling eller avhengighetsrisiko ved vedvarende bruk og høye doser. Symptomer kan reduseres med dosejusteringer eller bytte av administreringsform, og gradvis seponering av morfin. «Acute chest syndrome» (ACS): Pga. mulig forbindelse mellom ACS og morfinbruk under en vasookklusiv krise ved sigdcellesykdom, er tett overvåkning av mulige ACS-symptomer nødvendig. Binyreinsuffisiens: Opioidsmertestillende kan forårsake reversibel binyreinsuffisiens som krever overvåkning og glukokortikoiderstatningsterapi. Reduserte kjønnshormonnivåer og økt prolaktin: Langvarig bruk av opioidsmertestillende kan være forbundet med reduserte kjønnshormonnivåer og økt prolaktin. Hyperalgesi: Hyperalgesi som ikke responderer på en ytterligere doseøkning av morfin kan skje spesielt ved høye doser. Dosereduksjon eller bytte av opioid kan være nødvendig. Risiko ved samtidig bruk av CNS-depressiver/-sedativer eller lignende legemidler, inkl. alkohol: Samtidig bruk av sedativer (benzodiazepiner e.l.) kan resultere i sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og død. Samtidig forskrivning bør derfor være forbeholdt pasienter hvor alternativ behandling ikke er mulig. Hvis det besluttes å forskrive sedativer samtidig, bør lavest effektiv dose brukes, og behandlingsvarigheten være så kort som mulig. Pasienten skal følges nøye for tegn/symptomer på respirasjonsdepresjon og sedasjon. Det anbefales på det sterkeste å informere pasient/omsorgsperson om disse symptomene. Samtidig bruk av alkohol og morfin kan øke de sedative effektene av morfin og bør unngås. Bilkjøring og bruk av maskiner: Stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Pga. morfins reduksjon av gastrointestinal motilitet kan absorpsjonshastigheten av andre legemidler reduseres. Opioidantagonister (f.eks. naltrekson) og partielle opioidagonister (f.eks. buprenorfin) kan kompetitivt binde til opioidreseptorer og forsiktighet må utvises. Samtidig bruk av MAO-hemmere, eller ved nylig bruk av slike midler (i løpet av de siste 2 ukene), kan gi hypotensjon, økt CNS-hemmende effekt og økt respirasjonsdepresjon.Benzodiazepiner, generelle anestetika, antihistaminer, alkohol og de fleste psykofarmaka eller lignende legemidler, øker risikoen for sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og død. Dose og varighet ved samtidig bruk bør begrenses, se Forsiktighetsregler. Rifampicin øker metabolismen og reduserer plasmakonsentrasjonen (både AUC og Cmax) av morfin og dens metabolitt morfin-6-glukuronid, dermed reduseres analgetisk effekt signifikant. Dosebehovet vil være ca. 1,5-2 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin. Interaksjonsgraden varierer mye og klinisk effekt og bivirkninger bør følges nøye. Morfindosen bør justeres under og etter behandling med rifampicin.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data vedrørende teratogen risiko, men erfaring hittil tyder ikke på en økt risiko for medfødte misdannelser ved bruk under svangerskapet. Ved langvarig/regelmessig behandling av moren ved graviditet er det sett neonatal abstinens som kramper, irritabilitet, brekninger og økt dødelighet. Morfin passerer placenta, og skal ikke brukes i 2. fødselsfase og ved for tidlig nedkomst fordi det kan gi neonatal respirasjonsdepresjon hos barnet. Gjenopplivning kan være nødvendig. Nyfødte, hvis mødre fikk opioidsmertestillende under graviditeten, bør overvåkes for tegn på neonatalt abstinenssyndrom. Behandling kan inkludere et opioid og tilleggsbehandling.
Amming: Mengden morfin som går over i morsmelk er ca. 1-12% av morens dose. Det er mulig at barn som ammes kan påvirkes. Preparatet skal ikke brukes under amming.
Fertilitet: Kan redusere fertiliteten.

 

Bivirkninger

Velkjente opiatbivirkninger som respirasjonsdepresjon, svekket hosterefleks, obstipasjon, urinretensjon, kløe, hallusinasjon, eufori, forvirring, sedasjon, kvalme og brekninger (hos ca. 20%). De fleste bivirkningene er doseavhengige. Epidural administrering av morfin synes ikke å gi samme grad av kvalme og brekninger, galle- og urinveisspasmer og sedasjon som i.m. morfin. Derimot sees en økt frekvens av urinretensjon, ved relaksasjon av detrusormuskelen med påfølgende økt blærekapasitet.

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
VanligeBrekning, kvalme
Ukjent frekvensMunntørrhet
Generelle
Ukjent frekvensLegemiddeltoleranse, seponeringssymptom hos spedbarn av mødre som har brukt morfin, seponeringssyndrom
Hjerte
Ukjent frekvensBradykardi, palpitasjoner
Hud
Mindre vanligeKløe
Ukjent frekvensUrticaria, utslett
Immunsystemet
Ukjent frekvensAnafylaktisk reaksjon
Kar
Ukjent frekvensHypotensjon
Luftveier
Mindre vanligeRespirasjonsdepresjon
Nevrologiske
Mindre vanligeSvimmelhet
Ukjent frekvensAllodyni, hodepine, hyperalgesi, hyperhidrose, økt intrakranielt trykk hos pasienter med alvorlig hodeskade
Nyre/urinveier
Svært vanligeUrinretensjon
Psykiske
Mindre vanligeDesorientering, somnolens
Ukjent frekvensAvhengighet, eufori, hallusinasjon, humørforandringer

Velkjente opiatbivirkninger som respirasjonsdepresjon, svekket hosterefleks, obstipasjon, urinretensjon, kløe, hallusinasjon, eufori, forvirring, sedasjon, kvalme og brekninger (hos ca. 20%). De fleste bivirkningene er doseavhengige. Epidural administrering av morfin synes ikke å gi samme grad av kvalme og brekninger, galle- og urinveisspasmer og sedasjon som i.m. morfin. Derimot sees en økt frekvens av urinretensjon, ved relaksasjon av detrusormuskelen med påfølgende økt blærekapasitet.

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Nyre/urinveierUrinretensjon
Vanlige
GastrointestinaleBrekning, kvalme
Mindre vanlige
HudKløe
LuftveierRespirasjonsdepresjon
NevrologiskeSvimmelhet
PsykiskeDesorientering, somnolens
Ukjent frekvens
GastrointestinaleMunntørrhet
GenerelleLegemiddeltoleranse, seponeringssymptom hos spedbarn av mødre som har brukt morfin, seponeringssyndrom
HjerteBradykardi, palpitasjoner
HudUrticaria, utslett
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon
KarHypotensjon
NevrologiskeAllodyni, hodepine, hyperalgesi, hyperhidrose, økt intrakranielt trykk hos pasienter med alvorlig hodeskade
PsykiskeAvhengighet, eufori, hallusinasjon, humørforandringer

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Toksisitet: Voksne: Stor individuell variasjon. Toksisk dose for voksne 40-60 mg peroralt. Letal dose (uten tilvenning) 200-300 mg peroralt. Barn: 5-10 mg peroralt, letal dose for små barn ca. 20 mg peroralt.
Symptomer: CNS-depresjon er hovedproblemet. Miose (pupillekontraksjon), respirasjonsdepresjon, apné, svakhet i skjelettmuskulatur, ekstrem somnolens som fører til sløvhet, og hypotensjon. I mange tilfeller kretsløpssvikt og dyp koma. Kvalme og obstipasjon. Blek, fuktig hud, bradykardi, hjertestans, lungeødem, hypotermi og kramper (særlig barn). Ev. acidose, rabdomyolyse og nyresvikt. Lungeaspirasjon. Respirasjonssvikt kan medføre død.
Behandling: Må spesielt rettes mot respirasjonshemmingen. Nalokson gis i.v. ved uttalt CNS- og respirasjonsdepresjon, gjentas om nødvendig til normal respirasjon. Virkningen av en i.v. injeksjon inntrer etter 30-60 sekunder og varer vanligvis 45-60 minutter. Etter i.m. injeksjon inntrer virkningen etter 10 minutter og varer 2-3 timer. Pasienten observeres i 24 timer pga. fare for at det igjen kan komme respirasjonsvansker. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert, men vurder fare for raskt innsettende CNS-depresjon. Respiratorbehandling ved pulmonale komplikasjoner eller manglende effekt av nalokson. Symptomatisk behandling.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Morfin diffunderer over i cerebrospinalvæsken og binder seg til opiatreseptorer i medulla spinalis. Derved oppnås en selektiv blokkering av smerteimpulsene til CNS. Analgesien er fri for motorisk, sensorisk eller sympatisk blokkering.
Absorpsjon: Opptas i blodbanen omtrent som etter i.m. injeksjon. Analgetisk effekt oppnås etter ca. 10 minutter, full effekt etter 45-60 minutter. Gjennomsnittlig virkningstid når 4 mg morfin gis epiduralt er 10-12 timer ved postoperativ smerte.
Proteinbinding: Ca. 35%.
Fordeling: Høyest konsentrasjon i parenkymatøst vev, f.eks. nyrer, lever, lunger, milt. Lavere i CNS og skjelettmuskulatur.
Halveringstid: 2-4 timer i plasma og cerebrospinalvæske.
Metabolisme: Hovedsakelig i lever ved konjugering med glukuronsyre.
Utskillelse: Ca. 10% via galle og feces, resten i urin, det meste som konjugat. Ca. 90% utskilles i løpet av 24 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C og i originalpakningen for å beskytte mot lys.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Morfin Epidural, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
2 mg/ml10 × 2 ml (amp.)
449298
Blå resept
-
1051,90A

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 19.09.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

31.07.2019