Modifenac

Actavis

Antiflogistikum, NSAID.

ATC-nr.: M01A B05

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Pakninger, priser og refusjon

Miljørisiko i Norge
 M01A B05
Diklofenak
 
PNEC: 32 μg/liter
Salgsvekt: 2 274,581022 kg
Miljørisiko: Bruk av diklofenak gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Diklofenak har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Diklofenak brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 21.08.2018) er utarbeidet av GlaxoSmithKline Consumer Healthcare.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KAPSLER MED MODIFISERT FRISETTING, harde 75 mg: Hver kapsel inneh.: Diklofenaknatrium 75 mg (25 mg i enterosolubil form, 50 mg i depotform), hjelpestoffer. Fargestoff: Indigotin (E 132), skjellakk, titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Revmatoid artritt. Juvenil revmatoid artritt. Artrose. Mb. Bekhterev.

Dosering

Bivirkninger kan reduseres ved å bruke laveste effektive dose som gir symptomlindring, i kortest mulig tid.
Voksne: 1 kapsel 1-2 ganger daglig. Ved sterke smerter, spesielt om morgenen, kan 2 kapsler tas samtidig.
Administrering: Bør tas før mat for å få så hurtig innsettende virkning som mulig ved akutte smerter. Skal svelges hele med rikelig væske.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig leversvikt og nyresvikt. Magesår eller sår i tarm, blødninger eller perforasjoner. Tidligere gastrointestinale blødninger, perforasjoner eller sår ved bruk av NSAID. Pågående eller tidligere tilbakevendende peptisk sår/blødning (≥2 atskilte episoder med påvist sår eller blødning). Skal ikke gis dersom acetylsalisylsyre eller andre NSAID har forårsaket allergiske manifestasjoner som astma, urticaria eller akutt rhinitt. Graviditet i 3. trimester. Hjertesvikt (NYHA klasse II-IV), iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom.

Forsiktighetsregler

Ved langtidsbruk (>3 måneder) med inntak hver 2. dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres. Hodepine utløst av overforbruk av analgetika bør ikke behandles med doseøkning. Preparatet bør da seponeres. Allergiske reaksjoner, inkl. anafylaktiske/anafylaktoide, kan oppstå i sjeldne tilfeller uten tidligere eksponering. Symptomer på infeksjon kan maskeres. Forsiktighet bør utvises ved ulcerøs kolitt, Crohns sykdom, SLE, hematopoeseforstyrrelser og alvorlige leverforstyrrelser. Gastrointestinale effekter: Gastrointestinale blødninger, sår og perforasjoner kan oppstå når som helst under behandlingen, med eller uten forvarsel eller tidligere alvorlige plager. Disse kan være fatale og gir generelt alvorligere konsekvenser hos eldre. Eldre har høyere frekvens av NSAID-relaterte bivirkninger (særlig gastrointestinale blødninger og perforasjoner), spesielt anbefales laveste effektive dose hos eldre som er skrøpelige eller har lav kroppsvekt. Ved gastrointestinal blødning eller sår skal preparatet seponeres. Kan maskere symptomer på ulcus. Nøye medisinsk overvåkning er nødvendig ved symptomer på gastrointestinale forstyrrelser, eller ved sykehistorie som tyder på sår i mage eller tarm, blødninger eller perforasjon. Risikoen for gastrointestinal blødning øker med dosen og er økt ved tidligere sår, særlig hvis såret har vært komplisert av blødning eller perforasjon. Laveste effektive dose bør brukes for å redusere risikoen for gastrointestinal toksisitet. Kombinasjonsbehandling med ulcusprofylakse (f.eks. protonpumpehemmere eller misoprostol) bør vurderes til disse pasientene, samt ved samtidig bruk av lavdose acetylsalisylsyre eller andre legemidler som øker faren for gastrointestinale hendelser. Pasienter (særlig eldre) med tidligere gastrointestinal toksisitet bør rapportere alle uvanlige abdominale symptomer (særlig blødning). Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som øker faren for sår eller blødning, f.eks. systemiske kortikosteroider, antikoagulantia, midler med platehemmede effekt eller SSRI. Nøye medisinsk overvåkning og forsiktighet bør utvises ved ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom, pga. mulig forverring. Hepatiske effekter: Ved nedsatt leverfunksjon er nøye medisinsk oppfølging nødvendig pga. fare for forverring. Leverenzymerverdier kan øke og leverfunksjonen bør derfor kontrolleres regelmessig ved langtidsbehandling. Ved unormale leverfunksjonsverdier som vedvarer eller forverres, ved kliniske tegn eller symptomer som tyder på utvikling av leversykdom, eller ved andre utslag (f.eks. eosinofili, utslett), bør preparatet seponeres. Hepatitt kan oppstå uten forvarsel. Forsiktighet bør utvises ved hepatisk porfyri siden preparatet kan utløse anfall. Renale effekter: Fordi væskeretensjon og ødem er rapportert under behandling med NSAID, er spesiell forsiktighet nødvendig hos eldre, pasienter med tidligere hypertensjon eller mild til moderat hjertesvikt (monitorering og veiledning er nødvendig), ved redusert nyrefunksjon, ved samtidig behandling med diuretika eller legemidler som kan ha betydelig effekt på nyrefunksjonen, ved betydelig redusert ekstracellulært volum av ulik årsak, f.eks. før eller etter omfattende operasjoner. Overvåkning av nyrefunksjonen anbefales i slike tilfeller. Ved seponering vil verdiene normalt gå tilbake til samme nivå som før behandling. Hudeffekter: Alvorlige hudreaksjoner, inkl. eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse er sett i svært sjeldne tilfeller ved bruk av NSAID. De fleste tilfeller oppstår i 1. behandlingsmåned. Preparatet bør seponeres ved første tegn på utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på hypersensitivitet. Kardiovaskulære og cerebrovaskulære effekter: Ved signifikante risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking), bør behandling skje kun etter nøye vurdering. Kardiovaskulær risiko øker med dose og behandlingsvarighet, og laveste effektive dose over kortest mulig tid bør brukes. Behandlingsrespons og behov for behandling av symptomer skal evalueres jevnlig. Hematologiske effekter: Ved langvarig bruk anbefales blodanalyser. Plateaggregeringen kan hemmes forbigående. Pasienter med hemostatisk sykdom bør overvåkes nøye. Astma: Ved astma, sesongavhengig allergisk rhinitt, hevelse i neseslimhinnene (nasale polypper), kroniske obstruktive lungesykdommer (kols) eller kroniske luftveisinfeksjoner (særlig dersom de er forbundet med symptomer som ligner allergisk rhinitt), kan NSAID-reaksjoner, som forverring av astma (såkalt analgetikaintoleranse/-astma), Quinckes ødem eller urticaria, forekomme hyppigere enn hos andre. Særlig forsiktighet (nødberedskap) bør derfor utvises hos disse. Gjelder også pasienter som er allergiske overfor andre legemidler og reagerer med f.eks. hudreaksjoner, hudkløe eller urticaria. Bilkjøring og bruk av maskiner: Det bør advares mot bilkjøring og bruk av maskiner ved synsforstyrrelser, svimmelhet, søvnighet eller andre sentralnervøse forstyrrelser, inntil reaksjonen på preparatet er kjent.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M01A B05
Diklofenak kan gi økt plasmakonsentrasjon av litium og digoksin, og serumnivå av litium og digoksin bør overvåkes. Samtidig bruk av diuretika eller antihypertensiver kan gi redusert antihypertensiv effekt. Kombinasjonen bør gis med forsiktighet. Pasienter (særlig eldre) bør måle blodtrykket jevnlig. Pasienten bør være tilstrekkelig hydrert. Overvåkning av nyrefunksjonen etter initiering av samtidig bruk, og deretter periodisk, bør vurderes. Dette spesielt for diuretika og ACE-hemmere pga. økt risiko for nefrotoksisitet. Samtidig bruk av kaliumsparende diuretika kan gi økt kaliumnivå i serum og bør overvåkes jevnlig. Samtidig bruk av andre systemiske NSAID (inkl. COX-2-hemmere) bør unngås, da økt frekvens av gastrointestinale bivirkninger kan oppstå. Forsiktighet og jevnlig kontroll anbefales ved bruk av antikoagulanter og platehemmere pga. mulig økt blødningsrisiko. Dosejustering av antidiabetika kan være nødvendig ved samtidig bruk, og overvåkning av blodsukkernivået anbefales. Diklofenak kan hemme tubulær sekresjon av metotreksat. Hvis NSAID gis <1 døgn før eller etter behandling med metotreksat, kan dette gi økt blodkonsentrasjon og toksisitet av metotreksat. Diklofenak kan øke nefrotoksisiteten for ciklosporin pga. effekt på renale prostaglandiner. Diklofenakdosen bør reduseres. Enkelttilfeller av kramper er rapportert ved samtidig bruk av NSAID og kinoloner. Ved samtidig bruk av fenytoin anbefales kontroll av plasmakonsentrasjonen for fenytoin, pga. forventet økt eksponering for fenytoin. Kolestipol og kolestyramin kan forårsake forsinket eller nedsatt absorpsjon av diklofenak. Administrering av diklofenak anbefales derfor minst 1 time før eller 4-6 timer etter administrering av kolestipol/kolestyramin. Samtidig bruk av potente CYP2C9-hemmere kan gi signifikant økning av maks. plasmakonsentrasjon og eksponering for diklofenak pga. hemming av diklofenaks metabolisme, og forsiktighet anbefales.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert i 3. trimester pga. risiko for følgende effekter på fosteret: Kardiopulmonal toksisitet (prematur lukking av ductus arteriosus, pulmonal hypertensjon), renal dysfunksjon som kan gi nyresvikt og oligohydramnion. Moren og det nyfødte barnet kan få forlenget blødningstid, selv ved lave doser. Rieaktiviteten kan hemmes og dermed forsinke/forlenge fødselen. Bruk tidlig i svangerskapet kan gi økt risiko for abort, kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis. Skal derfor ikke brukes i 1. og 2. trimester hvis ikke strengt nødvendig. Kvinner som er gravide i 1. og 2. trimester bør få lavest mulige dose over kortest mulig tid. Se SPC for ytterligere informasjon.
Amming: Små mengder går over i morsmelk. Skal ikke brukes under amming.
Fertilitet: Kan redusere fertilitet hos kvinner og anbefales derfor ikke til kvinner som prøver å bli gravide. Seponering bør vurderes hos kvinner som har problemer med å bli gravide eller som utredes for infertilitet.
Diklofenak

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré, abdominal smerte, dyspepsi, flatulens, anoreksi. Hud: Utslett. Lever/galle: Forhøyede transaminaser. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Gastritt, gastrointestinal blødning, hematemese, blodig diaré, blodig avføring, gastrointestinalsår (med eller uten blødning eller perforasjon). Hud: Urticaria. Immunsystemet: Hypersensitivitet, anafylaktiske og anafylaktoide reaksjoner (inkl. hypotensjon og sjokk). Lever/galle: Hepatitt, gulsott, leversykdom. Luftveier: Astma (inkl. dyspné). Nevrologiske: Søvnighet. Øvrige: Ødem. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Trombocytopeni, leukopeni, hemolytisk anemi, aplastisk anemi, agranulocytose. Gastrointestinale: Kolitt (inkl. blodig kolitt og forverring av ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom), konstipasjon, stomatitt (inkl. ulcerøs stomatitt), glossitt, øsofagussykdommer, diafragmalignende intestinalstrikturer, pankreatitt. Hjerte/kar: Palpitasjoner, brystsmerter, hjertesvikt, hjerteinfarkt, hypertensjon, vaskulitt. Hud: Bulløs erupsjon, eksem, erytem, erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, Lyells syndrom (akutt toksisk epidermolyse), erythroderma (eksfoliativ dermatitt), hårtap, fotosensibiliseringsreaksjoner, purpura, allergisk purpura, pruritus. Immunsystemet: Angionevrotisk ødem (inkl. ansiktsødem). Lever/galle: Fulminant hepatitt, levernekrose, leversvikt. Luftveier: Pneumonitt. Nevrologiske: Parestesi, hukommelsesforstyrrelser, kramper, angst, tremor, aseptisk meningitt, smaksforstyrrelser, cerebrovaskulær hendelse. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt, hematuri, proteinuri, nefrotisk syndrom, interstitiell nefritt, renal papillær nekrose. Psykiske: Desorientering, depresjon, søvnløshet, mareritt, irritabilitet, psykotiske forstyrrelser. Øre: Tinnitus, nedsatt hørsel. Øye: Synsforstyrrelser, tåkesyn, diplopi. Spesielt i høye doser (150 mg daglig) og ved langtidsbehandling kan bruk være forbundet med økt risiko for arterielle tromboser (f.eks. hjerteinfarkt eller hjerneslag). Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Iskemisk kolitt.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Ikke noe typisk klinisk bilde. Symptomer kan være kvalme, oppkast, gastrointestinale blødninger, diaré, cerebrale symptomer (som svimmelhet, hodepine, ataksi stigende til koma og kramper) eller tinnitus. Påvirkning av lever- og nyrefunksjon, hypotensjon, respirasjonsdepresjon, ev. koagulasjonsforstyrrelser. Ved alvorlig forgiftning kan akutt nyresvikt og leverskade forekomme.
Behandling: Hovedsakelig støttende og symptomatisk. Støttende tiltak og symptomatisk behandling bør gis ved komplikasjoner som hypotensjon, nyresvikt, kramper, gastrointestinal sykdom og respirasjonsdepresjon. Forsert diurese, dialyse og hemoperfusjon er trolig lite nyttig. Aktivt kull kan overveies etter inntak av potensielt toksisk overdose. Magetømming bør overveies etter inntak av potensielt livstruende overdose.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: M01A B05

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer prostaglandinsyntesen, men eksakt virkningsmekanisme er ikke klarlagt. Analgetisk og antipyretisk effekt.
Absorpsjon: Fullstendig. Enterooppløselige pellets gir hurtig innsettende effekt, depotpellets gir langvarig effekt. Gir mindre inter- og intraindividuell spredning i absorpsjonshastighet enn konvensjonelle enterotabletter. Cmax innen 1 time, maks. konsentrasjon i synovialvæsken 2-4 timer senere. Samtidig matinntak kan forsinke absorpsjonshastigheten noe, men påvirker ikke absorpsjonsgraden.
Proteinbinding: 99,7%, hovedsakelig til albumin.
Fordeling: Vd: 0,12-0,17 liter/kg.
Halveringstid: 1-2 timer i plasma, 3-6 timer i synovialvæsken. Plasmaclearance ca. 265 ml/minutt.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: >50 ng/ml i ca. 8 timer.
Metabolisme: Hovedsakelig ved hydroksylering og metoksylering, delvis ved glukuronidering.
Utskillelse: Ca. 60% som metabolitter i urin, <1% uendret. Resten skilles ut i galle og feces.

Sist endret: 19.08.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

10.08.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Modifenac, KAPSLER MED MODIFISERT FRISETTING, harde:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
75 mg20 stk. (blister)
465799		Blå resept
-		98,80CSPC_ICON
100 stk. (blister)
465963		Blå resept
-		319,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

allergisk rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som utløses av allergifremkallende substanser, vanligvis pollen. Symptomer er nesetetthet, rennede nese og nysing.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiflogistikum (antiflogistika): Betennelsesdempende legemiddel.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

artrose (osteoartrose, osteoartritt, slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

cyp2c9-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C9. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C9, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C9: Amiodaron, capecitabin, flukonazol, fluorouracil, fluvoksamin, gemcitabin, mikonazol, noskapin, sitaksentan, sulfametoksazol, tegafur, vorikonazol.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

koagulasjonsforstyrrelse (koagulopati): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lyells syndrom (toksisk epidermal nekrolyse, ten): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

mb. bekhterev (bekhterevs sykdom, morbus bechterew, marie-strümpells syndrom, ankyloserende spondylitt): Morbus bechterew også kjent som Bekhterevs sykdom eller ankyloserende spondylitt. En betennelsessykdom som først og fremst påvirker leddene mellom ryggvirvlene i ryggen. Leddene blir skadet og ryggraden blir mer rigid. Det begynner vanligvis i korsryggen og gå opp. Det er spesielt unge menn som rammes. Sykdommen inngår i gruppen av revmatiske sykdommer.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

prostaglandin: Prostaglandiner omfatter en gruppe av hormonlignende stoffer som finnes i de fleste vev og organer i kroppen. Prostaglandiner påvirker blant annet blodtrykk, muskelspenninger, fettvev og immunsystemet.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.