Mitoxantron Ebewe

Ebewe (Sandoz A​/​S)


Cytostatikum, antracendionderivat.

L01D B07 (Mitoksantron)



KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE 2 mg/ml: 1 ml inneh.: Mitoksantronhydroklorid tilsv. mitoksantron 2 mg, natriumklorid, natriumacetat, eddiksyre, natriumsulfat, hydroklorsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Metastaserende brystkreft. Non-Hodgkins lymfom. Akutt myelogen leukemi (AML) hos voksne. I kombinasjonsregimer til remisjon-induksjonsbehandling av blastkrise i kronisk myolegen leukemi. I kombinasjon med kortikosteroider for lindring (f.eks. smertelindring) relatert til avansert kastrasjonsresistent prostatakreft. Til behandling av pasienter med svært aktiv tilbakefallende multippel sklerose (MS) forbundet med raskt fremskridende funksjonshemming der det ikke finnes andre behandlingsalternativer.

Dosering

Skal administreres under tilsyn av lege med erfaring i bruk av cytotoksiske kjemoterapeutika.
Metastaserende brystkreft, non-Hodgkins lymfom
Monoterapi: Anbefalt startdose er 14 mg​/​m2 som engangsdose i.v. Dosen kan gjentas med 21 dagers intervall. Lavere initialdose (≤12 mg​/​m2) anbefales til pasienter med utilstrekkelige benmargsreserver pga. tidligere behandling med kjemoterapi eller nedsatt allmenntilstand. Dosejusteringer bør bestemmes ut ifra klinisk vurdering, avhengig av grad og varighet av benmargssuppresjonen. For påfølgende kurer kan forrige dose vanligvis gjentas dersom antallet leukocytter og trombocytter har returnert til normale nivåer etter 21 dager. Følgende tabell er ment som veiledning for dosejustering ved behandling av fremskreden brystkreft og non-Hodgkins lymfom basert på hematologisk nadir (inntreffer ca. 10 dager etter administrering):

Nadir leukocytter og
trombocytter

 

Tid til normalisering

 

Påfølgende dose

Hvis leukocyttnadir >1500 µliter og
trombocyttnadir >50 000 µliter

 

Normalisering <21 dager

 

Gjenta forrige dose

Hvis leukocyttnadir >1500 µliter og
trombocyttnadir >50 000 µliter

 

Normalisering >21 dager

 

Vent til normale nivåer er nådd. Gjenta deretter forrige dose.

Hvis leukocyttnadir <1500 µliter eller
trombocyttnadir <50 000 µliter

 

Uansett varighet

 

Reduser med 2 mg​/​m2 fra forrige dose, etter normalisering.

Hvis leukocyttnadir <1000 µliter eller
trombocyttnadir <25 000 µliter

 

Uansett varighet

 

Reduser med 4 mg​/​m2 fra forrige dose, etter normalisering.

Kombinasjonsterapi: I behandling av metastaserende brystkreft har kombinasjon av mitoksantron med andre cytotoksiske midler slik som syklofosfamid og 5-fluorouracil eller metotreksat og mitomycin C vist seg å være effektive. Mitoksantron har også vært brukt i forskjellige kombinasjoner for non-Hodgkins lymfom; det finnes imidlertid på nåværende tidspunkt begrensede data og spesifikke regimer kan ikke anbefales. I kombinasjonsregimer har mitoksantron, med startdoser fra 7-8 til 10-12 mg​/​m2 avhengig av kombinasjonen og frekvensen som brukes, vist effektivitet. Ved kombinasjonsbehandling med andre benmargssuppressive midler bør initialdosen av mitoksantron reduseres med 2-4 mg​/​m2 i forhold til anbefalt dose for monoterapi. Påfølgende dosering, som vist i tabellen over, er avhengig av grad og varighet av benmargssuppresjonen.
Akutt myelogen leukemi (AML)
Monoterapi, ved tilbakefall: Anbefalt dosering er 12 mg​/​m2 gitt som daglig i.v. enkeltdose i 5 påfølgende dager (totalt 60 mg​/​m2). Pasienter i disse studiene som oppnådde fullstendig remisjon, gjorde det som et resultat av første induksjonsbehandling. Kombinasjonsterapi: For induksjon anbefales en daglig dose på 12 mg​/​m2 mitoksantron på dag 1-3, gitt som i.v. infusjon, og 100 mg​/​m2 cytarabin i 7 dager, gitt som kontinuerlig 24-timers infusjon på dag 1-7. Mest fullstendig remisjon vil inntreffe etter innledende kur med induksjonsbehandling. Ved ufullstendig antileukemisk respons, kan en sekundær induksjonskur gis, der mitoksantron gis i 2 dager og cytarabin i 5 dager, med samme daglige dosenivå. Dersom alvorlig eller livstruende ikke-hematologisk toksisitet observeres under 1. induksjonskur, bør andre induksjonskur utsettes til toksisiteten er borte. Ved konsolidasjonsbehandling gis 12 mg​/​m2 mitoksantron daglig på dag 1 og 2 som i.v. infusjon, og 100 mg​/​m2 cytarabin i 5 dager, gitt som kontinuerlig 24-timers infusjon dag 1-5. 1. kur gis ca. 6 uker etter siste induksjonskur, og andre kur generelt 4 uker etter 1. kur. For gjenstridig AML er det vist antileukemisk effekt ved følgende regime: 6 mg​/​m2 mitoksantron som i.v. bolus, 80 mg​/​m2 etoposid i.v. i en periode på 1 time og 1 g​/​m2 cytarabin (Ara C) i.v. i en periode på 6 timer daglig i 6 dager (MEC).
Kronisk myelogen leukemi
Monoterapi ved tilbakefall: Anbefalt dosering er 10-12 mg​/​m2 gitt som daglig i.v. enkeltdose i 5 påfølgende dager (totalt 50-60 mg​/​m2).
Avansert kastrasjonsresistent prostatakreft
Anbefalt dose er 12-14 mg​/​m2, gitt som kort i.v. infusjon hver 21. dag i kombinasjon med lave doser perorale kortikosteroider. Pasienten bør overvåkes for tegn på kardial toksisitet, og spørres om symptomer på hjertesvikt før behandlingsstart og under behandlingen.
Multippel sklerose
Behandling skal administreres under tilsyn av lege med erfaring i bruk av cytostatika til behandling av multippel sklerose. Skal kun brukes etter nytte-​/​risikovurdering, spesielt vedrørende hematologiske og kardiale risikoer. Behandling skal ikke initieres hos pasienter som tidligere har vært behandlet med mitoksantron. Anbefalt dose er vanligvis 12 mg​/​m2, gitt som en kort (ca. 5-15 minutter) i.v. infusjon som kan gjentas hver 1.-3. måned. Maks. kumulativ livstidsdose bør ikke overstige 72 mg​/​m2. Hvis mitoksantron administreres gjentatte ganger, bør dosejusteringer gjøres mht. utbredelse og varighet av benmargssuppresjon. Differensial blodtelling innen 21 dager etter infusjon med mitoksantron: Ved symptomer på infeksjon og differensial blodtelling med WHO-grad 3 gis 10 mg​/​m². Ved symptomer på infeksjon og differensial blodtelling med WHO-grad 4 gis 8 mg​/​m². Differensial blodtelling 7 dager før infusjon med mitoksantron: Ved symptomer på infeksjon og differensial blodtelling med WHO-grad 1 gis 9 mg​/​m². Ved symptomer på infeksjon og differensial blodtelling med WHO-grad 2 gis 6 mg​/​m². Ved symptomer på infeksjon og differensial blodtelling med WHO-grad 3-4 seponeres behandlingen. Ved ikke-hematologiske toksisiteter med WHO-grad 2-3 skal dosen justeres til 10 mg​/​m2. Ved ikke-hematologisk toksisitet grad 4 skal behandlingen seponeres.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Sikkerhet ikke fastslått. Dosejustering kan være nødvendig, doseanbefalinger finnes ikke.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Sikkerhet ikke fastslått. Skal brukes med forsiktighet.
  • Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Bruk ikke relevant.
  • Eldre: Generelt skal eldre begynne med lave doser pga. høyere forekomst av redusert lever-, nyre- eller hjertefunksjon, mulig sykdom eller behandling med andre legemidler.
Tilberedning​/​Håndtering Infusjonskonsentratet skal fortynnes med minst 50 ml 9 mg/ml natriumklorid infusjonsvæske eller 50 mg/ml glukose infusjonsvæske. Hetteglassene bør holdes i en opprettet posisjon for å unngå at dråper av mitoksantron samles i korken under tilberedning, noe som kan danne aerosoler. Preparatet skal ikke blandes med heparin (pga. utfelling) eller andre legemidler i samme infusjonssett. Gravide bør ikke håndtere preparatet. Se pakningsvedlegget for ytterligere informasjon.
Administrering Kun til i.v. bruk. Bør injiseres sakte inn i en fritt flytende i.v. infusjon av isoton saltoppløsning eller 50 mg/ml (5%) glukoseoppløsning i en periode på minst 3-5 minutter. Slangen bør fortrinnsvis stikkes inn i en stor vene. Dersom mulig, unngå vener over ledd eller ekstremiteter med nedsatt venøs eller lymfatisk gjennomstrømning. Kan også gis som kort infusjon (15-30 minutter) oppløst i 50-100 ml isoton saltoppløsning eller 50 mg/ml (5%) glukoseoppløsning. Skal aldri gis s.c., i.m., intratekalt eller intraarterielt. Alvorlig lokal vevsskade kan forekomme dersom ekstravasasjon oppstår. Ved symptomer på ekstravasasjon, inkl. svie, smerte, pruritus, erytem, hevelse, blå misfarging eller sår, skal administreringen avsluttes omgående.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, inkl. sulfitter som kan produseres under fremstillingen av mitoksantron. Ammende. Skal ikke brukes til behandling av multippel sklerose hos gravide.

Forsiktighetsregler

Skal aldri gis s.c., i.m., intraarterielt eller intratekalt. Det er rapportert om lokal​/​regional nevropati, i noen tilfeller irreversibel, etter intraarteriell injeksjon. Alvorlig lokal vevsskade kan forekomme ved ekstravasasjon under administrering. Intratekal administrering kan gi alvorlig skade med permanent sekvele. Det er sett sentral og perifer nevropati og nevrotoksisitet, inkl. epileptiske anfall som har gitt koma og alvorlig nevrologisk sekvele, samt paralyse med nedsatt tarm- og blærefunksjon. Hjertefunksjon: Myokardtoksisitet, i de mest alvorlige former manifestert ved potensielt irreversibel og dødelig kongestiv hjertesvikt, kan inntreffe under behandling eller flere måneder eller år etter avsluttet behandling. Risikoen øker med kumulativ dose. Kreftpasienter gitt kumulative doser på 140 mg​/​m2, enten alene eller i kombinasjon med andre kjemoterapeutika, hadde en kumulativ sannsynlighet på 2,6% for å få kongestiv hjertesvikt. Aktiv eller latent kardiovaskulær sykdom, tidligere eller samtidig strålebehandling på mediastinal-​/​perikardialområdet, tidligere behandling med andre antrasykliner eller antracendioner, eller samtidig bruk av andre kardiotoksiske legemidler, øker risikoen for kardiotoksisitet. Vurdering av venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon (LVEF) (ved ekkokardiogram eller MUGA) anbefales før administrering av 1. dose til kreftpasienter. Hjertefunksjonen bør monitoreres nøye før og under behandling. Det anbefales å utføre en LVEF-evaluering regelmessig og​/​eller dersom det utvikles symptomer på kongestiv hjertesvikt. Kardiotoksisitet kan oppstå når som helst under behandlingen, og risikoen øker med kumulativ dose. Kardiotoksisitet kan opptre ved lavere kumulative doser uavhengig av om kardiale risikofaktorer er til stede eller ikke. Hos pasienter som tidligere har vært behandlet med daunorubicin eller doksorubicin, bør nytte-​/​risikoforholdet for mitoksantronbehandling bestemmes før behandlingen initieres, pga. fare for kardiale effekter. Akutt kongestiv hjertesvikt kan forekomme hos pasienter som behandles med mitoksantron for akutt myelogen leukemi eller MS. Kardiale funksjonsendringer kan oppstå hos MS-pasienter. Vurdering av LVEF (ved ekkokardiogram eller MUGA) anbefales før administrering av 1. dose (og før hver eneste dose hos MS-pasienter) og årlig i opptil 5 år etter avsluttet behandling. Under vanlige omstendigheter bør ikke MS-pasienter motta en kumulativ livstidsdose >72 mg​/​m2. Mitoksantron bør under vanlige omstendigheter ikke gis til MS-pasienter med LVEF <50% eller klinisk signifikant reduksjon i LVEF. Sekundær akutt myeloid leukemi og myelodysplastisk syndrom (MDS): Topoisomerase II-hemmere, inkl. mitoksantron, brukt som monoterapi eller spesielt samtidig med andre antineoplastiske midler og​/​eller strålebehandling, er forbundet med utvikling av AML eller MDS. Pga. risikoen for sekundære maligniteter bør nytte-​/​risikoforholdet for mitoksantronbehandling bestemmes før behandlingen initieres. Bruk etter MS-spesifikke behandlinger: Sikkerhet og effekt av mitoksantron er ikke studert etter behandling med natalizumab, fingolimod, alemtuzumab, dimetylfumarat eller teriflunomid. Benmargssuppresjon: Behandling med mitoksantron bør ledsages av tett og hyppig monitorering av hematologiske og kjemiske laboratorieparametre, samt frekvent pasientobservasjon. En komplett blodstatus, inkl. blodplater, bør tas før administrering av 1. dose mitoksantron, 10 dager etter administrering, før hver påfølgende infusjon og dersom symptomer på infeksjon opptrer. Pasienten må informeres om risiko og symptomer på akutt leukemi, og bes om å oppsøke lege ved slike symptomer, selv etter at 5-årsperioden er over. Myelosuppresjon kan være mer alvorlig og langvarig hos pasienter med dårlig generell helsetilstand, eller som har gjennomgått tidligere kjemoterapi og​/​eller strålebehandling. Bortsett fra for behandling av akutt myelogen leukemi, bør mitoksantronbehandling generelt ikke gis til pasienter med baseline nøytrofiler <1500 celler​/​mm3. Hyppige perifere blodtellinger anbefales for alle pasienter som gis mitoksantron, for å overvåke forekomst av benmargssuppresjon, hovedsakelig nøytropeni, som kan være alvorlig og kan føre til infeksjon. Ved høye doser (>14 mg​/​m2/dag × 3 dager), vil alvorlig myelosuppresjon oppstå. Spesiell forsiktighet utvises for å sikre fullstendig hematologisk restituering før konsolideringsbehandling påbegynnes (hvis slik behandling benyttes), og pasienten bør overvåkes nøye i denne fasen. Mitoksantron i alle doser kan gi myelosuppresjon. Ikke-metastatisk brystkreft: I mangel på tilstrekkelige effektdata for adjuvant behandling av brystkreft, og tatt i betraktning den økte risikoen for leukemi, bør mitoksantron kun brukes ved metastatisk brystkreft. Infeksjoner: Mitoksantron reduserer immunologisk reaksjonsevne mot infeksjoner. Systemiske infeksjoner bør behandles samtidig med eller rett forut for mitoksantronbehandling. Vaksinasjon: Se Interaksjoner. Mutagenisitet og karsinogenisitet: Mitoksantron er potensielt karsinogent. Tumorlysesyndrom (TLS): Tilfeller av TLS er rapportert. Nivåer av urinsyre, elektrolytter og urea bør monitoreres. Misfarging av urin og andre vev: Mitoksantron kan farge urinen blå-grønn i opptil 24 timer etter administrering, blåaktig misfarging av sklera, hud og negler kan også forekomme, og pasienten bør opplyses om dette. Hjelpestoffer: 10 mg/5 ml hetteglass: Inneholder 0,739 mmol (17,10 mg) natrium, og er så godt som natriumfritt. 20 mg/10 ml hetteglass: Inneholder 1,478 mg (34,14 mg) natrium, tilsv. 1,7% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak av natrium på 2 g for en voksen.

Interaksjoner

Kombinasjon med potensielt kardiotoksiske substanser øker risikoen for kardiotoksisitet. Kombinasjon med andre antineoplastiske midler og​/​eller strålebehandling, er assosiert med utvikling av akutt myelogen leukemi (AML) eller myelodysplastisk syndrom (MDS). Myelosuppressiv effekt av mitoksantron kan øke ved kombinasjon med annen myelosuppressiv agens. Kombinasjon med andre immunsuppressiver kan øke risikoen for immundepresjon og lymfoproliferativt syndrom. Kombinasjon av vitamin K-antagonist og cytotoksiske agens kan gi økt risiko for blødning. Ved samtidig behandling med orale antikoagulantia bør protrombintidsratio eller INR monitoreres nøye ved oppstart og tilbaketrekking av mitoksantronbehandling, og revurderes oftere under samtidig behandling. Justering av antikoagulantdosen kan være nødvendig. Mitoksantron er substrat for BCRP-transportproteinet. BCRP-hemmere kan øke biotilgjengeligheten. Ved de novo akutt myelogen leukemi og samtidig behandling med ciklosporin og mitoksantron er det vist 42% redusert clearance av mitoksantron. BCRP-induktorer kan potensielt redusere mitoksantroneksponering. Vaksinasjon: Vaksinasjon med levende virusvaksiner (f.eks. gulfebervaksine) øker risikoen for infeksjon og andre alvorlige reaksjoner som vaccinia gangrenosa og generalisert vaccinia, hos pasienter med redusert immunkompetanse, som de under behandling med mitoksantron. Derfor bør det ikke gis levende virusvaksiner under behandlingen. Det anbefales å bruke levende virus-vaksiner med forsiktighet etter avsluttet kjemoterapi, og at det ikke vaksineres tidligere enn 3 måneder etter den siste dosen med kjemoterapi ble gitt.

Graviditet, amming og fertilitet

Mitoksantron er gentoksisk og har potensiell teratogen effekt. Menn under behandling skal frarådes å bli far og rådes til å bruke prevensjon under og i minst 6 måneder etter behandling. Fertile kvinner bør ha negativ graviditetstest før hver dose, bruke effektiv prevensjon under behandlingen og i minst 4 måneder etter avsluttet behandling.
GraviditetBegrensede data. Potensiell teratogen effekt. Kontraindisert for gravide ved behandling av MS. Ved andre indikasjoner bør ikke mitoksantron gis, spesielt ikke i 1. trimester. Fordel av behandling må veies opp mot mulig risiko for fosteret i hvert enkelt tilfelle. Ved bruk under graviditet, eller ved graviditet etter påbegynt behandling, skal pasienten informeres om potensiell risiko for fosteret, og genetisk veiledning bør gis.
AmmingAmming er kontraindisert og må avbrytes før behandlingsstart. Mitoksantron utskilles i morsmelk og er funnet i morsmelk i opptil 1 måned etter siste dose.
FertilitetFertile kvinner må informeres om økt risiko for forbigående eller vedvarende amenoré. Preservering av kjønnsceller bør vurderes før behandling påbegynnes. Ingen tilgjengelige data for menn, men tubulær atrofi i testiklene og redusert spermtall er observert hos dyr.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
De mest alvorlige er hjertetoksisitet og benmargssuppresjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Utilsiktede overdoser er rapportert. 4 pasienter som fikk 140-180 mg​/​m2 i form av én enkelt bolusinjeksjon, døde som følge av alvorlig leukopeni med infeksjon. Hematologisk støtte og antimikrobiell behandling kan være påkrevd under langvarig alvorlig myelosuppresjon.
SymptomerHematopoetisk, gastrointestinal, hepatisk og renal toksisitet kan forekomme.
BehandlingSymptomatisk og støttende. Pasienten overvåkes nøye. Lite sannsynlig at terapeutisk effekt eller toksisitet vil avta som følge av peritoneal- eller hemodialyse.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeBindes til DNA, skaper kryssbindinger og trådbrudd. Interfererer med RNA og hemmer topoisomerase II. Har cytotoksisk effekt på så vel prolifererende som ikke-prolifererende dyrkede humane celler, hvilket tyder på uspesifikk faseinhibisjon i cellesyklus. Hemmer B-celle, T-celle- og makrofagproliferasjon in vitro, samt svekker antigenpresentasjon og sekresjon av gamma-interferon, TNF-α og IL-2.
Proteinbinding78%.
FordelingVdss: >1000 liter. Krysser ikke blod-hjerne-barrieren.
Halveringstid10-40 timer i eliminasjonsfasen, men t1/2 opptil 7-12 dager er rapportert.
UtskillelseCa. 10-18% gjenfinnes i urin og feces (hvorav ca. 65% uforandret) i løpet av en periode på 5 dager.

Oppbevaring og holdbarhet

Ingen spesielle oppbevaringsbetingelser. Etter første anbrudd skal konsentratet fortynnes umiddelbart. Etter fortynning: Kjemiske og fysiske stabilitetsstudier har vist at bruksferdig oppløsning er stabil i 24 timer ved romtemperatur og i maks. 3 dager ved 2-8°C. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør oppløsningen brukes umiddelbart. Dersom oppløsningen ikke brukes umiddelbart, er brukeren ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold før bruk, noe som normalt ikke bør overstige 24 timer ved 2-8°C, unntatt hvis fortynningen er gjort i kontrollerte, validerte, aseptiske omgivelser.

 

Pakninger, priser og refusjon

Mitoxantron Ebewe, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
2 mg/ml 5 × 5 ml (hettegl.)
027096

-

6 690,60 C
5 × 10 ml (hettegl.)
105402

-

13 345,00 C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Mitoxantron Ebewe KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE 2 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

05.09.2020


Sist endret: 01.10.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)