Mindiab

Pfizer

Antidiabetikum.

ATC-nr.: A10B B07

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER 5 mg: Hver tablett inneh.: Glipizid 5 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Diabetes mellitus type 2 (ikke insulinavhengig) hvor blodsukkeret ikke lar seg normalisere med vektreduksjon eller mosjon alene.

Dosering

Det er viktig å begynne med adekvat diett i tilstrekkelig lang tid, minst 4-6 uker, før glipizid gis i tillegg. Individuell dosering, som avhengig av sykdomstilstanden kan variere mellom 2,5-15 mg daglig.
1) Nyinnstilling: Gjennomføres som regel ambulant. Passende initialdose er 2,5-5 mg daglig. Blodsukker og urinsukker kontrolleres etter 7-10 dager. Ved utilfredsstillende virkning på blodsukkeret økes dosen etappevis med 7-10 dagers mellomrom. De fleste pasienter kan reguleres med dagsdoser 2,5-15 mg. Dagsdoser over 15 mg gir sjelden ytterligere effekt. Om følingsreaksjoner opptrer med initialdose på 2,5 mg, er dette tegn på at pasienten kan innstilles med diett alene.
2) Omstilling fra andre preparater til glipizid: Dersom pasienten har stått på et langtidsvirkende sulfonylureapreparat, bør det legges inn en utvaskingspause på 1-2 dager før en starter med glipizid. Har pasienten vært innstilt på preparater med kort halveringstid, kan en skifte over til glipizid dagen etter og begynner da med 2,5-5 mg. Ved utilfredsstillende innstilling med det preparatet som brukes, begynner en neste dag med 5 mg. Fremgangsmåte for øvrig som ved nyinnstilling. Forbedring av glukosetoleranse under glipizidbehandling kan føre til symptomer på hypoglykemi og nødvendiggjør en reduksjon av dosene.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Bruk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller leversvikt er kontraindisert. Nedsatt leverfunksjon og nyreinsuffisiens kan føre til hypoglykemi og følinger.
Administrering: Tablettene tas i 1 dose ca. 1/2 time før frokost, da samtidig matinntak forsinker absorpsjonen. Tablettene kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Diabetes mellitus type 1 (insulinavhengig), og ved følgetilstander som ketoacidose, særlig prekoma og diabetisk koma. Graviditet og amming. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Leversvikt. Hypersensitivitet for sulfonylureaderivater.

Forsiktighetsregler

Hypoglykemi og følinger kan opptre som følge av interaksjoner, overdosering, dårlig ernæringstilstand og alvorlig tyreoid dysfunksjon. Ved alvorlige infeksjonssykdommer, febertilstander, koldbrann, alvorlig traume, alkoholisme, dårlig ernæringstilstand og større kirurgiske inngrep kan effekten være noe usikker, slik at det kan være nødvendig å avbryte behandlingen og i stedet gi insulin. Ved overømfintlighet mot sulfonamidderivater er kryssallergi mulig. Sekundær svikt: Over tid reduseres effekten av glipizid i likhet med andre orale hypoglykemiske midler. Behandling med sulfonylureapreparater hos pasienter som har glukose-6-fosfatase-dehydrogenase (G6PD)-mangel kan føre til hemolytisk anemi. Glipizid tilhører sulfonylureagruppen og forsiktighet bør utvises ved G6PD-mangel, og et ikke-sulfonylureaholdig alternativ bør vurderes. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Ved kolestatisk gulsott bør behandlingen avsluttes.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A10B B07
Samtidig bruk av acetazolamid, alkohol (akutt inntak), biguanider, betablokkere, kumarinderivater, klofibrat, kloramfenikol, MAO-hemmere, kinoloner, NSAID (herunder acetylsalisylsyre), probenecid og sulfonamider kan forsterke den hypoglykemiske effekten av glipizid. Vorikonazol kan øke plasmakonsentrasjonen av sulfonylureapreparater (f.eks. tolbutamid, glipizid og glyburid) og føre til hypoglykemi. Nøye monitorering av blodsukkeret er anbefalt ved samtidig administrering. Flukonazol kan øke halveringstiden til glipizid og dermed medføre hypoglykemi. Samtidig bruk av ACE-hemmere kan føre til økt hypoglykemisk effekt, og reduksjon av glipiziddosen kan derfor være nødvendig. Samtidig bruk av H2-reseptorantagonister kan forsterke den hypoglykemiske effekten. Effekten kan reduseres i nærvær av adrenalin (og andre sympatomimetiske stoffer), alkohol (kronisk misbruk), kortikosteroider, kalsiumantagonister, glukagon, isoniazid, nikotinsyre, østrogener, p-piller, fentiaziner, fenytoin, thyreoideahormoner og tiaziddiuretika. Tetrasyklin kan interferere med bestemmelsen av glukose i urin. Syklofosfamid og derivater av syklofosfamid bør også brukes med forsiktighet hos diabetespasienter, da både økt og redusert effekt av sulfonylureapreparater er rapportert.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.
Graviditet: Kan passere over til foster. Skal derfor ikke brukes under graviditet, men erstattes av insulin.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Noen sulfonylureaforbindelser går over i morsmelk, preparatet skal derfor ikke brukes under amming.
Glipizid

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Oppkast, magesmerter, øvre abdominalsmerter, diaré. Hud: Eksem. Lever/galle: Kolestatisk gulsott. Nevrologiske: Svimmelhet, somnolens, tremor. Øye: Tåkesyn. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Agranulocytose, leukopeni, trombocytopeni, hemolytisk anemi, pancytopeni. Gastrointestinale: Forstoppelse. Hud: Allergisk dermatitt, erytem, morbilliformt utslett, makulopapuløst utslett, urticaria, pruritus, lysfølsomhetsreaksjon. Lever/galle: Unormal leverfunksjon, hepatitt. Medfødte og genetiske sykdommer: Ikke-akutt porfyri. Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Forvirringstilstand. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi. Undersøkelser: Økt ASAT, økt laktatdehydrogenase, økt alkalisk fosfatase, økt urea, økt kreatinin. Øye: Diplopi, svekket syn, redusert synsskarphet. Øvrige: Sykdomsfølelse. Nevrologiske, øye og generelle bivirkninger er vanligvis forbigående, men kan være symptomer på hypoglykemi. De fleste gastrointestinale bivirkninger ser ut til å være doserelatert, og forsvinner vanligvis når dosen reduseres/deles. De fleste hudbivirkninger forsvinner ofte ved fortsatt behandling. Dersom de ikke gjør det skal legemidlet seponeres. Aplastisk anemi og disulfiramlignende reaksjoner er sett for andre typer sulfonylurea.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Overdosering kan forårsake hypoglykemi som må behandles med passende tiltak, inkl. oralt eller intravenøst tilført glukose. Ved mild hypoglykemi skal det gis glukose oralt, dessuten bør glipiziddosen modifiseres og/eller dietten justeres. Det er nødvendig å overvåke pasienten nøye til faren er over. Ved alvorlig hypoglykemi er det nødvendig med øyeblikkelig innleggelse. Ventrikkelskylling bør foretas så snart som mulig dersom pasienten har inntatt et stort antall tabletter. Pasienten må få en høy dose glukose i.v., fulgt av en langsom glukoseinfusjon for å opprettholde blodglukosenivået innenfor normalområdet. Nøye overvåkning av pasienten i minst 1-2 døgn anbefales.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A10B B07

Egenskaper

Klassifisering: Antidiabetikum av sulfonylureatype.
Virkningsmekanisme: Den hypoglykemiske effekten av glipizid skyldes dens evne til å stimulere frigjøring av insulin fra betacellene i bukspyttkjertelen. Det har også vært postulert at glipizid forsterker effekten av insulin ved å øke antallet insulinreseptorer, redusere insulinopptaket i perifert vev, redusere hepatisk glykogenolyse og lette opptaket og metabolismen av glukose i musklene. Glipizid kan ha en gunstig effekt ved utvikling av diabetisk mikroangiopati. Dette fordi glipizid reduserer tykkelsen av kapillærbasalmembranen i musklene.
Absorpsjon: Hurtig og fullstendig. Cmax oppnås i løpet av ca. 2 timer etter inntak. Ca. 5% av dosen gjennomgår first pass-metabolisme. Glipizid reduserer blodsukkeret mer effektivt når det gis 30 minutter før måltidet. Inntak sammen med mat fører til en forsinkelse i absorpsjonen på 30-60 minutter og en reduksjon i absorpsjonen.
Proteinbinding: Ca. 98%.
Halveringstid: 2-4 timer.
Metabolisme: I leveren.
Utskillelse: 24 timer etter administrering blir 65-68% utskilt via urinen, hovedsakelig som metabolitter. Ca. 15% elimineres via feces, vesentlig i uomdannet form.

Sist endret: 01.07.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

20.06.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Mindiab, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg100 stk. (blister)
471425
Blå resept
-
107,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

ambulant (ambulerende, ambulatorisk): Oppegående, ikke sengeliggende. Pasienten kommer seg selv til sin behandling og er ikke innlagt på sykehus.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

føling (hypoglykemi, lavt blodsukker, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

glukagon: Hormon som produseres i bukspyttkjertelen og øker sukkernivået i blodet ved å sette i gang prosesser som bryter ned stoffet glykogen til glukose. Det har motsatt effekt av insulin. Glukagon fører også til at syredannelsen i magen hemmes.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

koldbrann (gangren): Vevsdød og vevsforråtnelse som vanligvis skyldes manglende blodforsyning.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.