Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkENTERODEPOTTABLETTER 1200 mg: Hver enterodepottablett inneh.: Mesalazin 1200 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Hyppigst rapportert i kliniske studier er kolitt (inkl. ulcerøs kolitt) 5,8%, magesmerter 4,9%, hodepine 4,5%, avvikende resultater fra leverfunksjonsprøver 2,1%, diaré 2% og kvalme 1,9%. Bivirkningene angitt med ukjent frekvens gjelder for mesalazinformuleringer generelt.
| Organklasse | Bivirkning |
| Blod/lymfe | |
| Mindre vanlige | Trombocytopeni |
| Sjeldne | Agranulocytose |
| Ukjent frekvens | Aplastisk anemi, leukopeni, nøytropeni, pancytopeni |
| Gastrointestinale | |
| Vanlige | Abdominal distensjon, abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, flatulens, kolitt, kvalme, oppkast |
| Mindre vanlige | Pankreatitt, rektalpolypper |
| Generelle | |
| Vanlige | Asteni, fatigue, feber |
| Hjerte | |
| Mindre vanlige | Takykardi |
| Ukjent frekvens | Myokarditt, perikarditt |
| Hud | |
| Vanlige | Pruritus, utslett |
| Mindre vanlige | Akne, alopesi, urticaria |
| Sjeldne | Fotosensitivitet1 |
| Immunsystemet | |
| Mindre vanlige | Ansiktsødem |
| Ukjent frekvens | Anafylaktisk sjokk, angioødem, DRESS, overfølsomhet, Stevens-Johnsons syndrom |
| Kar | |
| Vanlige | Hypertensjon |
| Mindre vanlige | Hypotensjon |
| Kjønnsorganer/bryst | |
| Ukjent frekvens | Oligospermi (reversibel) |
| Lever/galle | |
| Vanlige | Unormal leverfunksjon (f.eks. ALAT, ASAT, bilirubin) |
| Ukjent frekvens | Gallestein, hepatitt |
| Luftveier | |
| Mindre vanlige | Faryngeal smerte |
| Ukjent frekvens | Bronkospasme, overfølsomhetspneumonitt (inkl. interstitiell pneumonitt, allergisk alveolitt, eosinofil pneumonitt) |
| Muskel-skjelettsystemet | |
| Vanlige | Artralgi, ryggsmerter |
| Mindre vanlige | Myalgi |
| Ukjent frekvens | Lupuslignende syndrom, systemisk lupus erythematosuslignende syndrom |
| Nevrologiske | |
| Vanlige | Hodepine |
| Mindre vanlige | Somnolens, svimmelhet, tremor |
| Ukjent frekvens | Nevropati, økt intrakranielt trykk |
| Nyre/urinveier | |
| Sjeldne | Nyresvikt |
| Ukjent frekvens | Interstitiell nefritt, nefrotisk syndrom, nyrestein |
| Øre | |
| Mindre vanlige | Øresmerte |
Hyppigst rapportert i kliniske studier er kolitt (inkl. ulcerøs kolitt) 5,8%, magesmerter 4,9%, hodepine 4,5%, avvikende resultater fra leverfunksjonsprøver 2,1%, diaré 2% og kvalme 1,9%. Bivirkningene angitt med ukjent frekvens gjelder for mesalazinformuleringer generelt.
| Frekvens | Bivirkning |
| Vanlige | |
| Gastrointestinale | Abdominal distensjon, abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, flatulens, kolitt, kvalme, oppkast |
| Generelle | Asteni, fatigue, feber |
| Hud | Pruritus, utslett |
| Kar | Hypertensjon |
| Lever/galle | Unormal leverfunksjon (f.eks. ALAT, ASAT, bilirubin) |
| Muskel-skjelettsystemet | Artralgi, ryggsmerter |
| Nevrologiske | Hodepine |
| Mindre vanlige | |
| Blod/lymfe | Trombocytopeni |
| Gastrointestinale | Pankreatitt, rektalpolypper |
| Hjerte | Takykardi |
| Hud | Akne, alopesi, urticaria |
| Immunsystemet | Ansiktsødem |
| Kar | Hypotensjon |
| Luftveier | Faryngeal smerte |
| Muskel-skjelettsystemet | Myalgi |
| Nevrologiske | Somnolens, svimmelhet, tremor |
| Øre | Øresmerte |
| Sjeldne | |
| Blod/lymfe | Agranulocytose |
| Hud | Fotosensitivitet1 |
| Nyre/urinveier | Nyresvikt |
| Ukjent frekvens | |
| Blod/lymfe | Aplastisk anemi, leukopeni, nøytropeni, pancytopeni |
| Hjerte | Myokarditt, perikarditt |
| Immunsystemet | Anafylaktisk sjokk, angioødem, DRESS, overfølsomhet, Stevens-Johnsons syndrom |
| Kjønnsorganer/bryst | Oligospermi (reversibel) |
| Lever/galle | Gallestein, hepatitt |
| Luftveier | Bronkospasme, overfølsomhetspneumonitt (inkl. interstitiell pneumonitt, allergisk alveolitt, eosinofil pneumonitt) |
| Muskel-skjelettsystemet | Lupuslignende syndrom, systemisk lupus erythematosuslignende syndrom |
| Nevrologiske | Nevropati, økt intrakranielt trykk |
| Nyre/urinveier | Interstitiell nefritt, nefrotisk syndrom, nyrestein |
Sist endret: 14.02.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
30.01.2020
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Mezavant, ENTERODEPOTTABLETTER:
| Styrke | Pakning Varenr. | Refusjon1 Byttegruppe | Pris (kr)2 | R.gr.3 | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 1200 mg | 60 stk. (blister) 148385 | Blå resept Byttegruppe | 613,80 | C | SPC_ICON |
abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.
absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.
akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.
alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.
anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.
angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.
antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.
antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.
asa (acetylsalisylsyre): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).
asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.
astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.
bloddyskrasi: En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.
cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.
dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
dress (legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.
dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.
eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.
eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.
feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
gallestein (kolelitiasis, cholelitiasis): Små steiner som dannes i galleblæren og blant annet består av kolesterol og kalk. Svært mange mennesker har gallestein uten å oppleve problemer. Noen ganger faller de imidlertid ned i gallegangene og gir tilstopping. Da kan sterke smerter oppstå under høyre ribbensbue, og man kan bli kvalm. I alvorlige tilfeller kan gulsott eller galleblærebetennelse oppstå.
gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.
inflammatorisk tarmsykdom (ibd): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.
metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.
nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.
nyrestein (nefrolitiasis, nefrolitt): Nyrestein dannes i nyrene fra avfallsstoffer fra urinen, og som kan sette seg fast i nyre eller urinleder. Stenene kan bestå av krystaller (50-95%) og av organisk materiale (5-50%). Vanligste årsakene til nyrestein er høy utskillelse av kalsium (kalk) eller lav utskillelse av sitrat i urinen.
nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.
somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.
steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.
stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.
takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.
ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.
urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.
utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.
Finn oss på Facebook