Methotrexate

Teva

Cytostatikum, folsyreanalog.

ATC-nr.: L01B A01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01B A01
Metotreksat
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av metotreksat kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av metotreksat kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at metotreksat er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 02.02.2018) er utarbeidet av Teva.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE 100 mg/ml: 1 ml inneh.: Metotreksat 100 mg, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml.


Indikasjoner

Akutt leukemi, høymaligne lymfomer, bensarkom, maligne trofoblastsvulster og metastaserte svulster, særlig brystkreft og plateepitelsvulster i lunge-, hode- og halsregionen. Høydosebehandling ved akutt leukemi hos barn, høymaligne lymfomer, bensarkomer, enkelte plateepitelkarsinomer i halsregionen, bronkialcancer og profylakse mot CNS-affeksjon ved akutt leukemi og høymaligne lymfomer.

Dosering

Metotreksat må bare foreskrives av leger som har kjennskap til preparatets egenskaper og virkningsmåte. Brukes vanligvis i kombinasjonsterapi. Ved akutt leukemi brukes ofte peroral vedlikeholdsbehandling. Ellers foretrekkes parenteral dosering, som kan gis i.v. og intraarterielt. Dosen beregnes pr. m2 kroppsoverflate. Ved nedsatt nyre- og benmargsfunksjon (f.eks. hos eldre), hos pasienter som tidligere er strålebehandlet mot større deler av benmargen, og til pasienter som har fått langvarig kjemoterapi eller har uttalt benmargsinfiltrasjon (metastaser) doseres med forsiktighet. Metotreksat kan retineres ekstracellulært i pleuravæske, ascites og store tumormasser. Dette kan virke som et reservoar for metotreksat og føre til høye plasmakonsentrasjoner i lang tid og derved store bivirkninger. Antidot (kalsiumfolinat) må gis ved metotreksatdoser overstigende 100 mg. Høydosebehandling defineres som doser >1000 mg. Doseringen er individuell og varierer innen meget vide grenser. Høydoseterapi gis vanligvis som infusjon i løpet av 24 timer. Slik behandling forutsetter tilførsel av kalsiumfolinat samt mulighet for måling av metotreksatkonsentrasjonen i serum.
Akutt lymfatisk leukemi: Voksne: 500 mg/m2 kroppsoverflate gis 2 ganger i løpet av induksjonsfasen. Barn: Avhengig av risikogruppe gis inntil 8000 mg/m2 kroppsoverflate i.v. Se også Forsiktighetsregler.
Brystkreft, plateepitelsvulster i lunge- øre-, nese- og halsregionen: Gis i.v. i kombinasjonsterapi ofte i doser på 30-50 mg/m2.
Osteogent sarkom: Kan gis i.v. i doser fra 60-12 000 mg/m2.
Maligne lymfomer: Individuell dosering avhengig av risikogruppe.
Trofoblast tumores: Inntil 1000 mg/m2 kombinert med andre cytostatika med 7-14 dagers intervall. Det gis ytterligere 2 kurer etter at HCG-verdiene er normalisert.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Doseres med forsiktighet. Se også Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler. Eldre: Pga. nedsatt lever- og nyrefunksjon og reduserte folatlagre, bør metotreksat brukes med ekstrem forsiktighet til eldre. En dosereduksjon bør vurderes, og disse pasientene bør monitoreres tett for tidlige tegn på toksisitet.
Tilberedning/Håndtering: Skal fortynnes før bruk. Kan direkte tilsettes intravenøs infusjon. Blandbart med natriumklorid 9 mg/ml og glukose 50 mg/ml infusjonsvæske. Blandingen skal skje aseptisk, se pakningsvedlegg for ytterligere informasjon.
Administrering: Gis som i.v. infusjon eller intraarterielt, avhengig av indikasjon, se over.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt lever- og/eller nyrefunksjon. Alvorlig benmargsskade/hematologisk påvirkning. Amming, alkoholisme. Revmatoide lungeforandringer eller lungesykdom. Ved høydosebehandling: Nedsatt nyrefunksjon, ascites og omfattende pleuraeksudat.

Forsiktighetsregler

Dødsfall er rapportert ved bruk av metotreksat i behandling av malignitet, bør derfor kun brukes ved livstruende neoplastiske sykdommer. Bør brukes med ekstrem forsiktighet ved nyresvikt, magesår, ulcerøs kolitt, ulcerøs stomatitt, diaré og hos unge barn og eldre. Symptomer på gastrointestinal toksisitet, vanligvis først manifestert som diaré og ulcerøs stomatitt, gjør det nødvendig å avbryte behandlingen. Hvis ikke, kan hemoragisk enteritt og død pga. intestinal perforering forekomme. Dersom det oppstår oppkast, diaré eller stomatitt som resulterer i dehydrering, bør metotreksat avbrytes inntil bedring. Som for andre cytostatika kan metotreksat indusere «tumor lysis syndrom» hos pasienter med hurtigvoksende tumorer. Passende støttende og farmakologiske tiltak kan forebygge eller lindre denne tilstanden. Alvorlige, noen ganger fatale hudreaksjoner som Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom) og erythema multiforme er rapportert etter noen dager etter administrering av en enkelt eller flere doser av metotreksat. Lungesymptomer og tegn som f.eks. en tørr ikke-reproduktiv hoste, feber, hoste, brystsmerter, dyspné, hypoksemi og et infiltrat sett ved lungerøntgen, eller en ikke-spesifikk pneumonitt, kan også være indikasjon på en potensiell farlig lesjon, og kreve avbrudd av behandlingen og en grundig undersøkelse. Lungelesjoner kan forekomme ved alle doser. Metotreksatindusert lungesykdom kan oppstå på ethvert tidspunkt av behandlingen, og er rapportert ved doser så lave som 7,5 mg/uke. Det er ikke alltid fullstendig reversibelt. Det er behov for å ekskludere infeksjon (inkl. pneumoni). Den immunologiske responsen ved samtidig vaksinasjon kan bli nedsatt da metotreksat har en noe immunsuppressiv aktivitet. En kraftig reaksjon kan bli resultatet av samtidig bruk av en levende vaksine, og dette er derfor vanligvis ikke anbefalt. Disseminerte vaksineinfeksjoner etter koppervaksinering hos pasienter som fikk metotreksatbehandling er rapportert. Metotreksat kan forårsake hepatotoksisitet, leverfibrose og cirrhose, men vanligvis kun etter langvarig bruk. Behandling bør ikke startes opp og bør avbrytes dersom enhver unormal leverfunksjonstest er tilstede eller utvikles under behandling. Akutt forhøyede verdier av leverenzymer sees ofte. Disse er vanligvis forbigående og asymptomatiske og synes ikke å være prediktive for påfølgende leversykdom. Vedvarende leverabnormiteter og/eller reduksjon av serumalbumin kan være indikatorer på alvorlig levertoksisitet. Leverbiopsi etter vedvarende bruk viser ofte histologiske endringer, og fibrose og cirrhose er rapportert. Malignt lymfom kan forekomme hos pasienter som får lavdose metotreksat. I slike tilfeller må behandling avbrytes. Dersom ikke lymfomet viser tegn på spontan regresjon er det nødvendig med oppstart av annen cytostatikabehandling. Folatmangel kan øke toksisiteten av metotreksat. Lever- og nyrefunksjonstester bør utføres før og under behandlingen, og røntgen av thorax bør tas før behandlingen starter. Full blodstatus bør kontrolleres minst 1 gang i uken og særlig bør senkning i antall leukocytter overvåkes. Ved tegn til leukopeni bør behandlingen avsluttes eller dosen reduseres. Benmargsbiopsi bør utføres ved behov. Lungefunksjonstester kan være hensiktsmessig ved mistanke om metotreksatindusert lungesykdom. Metotreksat bør brukes med stor forsiktighet når det foreligger aktiv infeksjon. Metotreksat har immunsuppressiv aktivitet og kan føre til alvorlige eller fatale infeksjoner. Ved høydosebehandling bør plasmakonsentrasjonen av metotreksat bestemmes regelmessig. Høydosebehandling skal alltid kombineres med kalsiumfolinat (antidot) som doseres individuelt. Når metotreksat gis i høye doser bør det sørges for en alkalisk diurese med høy væskegjennomstrømning. Dette er et forebyggende tiltak mot utfelling av metotreksat eller dens metabolitter i de renale tubuli, se Overdosering/Forgiftning. Evaluering av mental evne med spesifikke kognitive tester er nødvendig for å oppdage tidlige tegn på kognitiv svikt. Metotreksat gitt sammen med strålebehandling kan gi økt risiko for bløtdels- og benvevsnekroser. Se for øvrig spesiallitteratur.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01B A01
Ved høydosebehandling bør kombinasjon med NSAID unngås, da NSAID hemmer renal prostaglandinsyntese og derved renal gjennomblødning og tubulær sekresjon av metotreksat, noe som gir økt toksisitet. Ved lavdosebehandling bør forsiktighet utvises og nyrefunksjonen kontrolleres. Som hovedregel bør kombinasjonen unngås. Penicilliner, probenecid og salisylderivater kan hemme tubulær sekresjon av metotreksat og gi økt toksisitet. Metotreksat kan hemme metabolismen av teofyllin. Ved samtidig behandling bør plasmakonsentrasjonen av teofyllin følges og dosen ev. reduseres. Behandling med trimetoprim/sulfametoksazol etter metotreksatbehandling har i sjeldne tilfeller forårsaket akutt megaloblastisk pancytopeni. Pasienter på samtidig behandling med metotreksat og etretinat eller andre retinoider, bør overvåkes nøye pga. mulig økt risiko for hepatotoksisitet. Cisplatin og metotreksat hemmer hverandres renale sekresjon. Metotreksat gitt sammen med strålebehandling, kan gi økt risiko for bløtdels- og benvevsnekroser. Protonpumpehemmere kan hemme den tubulære sekresjonen av metotreksat og gi økt toksisitet. Pasienter som får samtidig behandling med metotreksat og andre potensielle hepatotoksiske midler (f.eks. alkohol, leflunomid, azatioprin, sulfasalazin) bør monitoreres tett for mulig økt risiko for hepatotoksisitet. Legemidler med høy grad av plasmaproteinbinding (slike som salisylater, sulfonamider, tetrasykliner, fenytoin, paraaminobenzosyre) kan fortrenge metotreksat som er proteinbundet i stor grad, og øke potensialet for toksisitet ved samtidig administrering. Samtidig bruk av folatantagonister som f.eks. trimetoprim, kotrimoksazol kan gi benmargssuppresjon. Orale antibiotika, som tetrasykliner og ikke-absorberbare bredspektrede antibiotika kan nedsette intestinal absorpsjon av metotreksat eller interferere med den enterohepatiske sirkulasjonen ved å hemme tarmfloraen og undertrykke den bakterielle metabolismen av metotreksat.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Metotreksat er embryotoksisk og kan indusere abort. Misdannelser hos barn født etter metotreksatbehandling i 1. trimester er også rapportert. Fertile kvinner bør ikke starte med metotreksat før graviditet er utelukket. Metotreksat skal ikke brukes under graviditet.
Amming: Se Kontraindikasjoner. Metotreksat går over i morsmelk og skal ikke brukes under amming.
Fertilitet: Metotreksat påvirker spermatogenesen og pasienter som bruker metotreksat og deres partnere bør gis passende råd. Befruktning bør unngås i minst 6 måneder etter at behandling med metotreksat er stoppet.
Metotreksat

Bivirkninger

Bivirkningsfrekvens og alvorlighetsgrad er avhengig av tilført dose, eksposisjonstid og administreringsmåte. Tilførsel av kalsiumfolinat etter høydosebehandling med metotreksat motvirker eller reduserer de fleste bivirkninger. Ved tegn til leukopeni anbefales det at behandlingen midlertidig avsluttes. Lungesykdom forårsaket av metotreksat er en potensielt farlig komplikasjon som kan oppstå når som helst under behandlingen og er rapportert ved så små doser som 7,5 mg pr. uke, og er ikke alltid fullstendig reversibel. Symptomer fra lungene kan bety at behandlingen må avsluttes og at en grundig lungeundersøkelse bør gjennomføres. Dødsfall har forekommet. Nevrologiske: CNS-bivirkninger er vanligst og alvorligst etter intratekal tilførsel. Kjemisk araknoiditt kan opptre noen timer etter slik tilførsel og kjennetegnes av hodepine, ryggsmerter, brekning, feber og pleocytose i cerebrospinalvæsken lignende den ved bakteriell meningitt. Kjemisk araknoiditt forsvinner gjerne etter noen dager. Subakutt nevrotoksisitet av metotreksat, vanligvis etter hyppig gjentatt intratekal tilførsel, påvirker hovedsakelig motoriske funksjoner i hjerne og ryggmarg. Paraplegi, tetraplegi, dysfunksjon i cerebellum, kranial nerveparalyse og krampe kan forekomme. Nekrotiserende demyeliniserende leukoencefalopati kan oppstå måneder eller år etter påbegynt intratekal behandling. Tilstanden kjennetegnes av progressiv nevrologisk forverring med snikende forløp. Til slutt kan alvorlig demens, dysartri, ataksi, spastisitet, kramper og koma opptre. Leukoencefalopati utvikles først og fremst ved store intratekale doser metotreksat kombinert med kranial stråleterapi og/eller systemisk tilført metotreksat. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Benmargshemming i form av leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni og anemi, selv ved lave doser. Benmargsdepresjon, pancytopeni. Gastrointestinale: Stomatitt, særlig ved høydosebehandling, kvalme, oppkast, anoreksi og diaré. Hud: Utslett ved høydosebehandling i form av erytem, urticaria. Alopesi. Infeksiøse: Infeksjoner, herpes zoster, pneumoni. Lever/galle: Enkeltinjeksjoner kan medføre forbigående stigning av transaminasenivået i serum. Hepatitt ved høydosebehandling. Luftveier: Interstitiell pneumonitt. Nevrologiske: Kjemisk araknoiditt, subakutt nevrotoksisitet, nekrotiserende demyeliniserende leukoencefalopati. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon, særlig ved høydosebehandling. Øvrige: Sykdomsfølelse, tretthet, frysninger, feber og hodepine, svimmelhet, mukositt. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Gastrointestinale blødninger, ulcerasjoner og enteritt. Hud: Reaktivering av fototoksisitet ved høydosebehandling. Kløe, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom). Immunsystemet: Allergiske reaksjoner. Immunsuppresjon. Infeksiøse: Opportunistiske infeksjoner, inkl. fatale infeksjoner. Kjønnsorganer/bryst: Fertilitetsforstyrrelser som defekt oogenose og spermatogenese, forbigående oligospermi, menstruasjonsforstyrrelser og infertilitet. Lever/galle: Ved lave metotreksatdoser gitt hyppigere enn 12 dager pr. måned kan irreversibel fibrose og cirrhose oppstå. Ved lave metotreksatdoser gitt sjeldnere enn 12 dager pr. måned kan langvarig transaminasestigning uten leverpåvirkning oppstå. Redusert serumalbumin. Luftveier: Pulmonell fibrose, pneumonitt med ikke-produktiv hoste. Muskel-skjelettsystemet: Osteoporose. Artralgi/myalgi. Nevrologiske: Epileptiske anfall og hodepine ved høydoseterapi. Hemiparese. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon ved konvensjonelle doser. Nefropati. Stoffskifte/ernæring: Diabetes. Svulster. Lymfom. Øye: Konjunktivitt. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Gingivitt, melena, enteritt. Hjerte/kar: Vaskulitt i hender og føtter. Perikarditt, perikardiell effusjon, hypotensjon, tilfeller av tromboemboli. Tromboemboliske hendelser (arteriell trombose, cerebral trombose, dyp venetrombose, lungeemboli). Nevrologiske: Parese, hemmet taleevne, inkl. dysartri og afasi. Hud: Økt pigmentering, akne, ekkymose. Infeksiøse: Sepsis. Kjønnsorganer/bryst: Redusert libido, impotens. Psykiske: humørendringer, depresjon og konfusjon. Øye: Synsforstyrrelser, sløret syn.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Antidot: Kalsiumfolinat.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01B A01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Inhiberer enzymet dihydrofolatreduktase som omdanner folsyre til tetrahydrofolat som er nødvendig for DNA- syntese og celledeling. Metotreksat tas opp i cellen via samme transportsystem som folatene, og virker derfor også ved å konkurrere om transportsystemet inn i cellen. Meget høye doser metotreksat kan gis fordi en kan oppheve effekten ved å gi kalsiumfolinat.
Absorpsjon: Cmax 1/2-1 time etter i.v. tilførsel.
Proteinbinding: Ca. 50%.
Fordeling: Høyest konsentrasjon i nyre, galleblære, milt, lever og hud. Ved konvensjonell dosering, i liten grad til cerebrospinalvæsken, ved høydosebehandling overgang til cerebrospinalvæsken.
Halveringstid: Trefasisk: 0,75 time, 2-3 timer og 10 timer.
Utskillelse: Ved lav dose utskilles ca. 90% uomdannet i urinen i løpet av 24 timer. Ved høydosebehandling utskilles 7-30% som 7-OH-metotreksat i urinen.

Oppbevaring og holdbarhet

Hetteglassene er ikke tilsatt konserveringsmiddel, og er beregnet til engangsbruk. Ev. overskytende oppløsning eller oppløsning med utfelt substans kasseres. Pga. faren for mikrobiell kontaminasjon bør bruksferdig oppløsning benyttes snarest mulig etter tilberedning. Oppbevaringstid etter tilberedning i LAF-benk inntil 24 timer.

Andre opplysninger

Advarsel til personale som håndterer preparatet: Se spesiallitteratur, f.eks.: Cytostatika i behandling av maligne sykdommer, utgitt av Institutt for farmakoterapi og Den Norske Kreftforening, samt Arbeidstilsynets forskrifter.

Sist endret: 11.01.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

14.04.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Methotrexate, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg/ml10 ml (hettegl.)
099412
-
-
911,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

afasi: Tap av tale (motorisk afasi) eller manglende evne til å forstå tale og skrift (sensorisk afasi).

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

akutt lymfatisk leukemi (all): Akutt lymfatisk leukemi (ALL) er en form for blodkreft. Sykdommen er den vanligste kreftformen hos barn. Vanlige symptomer er plutselig tretthet og blekhet. Sykdommen behandles effektivt med cellegift, noen ganger i kombinasjon med benmargstransplantasjon. Over 80% av pasientene blir friske.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

ascites (væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

bakteriell meningitt: Bakteriell hjernhinnebetennelse. Vanlige symptomer er brekninger og høy feber samt hodepine, nakkestivhet, bevissthetsforstyrrelser og lysømfintlighet.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diurese: Urinutskillelse.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

ekkymose (blåmerke, blodutredelse): Liten hudblødning, gir blåmerke.

enteritt (tarmbetennelse): Betennelse i tarmen forårsaket av en bakterie- eller virusinfeksjon. Typiske symptomer er diaré, kvalme, oppkast og magesmerter. Noen ganger er det også feber.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fototoksisitet: Fototoksisitet betyr at huden etter samtidig eksponering for lys og f.eks. et legemiddel, kan bli overfølsom. Dette skyldes at lyset forårsaker giftige reaksjoner, som er skadelige for huden. Dette utnyttes også i en behandlingsmetode, kalt fotodynamisk terapi. Fotodynamisk terapi er en relativt ny behandlingsform som bl.a. brukes ved hudkreft.

gingivitt (tannkjøttbetennelse): Betennelse i kanten av tannkjøttet. Er en forløper til periodontitt, som er en alvorlig betennelse. Symptomer kan være blødende tannkjøtt ved tannpussing og at tannkjøttet er rødt og hovent.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lyells syndrom (toksisk epidermal nekrolyse, ten): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

lymfom (lymfosarkom, lymfekreft): Ved lymfekreft (malignt lymfom) endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfekreft: Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfekreft er en hevelse uten medfølgende smerte av lymfeknuter, på hals, i armhuler eller lyske. Men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er tretthet, vekttap, feber og nattesvette.

melena: Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nefropati (nyresykdom): Fellesbetegnelse på sykdommer i nyrene.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

redusert libido (nedsatt libido, nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.