Metformin

Karo Pharma


Antidiabetikum.

A10B A02 (Metformin)



TABLETTER, filmdrasjerte 500 mg, 850 mg og 1000 mg: Hver tablett inneh.: Metforminhydroklorid 500 mg, resp. 850 mg og 1000 mg, sorbitol, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Behandling av diabetes mellitus type 2 når kostregulering og fysisk aktivitet alene ikke resulterer i tilstrekkelig glykemisk kontroll, spesielt hos overvektige. Voksne: Kan brukes alene eller i kombinasjon med andre perorale diabetespreparater, eller i kombinasjon med insulin. Barn og ungdom (≥10 år): Kan brukes alene eller i kombinasjon med insulin. En reduksjon i diabetiske komplikasjoner er vist hos overvektige type 2 diabetespasienter behandlet med metformin som førstelinjebehandling ved utilstrekkelig effekt av kostregulering.

Dosering

Monoterapi og kombinasjon med andre orale antidiabetiske midler: Voksne med normal nyrefunksjon (GFR ≥90 ml/minutt): Vanlig startdose er 500 eller 850 mg 2-3 ganger daglig. Etter 10-15 dager bør dosen justeres basert på resultater av blodsukkermålingene. Gradvis doseøkning kan motvirke gastrointestinale bivirkninger. Til pasienter med høy metformindose (2-3 gram pr. dag), er det mulig å erstatte to 500 mg tabletter med én 1000 mg tablett. Maks. anbefalt daglig dose er 3 gram. Dersom man skal skifte fra et annet oralt antidiabetisk middel, må det andre midlet seponeres først, og dosering med metformin innledes som beskrevet ovenfor.
Kombinasjon med insulin: Voksne: Metformin og insulin kan anvendes som kombinasjonsbehandling for å oppnå bedre kontroll med blodsukkeret. Av metformin gis vanlig startdose, mens insulindoseringen justeres på basis av blodsukkermålinger.
Monoterapi og kombinasjon med insulin: Barn og ungdom ≥10 år: Vanlig startdose er 500 mg eller 850 mg 1 gang daglig i forbindelse med eller etter et måltid. Etter 10-15 dager bør dosen justeres basert på blodsukkermåling. Langsom økning av dosen kan forbedre gastrointestinal toleranse. Anbefalt maks. dose er 2 g metformin/dag fordelt på 2-3 doser.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Kontraindisert. Nedsatt nyrefunksjon: GFR bør måles før behandlingsstart, og deretter minst 1 gang pr. år. Ved økt risiko for ytterligere nedsatt nyrefunksjon og hos eldre, bør nyrefunksjonen undersøkes hyppigere, f.eks. hver 3.-6. måned. Ved GFR 60-78 ml/minutt er maks. daglig dose 3000 mg, reduksjon kan vurderes på bakgrunn av sviktende nyrefunksjon. Ved GFR 45-59 ml/minutt er maks. daglig dose 2000 mg, og ved GFR 30-44 ml/minutt 1000 mg. Ved GFR <30 ml/minutt er metformin kontraindisert. Faktorer som kan øke risikoen for laktacidose bør vurderes før man overveier behandling med metformin. Startdosen skal ikke være større enn halvparten av maksimaldosen. Eldre: Pga. muligheten for nedsatt nyrefunksjon, bør doseringen av metformin justeres på basis av nyrefunksjon. Regelmessig vurdering av nyrefunksjonen er nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon forekommer ofte og asymptomatisk hos eldre.
Administrering: Bør tas samtidig med eller etter mat.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Enhver type akutt metabolsk acidose (som laktacidose, diabetisk ketoacidose). Alvorlig nyresvikt (GFR <30 ml/minutt). Akutte tilstander som kan påvirke nyrefunksjonen, slik som dehydrering, alvorlig infeksjon, sjokk eller intravaskulær administrering av jodholdige kontrastmidler. Akutt eller forverring av kronisk lidelse som kan medføre vevshypoksi, slik som akutt dekompensert hjertesvikt, lungesvikt, nylig myokardinfarkt eller sjokk. Akutt og ustabil hjertesvikt. Nedsatt leverfunksjon, akutt alkoholforgiftning eller alkoholisme. Amming.

Forsiktighetsregler

Laktacidose er en svært sjelden, men alvorlig, metabolsk komplikasjon, og forekommer oftest ved akutt forverring av nyrefunksjonen eller ved kardiorespiratorisk sykdom eller sepsis. Metforminakkumulering oppstår ved akutt forverring av nyrefunksjonen, og dette øker risikoen for laktacidose. Ved ev. dehydrering (kraftig diaré eller oppkast, feber eller redusert væskeinntak) bør metformin seponeres midlertidig, og det anbefales å kontakte helsepersonell. Oppstart av behandling med legemidler som kan føre til akutt svekket nyrefunksjon (som antihypertensiver, diuretika og NSAID), skal skje med forsiktighet. Andre risikofaktorer for laktacidose er høyt alkoholinntak, leverinsuffisiens, utilstrekkelig kontrollert diabetes, ketose, langvarig faste og enhver tilstand som er forbundet med hypoksi, samtidig bruk av legemidler som kan forårsake laktacidose. Laktacidose er karakterisert ved acidotisk dyspné, abdominal smerte, muskelkramper, asteni og hypotermi, etterfulgt av koma. Ved mistanke om symptomer på laktacidose skal pasienten slutte å ta metformin, og oppsøke umiddelbar hjelp. Pasient/omsorgspersoner skal informeres om risikoen for laktacidose. GFR bør måles før behandling igangsettes og deretter regelmessig. Metformin er kontraindisert hos pasienter med GFR <30 ml/minutt, og bør seponeres midlertidig dersom det foreligger tilstander som endrer nyrefunksjonen. Pasienter med hjertefeil har større risiko for hypoksi og nedsatt nyrefunksjon. Hos pasienter med stabil kronisk hjertesvikt kan metformin brukes når hjerte- og nyrefunksjonen overvåkes regelmessig. Metformin må seponeres idet det skal utføres kirurgi under generell, spinal eller epidural anestesi. Behandling kan gjenopptas tidligst 48 timer etter operasjon eller etter gjenopptatt peroral ernæring, forutsatt at nyrefunksjonen er vurdert på nytt og funnet å være stabil. Pediatrisk populasjon: Diabetes type 2-diagnosen skal bekreftes før behandling med metformin startes. Metformin har ikke vist noen innvirkning på vekst og pubertetsutvikling i kontrollerte kliniske studier som har pågått i 1 år. Langtidsdata er imidlertid ikke tilgjengelige. Det anbefales følgelig en grundig oppfølging mhp. vekst og pubertetsutvikling, spesielt hos barn før puberteten. Forsiktighet anbefales ved forskrivning til barn 10-12 år, selv om effekt og sikkerhet ikke er vist å være annerledes enn hos eldre barn og ungdom. Alle pasienter som behandles med metformin bør opprettholde et kosthold med regelmessig inntak av karbohydrater. Overvektige pasienter bør fortsette med et nedsatt kaloriinntak. Vanlige laboratorieprøver for diabetesmonitorering bør utføres regelmessig. Metformin alene fører aldri til hypoglykemi, men forsiktighet bør vises når det brukes i kombinasjon med insulin eller sulfonylurea.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Alkohol bør unngås under behandling med metformin, da akutt alkoholforgiftning er forbundet med økt risiko for laktacidose, spesielt ved faste, underernæring/feilnæring eller nedsatt leverfunksjon. Metformin må seponeres før avbildningsprosedyren med joderte kontrastmidler eller idet den skal utføres, og ikke gjenopptas før minst 48 timer etter prosedyren, forutsatt at nyrefunksjonen er vurdert på nytt og funnet stabil. Intravaskulær administrering av jodholdige kontrastmidler kan føre til nyresvikt, som resulterer i akkumulasjon av metformin og risiko for laktacidose. Noen legemidler kan påvirke nyrefunksjonen negativt og gi økt risiko for laktacidose, f.eks. NSAID inkl. selektive COX-2-hemmere, ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorantagonister og diuretika, spesielt loop-diuretika. Ved oppstart eller bruk av slike legemidler i kombinasjon med metformin, er nøye overvåkning av nyrefunksjonen nødvendig. Glukokortikoider (systemiske og lokale) og sympatomimetika har hyperglykemisk virkning. Pasienten må informeres og blodsukkermonitorering utføres oftere, særlig i starten av behandlingen. Om nødvendig justeres dosen av det antidiabetiske midlet under behandlingen med andre legemidler og ved seponering av disse.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Dyreforsøk indikerer ingen skadelige effekter på graviditet, embryonal eller føtal utvikling, fødsel eller postnatal utvikling. Ved planlegging av graviditet og under graviditet, bør diabetes ikke behandles med metformin. For å redusere risikoen for føtale misdannelser grunnet unormale blodsukkernivåer, bør insulin brukes for å opprettholde tilnærmet normale blodsukkernivåer.
Amming: Metformin utskilles i morsmelk. Ingen uønskede effekter er observert hos diende nyfødte/spedbarn. Amming anbefales ikke under metforminbehandling pga. begrensede data. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

 

Bivirkninger

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
Svært vanligeAppetittløshet1, diaré1, kvalme1, magesmerte1, oppkast1
Hud
Svært sjeldneMildt erytem er rapportert hos noen overfølsomme individer.
Lever/galle
Svært sjeldneUnormale leverfunksjonstester eller hepatitt som tilheles når metforminbehandling avsluttes.
Nevrologiske
VanligeMetallsmak
Stoffskifte/ernæring
Svært sjeldneLaktacidose
Nedsatt absorpsjon fra kosten av vitamin B12 og redusert serumkonsentrasjon.2
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleAppetittløshet1, diaré1, kvalme1, magesmerte1, oppkast1
Vanlige
NevrologiskeMetallsmak
Svært sjeldne
HudMildt erytem er rapportert hos noen overfølsomme individer.
Lever/galleUnormale leverfunksjonstester eller hepatitt som tilheles når metforminbehandling avsluttes.
Stoffskifte/ernæringLaktacidose
Nedsatt absorpsjon fra kosten av vitamin B12 og redusert serumkonsentrasjon.2

1Disse bivirkningene forekommer hyppigst i starten av behandlingen og forsvinner spontant i de fleste tilfeller. For å forhindre gastrointestinale symptomer anbefales det at metformin inntas i 2 eller 3 daglige doser under eller etter måltider. En gradvis økning av dose kan også forbedre den gastrointestinale toleransen

2Er observert ved langvarig bruk av metformin. Dersom megaloblastisk anemi oppstår under metformin-behandling, bør sammenheng med bruk av metformin vurderes

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning


Egenskaper

Virkningsmekanisme: Metformin er et biguanid med antihyperglykemisk effekt som senker både basal og postprandial plasmaglukose. Kan virke via 3 mekanismer: Reduksjon av hepatisk glukoseproduksjon ved å hemme glukoneogenese og glykogenolyse, økning av følsomheten for insulin i muskler, forbedring av perifert glukoseopptak og -utnyttelse og forsinkelse av intestinal glukoseabsorpsjon. Metformin stimulerer intracellulær glykogensyntese ved å innvirke på glykogensyntase. Metformin øker transportkapasiteten til alle typer membrane glukosetransportører (GLUT). Hos mennesket har metformin, uavhengig av dets virkning på glykemi, gunstig virkning på lipidmetabolismen. Metformin reduserer total kolesterol, LDL-kolesterol og triglyseridnivåer.
Absorpsjon: Cmax nås etter ca. 3 timer. Biologisk tilgjengelighet 50-60%.
Proteinbinding: Bindes ikke til plasmaproteiner.
Halveringstid: Ca. 6,5 timer.
Utskillelse: Utskilles uomdannet i urin. Renal clearance av metformin er >400 ml/minutt, som indikerer at metformin elimineres ved glomerulær filtrasjon og tubulær sekresjon.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Metformin, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
500 mg100 stk. (blister)
055634
Blå resept
Kan forskrives til 01.12.2020
Byttegruppe
73,20C
400 stk. (boks)
480980
Blå resept
Kan forskrives til 01.12.2020
Byttegruppe
184,20C
850 mg100 stk. (blister)
532933
Blå resept
Kan forskrives til 01.03.2021
Byttegruppe
82,70C
1000 mg60 stk. (boks)
435394
Blå resept
Kan forskrives til 01.03.2021
Byttegruppe
77,90C
180 stk. (boks)
189450
Blå resept
Kan forskrives til 01.03.2021
Byttegruppe
161,00C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 06.01.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

16.01.2019