Substitusjonsbehandling ved opioidavhengighet.

N07B C02 (Metadon)



MIKSTUR, oppløsning 10 mg, 15 mg, 20 mg, 25 mg, 30 mg, 35 mg, 40 mg, 45 mg, 50 mg, 55 mg, 60 mg, 70 mg, 80 mg, 90 mg, 100 mg, 110 mg, 120 mg, 130 mg, 140 mg, 150 mg, 160 mg, 170 mg, 180 mg, 190 mg og 200 mg: Hver flaske (50 ml) inneh.: Metadonhydroklorid 10 mg, resp. 15 mg, 20 mg, 25 mg, 30 mg, 35 mg, 40 mg, 45 mg, 50 mg, 55 mg, 60 mg, 70 mg, 80 mg, 90 mg, 100 mg, 110 mg, 120 mg, 130 mg, 140 mg, 150 mg, 160 mg, 170 mg, 180 mg, 190 mg og 200 mg, sukrose, glukosemonohydrat, metylparahydroksybenzoat (E 218), vann. Bringebærsmak.


Indikasjoner

Substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet, i sammenheng med medisinsk, psykologisk og sosial behandling.

Dosering

Behandling forutsetter at pasienten er med i tiltak med legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk, godkjent av relevant myndighet. Doseres og tilpasses individuelt. Innledende dose er vanligvis 10-30 mg, ved høy opioidtoleranse 25-40 mg. Økes i trinn på 10 mg over 3 uker, vanligvis til 70 eller 80 mg. Etter en 4-ukers stabiliseringsperiode justeres dosen til pasienten ikke har rustrang og er uten kliniske tegn på effekter på psykomotorisk funksjon eller abstinenssymptomer. Vanlig dose er 60-120 mg daglig, men enkelte kan trenge høyere doser. Dosen bestemmes etter klinisk vurdering, understøttet av overvåkning av plasmanivå. Anbefalt plasmanivå ved steady state etter 24 timer er 600-1200 nmol/liter (200-400 ng/ml). Administreres vanligvis 1 gang daglig. Hyppigere administrering gir risiko for akkumulering og overdose. Høyeste anbefalte dose er 150 mg daglig (med mindre nasjonale retningslinjer anbefaler annet). Ved høyere doser sees økt frekvens av QT-forlengelse, torsades de pointes og tilfeller av hjertestans. Høye doser kan gi lav grad av uønsket eufori i et par timer etter administrering. Høyere doser kan være nødvendig ved samtidig bruk av CYP3A4-induktorer. Doser >150 mg bør administreres med forsiktighet pga. individuelle variasjoner i induserende effekt. Pasienten skal observeres ved doseøkninger, slik at overdosering eller andre alvorlige/ubehagelige reaksjoner kan oppdages. Serumnivå stiger i inntil 2 timer etter administrering. Ved utvikling av autoinduksjon, som fører til raskere metabolisme, må dosen økes 1 eller flere ganger for å opprettholde optimal effekt. Ved kombinasjonsbehandling med agonist/antagonist (f.eks. buprenorfin), bør dosen reduseres gradvis når metadonbehandlingen igangsettes.
Seponering: Gradvis dosereduksjon. Dosen kan reduseres relativt raskt i begynnelsen, men langsomt i sluttfasen (fra 20 mg daglig og nedover). Se for øvrig nasjonale retningslinjer for metadonbehandling.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet utvises. Lavere dose enn anbefalt bør administreres, og klinisk respons bør være veiledende for videre dosering. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet utvises. Doseringsintervallet bør forlenges til >32 timer ved GFR 10-50 ml/minutt, og til >36 timer ved GFR <10 ml/minutt. Barn: Kontraindisert. Eldre: Forsiktighet utvises.
Administrering: Tas oralt.

Kontraindikasjoner

Respirasjonsdepresjon. Overfølsomhet for innholdsstoffene. Akutt obstruktiv luftveissykdom. Samtidig administrering av MAO-hemmere eller administrering innen 2 uker etter avsluttet behandling med MAO-hemmere. Barn.

Forsiktighetsregler

Generell forsiktighet utvises. Forlenget QT-intervall: Bør gis med forsiktighet ved risiko for QT-forlengelse, f.eks. ved kjent QT-forlengelse i anamnesen, fremskreden hjertesykdom, samtidig bruk av legemidler med potensiale for QT-forlengelse, samtidig bruk av CYP3A4-hemmere. EKG-overvåkning bør vurderes ved risikofaktorer for QT-forlengelse, spesielt hos kvinner. Relative kontraindikasjoner: Hvert tilfelle av akutte astmaanfall, kols, cor pulmonale, nedsatt respirasjonsreserve, hypoksi eller hyperkapni må vurderes individuelt. Samtidig behandling: Samtidig bruk av andre opiater, alkohol, barbiturater, benzodiazepiner og andre sterke, sedative og psykoaktive legemidler kan forsterke effekter og bivirkninger, og bør derfor unngås. Samtidig behandling med narkotiske antagonister eller med kombinert agonist/antagonist bør unngås (med unntak av overdosebehandling), pga. abstinenssymptomer hos fysisk avhengige. Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet skal utvises. Lavere startdose gis. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet skal utvises. Doseringsintervall bør forlenges. Behandling seponeres ved utilstrekkelig effekt eller hvis pasienten ikke tolererer behandlingen. Hypotyreoidisme, myksødem, astma, redusert lungevolum, urethrastriktur eller prostatahypertrofi: Lavere startdose gis. Binyrebarksvikt: Smertestillende opioider kan gi reversibel binyrebarksvikt som krever overvåkning og substitusjonsbehandling med glukokortikoider. Symptomer inkluderer kvalme, oppkast, tap av appetitt, fatigue, svakhet, svimmelhet eller lavt blodtrykk. Redusert kjønnshormonnivå og økt prolaktinnivå: Kan oppstå ved langtidsbruk. Symptomer inkluderer redusert libido, impotens eller amenoré. Hypoglykemi: Sett ved overdose/doseøkning. Regelmessig kontroll av blodsukkeret anbefales ved doseøkning. Hodeskade/økt intrakranielt trykk: Særlig forsiktighet må utvises. Intestinal pseudoobstruksjon, akutt mage- og inflammatorisk tarmsykdom: Bør ikke brukes. Nyre-/gallestein: Atropin eller andre spasmolytika profylaktisk kan være nødvendig. Eldre: Eldre og pasienter med kardiovaskulær sykdom har økt risiko for hypotensjon og synkope. Hjelpestoffer: Inneholder 11 g sukrose og 2,5 g glukose pr. dose, og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Hensyn bør tas ved diabetes mellitus. Inneholder metylparahydroksybenzoat (E 218) som kan gi allergiske reaksjoner, muligens forsinket. Bilkjøring og bruk av maskiner: Påvirker psykomotoriske funksjoner inntil stabilisering på egnet nivå. Bilkjøring eller bruk av maskiner bør derfor ikke skje før pasienten er stabilisert og har vært uten tegn på misbruk siste 6 måneder.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

P-gp-hemmere: Kan øke serumkonsentrasjonen av metadon. Metadons farmakodynamiske effekt kan også øke pga. økt passasje over blod-hjerne-barrieren. CYP3A4-induktorer: Kan indusere levermetabolismen, øke metadonclearance og redusere plasmanivåene. Konsekvenser av enzyminduksjon er mer markerte dersom induktoren administreres etter at metadonbehandlingen er påbegynt. Abstinenssymptomer som følge av slike interaksjoner er rapportert, økt metadondose kan være nødvendig. Hvis behandlingen med induktoren avbrytes, bør metadondosen reduseres. CYP3A4-hemmere: Kan gi økt plasmakonsentrasjon av metadon, og risiko for overdosering ved samtidig bruk. Legemidler som påvirker surhetsgrad i urin: Kan øke renal clearance av metadon. Samtidig bruk av ammoniumklorid bør unngås. Samtidig behandling av hiv-infeksjon: Enkelte proteasehemmere, som amprenavir, nelfinavir, lopinavir/ritonavir og ritonavir/sakinavir, ser ut til å redusere serumnivå av metadon. Plasmanivå av zidovudin øker ved bruk av metadon etter både peroral og i.v. administrering av zidovudin, og pasienten skal overvåkes nøye for tegn på zidovudintoksisitet. Dosereduksjon av zidovudin kan være nødvendig. Pga. gjensidige interaksjoner mellom zidovudin og metadon, kan typiske symptomer på opioidabstinens som hodepine, myalgi, fatigue og irritabilitet utvikles ved samtidig bruk. Didanosin og stavudin: Metadon forsinker absorpsjon og øker førstepassasjemetabolisme, og gir redusert biotilgjengelighet av disse. Desipramin: Metadon kan doble serumnivået av desipramin. Nalokson og naltrekson: Motvirker effektene av metadon, og gir abstinens. CNS-hemmende midler: Legemidler med sedativ effekt på sentralnervesystemet kan gi økt respirasjonsdepresjon, hypotensjon, sterk sedasjon eller koma, dosereduksjon av det ene eller begge legemidlene kan være nødvendig. Peristaltikkhemmende legemidler: Samtidig bruk av loperamid og difenoksylat kan gi alvorlig forstoppelse og økt CNS-hemmende effekt. Opioidanalgetika kan, i kombinasjon med antikolinerge legemidler, gi alvorlig forstoppelse eller paralytisk ileus, særlig ved langvarig bruk. QT-forlengelse: Bør ikke kombineres med legemidler som gir QT-forlengelse. Serotonerge legemidler: Serotonergt syndrom kan oppstå ved samtidig bruk av petidin, MAO-hemmere, SSRI, SNRI og TCA. Symptomene inkluderer endret mental status, autonom instabilitet, nevromuskulære abnormaliteter og/eller gastrointestinale symptomer. MAO-hemmere: Skal ikke kombineres med MAO-hemmere eller brukes innen 2 uker etter slik behandling. Opioidanalgetika forsinker gastrisk tømming og gjør prøveresultater ugyldige. Tilførsel av teknetium Tc 99m-disofenin til tynntarmen kan hindres, og amylase- og lipaseaktiviteten i plasma kan økes fordi opioidanalgetika kan gi konstriksjon i Oddis sfinkter og økt trykk i galleveiene. Dette gir forsinket visualisering og likner obstruksjon av gallegangen. Diagnostisk bestemmelse av disse enzymene kan være usikker i opptil 24 timer etter administrering. Trykket i cerebrospinalvæsken kan øke. Effekten er sekundær til karbondioksidretensjon indusert av respirasjonsdepresjon.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser. Seponeringssymptomer/respirasjonsdepresjon kan forekomme hos nyfødte av mødre som har fått kronisk behandling under graviditet. QT-forlengelse etter eksponering under graviditet kan ikke utelukkes. EKG med 12 avledninger bør foretas ved bradykardi, takykardi eller uregelmessig hjerterytme hos nyfødt. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Detoksifisering anbefales generelt ikke, spesielt ikke etter 20. svangerskapsuke. Bruk like før og under fødselen anbefales ikke pga. risiko for neonatal respirasjonsdepresjon.
Amming: Utskilles i morsmelk i små mengder. Ved avgjørelse om amming skal råd fra klinisk spesialist tas med i betraktning. Det skal vurderes hvorvidt kvinnen står på en stabil vedlikeholdsdose, samt mulig fortsatt bruk av ulovlige substanser. Dersom amming vurderes, skal metadondosen være så lav som mulig. Forskriver skal gi råd til kvinner som ammer om å overvåke spedbarnet for sedasjon og pusteproblemer, og søke medisinsk hjelp umiddelbart dersom dette inntreffer. Selv om mengde metadon som utskilles i morsmelk ikke er tilstrekkelig til å fullstendig undertrykke abstinenssymptomer hos diende spedbarn, kan det dempe alvorlighetsgraden av neonatalt abstinenssyndrom. Dersom amming avbrytes, bør det gjøres gradvis, siden brå avvenning kan gi økt abstinenssymptomer hos spedbarnet.

 

Bivirkninger

Ved langvarig bruk forsvinner bivirkningene gradvis og progressivt over en periode på flere uker. Forstoppelse og svetting vedvarer imidlertid ofte.
Langvarig bruk kan føre til morfinlignende avhengighet. Abstinenssymptomene ligner som for morfin eller heroin, men er mindre intense og mer langvarige.
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Ukjent frekvensReversibel trombocytopeni ved kronisk hepatitt
Gastrointestinale
Svært vanligeKvalme, oppkast
VanligeForstoppelse
Mindre vanligeGlossitt, munntørrhet
Generelle
VanligeFatigue
Mindre vanligeAsteni, ødem, ødem i underekstremiteter
Ukjent frekvensSjokk
Hjerte
SjeldneBradykardi, palpitasjoner, forlenget QT-tid og torsades de pointes, særlig ved høye doser (>100 mg)
Ukjent frekvensHjertestans
Hud
VanligeForbigående utslett, svetting
Mindre vanligeKløe, urticaria, andre utslett og i svært uvanlige tilfeller blødende urticaria
Kar
Mindre vanligeAnsiktsrødme, hypotensjon
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanligeAmenoré, erektil dysfunksjon
Lever/galle
Mindre vanligeGalleveisdyskinesi
Luftveier
Mindre vanligeLungeødem, respirasjonsdepresjon
Ukjent frekvensApné
Nevrologiske
VanligeSedasjon
Mindre vanligeHodepine, synkope
Nyre/urinveier
Mindre vanligeAntidiurese, urinretensjon
Psykiske
VanligeEufori, hallusinasjon
Mindre vanligeAgitasjon, desorientering, dysfori, insomni, redusert libido
Stoffskifte/ernæring
VanligeVæskeretensjon
Mindre vanligeAnoreksi
Ukjent frekvensHypoglykemi, hypokalemi, hypomagnesemi
Undersøkelser
VanligeØkt vekt
Øre
VanligeVertigo
Øye
VanligeMiose, tåkesyn
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleKvalme, oppkast
Vanlige
GastrointestinaleForstoppelse
GenerelleFatigue
HudForbigående utslett, svetting
NevrologiskeSedasjon
PsykiskeEufori, hallusinasjon
Stoffskifte/ernæringVæskeretensjon
UndersøkelserØkt vekt
ØreVertigo
ØyeMiose, tåkesyn
Mindre vanlige
GastrointestinaleGlossitt, munntørrhet
GenerelleAsteni, ødem, ødem i underekstremiteter
HudKløe, urticaria, andre utslett og i svært uvanlige tilfeller blødende urticaria
KarAnsiktsrødme, hypotensjon
Kjønnsorganer/brystAmenoré, erektil dysfunksjon
Lever/galleGalleveisdyskinesi
LuftveierLungeødem, respirasjonsdepresjon
NevrologiskeHodepine, synkope
Nyre/urinveierAntidiurese, urinretensjon
PsykiskeAgitasjon, desorientering, dysfori, insomni, redusert libido
Stoffskifte/ernæringAnoreksi
Sjeldne
HjerteBradykardi, palpitasjoner, forlenget QT-tid og torsades de pointes, særlig ved høye doser (>100 mg)
Ukjent frekvens
Blod/lymfeReversibel trombocytopeni ved kronisk hepatitt
GenerelleSjokk
HjerteHjertestans
LuftveierApné
Stoffskifte/ernæringHypoglykemi, hypokalemi, hypomagnesemi

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Respirasjonssvikt, ekstrem døsighet som utvikles til stupor eller koma, maks. konstriksjon av pupiller, slapp muskulatur, kald og klam hud og enkelte ganger bradykardi og hypotensjon. I alvorlige tilfeller, særlig ved i.v. bruk, kan apné, kardiovaskulær svikt, hjertestans og død forekomme. Hypoglykemi er sett.
Behandling: Åpne luftveier sikres med assistert eller kontrollert ventilasjon. Opioidantagonister kan være nødvendig, men siden metadon har lang virketid (36-48 timer), og nalokson (mest brukt) kun 1-3 timer, bør slik behandling gjentas hvis nødvendig. En antagonist bør ikke gis dersom det ikke er tegn på respirasjonssvikt eller bevissthetstap. Ved fysisk avhengighet av narkotiske stoffer, kan bruk av en antagonist gi akutte abstinenssymptomer, og bruk bør unngås hvis mulig. Dersom bruk av en antagonist pga. alvorlig respirasjonsdepresjon likevel er nødvendig, må særlig forsiktighet utvises, og dosen bør være lav ved mistenkt metadonforgiftning.

Egenskaper

Klassifisering: Narkotisk analgetikum.
Virkningsmekanisme: Agonistisk effekt på opioidreseptorene i hjernen, benmargen og nervesystemet, med høy affinitet til μ-reseptorer og noe affinitet til δ- og κ-reseptorer. Virker som morfin, men har mindre sedativ effekt, kan redusere eller eliminere effektene av andre opiater.
Absorpsjon: Raskt. Betydelig førstepassasjemetabolisme. Biotilgjengelighet >80%.
Proteinbinding: Opptil 90%, men med store individuelle forskjeller.
Fordeling: Vd 5 liter/kg. Fullblodforhold i plasma ca. 1:3. Distribueres til vev, med høyere konsentrasjoner i lever, lunger og nyrer enn i blod.
Halveringstid: Enkeltdose: 10-25 timer. Gjentatt dosering: 13-55 timer. Steady state-konsentrasjoner oppnås innen 5-7 dager.
Metabolisme: Hovedsakelig via CYP3A4, men CYP2D6 og CYP2B6 er også involvert.
Utskillelse: Ca. 20-60% av dosen elimineres i urin i løpet av 96 timer. Eliminasjon av umodifisert metadon i urin er pH-avhengig og øker med økende surhetsgrad i urinen. Ca. 30% av dosen elimineres via feces, men andelen reduseres vanligvis ved høyere doser.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares trygt, utilgjengelig for barn.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Metadon, MIKSTUR, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
10 mg1 × 50 ml
428498
-
Byttegruppe
102,40A
7 × 50 ml
469490
-
Byttegruppe
356,60A
15 mg1 × 50 ml
476137
-
Byttegruppe
102,40A
7 × 50 ml
456243
-
Byttegruppe
356,60A
20 mg1 × 50 ml
053007
-
Byttegruppe
102,40A
7 × 50 ml
417647
-
Byttegruppe
356,60A
25 mg1 × 50 ml
399319
-
Byttegruppe
102,40A
7 × 50 ml
498243
-
Byttegruppe
356,60A
30 mg1 × 50 ml
180493
-
Byttegruppe
102,40A
7 × 50 ml
041732
-
Byttegruppe
356,60A
35 mg1 × 50 ml
399570
-
Byttegruppe
102,40A
7 × 50 ml
066939
-
Byttegruppe
356,60A
40 mg1 × 50 ml
524514
-
Byttegruppe
102,40A
7 × 50 ml
468830
-
Byttegruppe
356,60A
45 mg1 × 50 ml
178338
-
Byttegruppe
102,40A
7 × 50 ml
578308
-
Byttegruppe
356,60A
50 mg1 × 50 ml
192275
-
Byttegruppe
102,40A
7 × 50 ml
374605
-
Byttegruppe
356,60A
55 mg1 × 50 ml
458134
-
Byttegruppe
106,20A
7 × 50 ml
040540
-
Byttegruppe
383,40A
60 mg1 × 50 ml
382268
-
Byttegruppe
106,20A
7 × 50 ml
034477
-
Byttegruppe
383,40A
70 mg1 × 50 ml
489347
-
Byttegruppe
106,20A
7 × 50 ml
497921
-
Byttegruppe
383,40A
80 mg1 × 50 ml
575088
-
Byttegruppe
106,20A
7 × 50 ml
460912
-
Byttegruppe
383,40A
90 mg1 × 50 ml
506079
-
Byttegruppe
106,20A
7 × 50 ml
143333
-
Byttegruppe
383,40A
100 mg1 × 50 ml
119897
-
Byttegruppe
106,20A
7 × 50 ml
414491
-
Byttegruppe
383,40A
110 mg1 × 50 ml
450865
-
Byttegruppe
114,00A
7 × 50 ml
184497
-
Byttegruppe
437,70A
120 mg1 × 50 ml
478499
-
Byttegruppe
114,00A
7 × 50 ml
408839
-
Byttegruppe
437,70A
130 mg1 × 50 ml
433303
-
Byttegruppe
114,00A
7 × 50 ml
432458
-
Byttegruppe
437,70A
140 mg1 × 50 ml
438235
-
Byttegruppe
114,00A
7 × 50 ml
391262
-
Byttegruppe
437,70A
150 mg1 × 50 ml
051012
-
Byttegruppe
114,00A
7 × 50 ml
596112
-
Byttegruppe
437,70A
160 mg1 × 50 ml
387320
-
-
120,80A
7 × 50 ml
375645
-
-
485,90A
170 mg1 × 50 ml
177392
-
-
120,80A
7 × 50 ml
474813
-
-
485,90A
180 mg1 × 50 ml
465162
-
-
120,80A
7 × 50 ml
585863
-
-
485,90A
190 mg1 × 50 ml
057065
-
-
120,80A
7 × 50 ml
056928
-
-
485,90A
200 mg1 × 50 ml
145412
-
-
120,80A
7 × 50 ml
034684
-
-
485,90A

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 29.09.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

18.08.2020