Metadon Martindale

Martindale Pharma

Substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet.

ATC-nr.: N07B C02

  



Miljørisiko i Norge
 N07B C02
Metadon
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av metadon kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Metadon har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at metadon er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 26.08.2016) er utarbeidet av Meda.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

MIKSTUR, oppløsning 2 mg/ml: 1 ml inneh.: Metadonhydroklorid 2 mg, sakkarinnatrium, natriumcyklamat, natriumbenzoat (E 211), saltsyre og sterilt vann. Fargestoff: Paraoransje (E 110). Blodappelsinsmak (inkl. propylenglykol).


Indikasjoner

Vedlikeholdsterapi ved opiatavhengighet, samtidig med medisinsk og psykologisk og behandling og sosial rehabilitering.

Dosering

Behandling forutsetter at pasienten er med i tiltak med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ved narkotikamisbruk, godkjent av relevant myndighet. Se for øvrig nasjonale retningslinjer for metadonbehandling. Doseres og tilpasses individuelt.
Innledende dosering: Vanlig innledende dose er 10-30 mg. Ved høy opioidtoleranse er innledende dose 25-40 mg.
Dosejustering: Trinnvis doseøkning i trinn på 10 mg over 3 uker, vanligvis til 70 eller 80 mg. Etter anbefalt stabiliseringsperiode på 4 uker, justeres dosen til pasienten ikke har rustrang og er uten kliniske tegn på påvirket psykomotorisk funksjon eller abstinenssymptomer. Vanlig dose er 60-120 mg/døgn, men enkelte kan trenge høyere doser. Det er spesielt viktig at dosering baseres på klinisk vurdering støttet av overvåkning av serumnivå. Anbefalt steady state serumnivå etter 24 timer er 600-1200 nmol/liter (200-400 ng/ml). Metadon administreres vanligvis 1 gang daglig. Hyppigere dosering øker risikoen for akkumulering og overdosering. Høyeste anbefalte dose er 150 mg/døgn og bør sjelden brukes (med mindre nasjonale retningslinjer anbefaler annet), pga. økt frekvens på QT-forlengelse, torsades de pointes og tilfeller av hjertestans. Høye doser kan også gi mild, uønsket eufori i løpet av de nærmeste timene etter inntak. Observasjon ved doseøkning anbefales, slik at overdosering eller andre alvorlige/ubehagelige reaksjoner oppdages (serumnivå stiger i inntil 2 timer etter inntak). Ved utvikling av autoinduksjon, må dosen økes 1 eller flere trinn for å opprettholde optimal effekt.
Kombinasjonsbehandling: Ved kombinasjonsbehandling med agonist/antagonist (f.eks. buprenorfin), bør agonist-/antagonistdosen reduseres gradvis når metadonbehandlingen igangsettes.
Ved bytte til sublingual buprenorfinbehandling (spesielt i kombinasjon med nalokson): Metadondosen bør reduseres til 30 mg/dag initielt for å unngå seponeringssymptomer.
Seponering: Gradvis dosereduksjon anbefales, relativt raskt i starten, men langsomt i sluttfasen (fra 20 mg/døgn og nedover).
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet utvises. Lavere dose anbefales, og klinisk respons bør være veiledende for videre dosering. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet utvises. Lavere innledende dose anbefales. Doseringsintervallet bør forlenges til >32 timer ved GFR 10-50 ml/minutt, og til >36 timer ved GFR <10 ml/minutt. Barn: Kontraindisert. Eldre: Forsiktighet utvises. Andre pasientgrupper: Lavere startdose anbefales ved hypotyreoidisme, myksødem, astma eller redusert lungevolum, urethrastriktur eller prostatahypertrofi. Forsiktighet utvises hos syke.
Administrering: Skal kun tas oralt, vanligvis 1 gang daglig. Skal ikke injiseres.

Kontraindikasjoner

Respirasjonsdepresjon. Overfølsomhet for innholdsstoffene. Akutt obstruktiv lungesykdom. Samtidig bruk av MAO-hemmer eller administrering av metadon innen 2 uker etter fullført behandling med MAO-hemmer. Barn.

Forsiktighetsregler

Generelt samme forholdsregler som for andre opiater, se også Dosering. Bør gis med forsiktighet ved risiko for QT-forlengelse (f.eks. ved tidligere kjent QT-forlengelse, fremskredet hjertesykdom, samtidig behandling med legemidler som har potensial for QT-forlengelse, samtidig behandling med CYP3A4-hemmere), og EKG-overvåkning bør vurderes, spesielt hos kvinner. Akutte astmaanfall, kronisk obstruktiv lungesykdom, cor pulmonale, nedsatt respirasjonsreserve, hypoksi eller hyperkapni er relative kontraindikasjoner og må vurderes individuelt. Samtidig bruk av andre opiater, alkohol, barbiturater, benzodiazepiner og andre sterke, sedative og psykoaktive legemidler kan forsterke effekter og gi bivirkninger, og bør derfor unngås. Samtidig behandling med narkotiske antagonister eller med kombinert agonist/antagonist bør unngås (unntatt overdosebehandling), pga. abstinenssymptomer hos fysisk avhengige. Stor forsiktighet må utvises ved mulig hodeskade eller tilstander som omfatter økt intrakranielt trykk. Bør ikke brukes ved intestinal pseudoobstruksjon, akutt mage- eller inflammatorisk tarmsykdom. Ved nyre- eller gallesten kan profylaktisk atropin eller andre spasmolytika være nødvendig. Eldre og pasienter med kardiovaskulær sykdom har økt risiko for hypotensjon og synkope. Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Dosering. Hjelpestoffer: Inneholder paraoransje (E 110) og blodappelsinsmak som kan gi hhv. allergisk reaksjon og alkohollignende symptomer. Påvirker psykomotoriske funksjoner inntil stabilisering på egnet nivå. Bilkjøring og bruk av maskiner: Avgjøres av lege. Pga. påvirkning på psykomotoriske funksjoner bør pasienter ikke kjøre eller bruke maskiner før stabilisering er oppnådd og ingen tegn på misbruk siste 6 måneder er vist. Se nasjonale retningslinjer for metadonbehandling for ytterligere informasjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N07B C02
P-gp-hemmere kan øke serumkonsentrasjonen av metadon. Metadons farmakodynamiske effekt kan også øke pga. økt passasje over blod-hjerne-barrieren. CYP3A4-induktorer kan gi økt metadonclearance og redusere plasmanivåene. Dette er mer markert hvis induktoren gis etter påbegynt metadonbehandling, og abstinenssymptomer er sett. Økt metadondose kan være nødvendig. Hvis behandlingen med induktoren avbrytes, bør metadondosen reduseres. Samtidig bruk av CYP3A4-hemmere kan gi økt plasmakonsentrasjon av metadon og risiko for overdosering ved samtidig bruk. Substanser som surgjør urin kan øke renal metadonclearance. Samtidig bruk av ammoniumklorid bør unngås. Enkelte proteasehemmere ser ut til å redusere serumnivå av metadon. Plasmanivå av zidovudin øker ved bruk av metadon etter både peroral og i.v. administrering av zidovudin, og pasienten skal overvåkes nøye for tegn på zidovudintoksisitet. Dosereduksjon av zidovudin kan være nødvendig. Pga. gjensidige interaksjoner mellom zidovudin og metadon kan typiske symptomer på opioidabstinens utvikles ved samtidig bruk. Metadon forsinker absorpsjon og øker førstepassasjemetabolisme for stavudin og didanosin, og gir redusert biotilgjengelighet av disse. Metadon kan doble serumnivå av desipramin. Nalokson og naltrekson motvirker effektene av metadon, og fremmer abstinens. CNS-hemmende legemidler kan gi økt respirasjonsdepresjon, hypotensjon, sterk sedasjon eller koma, og dosereduksjon kan være nødvendig av ett/begge legemidlene. Doseøkning gjøres med forsiktighet (pga. toleranseutvikling og utvikling av symptomer på respirasjonsdepresjon etter 1-2 uker), gradvis og under nøye overvåkning. Samtidig bruk av peristaltikkhemmende legemidler kan gi alvorlig forstoppelse og økt CNS-hemming. Kombinasjon med antikolinerge legemidler kan gi alvorlig forstoppelse eller paralytisk ileus, spesielt ved langtidsbruk. Bør ikke kombineres med legemidler som gir QT-forlengelse. Forsinker gastrisk tømming, og prøveresultater er derfor misvisende. Pga. forsinket visualisering kan diagnostisk bestemmelse av amylase- og lipaseplasmaaktivitet være usikker i opptil 24 timer etter administrering. Trykket i cerebrospinalvæsken kan øke. Effekten er sekundær til karbondioksidretensjon indusert av respirasjonsdepresjon. MAO-hemmere: Se Kontraindikasjoner.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser. Seponeringssymptomer/respirasjonsdepresjon kan forekomme hos nyfødte av mødre som har fått kronisk behandling under graviditet, og QT-forlengelse etter eksponering kan ikke utelukkes. EKG med 12 avledninger bør foretas ved neonatal bradykardi, takykardi eller uregelmessig hjerterytme. Dyreforsøk har vist reproduksjonstoksisitet. Detoksifisering anbefales generelt ikke, særlig ikke etter 20. svangerskapsuke. Bruk av metadon like før og under fødsel frarådes pga. risiko for neonatal respirasjonsdepresjon.
Amming: Utskilles i morsmelk, gjennomsnittlig melk/plasma-forhold er 0,8. Barn kan ammes ved doser <20 mg/dag. Ved høyere doser må fordeler ved amming nøye vurderes opp mot mulig negativ effekt for barnet.
Metadon

Bivirkninger

Ved langvarig bruk reduseres bivirkningene gradvis og progressivt over flere uker. Forstoppelse og svetting kan vedvare. Langtidsbruk kan føre til morfinlignende avhengighet. Abstinenssyndromer som for morfin og heroin, men er mindre intense og mer langvarige. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse. Hud: Forbigående utslett, svette. Nevrologiske: Sedasjon. Psykiske: Eufori, hallusinasjoner. Stoffskifte/ernæring: Væskeretensjon. Undersøkelser: Vektøkning. Øre: Vertigo. Øye: Uklart syn, miose. Øvrige: Tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Xerostomi, glossitt. Hjerte/kar: Ansiktsrødme, hypotensjon. Hud: Pruritus, urticaria, andre utslett og i svært uvanlige tilfeller, blødende urticaria. Kjønnsorganer/bryst: Redusert potens, amenoré. Lever/galle: Dyskinesi i galleveiene. Luftveier: Lungeødem, respirasjonsdepresjon. Nevrologiske: Hodepine, synkope. Nyre/urinveier: Urinretensjon og antidiuretisk effekt. Psykiske: Dysfori, agitasjon, søvnløshet, desorientering, redusert libido. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Ødem i underekstremitetene, asteni, ødem. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Bradykardi, palpitasjoner, QT-forlengelse og torsades de pointes er rapportert, særlig ved høye doser. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Reversibel trombocytopeni ved kronisk hepatitt. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, hypomagnesemi. Ukjent frekvens: Apné, sjokk og hjertestans har forekommet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Respirasjonssvikt, ekstrem søvnighet som utvikles til stupor eller koma, maks. pupillekonstriksjon, slapp muskulatur, kald og klam hud og enkelte ganger bradykardi og hypotensjon. Ved alvorlige tilfeller, spesielt ved i.v. administrering, kan apné, kardiovaskulær svikt, hjertestans og død forekomme.
Behandling: Åpne luftveier sikres med assistert eller kontrollert ventilasjon. Opioidantagonister kan være nødvendig, men pga. lang virketid (36-48 timer) og virketiden til vanligst brukte antagonist (nalokson) er 1-3 timer, må behandlingen gjentas om nødvendig. Antagonister må ikke brukes hvis det ikke er tegn på respirasjonssvikt eller tap av bevissthet. Ved fysisk avhengighet kan bruk av antagonist gi akutte abstinenssymptomer, og bruk bør unngås hvis mulig. Dersom bruk av antagonist likevel er nødvendig pga. alvorlig respirasjonsdepresjon, må stor forsiktighet utvises, og dosen bør være lav ved forventet metadonforgiftning.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N07B C02

Egenskaper

Klassifisering: Narkotisk analgetikum.
Virkningsmekanisme: Agonistisk effekt på opiatreseptorer i hjerne, benmarg og nervesystem, med høy affinitet til μ-reseptorer, og noe affinitet til σ- og κ-reseptorer. Virker som morfin, men har mindre sedativ effekt, kan redusere/eliminere effekten av andre opiater.
Absorpsjon: Rask. Betydelig first pass-metabolisme. Biotilgjengelighet >80%.
Proteinbinding: ≤90%, men stor individuell forskjell.
Fordeling: Vd: 5 liter/kg. Plasma/fullblod-forholdet er ca. 1:3. Distribueres til vev med høyere konsentrasjoner i lever, lunger og nyrer enn i blod.
Halveringstid: Eliminasjons t1/2 enkeltdose: 10-25 timer. Gjentatte doser: 13-55 timer. Steady state-konsentrasjoner nås innen 5-7 dager. Plasmaclearance er ca. 2 ml/minutt/kg.
Metabolisme: Primært N-demetylering via CYP3A4. CYP2D6 og CYP2B56 er involvert.
Utskillelse: Ca. 20-60% av dosen elimineres i urinen over 96 timer. Utskilling av umodifisert metadon i urin er pH-avhengig og øker med økende surhetsgrad. Ca. 30% utskilles i feces, men andelen reduseres vanligvis ved høyere doser.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys, trygt og utilgjengelig for barn. Holdbarhet etter åpning: 1 måned.

Sist endret: 04.03.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

28.07.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Metadon Martindale, MIKSTUR, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2 mg/ml10 ml (glassflaske)
098287
-
-
93,80ASPC_ICON
15 ml (glassflaske)
098296
-
-
93,80ASPC_ICON
20 ml (glassflaske)
098305
-
-
93,80ASPC_ICON
25 ml (glassflaske)
098314
-
-
93,80ASPC_ICON
30 ml (glassflaske)
098323
-
-
93,80ASPC_ICON
7 × 30 ml (glassflaske)
381052
-
-
326,80ASPC_ICON
24 × 30 ml (glassflaske)
195145
-
-
987,10ASPC_ICON
35 ml (glassflaske)
048806
-
-
98,60ASPC_ICON
7 × 35 ml (glassflaske)
061043
-
-
360,20ASPC_ICON
24 × 35 ml (glassflaske)
079746
-
-
1101,50ASPC_ICON
40 ml (glassflaske)
048815
-
-
98,60ASPC_ICON
7 × 40 ml (glassflaske)
080018
-
-
360,20ASPC_ICON
24 × 40 ml (glassflaske)
415771
-
-
1101,50ASPC_ICON
45 ml (glassflaske)
048824
-
-
98,60ASPC_ICON
7 × 45 ml (glassflaske)
443472
-
-
360,20ASPC_ICON
24 × 45 ml (glassflaske)
029917
-
-
1101,50ASPC_ICON
50 ml (glassflaske)
048833
-
-
98,60ASPC_ICON
7 × 50 ml (glassflaske)
597613
-
-
360,20ASPC_ICON
24 × 50 ml (glassflaske)
484462
-
-
1101,50ASPC_ICON
55 ml (glassflaske)
048842
-
-
105,90ASPC_ICON
7 × 55 ml (glassflaske)
103060
-
-
411,00ASPC_ICON
24 × 55 ml (glassflaske)
578125
-
-
1275,70ASPC_ICON
60 ml (glassflaske)
048851
-
-
105,90ASPC_ICON
7 × 60 ml (glassflaske)
148578
-
-
411,00ASPC_ICON
24 × 60 ml (glassflaske)
549446
-
-
1275,60ASPC_ICON
65 ml (glassflaske)
048860
-
-
105,90ASPC_ICON
7 × 65 ml (glassflaske)
110854
-
-
411,00ASPC_ICON
24 × 65 ml (glassflaske)
199753
-
-
1275,60ASPC_ICON
70 ml (glassflaske)
048869
-
-
105,90ASPC_ICON
7 × 70 ml (glassflaske)
159307
-
-
411,00ASPC_ICON
24 × 70 ml (glassflaske)
568564
-
-
1275,70ASPC_ICON
75 ml (glassflaske)
048878
-
-
105,90ASPC_ICON
7 × 75 ml (glassflaske)
473016
-
-
411,00ASPC_ICON
24 × 75 ml (glassflaske)
032675
-
-
1275,70ASPC_ICON
500 ml (glassflaske)
048887
-
-
367,50ASPC_ICON
Pakninger à 24 flasker skal bare administreres på sykehus av helsepersonell. Pakingen på 500 ml er dispenserpakning, og skal bare brukes av helsepersonell.

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

analgetikum (analgetika, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

inflammatorisk tarmsykdom (ibd): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

legemiddelassistert rehabilitering: Behandling med opioidholdige legemidler (substitusjonsbehandling) av opioidavhengighet (for eksempel avhengighet av heroin eller morfin).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

opiat (opioid): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

redusert libido (nedsatt libido, nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

xerostomi (munntørrhet, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.