Mepact

Takeda

Immunmodulerende middel.

ATC-nr.: L03A X15

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L03A X15
Mifamurtid
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av mifamurtid kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av mifamurtid kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at mifamurtid er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 14.12.2016) er utarbeidet av Takeda Pharma.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, dispersjon 4 mg: 1 hetteglass inneh.: Mifamurtide 4 mg, 1-palmitoyl-2-oleoyl-sn-glysero-3-fosfokolin (POPC), og 1,2-dioleoyl-sn-glysero-3-fosfo-L-serinmononatriumsalt (OOPS).


Indikasjoner

Barn, ungdom og unge voksne for behandling av høygradig resektabel ikke-metastatisk osteosarkom etter makroskopisk fullstendig kirurgisk reseksjon. Brukes i kombinasjon med postoperativ kjemoterapi med flere legemidler. Sikkerhet og effekt er vurdert i studier med pasienter i 2-30 års alderen ved første diagnose.

Dosering

Barn, ungdom og voksne 2-30 år: Anbefalt dose for alle pasienter er 2 mg/m2 kroppsoverflate. Preparatet bør administreres som adjuvansterapi etter reseksjon: 2 ganger i uken med minst 3 dagers mellomrom i 12 uker, etterfulgt av ukentlige behandlinger i ytterligere 24 uker; totalt 48 infusjoner på 36 uker.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyre- eller leverfunksjon: Informasjon om dosejustering er ikke tilgjengelig og forsiktighet bør derfor utvises. Løpende overvåking av nyre- og leverfunksjon anbefales. Barn <2 år: Anbefales ikke pga. manglende sikkerhets- og effektdata. Voksne >30 år: Anbefales ikke pga. manglende data.
Tilberedning/Håndtering: Må rekonstitueres, filtreres med det medfølgende filteret og ytterligere fortynnes vha. aseptisk teknikk. Instruksjonen i pakningsvedlegg og SPC må følges nøye.
Administrering: Må rekonstitueres, filtreres og ytterligere fortynnes før administrering. Administreres i.v. ved infusjon over 1 time. Skal ikke administreres som bolus injeksjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av ciklosporin eller andre kalsineurinhemmere. Samtidig bruk av høydose ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID, COX-hemmere).

Forsiktighetsregler

Pustevansker: Hos pasienter som har eller har hatt astma eller annen kronisk obstruktiv lungesykdom, bør forebyggende administrering av bronkodilatatorer vurderes. Ved alvorlig luftveisreaksjon, bør administreringen avbrytes og egnet behandling igangsettes. Nøytropeni: Mifamurtide er ofte forbundet med midlertidig nøytropeni, vanligvis ved bruk sammen med kjemoterapi. Episoder av nøytropenisk feber bør overvåkes og behandles riktig. Mifamurtide kan gis under perioder med nøytropeni, men påfølgende feber som tilskrives behandlingen må overvåkes nøye. Feber eller frysninger som varer i >8 timer etter administrering, må utredes for mulig sepsis. Betennelsesreaksjon: Tegn på uttalt betennelsesreaksjon, inkl. perikarditt og pleuritt, er uvanlig. Mifamurtide bør brukes med forsiktighet hos pasienter som har hatt autoimmune, inflammatoriske eller andre kollagene sykdommer. Under administreringen må pasientene overvåkes mht. uvanlige tegn eller symptomer som artritt eller synovitt, som kan tyde på ukontrollerte betennelsesreaksjoner. Kardiovaskulære lidelser: Pasienter som har hatt venetrombose, vaskulitt eller ustabile kardiovaskulære lidelser må overvåkes nøye under administreringen. Hvis symptomene er vedvarende og forverres, skal administreringen utsettes eller avbrytes. Blødning ble observert hos dyr ved svært høye doser, og forventes ikke ved anbefalt dose, men overvåking av koagulasjonsparametre etter 1. dose, og en gang til etter flere doser, anbefales. Allergiske reaksjoner: Sporadiske allergiske reaksjoner er observert i forbindelse med behandlingen, herunder utslett, kortpustethet og hypertensjon grad 4. Allergiske reaksjoner kan være vanskelig å skille fra overdrevne betennelsesreaksjoner, men pasienten bør overvåkes mht. alle tegn på allergiske reaksjoner. Gastrointestinal toksisitet: Gastrointestinale bivirkninger er svært vanlige, og gastrointestinal toksisitet kan forverres når mifamurtide brukes i kombinasjon med høydose kjemoterapi med flere legemidler, og er forbundet med økt bruk av parenteral ernæring. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. doseenhet.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L03A X15
Samtidig bruk av ciklosporin eller andre kalsineurinhemmere er kontraindisert pga. deres hypotetiske virkning på spleniske makrofager og mononukleær fagocyttfunksjon. Det er påvist in vitro at høydose NSAID (COX-hemmere) kan blokkere makrofagaktiveringsvirkningen av liposomal mifamurtide. Bruk av høydose NSAID er derfor kontraindisert. Mifamurtide fungerer ved stimulering av immunsystemet, og kronisk eller rutinemessig bruk av kortikosteroider bør unngås under behandlingen.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data fra bruk til gravide. Dyrestudier er ikke tilstrekkelige når det gjelder reproduksjonstoksisitet. Anbefales ikke under graviditet eller hos kvinner som ikke bruker effektiv prevensjon.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Utskillelsen er ikke studert på dyr. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Brekninger, diaré, forstoppelse, underlivssmerter, abdominalsmerte, kvalme. Hjerte/kar: Takykardi, hypertensjon, hypotensjon. Hud: Hyperhidrose. Luftveier: Dyspné, takypné, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi, ryggsmerter, smerter i ekstremiteter. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Feber, frysninger, fatigue, hypotermi, smerter, illebefinnende, asteni, brystsmerter. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytopeni, granulocytopeni, febril nøytropeni. Gastrointestinale: Smerte i øvre og nedre del av abdomen, dyspepsi, oppblåsthet. Hjerte/kar: Flebitt, rødhet, blekhet, cyanose, palpitasjoner. Hud: Utslett, kløe, erytem, håravfall, tørr hud. Infeksiøse: Sepsis, cellulitt, nasofaryngitt, kateterinfeksjon, infeksjoner i de øvre luftveiene, urinveisinfeksjon, faryngitt, Herpes simplex-infeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Dysmenoré. Lever/galle: Leversmerte. Luftveier: Pleural effusjon, forverret dyspné, produktiv hoste, hemoptyse, hvesing, neseblod, anstrengelsesdyspné, tette bihuler, tett nese, faryngolaryngeal smerte. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer, nakkesmerter, lyskesmerter, bensmerter, skuldersmerter, brystveggsmerter, stivhet i muskler og skjelett. Nevrologiske: Parestesi, hypoestesi, tremor, søvnighet, letargi. Nyre/urinveier: Hematuri, dysuri, pollakisuri. Psykiske: Forvirret tilstand, depresjon, søvnløshet, engstelse. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, hypokalemi, redusert matlyst. Svulster/cyster: Kreftsmerter. Undersøkelser: Vektreduksjon. Øre: Vertigo, tinnitus, hørselstap. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Perifert ødem, ødem, slimhinnebetennelse, infusjonserytem, infusjonsreaksjon, katetersmerter, brystubehag, frysninger, smerter etter prosedyre.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Maks. tolererbar dose i fase I-undersøkelser er 4-6 mg/m2 med svært variable bivirkninger. Tegn og symptomer som er knyttet til høyere doser og/eller er dosebegrensende er ikke livstruende, og omfatter feber, frysninger, tretthet, kvalme, brekninger, hodepine og hypo- eller hypertensjon.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L03A X15

Egenskaper

Klassifisering: Immunmodulator, helsyntetisk derivat av muramyldipeptid (MDP).
Virkningsmekanisme: Mifamurtide er en bestemt ligand av NOD2, en reseptor som primært finnes på monocytter, dendrittiske celler og makrofager. Mifamurtide er en kraftig aktivator av monocytter og makrofager. Aktivering av humane makrofager er knyttet til produksjon av cytokiner, herunder tumornekrosefaktor (TNF-α), interleukin-1 (IL-1β), IL-6, IL-8 og IL-12 og adhesjonsmolekyler, inkl. lymfocyttfunksjonstilknyttet antigen-1 (LFA-1) og intercellulær adhesjonsmolekyl-1 (ICAM-1). In vitro-behandlede humane monocytter dreper allogeniske og autologe tumorceller (inkl. melanom, ovarie-, kolon- og nyrekarsinom), men har ingen toksisitet mot normale celler.
Absorpsjon: Gjennomsnittlig AUC: 17 ± 4,71 time × nM. Cmax: 15,7 ± 3,72 nM.
Halveringstid: Elimineres raskt fra plasma (minutter), noe som resulterer i en svært lav plasmakonsentrasjon av total (liposomal og fri) mifamurtide. Gjennomsnittlig t1/2 for radiomerket materiale er bifasisk med en α-fase på ca. 15 minutter og en terminal t1/2 på ca. 18 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevar hetteglasset i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Holdbarhet rekonstituert suspensjon: Kjemisk og fysisk stabilitet er påvist i 6 timer ved høyst 25°C.

Sist endret: 10.04.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.02.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Mepact, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, dispersjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
4 mg1 sett (hettegl.)
130982
H-resept
-
29085,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysmenoré (menstruasjonssmerter, smertefull menstruasjon, menssmerter): Menstruasjonssmerter. Verkende eller krampeaktig smerte som oppstår under menstruasjon. Kan deles inn i primær eller sekundær dysmenoré. Vanlig dysmenoré er ofte primær, men hvis det finnes en kjent årsak til smertene som en sykdom, kalles den sekundær.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

engstelse (angst): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

granulocytopeni: Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

illebefinnende (malaise, sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

melanom (malignt melanom, føflekkreft): Melanom er en spesiell form for hudkreft som oppstår i hudens pigmentceller (celler med fargestoff). Sykdommen kan også opptre i pigmentcellene i slimhinner, i øyne og i indre organer.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

venetrombose (veneblodpropp, venøs trombose): Blodpropp i en vene.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.