Maxalt

Maxalt Rapitab

MSD

Migrenemiddel.

ATC-nr.: N02C C04

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N02C C04
Rizatriptan
 
PNEC: 960 μg/liter
Salgsvekt: 14,60301 kg
Miljørisiko: Bruk av rizatriptan gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Rizatriptan har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Rizatriptan brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 12.07.2017) er utarbeidet av MSD.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, udrasjerte 5 mg og 10 mg: Maxalt: Hver tablett inneh.: Rizatriptanbenzoat tilsv. rizatriptan 5 mg, resp. 10 mg, laktosemonohydrat 30,25 mg, resp. 60,5 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172).


SMELTETABLETTER 10 mg: Maxalt Rapitab: Hver smeltetablett inneh.: Rizatriptanbenzoat tilsv. rizatriptan 10 mg, mannitol 15 mg, aspartam (E 951), hjelpestoffer. Peppermyntesmak.


Indikasjoner

Akuttbehandling av hodepinefasen av migreneanfall, med eller uten aura, hos voksne.

Dosering

Skal ikke brukes profylaktisk.
Voksne (≥18 år): Anbefalt dose: 10 mg. Gjentatt dosering: Det bør gå minst 2 timer mellom hver dose. Maks. 2 doser pr. 24 timer. Ved tilbakefall: Hvis hodepinen kommer tilbake innen 24 timer etter lindring av første migreneanfall, kan doseringen gjentas. Ved uteblitt effekt: Dersom initialdosen ikke har hatt effekt, bør det ikke tas en ny dose for det samme anfallet. Kliniske studier har vist at pasienter som ikke responderer på behandling av ett anfall likevel sannsynligvis vil respondere ved senere anfall. Enkelte pasienter som samtidig behandles med propranolol, og pasienter med mild eller moderat redusert lever- eller nyrefunksjon, bør ta den laveste dosen (5 mg). Det bør gå minst 2 timer mellom hver dose og maks. 2 doser i løpet av 24 timer.
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom (<18 år): Effekt og sikkerhet er ikke fullstendig kartlagt. Ingen anbefalt dosering kan gis (se SPC). Eldre >65 år: Sikkerhet og effekt er ikke systematisk evaluert.
Administrering: Tabletter: Forsinket absorpsjon med ca. 1 time er observert dersom legemidlet tas med mat, og effekten vil derfor også kunne inntreffe noe forsinket. Bør svelges hele med væske. Smeltetabletter: Effekten av mat på absorpsjonen av rizatriptan fra smeltetabletter er ikke undersøkt. Det er sannsynlig at absorpsjon og effekt blir utsatt ved samtidig inntak med mat. Smeltetablettene er pakket i blister med en ytre aluminiumspose. Pasienten må informeres om at blisteren ikke må fjernes fra den ytre posen før umiddelbart før dosering. Blisterpakken må åpnes med tørre hender, og smeltetabletten legges på tungen hvor den oppløses umiddelbart og kan svelges ned med spyttet. Væsketilførsel er ikke nødvendig.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Samtidig behandling med monoaminoksidase (MAO)-hemmere. Må ikke tas før tidligst 2 uker etter avsluttet behandling med MAO-hemmere. Hypertensjon: Moderat alvorlig, alvorlig eller ubehandlet mild. Etablert koronar arteriesykdom, inkl. iskemisk hjertesykdom (angina pectoris, myokardinfarkt i anamnesen eller dokumentert stum iskemi), tegn og symptomer på iskemisk hjertesykdom, Prinzmetals angina. Perifer karsykdom. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Maxalt er kontraindisert hos pasienter med cerebrovaskulære hendelser (CVA) eller transitoriske iskemiske anfall (TIA) i anamnesen. Samtidig bruk av rizatriptan og ergotamin, ergotderivater (inkl. metysergid) eller andre 5HTIB/ID-reseptoragonister.

Forsiktighetsregler

Skal bare gis til pasienter med fastlagt migrenediagnose. Skal ikke gis til pasienter med basilarismigrene eller hemiplegisk migrene. Skal ikke anvendes til behandling av atypisk hodepine, dvs. hodepine som kan forbindes med potensielt alvorlige sykdommer (f.eks. slag, sprukket aneurisme) hvor cerebrovaskulær vasokonstriksjon kan være skadelig. Rizatriptan kan bli forbundet med forbigående symptomer inkl. brystsmerter og stramninger som kan være intense og de kan også omfatte svelget. Når en antar at symptomene skyldes iskemisk hjertesykdom, bør ikke flere doser tas og nødvendig utredning foretas. Kardiovaskulær vurdering bør overveies hos pasienter hvor uoppdaget hjertesykdom er sannsynlig eller med risiko for koronar arteriesykdom (f.eks. hypertonikere, diabetikere, røykere, brukere av nikotinpreparater, menn >40 år, postmenopausale kvinner, pasienter med grenblokk og pasienter med flere tilfeller av koronar arteriesykdom i familien). Alvorlige hjertekomplikasjoner har også i sjeldne tilfeller forekommet hos pasienter uten underliggende hjerte-karsykdom. Rizatriptan skal ikke brukes av pasienter med etablert koronar arteriesykdom. Andre 5-HT1B/1D-agonister (f.eks. sumatripan) skal ikke brukes samtidig med rizatriptan. 5-HT1B/1D-reseptoragonister er assosiert med koronar vasospasme. I sjeldne tilfeller er det rapportert myokardisk iskemi eller infarkt. Legemidler som inneholder ergotamin (f.eks. dihydroergotamin eller metysergid) bør tas senest 24 timer før eller tidligst 6 timer etter rizatriptan. Additiv vasospastisk effekt er teoretisk mulig etter peroralt rizatriptan og parenteralt ergotamin. Serotoninergt syndrom (inkl. endret mentalstatus, autonom ustabilitet og nevromuskulære avvik) er rapportert ved kombinert bruk av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI)/serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) og triptaner. Disse reaksjonene kan være alvorlige. Når samtidig bruk av en SSRI eller SNRI er klinisk berettiget, anbefales oppfølging av pasienten, spesielt i begynnelsen av behandlingen og ved økning av dosen eller ved tillegg av et annet legemiddel. Bivirkninger kan opptre hyppigere ved samtidig bruk av triptaner (5-HT1B/1D-reseptoragonister) og johannesurt (prikkperikum). Mulighet for interaksjoner bør vurderes når rizatriptan gis til pasienter som også bruker CYP2D6-substrater. Angioødem (f.eks. hevelser i ansikt, tunge og svelg) kan forekomme hos pasienter som behandles med rizatriptan. Hvis det er hevelse i tunge eller svelg, bør pasienten holdes under medisinsk oppsyn til symptomene er forsvunnet. Behandlingen bør avsluttes umiddelbart og erstattes med et preparat som tilhører en annen gruppe legemidler. Langvarig inntak kan medføre en forverring av hodepinen (MOH - medication-overuse headache). Ved overforbruk av smertestillende bør diagnosen MOH mistenkes dersom pasienten har daglig hodepine, til tross for (eller pga.) regelmessig inntak av smertestillende for hodepine. Behandlingen bør da seponeres. Personer med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon, bør ikke ta tablettene, som inneholder laktose. Pasienter med Føllings sykdom bør informeres om at smeltetablettene inneholder aspartam (som inneholder fenylalanin). Søvnighet og/eller svimmelhet kan opptre som et resultat av migrene eller behandling av denne. Pasienten må derfor vurdere sin evne til å utføre komplekse oppgaver under et migreneanfall og etter inntak av rizatriptan.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02C C04
Se Kontraindikasjoner. Rizatriptan metaboliseres hovedsakelig via monoaminoksidase A (MAO-A). Plasmakonsentrasjoner av rizatriptan og dets aktive N-monodesmetylmetabolitt øker når rizatriptan blir gitt samtidig med en selektiv, reversibel MAO-A-hemmer. Lignende eller mer uttalt effekt er forventet med ikke-selektive, irreversible MAO-hemmere. Plasmakonsentrasjonen av rizatriptan kan øke når det gis samtidig med propranolol. Økningen (gjennomsnittlig økning i AUC og Cmax på 70-80%) skyldes sannsynligvis førstepassasje metabolsk interaksjon mellom de to preparatene siden MAO-A spiller en rolle i metabolismen av begge. Mulig serotoninergt syndrom (inkl. endret mental status, autonom ustabilitet og nevromuskulære avvik) er rapportert ved samtidig bruk av rizatriptan og SSRI eller SNRI. Rizatriptan hemmer CYP2D6 in vitro. Muligheten for interaksjon bør vurderes når rizatriptan gis til pasienter som behandles med CYP2D6-substrater.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke klarlagt. Dyrestudier indikerer ikke skadelige effekter ved doser som overskrider terapeutiske dosenivåer iht. utvikling av embryo eller foster, eller svangerskapsforløp, fødsel og utvikling etter fødsel. Dette betyr ikke nødvendigvis fravær av skadelige effekter på humane fostre. Rizatriptan bør derfor bare brukes under graviditet dersom det er helt nødvendig.
Amming: Studier på rotter indikerer svært høy overgang i morsmelk. Det er ukjent om barn som ammes kan påvirkes. Forsiktighet bør utvises ved administrering til ammende. Eksponering av spedbarn bør minimeres ved å unngå amming de første 24 timer etter behandling.
Fertilitet: Effekt på fertilitet er ikke studert. Dyrestudier indikerer kun minimale effekter på fertilitet ved plasmakonsentrasjoner som er mye høyere enn terapeutiske doser hos mennesker (>500 ganger høyere).
Rizatriptan

Bivirkninger

Vanligst er svimmelhet, søvnighet og asteni/tretthetsfølelse. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, magesmerter, munntørrhet, diaré, dyspepsi. Hjerte/kar: Hjertebank. Hud: Rødme. Luftveier: Svelgeplager. Muskel-skjelettsystemet: Lokal tyngde- og trykkfølelse, nakkesmerter, stivhet. Nevrologiske: Svimmelhet, søvnighet, parestesi, hodepine, hypoestesi, redusert mental årvåkenhet. Psykiske: Søvnløshet. Øvrige: Asteni/tretthet, mage- eller brystsmerter. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Tørste. Hjerte/kar: Arytmi, EKG-avvik, takykardi, hypertensjon, hetetokter. Hud: Pruritus, urticaria, angioødem (f.eks. hevelse i ansikt, tunge, svelg), utslett, svetting. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Lokal stramhet, muskelsvakhet, ansiktssmerter, myalgi. Nevrologiske: Ataksi, vertigo, smaksforstyrrelser/vond smak, tremor, synkope. Psykiske: Manglende orienteringsevne, nervøsitet. Øye: Tåkesyn. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Cerebrovaskulær hendelse1, bradykardi. Immunsystemet: Anafylaksi/anafylaktoide reaksjoner, overfølsomhetsreaksjoner. Luftveier: Pipende pust. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrontestinale: Iskemisk kolitt. Hjerte/kar: Myokardisk iskemi eller infarkt1, perifer vaskulær iskemi. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse. Nevrologiske: Anfall, serotoninergt syndrom. 1Primært rapportert hos pasienter med risiko for koronar arteriesykdom.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Rizatriptan 40 mg (som enkeltdose eller fordelt på 2 doser med 2 timers intervall) ble vanligvis godt tolerert. 80 mg rizatriptan i løpet av 2-4 timer ga følgende symptomer: Bradykardi, oppkast og svimmelhet 3 timer etter inntak. Tredje grads AV-blokk som responderte på atropin ble observert 1 time etter at de øvrige symptomene startet. Synkope, inkontinens og systolisk pause umiddelbart etter smertefull venepunktur. Venepunkturen kom 2 timer etter inntak. I tillegg kan hypertensjon eller mer alvorlige kardiovaskulære symptomer opptre etter en overdosering.
Behandling: Gastrointestinal tømming (f.eks. mageskylling etterfulgt av aktivt kull) bør overveies ved mistanke om overdosering. Klinisk observasjon og EKG-monitorering bør fortsette i minst 12 timer, selv om kliniske symptomer ikke er sett. Effekten av hemo- eller peritonealdialyse på serumkonsentrasjonen av rizatriptan er ikke kjent.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N02C C04

Egenskaper

Klassifisering: Migrenemiddel. Selektiv 5HT1B/1D-reseptoragonist.
Virkningsmekanisme: Bindes selektivt med høy affinitet til 5HT1B- og 5HT1D-reseptorer. Rizatriptan har liten eller ingen farmakologisk effekt på 5HT2- eller 5HT3-reseptorer, på α1-, α2- og betaadrenerge, D1- og D2-dopaminerge, histaminerge og muskarine reseptorer eller på benzodiazepinreseptorer. Rizatriptan virker som agonist på 5HT1B- og 5HT1D-reseptorer og kan føre til konstriksjon av intrakranielle blodårer som forårsaker smerte, og hemmer frigjøring av nevropeptider, som fører til mindre inflammasjon i følsomme vev og reduserer sentral smerteoverføring i trigeminusnerven. Preparatet reduserer manglende funksjonsevne og lindrer kvalme, fotofobi og fonofobi som følger med et migreneanfall. Forblir effektiv ved menstruasjon. Lindring er observert etter 30 minutter. Tabletter og smeltetabletter har samme effekt.
Absorpsjon: Raskt og fullstendig. Gjennomsnittlig biotilgjengelighet av tabletter ca. 40-45%. Gjennomsnittlig maks. plasmakonsentrasjon (Cmax) nås etter ca. 1-1,5 time (Tmax) for tabletter og ca. 1,6-2,5 time (Tmax) for smeltetabletter. Absorpsjon av rizatriptan forsinkes ca. 1 time når preparatet gis sammen med mat. Effekten vil kunne opptre noe forsinket. Ved peroral administrering øker AUC nesten proporsjonalt med dosen i doseringsområdet 2,5-10 mg. Signifikant økning i AUC (50%) og Cmax (25%) er sett hos pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh 7). Hos hemodialysepasienter er AUC for rizatriptan ca. 44% høyere enn hos pasienter med normal nyrefunksjon. Kan brukes av pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon.
Proteinbinding: 14%.
Fordeling: Vd er ca. 140 liter hos menn og 110 liter hos kvinner.
Halveringstid: 2-3 timer.
Metabolisme: Hovedsakelig via oksidativ deaminering av monoaminoksidase-A (MAO-A) til en ikke-aktiv metabolitt. Metabolitten N-monodesmetylrizatriptan, som har aktivitet på 5HTIB/ID-reseptorer på linje med modersubstansen, dannes bare i liten grad og bidrar ikke signifikant til rizatriptans farmakologiske aktivitet.
Utskillelse: Plasmaclearance er ca. 1000-1500 ml/minutt hos menn og ca. 900-1100 ml/minutt hos kvinner. Renal clearance er ca. 20-30%. Ca. 80% utskilles i urinen og ca. 10% i feces.

Sist endret: 06.05.2014
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.04.2014

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Maxalt, TABLETTER, udrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg6 stk. (blister)
394767
Blå resept
-
166,60CSPC_ICON
10 mg6 stk. (blister)
396051
Blå resept
Byttegruppe
166,60CSPC_ICON
18 stk. (blister)
539361
Blå resept
Byttegruppe
427,20CSPC_ICON

Maxalt Rapitab, SMELTETABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg3 stk. (endose)
397604
Blå resept
Byttegruppe
138,20 (trinnpris 90,60)CSPC_ICON
6 stk. (endose)
398222
Blå resept
Byttegruppe
186,10 (trinnpris 132,90)CSPC_ICON
18 stk. (endose)
539452
Blå resept
Byttegruppe
485,90 (trinnpris 353,60)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

aura: Utstråling, karisma. Brukes i medisinsk sammenheng for å beskrive symptomersom kan oppstå før et migreneanfall (forvarsel), slik som. synsforstyrrelser, prikkinger i armer/ben, svimmelhet og talevansker.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

føllings sykdom (fenylketonuri): Arvelig sykdom som fører til mangel på leverenzymet fenylalaninhydroksylase. Dette gir opphopning av aminosyren fenylalanin, noe som fra spedbarnstadiet gir utviklingsforstyrrelser, krampeanfall, svak hudpigmentering, eksem og ødeleggelse av nerver i sentralnervesystemet. I Norge testes det for sykdommen fra fødselen av. De som har sykdommen må følge spesialdiett.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

parenteralt (parenteral): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

slag (hjerneslag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

snri: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.