Marevan

Takeda

Antikoagulasjonsmiddel.

ATC-nr.: B01A A03

  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 B01A A03
Warfarin
 
PNEC: 11 μg/liter
Salgsvekt: 102,214818 kg
Miljørisko: Bruk av warfarin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Warfarin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Warfarin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 22.12.2015) er utarbeidet av Takeda Pharma.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 2,5 mg: Hver tablett inneh.: Warfarinnatrium 2,5 mg, laktose 50 mg, andre hjelpestoffer til 120 mg. Fargestoff: Indigotin (E 132).


Indikasjoner:

Trombose og emboli: Tidsbegrenset behandling ved bl.a. akutt venetrombose og lungeemboli sammen med heparin eller lavmolekylært heparin, postoperativ trombose, akutt hjerteinfarkt (venetromboseprofylakse), som supplement til kirurgisk eller trombolytisk trombosebehandling og elektrokonvertering av atrieflimmer/-flutter. Langtidsprofylakse ved bl.a. residiverende venøs trombose og lungeemboli, klaffe- og karproteser (ev. i kombinasjon med acetylsalisylsyre), koronarsykdom, TIA (transitoriske iskemiske attakker) og perifere arterielle tromboser, sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt og atrieflimmer.

Dosering:

Individuell. Warfarin skal forhindre trombose/emboli hos utsatte pasienter eller påskynde oppløsning av eksisterende tromber. I forbindelse med kirurgiske inngrep kan behandling startes 2-3 dager før inngrepet.
Initialdose: Vanlig dose 1. og 2. dag er 3 tabletter (7,5 mg). Se også Spesielle pasientgrupper.
Vedlikeholdsdose: Vanlig vedlikeholdsdose er 1-4 tabletter (2,5-10 mg), men store individuelle variasjoner.
Intens antikoagulasjon: Ved arterielle indikasjoner bør INR ligge på 3,0 (2,5-3,5), men avhengig av sykdom og pasientens generelle tilstand. INR 3,0 (2,5-3,5) tilstrebes bl.a. ved mekanisk klaffeprotese, akutt venøs trombose og emboli (initialt), venstre ventrikkeltrombe og profylakse etter hjerteinfarkt.
Moderat antikoagulasjon: Ved venøse indikasjoner bør INR være 2,5(2,0-3,0), men avhengig av sykdom og pasientens generelle tilstand. INR 2,5 (2,0-3,0) tilstrebes ved bl.a. atrieflimmer og som vedlikeholdsbehandling ved venøs trombose og emboli. Angitt dosering og behandlingsnivå er kun generelle retningslinjer som må vurderes for den enkelte pasient, avhengig av sykdom, blødningsfare, tromboserisiko og praktiske forhold. I kombinasjon med 75 mg ASA som postinfarktprofylakse bør INR være 2,5 (2,0-3,0).
Kontroll av behandling: INR-verdien kontrolleres hver dag eller annen hver dag i løpet av 1. uke, deretter 1-2 ganger pr. uke inntil pasienten er på vedlikeholdsdose. Når et stabilt nivå er oppnådd kan intervallene mellom hver kontroll ofte utvides til 4-6 uker eller lengre perioder. Behandlingen kan seponeres brått.
Ved akutt trombose: Ufraksjonert eller lavmolekylært heparin bør gis i tillegg inntil den orale antikoagulasjonsbehandlingen er effektiv, minst 5 dager. INR bør være terapeutisk i minst 2 døgn før seponering av ufraksjonert eller lavmolekylært heparin.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ved leversvikt gis lavere initialdose, f.eks. 2 tabletter daglig første 2 dager. Nedsatt nyrefunksjon: Se Forsiktighetsregler. Eldre: Lavere initialdose, f.eks. 2 tabletter daglig første 2 dager. Se Forsiktighetsregler. Nedsatt hjertefunksjon: Ved hjertesvikt gis lavere initialdose, f.eks. 2 tabletter daglig første 2 dager. Se Forsiktighetsregler. Katabole pasienter: Lavere initialdose, f.eks. 2 tabletter daglig første 2 dager.
Administrering: Hele dagsdosen tas på en gang, og til samme tid hver dag. Doseringsesker (dosett) kan være hensiktsmessig. Endrede matvaner som resulterer i høyt eller lavt inntak av vitamin K, kan medføre forandret effekt av Marevan. Et regelmessig inntak av grønnsaker er best for å få en stabil effekt. Tablettene kan knuses og deles (delekors).

Kontraindikasjoner:

Graviditetens 1. trimester og siste 4 uker av svangerskapet. Alvorlig nedsatt leverfunksjon eller alvorlig hypertensjon. Alvorlige hemostatiske defekter eller pågående alvorlig blødning (som øsofagusvaricer, arteriell aneurisme, spinalpunktur, magesår, alvorlige sår (bl.a. kirurgiske), cerebrovaskulær sykdom, bakteriell endokarditt). Kjent overfølsomhet for warfarin eller noen av hjelpestoffene. Urtepreparater som inneholder johannesurt (prikkperikum) pga. risiko for redusert effekt av warfarin.

Forsiktighetsregler:

Det er en forutsetning at pasienten har evne til å overholde den forskrevne dosering nøyaktig. Pasienter med rusmisbruk, alkoholisme eller demens kan ha vanskeligheter med å gjennomføre behandlingen. Bør ikke gis ved blødninger. Særlig forsiktighet utvises ved endogen koagulasjonsforstyrrelse, trombocytopeni, alvorlig hypertensjon, alkoholisme, aktivt ulcus, alvorlig leverskade, nyreinsuffisiens og cerebral blødning. Mange faktorer, som akutt sykdom, hyper-/hypotyreose, oppkast, diaré eller hjerteinsuffisiens med hepatisk kongestion kan påvirke antikoagulasjonskontrollen. Fare for økt blødningstendens ved samtidig bruk av tiklopidin, klopidogrel, acetylsalisylsyre eller NSAID. Risikoen for alvorlige blødninger øker med stigende alder. Risiko for legemiddelinteraksjoner er stor. Hyppigere monitorering av INR anbefales i forbindelse med oppstart eller seponering av andre legemidler. Personer med mutasjon i genet for CYP2C9 har en betydelig lengre halveringstid for warfarin og krever kun lav dose initialt, og som vedlikeholdsdose kan mindre enn 1 tablett (2,5 mg) daglig være tilstrekkelig. Tannekstraksjoner og mindre kirurgiske inngrep kan vanligvis utføres ved INR <2,5. Ved andre kirurgiske inngrep, skal forsiktighet utvises og INR justeres til passende nivå for det operative inngrepet. Pasienter med høy tromboserisiko bør få profylakse med lavmolekylært heparin når INR faller under målområdet. Endrede matvaner, som resulterer i veldig høyt eller veldig lavt inntak av K-vitamin, kan medføre forandret effekt av warfarin. Eksempler på dette er overgang til kun vegetarisk kost, ekstrem slanking, psykiatriske lidelser, oppkast, diaré, steatoré eller malabsorpsjon av annen årsak. Det bør tilstrebes et stabilt inntak av matvarer som inneholder vitamin K. Opptrer blødninger under pågående behandling med warfarin bør, uansett om den aktuelle INR-verdien ligger i eller over det terapeutiske området, lokale blødninger mistenkes. Det er risiko for utvikling av hudnekrose hos pasienter med protein C-mangel eller protein S-mangel. Ved initiering av Marevan hos disse pasientene må ikke dosen overskride 5 mg, selv om heparin gis. Kalsifylaksi er et sjeldent syndrom med vaskulær kalsifisering og kutan nekrose, forbundet med høy dødelighet. Tilstanden er primært sett hos pasienter med nyresykdom i siste stadium (ERSD) med behov for dialyse, eller hos pasienter med kjente risikofaktorer som protein C- eller S-mangel, hyperfosfatemi, hyperkalsemi eller hypoalbuminemi. Sjeldne tilfeller er sett hos warfarinbrukere, inkl. pasienter uten nyresykdom. Ved kalsifylaksi bør egnet behandling startes opp og seponering av warfarin vurderes. INR bør måles oftere ved økt risiko for overkoagulasjon, f.eks. ved alvorlig hypertensjon eller nyresykdom. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner:

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B01A A03
Warfarin har smalt terapeutisk vindu og en rekke medikamenter gir interaksjoner. Pasientene skal advares mot å starte med eller endre annen medikasjon uten etter samråd med behandlende lege, dette gjelder også reseptfrie legemidler, naturmidler og vitaminer over anbefalt daglig dose. Blant de viktigste interaksjoner som øker effekten av warfarin eller øker blødningsrisikoen er: Bredspektrede antibiotika, salisylater, NSAID, andre blodplatehemmere, cimetidin, klofibrat, preparater av fenylbutazongruppen, fenytoin og perorale antidiabetika. Andre legemidler som øker effekten av warfarin er bl.a. amiodaron, etakrynsyre, fluvastatin, gemfibrozil, propafenon, kinidin, simvastatin, azoler, testosteron, thyreoideapreparater, sulfametoksazol, fluoksetin, fluvoksamin, paroksetin, sertralin, fluorouracil, ifosfamid, tamoksifen, disulfiram, vitamin E, kloramfenikol. Paracetamol antas å hemme warfarinmetabolismen eller påvirke produksjon av koagulasjonsfaktorer, men sannsynligvis ikke ved tilfeldig bruk <2 g paracetamol pr. dag. Legemidler som nedsetter effekten av warfarin er bl.a. barbiturater, kolestyramin, klortalidon, griseofulvin, dikloksacillin, rifampicin, ritonavir, fenytoin, karbamazepin, aminoglutemid, azatioprin. Alkoholinntak begrenses til et minimum, f.eks. 2 flasker øl eller 1-2 glass vin pr. døgn. Ved større inntak øker risikoen for hypoprotrombinemi og blødning. Teoretisk kan forholdet være omvendt i alkoholfrie perioder. Økt effekt av warfarin ved samtidig noskapinbehandling er rapportert. Pasienter som behandles med warfarin bør derfor være under kontroll ved oppstart og seponering av noskapinbehandling. Johannesurt (prikkperikum) induserer enzymer som metaboliserer warfarin og er kontraindisert. Enzyminduksjonen kan vare i minst 2 uker etter at johannesurt er seponert. Hvis en pasient allerede bruker johannesurt bør INR kontrolleres og bruken av johannesurt opphøre. Nøye kontroll er nødvendig fordi INR kan stige når johannesurtbehandlingen avsluttes. Justering av warfarindosen kan være påkrevd.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet:

Se Kontraindikasjoner. Graviditet: Passerer placenta raskt. Skal ikke benyttes hvis ikke strengt nødvendig. Warfarin kan under hele svangerskapet forårsake alvorlige misdannelser, samt blødninger hos fosteret og fosterdød. Bruk under svangerskap kan gi føtalt warfarinsyndrom. Kvinner som kan bli gravide skal bruke sikker prevensjon. Amming: Utskilles i morsmelk. Ved terapeutiske doser forventes ingen effekt på nyfødte/spedbarn som ammes. Kan brukes ved amming.
Warfarin

Bivirkninger:

Blødninger er hyppig rapportert, bl.a. neseblødning, hemoptyse, hematuri, blødning fra tannkjøttet, blåmerker, vaginalblødning, subkonjunktival blødning, rektal og gastrointestinal blødning, cerebral blødning, forlenget og mer omfattende blødning etter kirurgiske inngrep eller traumer. Blødninger fra organer kan forekomme. Blødninger som har ført til død, sykehusinnleggelse eller transfusjon er rapportert ved langtidsbehandling. Risikofaktorer for alvorlig blødning er alder, behandlingsintensitet, tidligere slag, tidligere gastrointestinal blødning, komorbide tilstander og atrieflimmer. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Blødninger fra forskjellige organer. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Økt warfarinfølsomhet etter langtidsbehandling. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Anemi (sekundært til blødning). Gastrointestinale: Brekninger, magesmerter (sekundært til blødning), kvalme, diaré. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Nekrose, vaskulitt, håravfall, utslett, urticaria, kløe. Lever/galle: Forhøyede leverenzymer, gulsott. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Melena, hematemese, pankreatitt. Hjerte/kar: Blå tå-syndrom. Hud: Kalsifylaksi, erytematøse og hovne hudområder som fører til ekkymose, infarkt og hudnekrose. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Infeksiøse: Feber. Undersøkelser: Fall i hematokrit uten kjent årsak, redusert hemoglobin.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Primær effekt er økt INR og etterfølgende blødningsrisiko. Oppstår vanligvis innen 24 timer og når maks. etter 36-72 timer. Klinisk manifestasjon begynner få dager eller uker etter inntak og inkl. neseblødning, blødning fra tannkjøtt, blekhet, hematomer rundt ledd og på rumpeballene og blod i urin og feces. Andre symptomer kan inkl. ryggsmerter, blødende lepper, slimhinneblødninger, magesmerter, oppkast og petekkialt utslett. Senere, paralyse pga. cerebral blødning, og til slutt kan hemoragisk sjokk og død forekomme. Behandling: Ved lettere blødninger er det vanligvis tilstrekkelig med dosereduksjon ev. seponering. Ved større blødninger gis langsom i.v. injeksjon av fytomenadion (vitamin K1). Ved alvorlige blødninger gis samtidig faktorkonsentrat. Tilførsel av vitamin K1 har effekt på INR i løpet av 4-6 timer. Blodtransfusjon av røde blodlegemer er aktuelt. Langtidsobservasjon er nødvendig pga. lang halveringstid. Se Giftinformasjonens anbefalinger B01A A03.

Egenskaper:

Klassifisering: Vitamin K-antagonist. Racemat. Virkningsmekanisme: Blokkerer leversyntese av faktorene II, VII, IX og X slik at koagulasjonen hemmes. Full effekt etter 4-8 dager. Effekten vedvarer 4-5 dager etter avsluttet behandling. (S)-warfarin har ca. 2-5 ganger høyere antikoagulasjonsaktivitet enn (R)-warfarin. Absorpsjon: Absorberes fullstendig. Proteinbinding: 97-99%. Halveringstid: Racemisk warfarin ca. 40 timer (20-60 timer), (R)-formen 37-89 timer og (S)-formen 21-43 timer. Terapeutisk serumkonsentrasjon: 1-5 μg/ml (0,003-0,015 mmol/liter). Metabolisme: Hepatisk. (S)-warfarin metaboliseres hovedsakelig av CYP2C9 og (R)-warfarin av CYP1A og CYP3A4. Pasienter med CYP2C9-polymorfisme kan ha forhøyet risiko for økt antikoagulativ effekt og blødninger. Utskillelse: Renal.

Sist endret: 19.12.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

08.12.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Marevan, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2,5 mg100 stk. (boks)
174532
Blå resept
-
149,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

atrieflimmer (forkammerflimmer): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

blåmerker (hematom, bloduttredelser): Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

emboli: Blodpropp.

endokarditt: Betennelse i hinnen på innsiden av hjertet, inkludert hjerteklaffene. Årsaken er ofte mikroorganismer som bakterier, virus og sopp. Ubehandlet kan hjerteklaffene skades og tilstanden bli livstruende.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gulsott (ikterus, hyperbilirubinemi): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri: Blod i urinen.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotyreose (lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

koagulasjonsfaktor: Protein som deltar i koagulasjonsprosessen, og som derved stopper blødning. Det finnes flere forskjellige koagulasjonsfaktorer, med ulike oppgaver i koagulasjonsprosessen.

koagulasjonsforstyrrelse: Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli (blodpropp i lungene): Den vanligste årsaken til blodpropp i lungene er en blodpropp i de dype venene i bena. Lungeblodpropper oppstår ved at hele blodproppen, eller en del av den, blir ført med blodstrømmen opp til lungekretsløpet hvor den setter seg fast.

malabsorpsjon: Redusert opptak av næringsstoffer fra tarmen.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

venetrombose: Blodpropp i en vene.

øsofagusvaricer (gastroøsofageale varicer): Åreknuter i spiserøret.