Macrodex 60 mg/ml med natriumklorid

Meda

Kolloidosmotisk oppløsning.

ATC-nr.: B05A A05

 

  Dekstran forbudt iht. WADAs dopingliste - Forbudt metode (utvid)

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 B05A A05
Dekstran
 
Miljørisiko: Bruk av karbohydrater gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 12.03.2019) er utarbeidet av Meda.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 A12C A01
Natriumklorid
 
Miljørisiko: Bruk av elektrolytter gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 28.08.2018) er utarbeidet av BioPhausia.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INFUSJONSVÆSKE: 1000 ml inneh.: Dextran. 70 60 g, natr. chlorid. 9 g, aqua ad iniect. ad 1000 ml. Elektrolyttinnh.: Na+ 154 mmol. Cl- 154 mmol. pH 4-7. Osmolalitet: Ca. 300 mosmol/kg vann.


Indikasjoner

Sjokk eller truende sjokk forårsaket av blødning, brannskader, operative inngrep eller andre traumer. Profylaktisk mot postoperativ og posttraumatisk tromboemboli.

Dosering

Doseringen av preparatet er individuell.
Hypovolemisk sjokk samt sjokkprofylakse: Initialt gis 500-1500 ml (10-30 ml pr. kg). Ved akutte blødninger må en bare i nødstilfelle gi mere enn 1500 ml som engangsdose hvis en ikke samtidig tilfører pasienten blod. Maks. døgndose er 2500 ml.
Profylakse av postoperativ og posttraumatisk tromboembolisme: 500-1000 ml (10-20 ml pr. kg). Behandlingen kan kompletteres med 500 ml i løpet av 4-6 timer den påfølgende dag. Ved stor tromboserisiko kan behandlingen fortsette med 500 ml annenhver dag i høyst 2 uker.
Administrering: 1-2 minutter før infusjon av preparatet gis en intravenøs injeksjon av Promiten (dekstran 1) ved innledende behandling, se Forsiktighetsregler og Promiten. Macrodex gis intravenøst. Infusjonshastigheten bør være langsom når det er risiko for overbelastning av sirkulasjonen.

Kontraindikasjoner

Blødningstendens, f.eks. ved trombocytopeni. Kjent overømfintlighet for dekstran. Alvorlig hjertesvikt, nyresvikt.

Forsiktighetsregler

Ved infusjon av dekstran kreves anafylaksiberedskap. For å forhindre alvorlige anafylaktiske reaksjoner ved bruken av Macrodex gis Promiten (dekstran 1) intravenøst, se Promiten. Pasienten må overvåkes nøye i innledningsfasen av infusjonen. Det må tas hensyn til risiko for overbelastning av sirkulasjonen, særlig hos pasienter med nedsatt renal clearance for dekstran og når faren for å utvikle lungeødem og/eller hjertesvikt kan økes. Ved hurtig infusjon kan plasmavolumøkningen temporært stige til det dobbelte av det infunderte væskevolum, fordi hvert gram sirkulerende dekstran binder ca. 20-25 ml vann. Totaldose og infusjonshastighet tilpasses pasientens kliniske tilstand, som hvis nødvendig kan følges ved å måle arterielt blodtrykk og sentralt venetrykk. Ved behandling av sjokk og brannskader må behovet for annen væskebehandling for å opprettholde væske-, elektrolytt- og energibalansen vurderes. Er det ved behandling tegn på oliguri med viskøs, sirupslignende urin, bør diuresen økes ved tilførsel av væske med elektrolytter. Hvis oligurien likevel vedvarer, bør et diuretikum gis.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B05A A05
Selv om preparatet påvirker det hemostatiske systemet på en måte som i hovedsak er forskjellig fra antikoagulanter som heparin og warfarin, har dyrestudier vist synergistisk effekt mellom dekstran og i.v. heparin. Klinisk dokumentasjon på dette mangler, men en dosereduksjon av antikoagulantia anbefales ved samtidig bruk av dekstran. Tromboseprofylakse med subkutant lavmolekulært heparin har vært kombinert med dekstran i normal dose uten å gi økt blødningsinsidens.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Preparatet bør bare brukes av gravide på streng indikasjon, og bare etter preinjeksjon av Promiten (dekstran 1). Ingen skadelige effekter er rapportert under graviditet. Anafylaktiske reaksjoner hos moren kan forårsake fosterskader med nevrologiske konsekvenser, samt fosterdød som følge av oksygenmangel.
Dekstraner

Bivirkninger

Bivirkninger oppstår med en frekvens på ca. 0,03%. Symptomene varierer fra lettere reaksjoner med «flush», urticaria og frysninger til alvorligere med hypotensjon og kretsløpskollaps. Reaksjonene er vanligvis reversible, men i sjeldne tilfeller kan det oppstå fatale reaksjoner. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Rødming, urticaria. Sirkulatoriske: Takykardi, hypotensjon. Øvrige: Anafylaktiske reaksjoner, feber, frysninger. Pasienter som har reagert med alvorlige overømfintlighetsreaksjoner, har høye plasmatitre av dekstranreaktive antistoffer, særlig i IgG-klassen. Dekstranbivirkninger anses være følgen av en rask immunologisk reaksjon av type immunkompleks-anafylaksi. Reaksjonene kan opptre ved første behandling og som regel under infusjonens begynnelse. Økt blødning kan oppstå fra operasjonsområdet i forbindelse med eller etter dekstraninfusjon. Den er vanligvis forårsaket av en økt blodgjennomstrømning. Dekstraner interagerer med faktor VIII, slik at hos pasienter med en latent faktor VIII-mangel kan blødningsproblem oppstå. Blødninger behandles med desmopressin eller faktor VIII-konsentrat.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Noen pasienter med redusert hjertefunksjon kan ikke kompensere for det økte blodvolum ved å øke slagvolum. Hos disse kan lungeødem utvikles. Hvis overekspansjonen diagnostiseres tidlig og nyrefunksjonen er normal vil stans i infusjonen vanligvis være tilstrekkelig.

Egenskaper

Klassifisering: Blodisoton oppløsning med dekstran av gjennomsnittlig molekylvekt 70 000. Molekylvektsfordeling: Mer enn 90% av dekstranet ligger innenfor molekylvektgrensene 20 000-115 000.
Virkningsmekanisme: Preparatet er en bioisoton oppløsning som gir en plasmavolumøkning tilsv. den infunderte væskemengden. Binder i sirkulasjonen ca. 20 ml vann pr. gram dekstran. Røde blodcellers tendens til aggregasjon nedsettes. Denne effekten sammen med det økte plasmavolumet og hemodilusjonen bedrer blodgjennomstrømningen i mikrosirkulasjonen. Inhibering av plateadhesivitet kombinert med hemodilusjon, bedrer blodgjennomstrømningen pga. redusert viskositet og fortynning av koagulasjonsfaktorer hemmer utviklingen av postkirurgiske tromboembolier uten å påvirke den normale hemostasen. Tromber som dannes når dekstran er tilstede har en struktur som gjør at de lettere brytes ned i kroppen. Plasmavolumet avtar fra maksimum i løpet av 24 timer og bedrer de hemodynamiske forhold i 24 timer eller lenger.
Metabolisme: Molekyler med molekylvekt større enn ca. 50 000 nedbrytes til glukose.
Utskillelse: Etter infusjon utskilles ved normal nyrefunksjon ca. 30% av dekstranet innen 6 timer og tilsammen ca. 40% innen 24 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Holdbarhet etter åpning av pakning: Høyst 24 timer.

Andre opplysninger

Vanlig blodtyping, enkel krysstesting samt Coombs test påvirkes ikke av forutgående infusjon av preparatet. Imidlertid vil serologiske undersøkelser med enzymteknikk kompliseres.

Sist endret: 06.08.2013
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

20.10.2011

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Macrodex 60 mg/ml med natriumklorid, INFUSJONSVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
12 × 500 ml (plastpose, Excel)
511501
-
-
940,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

diurese: Urinutskillelse.

diuretikum (diuretika, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

faktor viii-mangel (hemofili a): Faktor VIII er en blodkomponent som er nødvendig for at blodet skal levre seg. Hemofili A er en arvelig blødersykdom (forekommer bare hos gutter), der kroppen lager for lite faktor VIII, slik at det oftere oppstår blødninger.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

koagulasjonsfaktor: Protein som deltar i koagulasjonsprosessen, og som derved stopper blødning. Det finnes flere forskjellige koagulasjonsfaktorer, med ulike oppgaver i koagulasjonsprosessen.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

manglende mens (amenoré, manglende menstruasjonsblødning, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

subkutant (s.c., subkutan): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombe (blodpropp): En uoppløst masse i blodstrømmen som består av blodlevringer (koagulasjon av blodet). Blodproppen fester seg til åreveggen der den dannes, og kan tilstoppe blodstrømmen til åren eller organet hvor den sitter.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.