Lysodren

HRA Pharma

Antineoplastisk middel.

ATC-nr.: L01X X23

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER 500 mg: Hver tablett inneh.: Mitotane 500 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Symptomatisk behandling av avansert (inoperabel, metastatisk eller residiverende) binyrebarkkarsinom (ACC). Effekt på ikke-funksjonelle binyrebarkkarsinomer er ikke etablert.

Dosering

Behandling skal innledes og følges opp av spesialist med egnet erfaring.
Voksne: Behandling bør startes med mitotane 2-3 g daglig, og økes progressivt (f.eks. hver 2. uke) til plasmanivå når terapeutisk vindu på 14-20 mg/liter. Hos svært symptomatiske pasienter hvor symptomkontroll haster, kan høyere startdoser på 4-6 g/døgn og raskere daglig doseøkning (f.eks. hver uke) være nødvendig. Startdose >6 g/dag anbefales som regel ikke.
Barn og ungdom: Begrenset erfaring. Dosering til barn er ikke godt karakterisert, men synes å tilsvare voksne etter korreksjon for kroppsoverflate. Behandlingen skal initieres med 1,5-3,5 g/m²/dag med den hensikt å oppnå 4 g/m²/dag. Plasmanivå må monitoreres, med spesiell oppmerksomhet når plasmanivå når 10 mg/liter, da rask økning i plasmanivå kan observeres. Dosen kan reduseres etter 2 eller 3 måneder, alt etter plasmanivå av mitotane eller ved alvorlig toksisitet.
Dosejustering, monitorering og seponering hos voksne: Nevrologisk toksisitet og andre alvorlige bivirkninger kan knyttes til plasmanivå >20 mg/liter, uten å gi større fordeler mht. effekt. Plasmanivå >14 mg/liter kan gi forbedret effekt. Plasmanivå bør derfor monitoreres for dosejustering og for å unngå toksiske nivåer. Flere opplysninger om prøvetesting kan fås ved å kontakte MT-innehaver eller lokal representant. Dosen justeres individuelt iht. plasmanivå og klinisk toleranse, til plasmanivå når terapeutisk vindu 14-20 mg/liter (nås normalt i løpet av 3-5 måneder). Plasmanivå må monitoreres etter hver dosejustering og med hyppige mellomrom (f.eks. hver 2. uke) til optimal vedlikeholdsdose nås. Monitorering må skje hyppigere (f.eks. hver uke) ved høy startdose. Det må tas hensyn til at dosejusteringer ikke gir umiddelbar endring i plasmanivå. Pga. vevsoppsamling må plasmanivå monitoreres regelmessig (f.eks. hver måned) når vedlikeholdsdose er nådd. Regelmessig monitorering (f.eks. hver 2. måned) er også nødvendig etter behandlingsavbrudd. Behandlingen kan gjenopptas når plasmanivå er 14-20 mg/liter. Pga. forlenget halveringstid kan betydelige plasmanivåer vedvare i flere uker etter seponering. Ved alvorlige bivirkninger, f.eks. nevrotoksisitet, kan midlertidig behandlingsavbrudd være påkrevd. Ved mild toksisitet skal doseringen reduseres inntil maks. tolerert dose nås. Behandlingen skal fortsettes så lenge kliniske fordeler sees. Hvis ingen kliniske fordeler sees etter 3 måneder med optimal dose skal behandlingen avsluttes permanent.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen erfaring, og doseanbefaling kan ikke gis. Metaboliseres primært i lever, og økt plasmanivå forventes ved nedsatt leverfunksjon. Bruk anbefales ikke ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Forsiktighet skal utvises ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon, og leverfunksjonen skal monitoreres. Monitorering av plasmanivå anbefales særlig for disse pasientene. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen erfaring, og doseanbefaling kan ikke gis. Bruk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon anbefales ikke. Forsiktighet skal utvises ved mild til moderat nedsatt nyrefunksjon. Monitorering av plasmanivå anbefales særlig for disse pasientene. Eldre ≥65 år: Ingen erfaring, og doseanbefaling kan ikke gis. Forsiktighet må utvises og hyppig monitorering av plasmanivå anbefales særlig for disse pasientene.
Tilberedning/Håndtering: Preparatet skal ikke håndteres av andre enn pasient og ev. pleier, og spesielt ikke av gravide. Pleier tilrådes å bruke engangshansker ved håndtering.
Administrering: Total daglig dose kan fordeles på 2 eller 3 doser. Svelges med et glass vann. Skal tas med fettrik mat, da dette øker absorpsjonen.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming. Samtidig bruk med spironolakton.

Forsiktighetsregler

Før behandlingsstart: Store metastatiske masser skal fjernes kirurgisk før behandling innledes, for å redusere faren for infarkt og hemoragi i tumoren pga. mitotanes raske cytotoksiske effekt. Risiko for binyresuppresjon: Alle pasienter med ikke-funksjonell tumor og 75% av pasienter med funksjonell tumor viser tegn på binyresuppresjon, og steroidsubstitusjon kan være påkrevd. For optimal dosering av steroidsubstitusjon kreves bestemmelser av fritt kortisol og ACTH. Sjokk, alvorlig traume eller infeksjon: Behandlingen skal umiddelbart avbrytes midlertidig etter sjokk, alvorlig traume eller infeksjon, og steroider gis. Pasienten informeres om å kontakte lege umiddelbart ved skade, infeksjon eller andre samtidige sykdommer. Pasienten skal ha med seg pasientkortet som angir at de er disponert for binyreinsuffisiens, og at egnede forholdsregler tas ved akuttbehandling. Monitorering av plasmanivå: Se Dosering. Nedsatt lever- eller nyrefunksjon: Se Dosering. Levertoksisitet, leverskade og autoimmun hepatitt er sett. Leverfunksjonstester må tas regelmessig, spesielt de første behandlingsmånedene eller ved doseøkning. Oppsamling i vev: Fettvev kan tjene som reservoar for mitotane, noe som gir forlenget t1/2 og mulig oppsamling. Plasmnivå kan derfor øke til tross for konstant dose. Se Dosering. Forsiktighet og nøye monitorering av anbefales spesielt for overvektige. CNS: Langvarig og kontinuerlig administrering av høye doser kan gi reversible hjerneskader og svekkede funksjoner. Ved plasmanivå >20 mg/liter skal atferdsundersøkelser og nevrologiske undersøkelser foretas jevnlig. Blod og lymfe: Alle blodceller kan påvirkes, og leukopeni (inkl. nøytropeni), anemi og trombocytopeni er hyppig rapportert. Antall røde og hvite blodceller samt blodplater skal overvåkes. Blødningstid: Forlenget blødningstid er sett og skal tas i betraktning når kirurgi vurderes. Warfarin og kumarinlignende antikoagulantia, samt CYP450-, spesielt CYP3A4-substrater: Se Interaksjoner. Fertile kvinner: Må bruke sikker prevensjon under behandlingen. Premenopausale kvinner: Høyere forekomst av ovariale makrocyster er sett. Isolerte tilfeller av kompliserte cyster er rapportert (adnextorsjon og ruptur av blødende cyster). Bedring er sett etter seponering av mitotane. Kvinner bør oppfordres til å oppsøke lege ved gynekologiske symptomer som blødning og/eller bekkensmerter. Barn og ungdom: Nevropsykologisk retardasjon kan sees, og thyreoideafunksjon skal da undersøkes for å identifisere ev. thyreoideasvikt. Hormoner: Mitotane øker nivået av hormonbindende proteiner i plasma (f.eks. SBHG og CBG), og skal tas hensyn til ved tolkning av hormonprøveresultater. Kan føre til gynekomasti. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet har stor påvirkning på evnen til å kjøre bil/bruke maskiner. Pasienten skal advares mot å kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X X23
Spironolakton: Kan hemme effekten av mitotane og skal ikke gis samtidig. Warfarin og kumarinlignende antikoagulantia: Mitotane forskynder warfarinmetabolismen via hepatisk enzyminduksjon, noe som gir økt dosebehov for warfarin. Pasienten skal overvåkes nøye ved samtidig bruk i tilfelle dosejustering av antikoagulanten er nødvendig. CYP450-substrater: Mitotane induserer CYP450, og plasmakonsentrasjon av CYP450-substrater kan endres. Ved manglende informasjon om spesifikke CYP450-isoenzymer involvert, skal forsiktighet utvises ved samtidig bruk. Mitotane har spesielt induserende effekt på CYP3A4, og forsiktighet skal utvises ved samtidig bruk av CYP3A4-substrater. Legemidler som påvirker CNS: Ved høye konsentrasjoner kan mitotane gi CNS-bivirkninger, og det skal tas hensyn til dette ved samtidig bruk av legemidler med beroligende effekt på CNS.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data fra et begrenset antall graviditeter indikerer abnormiteter på fosterets binyrer etter eksponering. Ingen reproduksjonsstudier på dyr er utført. Dyrestudier med lignende stoffer har vist reproduksjonstoksisitet. Skal bare gis til gravide hvis det er klart nødvendig og hvis klinisk fordel klart oppveier mulig risiko for fosteret. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon under og etter behandling, så lenge mitotane kan påvises i plasma. Mitotanes langsomme eliminasjon fra kroppen etter seponering skal tas i betraktning.
Amming: Pga. mitotanes lipofil karakter, er utskillelse i morsmelk sannsynlig. Amming er kontraindisert under og etter behandling så lenge mitotane kan påvises i plasma.

Bivirkninger

>80% får minst én bivirkning. For beskrivelse av utvalgte bivirkninger, se SPC. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Leukopeni, forlenget blødningstid. Endokrine: Binyreinsuffisiens. Gastrointestinale: Mukositt, oppkast, diaré, kvalme, epigastrisk ubehag. Hud: Utslett. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Muskel-skjelettsystemet: Myasteni. Nevrologiske: Ataksi, parestesi, vertigo, søvnighet. Psykiske: Forvirring. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, hyperkolesterolemi, hypertriglyseridemi. Undersøkelser: Forhøyede leverenzymer. Kolesteroløkning, triglyseridøkning. Øvrige: Asteni. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi, trombocytopeni. Lever/galle: Autoimmun hepatitt. Nevrologiske: Nedsatt mental tilstand, polynevropati, bevegelsesforstyrrelser, svimmelhet, hodepine. Ukjent frekvens: Endokrine: Nedsatt thyreoideafunksjon. Gastrointestinale: Hypersalivasjon, dysgeusi, dyspepsi. Infeksiøse: Opportunistiske mykoser. Hjerte/kar: Hypertensjon, ortostatisk hypotensjon, rødme. Kjønnsorganer/bryst: Ovariale makrocyster. Lever/galle: Leverskade (hepatocellulær/kolestatisk/blandet). Nevrologiske: Balanseforstyrrelser. Nyre/urinveier: Hemoragisk cystitt, hematuri, proteinuri. Stoffskifte/ernæring: Hypourikemi. Undersøkelser: Lavere urinsyrenivå, lavere androstenedionnivå (hos kvinner), lavere testosteronnivå (hos kvinner), økt SBHG, lavere nivå av fritt testosteron (hos menn). Øye: Makulopati, retinal toksisitet, diplopi, linseopasitet, svekket syn, sløret syn. Øvrige: Hyperpyreksi, generell verk. Premenopausale kvinner: Ikke-maligne ovariale makrocyster (med symptomer som bekkensmerter, blødning). Barn og ungdom: Nevropsykologisk retardasjon, se Forsiktighetsregler. Hypotyreoidisme og vekstretardasjones. Ett tilfelle av encefalopati er rapportert 5 måneder etter behandlingsstart, se SPC.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Overdosering kan gi CNS-svikt, særlig ved plasmanivå >20 mg/liter.
Behandling: Nøye overvåkning. Ta hensyn til at svikten er reversibel (kan ta uker). Andre bivirkninger skal behandles symptomatisk. Pga. lipofilkarakter er fjerning via dialyse ikke sannsynlig. Hyppigere monitorering av plasmanivå (f.eks. hver 2. uke) anbefales ved risiko for overdosering (f.eks. ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon, hos overvektige eller ved nylig vekttap).
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01X X23

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Cytotoksisk effekt på binyrene, uten cellulær destruksjon. Biokjemisk virkemekanisme er ukjent. Data tyder på at steroidenes perifere metabolisme endres, og at binyrebarken undertrykkes direkte. Mitotane øker ekstra-adrenal metabolisme av kortisol, noe som gir reduksjon i målbare 17-hydroksykortikosteroider, selv om plasmanivå av kortikosteroider ikke faller. Mitotane gir trolig økt dannelse av 6-beta-hydroksykolesterol.
Fordeling: Gjenfinnes i de fleste kroppsvev, med fettvev som viktigste depot.
Utskillelse: Etter i.v. administrering utskilles 25% av dosen som metabolitter innen 24 timer. Etter seponering frigjøres mitotane langsomt fra depotene i fettvev, med terminal t1/2 i plasma på 18-159 dager.

Sist endret: 02.01.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07.03.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Lysodren, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 mg100 stk. (flaske)
020282
H-resept
-
7640,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acth (adrenokortikotropt hormon, kortikotropin): Hormon som dannes i hypofysens forlapp. Stimulerer dannelse og utskillelse av kortisol i binyrebarken.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

hypersalivasjon (økt spyttsekresjon, sialoré, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vekstretardasjon (veksthemming): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.