Lyrica

Pfizer

Antiepileptikum.

ATC-nr.: N03A X16

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N03A X16
Pregabalin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av pregabalin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av pregabalin kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at pregabalin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 10.11.2016) er utarbeidet av Teva.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KAPSLER, harde 25 mg, 75 mg, 150 mg, 225 mg og 300 mg: Hver kapsel inneh.: Pregabalin 25 mg, resp. 75 mg, 150 mg, 225 mg og 300 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


MIKSTUR, oppløsning 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Pregabalin 20 mg, metyl- og propylparahydoksybenzoat (E 218 og E 216), hjelpestoffer. Jordbærsmak.


Indikasjoner

Perifer og sentral nevropatisk smerte hos voksne. Tilleggsbehandling ved epilepsi hos voksne med partielle anfall med eller uten sekundær generalisering. Generalisert angstlidelse (GAD) hos voksne.

Dosering

150-600 mg (7,5-30 ml mikstur) daglig fordelt på 2 eller 3 doser. Ved seponering anbefales gradvis nedtrapping over minst 1 uke, uavhengig av indikasjon.
Nevropatisk smerte: Behandlingen kan initieres med maks. 150 mg (7,5 ml mikstur) pr. dag fordelt på 2 eller 3 doser. Basert på individuell respons og toleranse kan dosen økes til 300 mg (15 ml mikstur) pr. dag etter 3-7 dager. Etter ytterligere 1 uke kan dosen økes til maks. 600 mg (30 ml mikstur) pr. dag.
Epilepsi: Behandlingen kan initieres med maks. 150 mg (7,5 ml mikstur) pr. dag fordelt på 2 eller 3 doser. Basert på individuell respons og toleranse kan dosen økes til 300 mg (15 ml mikstur) pr. dag etter 1 uke. Etter ytterligere 1 uke kan dosen økes til maks. 600 mg (30 ml mikstur) pr. dag.
Generalisert angstlidelse: 150-600 mg (7,5-30 ml mikstur) fordelt på 2 eller 3 doser. Behandlingen kan initieres med maks. 150 mg (7,5 ml mikstur) pr. dag. Basert på individuell respons og toleranse kan dosen økes til 300 mg (15 ml mikstur) pr. dag etter 1 uke. Etter ytterligere 1 uke kan dosen økes til 450 mg (22,5 ml mikstur) pr. dag. Maks. dose på 600 mg (30 ml mikstur) pr. dag gis etter ytterligere 1 uke. Behandlingsbehov bør revurderes jevnlig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering unødvendig. Nedsatt nyrefunksjon/hemodialysepasienter: Dosejustering er nødvendig. Dosereduksjon individualiseres iht. ClCR, som angitt i tabellen. ClCR kan regnes ut ifra serumkreatinin (μmol/liter) etter følgende formel: ClCR (ml/minutt) = [1,23 × (140 - alder (år)) × kroppsvekt (kg)] / serumkreatinin (μmol/liter). For kvinnelige pasienter multipliseres denne brøken med 0,85.

ClCR
(ml/minutt)

Total daglig dose pregabalin1
(ml mikstur)

Doseringsregime

 

Startdose (mg/dag)

Maks. dose (mg/dag)

 

≥60

150 (7,5 ml)

600 (30 ml)

2 eller 3 ganger daglig

≥30-<60

75 (3,75 ml)

300 (15 ml)

2 eller 3 ganger daglig

≥15-<30

25-50 (1,25-2,5 ml)

150 (7,5 ml)

1 eller 2 ganger daglig

<15

25 (1,25 ml)

75 (3,75 ml)

1 gang daglig

Supplerende dose etter hemodialyse (mg)

 

25 (1,25 ml)

100 (5 ml)

enkeltdose2

1Total daglig dose (mg/dag) skal deles opp som indikert for doseringsregimet for å gi mg/dose. 2Supplerende dose gis som enkeltdose. Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen doseanbefaling kan gis. Eldre: Kan være behov for dosereduksjon pga. redusert nyrefunksjon, se Nedsatt nyrefunksjon.
Administrering: Tas med eller uten mat. Kapsler: Svelges hele med vann. Kapslene kan åpnes og innholdet blandes i vann. Det er da viktig å få i seg hele dosen og innholdet må inntas direkte etter at kapselen er åpnet. Mikstur: Se pakningsvedlegg.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Diabetespasienter: Justering av hypoglykemisk behandling kan være nødvendig ved vektøkning under pregabalinbehandling. Hypersensitivitetsreaksjoner inkl. tilfeller av angioødem: Er rapportert etter markedsføring. Skal seponeres umiddelbart ved symptomer på angioødem, som f.eks. hevelse i ansiktet, rundt munnen eller i øvre luftveier. Svimmelhet, søvnighet, bevissthetstap, forvirring og mental svekkelse: Kan gi svimmelhet og søvnighet, noe som kan øke forekomsten av skade ved uhell (fall) hos eldre. Tap av bevissthet, forvirring og mental svekkelse er også rapportert. Pasienter bør utvise forsiktighet til de er kjent med preparatets potensielle effekt. Synsrelaterte effekter: I studier er sløret syn rapportert, men dette opphørte hos de fleste ved fortsatt dosering. I studier hvor oftalmologiske undersøkelser er utført, er det rapportert redusert synsskarphet og synsfeltforandringer. Etter markedsføring er det rapporter om bivirkninger på syn, inkl. synstap, -forstyrrelser eller andre -forandringer. Mange av tilfellene var raskt forbigående. Seponering kan oppheve eller forbedre synsforstyrrelsene. Nyresvikt: Er rapportert, i noen tilfeller reversibel ved seponering. Seponering av annen samtidig antiepileptisk behandling: Pregabalin som monoterapi ved partiell epilepsi etter oppnådd anfallskontroll er ikke tilstrekkelig dokumentert. Seponeringssymptomer: Ved avslutning av kort- og langtidsbehandling er seponeringssymptomer sett hos enkelte pasienter (insomni, hodepine, kvalme, angst, diaré, influensasyndrom, nervøsitet, depresjon, smerte, kramper, svetting, svimmelhet) som kan indikere fysisk avhengighet. Data tyder på at insidens og alvorlighetsgrad av symptomene kan være doserelatert. Pasienten skal informeres om dette ved behandlingsstart. Kramper, herunder status epilepticus og grand mal-anfall, kan forekomme under behandling og kort tid etter seponering. Kongestiv hjertesvikt: Er rapportert etter markedsføring. Hyppigst sett hos eldre med kardiovaskulære lidelser og som får behandling med pregabalin for nevropatisk smerte. Bør brukes med forsiktighet hos disse pasientene. Seponering kan reversere reaksjonen. Ved behandling av sentral nevropatisk smerte forårsaket av ryggmargsskade: Forekomsten av bivirkninger er høyere. Dette kan skyldes en additiv effekt ved samtidig medisinering med andre nødvendige legemidler (f.eks. legemidler mot kramper). Ved forskrivning av pregabalin ved denne tilstanden skal dette tas med i vurderingen. Selvmordstanker og -relatert atferd: Er rapportert ved behandling med antiepileptika. En metaanalyse av antiepileptika har vist en liten økning i risiko for selvmordstanker og -relatert atferd. Mekanismen bak risikoen er ukjent, og tilgjengelige data kan ikke utelukke muligheten for økt risiko ved behandling med pregabalin. Pasientene bør overvåkes for tegn på selvmordstanker eller -relatert atferd, og nødvendig behandling vurderes. Pasienten (og pårørende) bør oppfordres til å søke medisinsk hjelp omgående dersom selvmordstanker eller -relatert atferd oppstår. Nedsatt funksjon av nedre mage-tarmkanal: Etter markedsføring er det rapportert om hendelser, f.eks. intestinal obstruksjon, paralytisk ileus, forstoppelse, når pregabalin gis samtidig med legemidler som potensielt kan medføre forstoppelse, slik som opioidanalgetika. Når pregabalin og opioider gis i kombinasjon, bør det tas forholdsregler for å unngå forstoppelse (spesielt hos kvinner og eldre). Feilbruk, misbrukspotensiale eller avhengighet: Er rapportert. Forsiktighet bør utvises ved kjent tidligere rusmisbruk og pasienter bør overvåkes for symptomer på feilbruk, misbruk eller avhengighet av pregabalin (utvikling av toleranse, doseeskalering, legemiddelsøkende oppførsel er rapportert). Encefalopati: Er rapportert, primært ved underliggende tilstand som kan utløse encefalopati. Hjelpestoffer: Kapsler: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Mikstur: Inneholder metyl- og propylparahydroksybenzoat som kan gi allergiske reaksjoner (muligens forsinket). Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha liten eller moderat påvirkning. Kan gi svimmelhet og søvnighet og kan derfor påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Pasienter anbefales å ikke kjøre bil, bruke komplekse maskiner eller delta i andre potensielt farlige aktiviteter før det er kjent om preparatet påvirker deres evne til å utføre slike aktiviteter.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N03A X16
Pregabalin ser ut til å være additiv i påvirkning av kognitive funksjoner og store bevegelser forårsaket av oksykodon. Pregabalin kan potensere effekten av etanol og lorazepam. Gjentatte doser gitt sammen med oksykodon, lorazepam eller etanol har ikke vist klinisk signifikant effekt på respirasjonen. Det er rapportert om åndedrettssvikt og koma ved samtidig bruk med andre CNS-beroligende legemidler. Det er ikke sett noen farmakokinetiske interaksjoner mellom pregabalin og fenytoin, karbamazepin, valproinsyre, lamotrigin, gabapentin, lorazepam, oksykodon eller etanol. Kan tas sammen med perorale antikonseptiva.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrenset erfaring, human risiko er ukjent. Skal bare gis til gravide hvis strengt nødvendig, hvor fordel for mor klart oppveier mulig risiko for fosteret. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter ved eksponering over anbefalt human eksponering, som indikerer en mulig risiko for humane fosterskader. Sikker prevensjon må brukes av kvinner i fertil alder.
Amming: Utskilles i morsmelk. Estimert dose ca. 7% av total daglig dose til mor. Effekt på barn som ammes er ukjent. Det må tas en beslutning om hvorvidt amming skal opphøre eller behandling avsluttes, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Ingen data på kvinnelig fertilitet. Ikke sett effekter på spermmotilitet. Fertilitetsstudier hos hann- og hunnrotter har vist skadelige effekter på reproduksjon.
Pregabalin

Bivirkninger

Bivirkningene er oftest milde til moderate. Ved behandling av sentral nevropatisk smerte forårsaket av ryggmargsskade er forekomsten av bivirkninger generelt og bivirkninger relatert til CNS, spesielt søvnighet, høyere. Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Søvnighet, svimmelhet, hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, kvalme1, munntørrhet, forstoppelse, diaré1, flatulens, abdominal distensjon. Infeksiøse: Nasofaryngitt. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper, artralgi, ryggsmerter, smerte i lemmene, cervikalspasmer. Nevrologiske: Ataksi, koordinasjonsproblemer, tremor, dysartri, hukommelsesvansker, hukommelsestap, oppmerksomhetsproblemer, parestesier, hypoestesi, sedasjon, balanseproblemer, letargi. Psykiske: Eufori, forvirring, irritabilitet, redusert libido, desorientering, søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Økt appetitt. Undersøkelser: Vektøkning. Øre: Vertigo. Øye: Sløret syn, diplopi. Øvrige: Unormal gange, fall, unormal følelse, følelse av å være full, utmattelse, perifert ødem, ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Nøytropeni. Gastrointestinale: Gastroøsofageal reflukssykdom, hypersekresjon av spytt, oral hypoestesi. Hjerte/kar: Takykardi, 1. grads AV-blokk, sinusbradykardi, kongestiv hjertesvikt1, rødme, hetetokter, hypotensjon, hypertensjon, kalde hender og føtter. Hud: Papuløst hudutslett, urticaria, hyperhidrose, kløe1. Immunsystemet: Hypersensitivitet1. Kjønnsorganer/bryst: Seksuell dysfunksjon, forsinket ejakulasjon, dysmenoré, brystsmerter. Lever/galle: Forhøyet ALAT- og ASAT-nivå. Luftveier: Dyspné, neseblødning, hoste, nesetetthet, rhinitt, snorking, tørrhet i nesen. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsammentrekninger, hevelse i ledd, myalgi, nakkesmerter, muskelstivhet. Nevrologiske: Synkope, stupor, myoklonus, tap av bevissthet1, psykomotorisk hyperaktivitet, dyskinesi, postural svimmelhet, intensjonstremor, nystagmus, kognitive forstyrrelser, mental svekkelse1, problemer med å snakke, hyporefleksi, hyperestesi, brennende følelse, ageusi, uvelhet1. Nyre/urinveier: Urininkontinens, dysuri. Psykiske: Hallusinasjoner, panikkanfall, rastløshet, agitasjon, depresjon, redusert stemningsleie, økt stemningsleie, aggresjon1, humørsvingninger, depersonalisering, problemer med å finne ord, unormale drømmer, økt libido, anorgasmi, apati. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, hypoglykemi. Undersøkelser: Forhøyet kreatinfosfokinase i blod, forhøyet blodglukose, redusert platetall, forhøyet kreatinin i blodet, redusert kalium i blodet, vektreduksjon. Øre: Hyperakusi. Øye: Perifert synstap, synsforstyrrelser, hovne øyne, synsfeltdefekter, tåkesyn, øyesmerter, synstretthet, fotopsi, tørre øyne, økt tåreproduksjon, øyeirritasjon. Øvrige: Generalisert ødem, ansiktsødem1, tett bryst, smerte, pyreksi, tørste, frysninger, asteni. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Ascites, pankreatitt, hoven tunge1, dysfagi. Hjerte/kar: QT-forlengelse1, sinustakykardi, sinusarytmi. Hud: Stevens-Johnsons syndrom1, kaldsvette. Immunsystemet: Angioødem1, allergisk reaksjon1. Kjønnsorganer/bryst: Amenoré, utskillelse av væske fra brystene, brystforstørrelse, gynekomasti1. Lever/galle: Gulsott. Luftveier: Lungeødem1, tett hals. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Nevrologiske: Kramper1, hypokinesi, parosmi, dysgrafi. Nyre/urinveier: Nyresvikt, oliguri, urinretensjon1. Psykiske: Manglende hemninger. Undersøkelser: Redusert antall hvite blodlegemer. Øye: Tap av syn1, keratitt1, oscillopsi, endret dybdesyn, mydriasis, skjeling, synsklarhet. Svært sjeldne (<1/10 000): Lever/galle: Leversvikt, hepatitt. Følgende er rapportert ved seponering etter kort- og langtidsbehandling: Insomni, hodepine, kvalme, angst, diaré, influensasyndrom, kramper, nervøsitet, depresjon, smerte, hyperhidrose, svimmelhet, som kan indikere fysisk avhengighet. Barn: Sikkerhetsprofil og bivirkninger som hos voksne, men søvnighet, pyreksi, infeksjoner i øvre luftveier, økt appetitt, vektøkning og nasofaryngitt sees oftere hos barn ≥3 måneder-16 år. 1Bivirkninger rapportert etter markedsføring.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Somnolens, forvirringstilstand, agitasjon og rastløshet. Kramper er også sett. I sjeldne tilfeller koma.
Behandling: Generell støttende behandling, hemodialyse om nødvendig.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N03A X16

Egenskaper

Klassifisering: Pregabalin har strukturell likhet med nevrotransmittoren GABA.
Virkningsmekanisme: Pregabalin bindes til en subenhet (α2-δ-protein) på spenningskontrollerte kalsiumkanaler i sentralnervesystemet.
Absorpsjon: Rask i fastende tilstand, Cmax innen 1 time hos voksne, og innen 0,5-2 timer hos barn. Administrering med mat reduserer Cmax med ca. 25-30% og forsinker Tmax med ca. 2,5 timer, men mat har likevel ingen klinisk signifikant effekt på graden av pregabalinabsorpsjon. AUC hos barn <30 kg er 30% lavere pga. økt kroppsvektjustert clearance. Biotilgjengelighet ≥90%, uavhengig av dose. Steady state oppnås innen 24-48 timer.
Proteinbinding: Bindes ikke til plasmaproteiner.
Fordeling: Vd ca. 0,56 liter/kg.
Halveringstid: 6,3 timer, men sikkerhet og effekt er lik for dosering 2 eller 3 × daglig. Hos barn <6 år er t1/2 3-4 timer, og 4-6 timer hos de >7 år.
Metabolisme: Ubetydelig. Ingen indikasjon på racemisering av pregabalin S-enantiomer til R-enantiomeren.
Utskillelse: Uforandret via nyrene.

Sist endret: 13.02.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

30.07.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Lyrica, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 mg56 stk. (blister)
016395
Blå resept
Byttegruppe
138,50BSPC_ICON
75 mg14 stk. (blister)
016318
Blå resept
Byttegruppe
138,80BSPC_ICON
100 stk. (endose)
016340
Blå resept
Byttegruppe
428,90BSPC_ICON
150 mg14 stk. (blister)
016285
Blå resept
Byttegruppe
184,90BSPC_ICON
100 stk. (endose)
016272
Blå resept
Byttegruppe
541,40BSPC_ICON
225 mg56 stk. (blister)
050614
Blå resept
-
452,80BSPC_ICON
300 mg56 stk. (blister)
016323
Blå resept
Byttegruppe
452,80BSPC_ICON

Lyrica, MIKSTUR, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg/ml473 ml (HDPE-flaske inkl. 5 ml doseringssprøyte og flaskeadapter)
069368
Blå resept
Byttegruppe
1131,50BSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

ascites (væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dysmenoré (menstruasjonssmerter, smertefull menstruasjon, menssmerter): Menstruasjonssmerter. Verkende eller krampeaktig smerte som oppstår under menstruasjon. Kan deles inn i primær eller sekundær dysmenoré. Vanlig dysmenoré er ofte primær, men hvis det finnes en kjent årsak til smertene som en sykdom, kalles den sekundær.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gaba: (GABA: gammaaminosmørsyre) er den viktigste hemmende signalsubstansen i sentralnervesystemet. Når GABA utskilles i synapsen mellom nerveceller hemmes impulsoverføringen mellom nervecellene. For lave konsentrasjonen av GABA fører til for høy aktivitet i cellene, og en effekt av dette er epilepsi.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

keratitt (hornhinnebetennelse): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

oscillopsi: En oppfatning av at stasjonære objekter i visuelle omgivelser svinger.

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

redusert libido (nedsatt libido, nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.