Losec MUPS

AstraZeneca

Syrepumpehemmer, saltsyresekresjonshemmende middel.

ATC-nr.: A02B C01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A02B C01
Omeprazol
 
PNEC: 41,9 μg/liter
Salgsvekt: 275,345538 kg
Miljørisiko: Bruk av omeprazol gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Omeprazol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Omeprazol er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 05.10.2016) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

ENTEROTABLETTER 10 mg og 20 mg: Hver enterotablett inneh.: Omeprazolmagnesium 10,3 mg, resp. 20,6 mg tilsv. omeprazol. 10 mg, resp. 20 mg, sukrose, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Voksne: Behandling av duodenalsår. Profylakse mot residiv av duodenalsår. Behandling av magesår. Profylakse mot residiv av magesår i kombinasjon med riktig type antibiotikum, eradikering av Helicobacter pylori (H. pylori) ved magesår. Behandling av NSAID-assosierte magesår og duodenalsår. Til profylakse mot NSAID-assosierte magesår og duodenalsår hos pasienter i risikogruppen. Behandling av refluksøsofagitt. Langsiktig behandling av pasienter med tilhelet refluksøsofagitt. Behandling av symptomatisk gastroøsofageal reflukssykdom. Behandling av Zollinger-Ellisons syndrom. Barn >1 år og ≥10 kg: Behandling av refluksøsofagitt. Symptomatisk behandling av halsbrann og sure oppstøt ved gastroøsofageal reflukssykdom. Barn og ungdom >4 år: I kombinasjon med antibiotika ved behandling av duodenalsår forårsaket av H. pylori.

Dosering

Behandling av duodenalsår: Voksne: 20 mg 1 gang daglig. Hos de fleste pasienter oppstår tilheling i løpet av 2 uker. Hos pasienter som ikke oppnår full tilheling etter første kur, vil tilheling vanligvis oppnås etter ytterligere 2 uker med behandling. Hos pasienter med duodenalsår som svarer dårlig på behandling, anbefales 40 mg 1 gang daglig, tilheling oppnås da vanligvis innen 4 uker.
Profylakse mot residiv av duodenalsår: Voksne: Hos H. pylori-negative pasienter, eller hvis H. pylori-eradikering ikke er mulig, er anbefalt dose 20 mg 1 gang daglig. Hos enkelte pasienter kan en daglig dose på 10 mg være tilstrekkelig. Hos pasienter som ikke har svart på behandling, kan dosen økes til 40 mg.
Behandling av magesår: Voksne: 20 mg 1 gang daglig. Hos de fleste pasienter oppstår tilheling i løpet av 4 uker. Hos pasienter som ikke oppnår full tilheling etter første kur, vil tilheling vanligvis oppnås etter ytterligere 4 uker med behandling. Hos pasienter med magesår som svarer dårlig på behandling, anbefales 40 mg 1 gang daglig, tilheling oppnås da vanligvis innen 8 uker.
Profylakse mot residiv av magesår: Voksne: Hos pasienter som svarer dårlig på behandling, er anbefalt dose 20 mg 1 gang daglig. Ved behov kan dosen økes til 40 mg 1 gang daglig.
Eradikering av H. pylori ved magesår: Voksne: For eradikering av H. pylori bør antibiotika velges ut fra legemiddeltoleranse og i samsvar med nasjonale, regionale og lokale resistensmønstre, og behandlingsretningslinjer. 20 mg Losec MUPS + 500 mg klaritromycin + 1000 mg amoksicillin, hvert preparat 2 ganger daglig i 1 uke, eller 20 mg Losec MUPS + 250 mg klaritromycin (alternativt 500 mg) + 400 mg metronidazol (eller 500 mg eller 500 mg tinidazol), hvert preparat 2 ganger daglig i 1 uke, eller 40 mg Losec MUPS 1 gang daglig sammen med 500 mg amoksicillin og 400 mg metronidazol (eller 500 mg eller 500 mg tinidazol), begge preparatene 3 ganger daglig i 1 uke. For hvert regime kan behandlingen gjentas, hvis pasienten fortsatt er H. pylori-positiv. Barn og ungdom >4 år: Ved valg av kombinasjonsbehandling bør det tas hensyn til offisielle nasjonale, regionale og lokale retningslinjer vedrørende bakteriell resistens, behandlingsvarighet og riktig bruk av antibakterielle agens. Behandlingen bør skje under tilsyn av spesialist. Anbefalte doser: 15-30 kg: Kombinasjon med 2 antibiotika: 10 mg Losec MUPS, 25 mg amoksicillin pr. kg kroppsvekt og 7,5 mg klaritromycin pr. kg kroppsvekt, administreres samtidig 2 ganger daglig i 1 uke. 31-40 kg: Kombinasjon med 2 antibiotika: 20 mg Losec MUPS, 750 mg amoksicillin og 7,5 mg klaritromycin pr. kg kroppsvekt, administreres 2 ganger daglig i 1 uke. >40 kg: Kombinasjon med 2 antibiotika: 20 mg Losec MUPS, 1 g amoksicillin og 500 mg klaritromycin, administreres 2 ganger daglig i 1 uke.
Behandling av NSAID-assosierte magesår og duodenalsår: Voksne: 20 mg 1 gang daglig. Hos de fleste pasienter oppstår tilheling i løpet av 4 uker. Hos pasienter som ikke oppnår full tilheling etter første kur, vil tilheling vanligvis oppnås etter ytterligere 4 uker med behandling.
Profylakse mot NSAID-assosierte magesår og duodenalsår: Pasienter i risikogruppen: Anbefalt dose 20 mg 1 gang daglig (>60 år, historikk med magesår og duodenalsår, historikk med øvre gastrointestinal blødning).
Behandling av refluksøsofagitt: Voksne: 20 mg 1 gang daglig. Hos de fleste pasienter oppstår tilheling i løpet av 4 uker. Hos pasienter som ikke oppnår full tilheling etter første kur, vil tilheling vanligvis oppnås etter ytterligere 4 uker med behandling. Hos pasienter med alvorlig øsofagitt anbefales 40 mg 1 gang daglig, tilheling oppnås da vanligvis innen 8 uker. Barn >1 år og ≥10 kg: Behandlingstiden er 4-8 uker. Anbefalte doser: Barn ≥1 år (10-20 kg): 10 mg 1 gang daglig. Dosen kan ved behov økes til 20 mg 1 gang daglig. Barn ≥2 år (>20 kg): 20 mg 1 gang daglig. Dosen kan ved behov økes til 40 mg 1 gang daglig.
Langtidsbehandling av pasienter med tilhelet refluksøsofagitt: Voksne: 10 mg 1 gang daglig. Ved behov kan dosen økes til 20-40 mg 1 gang daglig.
Symptomatisk gastroøsofageal reflukssykdom: Voksne: 20 mg daglig. Pasienter kan svare tilstrekkelig godt på 10 mg daglig, og individuell dosejustering bør derfor vurderes. Hvis symptomkontroll ikke er oppnådd etter 4 uker med behandling med 20 mg daglig, anbefales ytterligere undersøkelser.
Symptomatisk behandling av halsbrann og sure oppstøt ved gastroøsofageal reflukssykdom: Barn >1 år og ≥10 kg: Behandlingstiden er 2-4 uker. Hvis symptomkontroll ikke er oppnådd etter 2-4 uker, bør pasienten undersøkes ytterligere. Anbefalte doser: Barn ≥1 år (10-20 kg): 10 mg 1 gang daglig. Dosen kan ved behov økes til 20 mg 1 gang daglig. Barn ≥2 år (>20 kg): 20 mg 1 gang daglig. Dosen kan ved behov økes til 40 mg 1 gang daglig.
Zollinger-Ellisons syndrom: Voksne: Anbefalt initialdose er 60 mg daglig. Dosen tilpasses individuelt, og behandlingen bør fortsette så lenge det er klinisk indisert. >90% kan kontrolleres på døgndoser med 20-120 mg. Dersom høyere døgndose enn 80 mg er nødvendig, bør denne fordeles på 2 doser daglig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Døgndose på 10-20 mg kan være tilstrekkelig. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig. Eldre: Dosejustering er ikke nødvendig.
Administrering: Det anbefales å ta tablettene om morgenen. Bør svelges hele med et 1/2 glass vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. For pasienter med svelgeproblemer og for barn som kan drikke eller svelge halvfast mat: Del tabletten og løs den opp i en spiseskje med vann, om ønskelig kan suspensjonen blandes med fruktjuice eller eplesyltetøy. Suspensjonen skal tas straks (eller innen 30 minutter). Rør rundt før suspensjonen drikkes. Skyll ned med et 1/2 glass vann. Bruk ikke melk eller kullsyreholdig vann. De enterodrasjerte pelletsene skal ikke tygges.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller substituerte benzimidazoler. Skal ikke brukes samtidig med nelfinavir.

Forsiktighetsregler

Ved ev. alarmerende symptomer (f.eks. signifikant uventet vekttap, stadige brekninger/oppkast, svelgeproblemer, hematemese eller melena) og hvis magesår mistenkes eller er påvist, skal malignitet utelukkes, da behandling kan maskere symptomene og forsinke diagnosen. Omeprazol kan redusere absorpsjonen av vitamin B12 (cyanokobalamin) pga. hypo- eller aklorhydri. Dette bør det tas hensyn til hos pasienter med reduserte kroppslagre eller risikofaktorer for redusert absorpsjon av vitamin B12, ved langvarig behandling. Enkelte barn med kronisk sykdom kan trenge langvarig behandling, selv om det ikke anbefales. Alvorlig hypomagnesemi er rapportert hos behandlede pasienter med protonpumpehemmere (PPIer), i minst 3 måneder og i de fleste tilfeller i 1 år. Alvorlige uttrykk for hypomagnesemi kan oppstå, f.eks. fatigue, tetani, delirium, kramper, svimmelhet og ventrikulær arytmi, men disse kan komme snikende og kan oversees. Hos de fleste berørte pasientene ble hypomagnesemi bedret etter magnesiumtilskudd og seponering av PPI. Måling av magnesiumnivåer bør vurderes før behandlingsstart med PPI og periodevis under behandling hos pasienter på langvarig behandling, eller som tar PPI sammen med digoksin eller legemidler som kan forårsake hypomagnesemi (f.eks. diuretika). Protonpumpehemmere, spesielt ved bruk av høye doser og over lang tid (>1 år), kan gi en moderat økning i risiko for hofte-, ankel-, og ryggradsbrudd spesielt hos eldre, eller i nærvær av andre risikofaktorer. Pasienter med risiko for osteoporose skal motta behandling iht. gjeldende kliniske retningslinjer og ha et tilstrekkelig inntak av D-vitamin og kalsium. Protonpumpehemmere er forbundet med svært sjeldne tilfeller av subakutt kutan lupus erythematosus (SCLE). Hvis lesjoner oppstår, spesielt på soleksponerte overflater av huden, og hvis lesjonene er forbundet med artralgi, bør pasienten raskt oppsøke lege og seponering bør vurderes. SCLE etter tidligere protonpumpehemmerbehandling kan øke risikoen for SCLE ved bruk av andre protonpumpehemmere. Tablettene inneholder sukrose, og bør ikke brukes ved fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltaseinsuffisiens. Behandling med protonpumpehemmere kan føre til en svak økning i risiko for gastrointestinale infeksjoner som Salmonella og Campylobacter (muligens også Clostridium difficile for pasienter innlagt på sykehus). Pasienten bør overvåkes regelmessig, spesielt hvis behandlingsperioden overskrider 1 år.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A02B C01
Absorpsjon av enkelte legemidler kan økes eller reduseres som følge av senket intragastrisk surhet. Plasmanivåene av nelfinavir og atazanavir reduseres ved samtidig administrering med omeprazol. Samtidig administrering med atazanavir anbefales ikke. Hvis kombinasjonen atazanavir og protonpumpehemmer ikke kan unngås, anbefales grundig klinisk monitorering (f.eks. virusmengde) i kombinasjon med økning av atazanavirdosen til 400 mg med 100 mg ritonavir. Samtidig bruk av omeprazol 40 mg 1 gang daglig og atazanavir 300 mg/ritonavir 100 mg reduserer atazanavireksponeringen med 75% hos friske personer. Økning av atazanavirdosen til 400 mg kompenserer ikke for virkningen av omeprazol på atazanavireksponeringen. Samtidig bruk av omeprazol 20 mg 1 gang daglig og atazanavir 400 mg/ritonavir 100 mg reduserer atazanavireksponeringen med ca. 30% hos friske, sammenlignet med atazanavir 300 mg/ritonavir 100 mg 1 gang daglig. Dosen på 20 mg omeprazol skal ikke overskrides. Samtidig behandling med omeprazol (døgndose på 20 mg) og digoksin hos friske personer øker digoksinbiotilgjengeligheten med 10%. Digoksintoksisitet er sjelden rapportert. Ved samtidig bruk til eldre pasienter bør forsiktighet utvises hvis omeprazol gis i høye doser. Resultater fra studier med friske personer har vist interaksjon mellom klopidogrel (300 mg startdose / 75 mg daglig vedlikeholdsdose) og omeprazol (80 mg daglig peroralt). Dette resulterte i redusert eksponering av den aktive metabolitten av klopidogrel med gjennomsnittlig 46%, og redusert maks. hemming av (ADP-indusert) blodplateaggregasjon med gjennomsnittlig 16%. Det er rapportert motstridende data vedrørende de kliniske konsekvensene i form av større kardiovaskulære hendelser. Som en forholdsregel frarådes samtidig bruk av klopidogrel. Absorpsjonen av posakonazol, erlotinib, ketokonazol og itrakonazol blir betydelig redusert, noe som kan redusere den kliniske effekten. Samtidig bruk av erlotinib bør unngås. Omeprazol er en moderat hemmer av CYP2C19. Metaboliseringen av samtidig inntatte virkestoff som også metaboliseres av CYP2C19 kan reduseres. Ved oppstart og avslutning av behandling med omeprazol bør mulig interaksjon med legemidler som metaboliseres via CYP2C19 tas i betraktning. Ved samtidig bruk av omeprazol med cilostazol kan Cmax og AUC øke for cilostazol. Det anbefales å monitorere plasmakonsentrasjonen av fenytoin de 2 første ukene etter initiering av omeprazolbehandling, og hvis fenytoindosen justeres, bør monitorering og ytterligere dosereduksjon skje når omeprazolbehandlingen avsluttes. Samtidig bruk av omeprazol med sakinavir/ritonavir gir økning i sakinavirplasmanivået på inntil ca. 70%. Samtidig bruk av omeprazol og takrolimus kan øke serumnivået av takrolimus. Intensivert monitorering av serumkonsentrasjon av takrolimus, samt måling av nyrefunksjon (ClCR), bør iverksettes, og takrolimusdosen bør justeres ved behov. Metotreksatnivåer er rapportert å øke hos enkelte pasienter når det gis samtidig med protonpumpehemmere. Ved administrering av høydose metotreksat kan det være nødvendig å vurdere seponering av omeprazol. Siden omeprazol metaboliseres av CYP2C19 og CYP3A4, kan aktive substanser som er kjente CYP2C19/CYP3A4-hemmere, øke serumnivået av omeprazol. Dosejustering bør vurderes ved sterkt nedsatt leverfunksjon og hvis langsiktig behandling er indisert. Aktive substanser som er kjente induktorer for CYP2C19 eller CYP3A4, kan redusere serumnivået av omeprazol.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Epidemiologiske studier indikerer ikke skadelige effekter på svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet. Kan brukes under graviditet.
Amming: Går over i morsmelk, men det er ikke sannsynlig at barnet påvirkes ved vanlige behandlingsdoser.
Fertilitet: Dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter på fertilitet.
Omeprazol

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, forstoppelse, diaré, flatulens, kvalme/oppkast. Nevrologiske: Hodepine. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Dermatitt, kløe, utslett, urticaria. Lever/galle: Økning i leverenzymer. Muskel-skjelettsystemet: Frakturer i hofte, ankel og ryggrad. Nevrologiske: Svimmelhet, parestesi, somnolens. Psykiske: Søvnløshet. Øre: Vertigo. Øvrige: Sykdomsfølelse, perifert ødem. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Munntørrhet, stomatitt, gastrointestinal candida. Hud: Alopesi, fotosensitivitet. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner f.eks. feber, angioødem og anafylaktisk reaksjon/sjokk. Lever/galle: Hepatitt med eller uten gulsott. Luftveier: Bronkospasme. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Smaksforstyrrelser. Nyre/urinveier: Interstitiell nefritt. Psykiske: Agitasjon, forvirring, depresjon. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi. Øye: Uklart syn. Øvrige: Økt svetting. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Agranulocytose, pancytopeni. Hud: Erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (TEN). Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Leversvikt, encefalopati hos pasienter med alvorlig leversykdom. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvekkelse. Psykiske: Aggresjon, hallusinasjoner. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Mikroskopisk kolitt. Hud: Subakutt kutan lupus erythematosus. Stoffskifte/ernæring: Hypomagnesemi. Alvorlig hypomagnesemi kan resultere i hypokalsemi. Hypomagnesemi kan også assosieres med hypokalemi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Det finnes rapporter på doser opp mot 2400 mg omeprazol.
Symptomer: Kvalme, brekninger, svimmelhet, magesmerter, diaré og hodepine. I enkelte tilfeller er apati, depresjon og forvirring blitt rapportert. Symptomene beskrevet i forbindelse med overdosering har vært forbigående og er ikke forbundet med alvorlige kliniske konsekvenser. Eliminasjonsraten var uendret (første ordens kinetikk) ved økte doser.
Behandling: Symptomatisk behandling ved behov.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A02B C01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Omeprazol omdannes til aktiv form i det sure miljøet i parietalcellen, der den hemmer enzymet H+, K+-ATPase (syrepumpen), dvs. det siste leddet i produksjonen av magesyre. Hemmingen er doseavhengig, og uavhengig av type stimulus. Ved gjentatt behandling 1 gang daglig oppnås full effekt i løpet av 4 døgn. Hos pasienter med duodenalsår reduseres surhetsgraden i magsaften i gjennomsnitt med minst 80% over 24 timer. Peroral dosering med 20 mg omeprazol vedlikeholder en intragastrisk pH på ≥3 i ca. 17 timer, i en 24 timers periode hos duodenalsårpasienter. Omeprazol og omeprazolmagnesium er ustabilt i surt miljø og administreres derfor peroralt som enterodrasjerte granula. Eradikering av H. pylori med omeprazol og antimikrobielle midler er forbundet med høye tilhelingsrater og langsiktig remisjon av magesår. Dobbelkurer er testet og funnet å være mindre effektive enn trippelkurer. Dobbelkurer kan imidlertid vurderes i situasjoner der kjent hypersensitivitet utelukker bruk av noen trippelkombinasjoner. I langtidsstudier på rotte er det etter behandling med omeprazol sett forekomst av ECL-cellehyperplasi og -karsinoider. Disse forandringene er et resultat av vedvarende hypergastrinemi som oppstår sekundært til syrehemming hos rotte. Ved langtidsbehandling er det rapportert en noe økt forekomst av glandelcyster i magen. Slike forandringer er en fysiologisk konsekvens av uttalt syresekresjonshemming. De er godartede og ser ut til å være reversible.
Absorpsjon: I tynntarmen. Biotilgjengeligheten av omeprazol etter peroralt inntak av en engangsdose er ca. 40%, og øker til ca. 60% ved gjentatt administrering. Biologisk tilgjengelighet påvirkes ikke av samtidig matinntak.
Proteinbinding: Ca. 97%.
Halveringstid: T1/2 i eliminasjonsfasen er vanligvis <1 time, både etter en enkeltdose og gjentatt daglig peroral dose. Hemmingen av syresekresjonen er relatert til arealet under plasmakonsentrasjon-tidskurven, men ikke til den faktiske plasmakonsentrasjonen.
Metabolisme: Fullstendig i lever.
Utskillelse: Nesten 80% av en peroral dose utskilles som metabolitter via urinen, resten via feces. Hos pasienter med nedsatt leverfunksjon er utskillelsen nedsatt.

Andre opplysninger

Ved behandling med antisekretoriske legemidler øker serumgastrin som respons på redusert syresekresjon. Også CgA øker pga. reduksjon i magesurhet. Det økte CgA-nivået kan forstyrre undersøkelser for nevroendokrine svulster. Litteraturrapporter tyder på at behandling med protonpumpehemmere bør stoppes minst 5 dager før CgA-måling. Dersom CgA og gastrinnivået ikke er normalisert etter første måling, bør målingene gjentas 14 dager etter seponering av omeprazolbehandling. Økt antall ECL-celler, muligens relatert til økt nivå av serumgastrin, har vært observert hos noen pasienter (både barn og voksne) ved langtidsbehandling. Funnene er ansett å være uten klinisk betydning.

Sist endret: 16.11.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

18.05.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Losec MUPS, ENTEROTABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg2 × 50 stk. (boks)
032391
Blå resept
Byttegruppe
540,20 (trinnpris 225,10)CSPC_ICON
20 mg56 stk. (boks)
033480
Blå resept
Byttegruppe
318,50 (trinnpris 157,20)CSPC_ICON
2 × 50 stk. (boks)
033761
Blå resept
Byttegruppe
540,20 (trinnpris 255,40)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

frakturer: Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

helicobacter pylori: Bakterie som kan forårsake magsår, sår i tolvfingertarmen og i noen tilfeller kreft i magesekken. Svært mange er infisert med bakterien, men bare noen få utvikler sykdom. Bakterien som holder til i magesekken kan utryddes ved hjelp en kombinasjon med legemidler som skal tas samtidig. Ofte består behandlingsregimet av to typer antibiotika og en protonpumpehemmer.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

melena: Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

mikroskopisk kolitt: Betennelse i tykktarmen. Kjennetegnes ved langvarig, tyntflytende diaré uten blod. Det foreligger ikke infeksjon med bakterier eller virus. Røntgen og koloskopi er normal.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

protonpumpehemmer: Legemiddel som reduserer produksjonen av magesyre. Protonpumpene finnes i magesekkens parietalceller og bidrar til produksjon av magesyre. Protonpumpehemmere brukes ved magesår når magesyreproduksjonen er for høy. Eksempler på protonpumpehemmere: Esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

zollinger-ellisons syndrom: Syndrom som skyldes svulst som ofte sitter i bukspyttkjertelen og produsere hormonet gastrin. Gastrin stimulerer utskillelsen av magesyre i magesekken, noe som forårsaker tilbakevendende magesår. Syndromet kan også gi diaré. Magesåret kan behandles med protonpumpehemmere som reduserer saltsyreproduksjon. Svulsten kan fjernes ved operasjon.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.