Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkTABLETTER 10 mg, 20 mg, 40 mg og 80 mg: Hver tablett inneh.: Atorvastatinkalsium tilsv. atorvastatin 10 mg, resp. 20 mg, 40 mg og 80 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Hyperkolesterolemi: Indisert som tillegg til diett for reduksjon av forhøyet totalkolesterol (total-C), LDL-kolesterol (LDL-C), apolipoprotein B og triglyserider hos voksne, ungdom og barn >10 år med primær hyperkolesterolemi, inkl. familiær hyperkolesterolemi (heterozygot type) eller kombinert (blandet) hyperlipidemi (som korresponderer til type IIa og IIb ved Fredrickson-klassifisering), når respons på diett og andre ikke-farmakologiske tiltak er utilstrekkelig. Lipitor er også indisert for å redusere total-C og LDL-C hos voksne med homozygot familiær hyperkolesterolemi som tillegg til annen lipidsenkende behandling (f.eks. LDL-aferese) eller dersom slik behandling ikke er tilgjengelig. Forebygging av kardiovaskulær sykdom: Forebygging av kardiovaskulær sykdom hos voksne som er vurdert å ha høy risiko for å få en kardiovaskulær hendelse, som tillegg til korrigering av andre risikofaktorer.Dosering
Pasienten skal settes på standard kolesterolsenkende diett før atorvastatinbehandling initieres, og skal fortsette dietten under behandling med atorvastatin. Dosering bør individualiseres basert på LDL-kolesterolnivå ved behandlingsstart, behandlingsmål og pasientens respons på behandling. Vanlig startdose er 10 mg 1 gang daglig. Dosejusteringsintervaller bør være ≥4 uker. Maks. dose er 80 mg 1 gang daglig.Primær hyperkolesterolemi og kombinert hyperlipidemi: De aller fleste pasienter kan kontrolleres med 10 mg 1 gang daglig. Terapeutisk respons sees innen 2 uker, og maks. respons oppnås vanligvis innen 4 uker.
Heterozygot familiær hyperkolesterolemi: Startdose 10 mg daglig. Dosering bør individualiseres og justeres hver 4. uke til 40 mg daglig. Maks. dose er 80 mg daglig, alternativt kan 40 mg atorvastatin 1 gang daglig kombineres med en gallesyrebinder (resin).
Homozygot familiær hyperkolesterolemi: 10-80 mg daglig. Bør brukes som tillegg til annen lipidsenkende behandling (f.eks. LDL-aferese), eller hvis slik behandling ikke er tilgjengelig.
Forebygging av kardiovaskulær sykdom: I primærprofylaksestudier er dosen 10 mg/dag. Høyere dosering kan være nødvendig for å oppnå (LDL-) kolesterolnivåer iht. gjeldende retningslinjer.
Samtidig bruk av antivirale legemidler: Ved bruk av de antivirale legemidlene elbasvir/grazoprevir mot hepatitt C eller letermovir profylaktisk mot cytomegalovirusinfeksjon, skal atorvastatindosen ikke overskride 20 mg/dag. Kontraindisert ved bruk av glekaprevir/pibrentasvir.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktiv leversykdom eller uforklarlig vedvarende forhøyede serumtransaminaser til over 3 ganger øvre normalnivå, graviditet og amming. Fertile kvinner som ikke benytter egnet antikonsepsjonsmiddel. Behandling med de antivirale legemidlene mot hepatitt C, glekaprevir/pibrentasvir.Forsiktighetsregler
Levereffekter: Leverfunksjonstester anbefales utført før behandlingsstart og regelmessig under behandling. Pasienter som utvikler forhøyede transaminasenivåer bør monitoreres inntil tilstanden er normalisert. Der serumtransaminaser stiger >3 ganger øvre referanseverdi og vedvarer, anbefales dosereduksjon eller seponering av atorvastatin. Brukes med forsiktighet hos pasienter med høyt alkoholkonsum og/eller med leversykdom i anamnesen. Forsiktighet utvises ved samtidig behandling med andre substanser som metaboliseres via CYP3A4. Nytte-/risikobalansen for atorvastatin 80 mg er ikke fastslått ved hemorragisk slag eller lakunært infarkt i anamnesen. Potensiell risiko for hemorragisk slag skal vurderes nøye før behandlingsstart. Effekter på skjelettmuskulatur: Atorvastatin og andre HMG-CoA-reduktasehemmere kan i sjeldne tilfeller påvirke skjelettmuskulaturen og gi myalgi, myositt og myopati. Kan utvikle seg videre til rabdomyolyse, en potensiell livstruende tilstand karakterisert av markert forhøyede kreatinkinasenivåer (CK) (>10 ganger øvre normalnivå), myoglobinemi og myoglobinuri, som kan føre til nyresvikt. Forsiktighet utvises hos pasienter med predisponerende faktorer for rabdomyolyse. Serum-CK bør måles før oppstart av statinbehandling når det foreligger nyresvikt, hypotyreose, tidligere erkjent muskelsykdom eller familiær muskelsykdom, tidligere muskelpåvirkning med statin eller fibrat, tidligere leversykdom og/eller alkoholmisbruk, og situasjoner der en økning i plasmanivåer kan forekomme, slik som interaksjoner og spesielle populasjoner inkl. genetiske subpopulasjoner. Hos eldre (>70 år) bør nødvendigheten av målinger sees i forhold til andre faktorer som disponerer for rabdomyolyse. I disse situasjonene bør risikoen ved behandling vurderes mht. mulige fordeler, og klinisk monitorering er anbefalt. Hvis CK er signifikant forhøyet før behandlingsstart (>5 ganger over øvre normalnivå), bør behandlingen ikke startes. CK bør ikke måles etter kraftige fysiske anstrengelser eller når det foreligger andre plausible årsaker til økt CK, da dette gjør tolkningen av resultatene vanskelig. Hvis CK er signifikant forhøyet i utgangspunktet (>5 ganger øvre normalnivå), bør målingene gjentas i løpet av 5-7 dager for å bekrefte resultatet. Pasienten skal oppfordres til straks å kontakte lege dersom muskelsmerter, muskelkramper eller muskelsvakhet skulle oppstå, spesielt hvis dette ledsages av sykdomsfølelse eller feber. Dersom slike symptomer opptrer bør CK måles. Dersom CK er betydelig forhøyet (>5 ganger øvre normalnivå) bør behandlingen stoppes. Dersom muskulære symptomer er kraftige og gir daglig ubehag selv om CK er <5 ganger øvre normalnivå, bør seponering overveies. Dersom symptomene blir borte og CK normaliseres, kan det vurderes å gjenoppta behandlingen med atorvastatin, eller ev. et annet statin, men da med laveste dose og under nøye oppfølging. Atorvastatin skal seponeres hvis klinisk signifikant forhøyning av CK oppstår (>10 ganger øvre normalnivå), eller hvis rabdomyolyse diagnostiseres eller mistenkes. Risiko for rabdomyolyse øker ved administrering sammen med visse legemidler som kan øke plasmakonsentrasjonen av atorvastatin, som potente hemmere av CYP3A4 eller transportproteiner. Risiko for myopati kan også øke ved samtidig bruk av gemfibrozil og andre fibrinsyrederivater, antivirale legemidler mot hepatitt C (boceprevir, telaprevir, elbasvir/grazoprevir), erytromycin, niacin eller ezetimib. Hvis mulig, bør annen (ikke-interagerende) behandling vurderes i stedet for disse legemidlene. Det har vært meget sjeldne rapporter om immunmediert nekrotiserende myopati (IMNM) under eller etter behandling med noen statiner. IMNM karakteriseres klinisk ved proksimal muskelsvakhet og forhøyet serumkreatininkinase, som vedvarer til tross for seponering av statinbehandlingen. I tilfeller der samtidig administrering er nødvendig, bør nytte-/risikoverdien vurderes nøye. Når pasienter får legemidler som øker plasmakonsentrasjonen av atorvastatin, anbefales en lavere maksimaldose av atorvastatin. I tillegg bør en lavere startdose av atorvastatin vurderes ved samtidig bruk av potente CYP3A4-hemmere, og egnet, klinisk monitorering av disse pasientene anbefales. Fertile kvinner skal benytte egnet antikonsepsjonsmiddel under behandling. I en karsinogenstudie utført på mus med svært høye doser (ca. 250 ganger maks. anbefalt humandose, basert på mg/kg kroppsvekt), er det sett økt forekomst av hepatocellulære adenomer og karsinomer. Enkelte tilfeller av interstitiell lungesykdom er rapportert ved bruk av noen statiner, spesielt ved langtidsbehandling. Symptomer kan inkludere dyspné, ikke-produktiv hoste og svekket allmenntilstand (fatigue, vekttap og feber). Dersom det mistenkes at en pasient har utviklet interstitiell lungesykdom, skal statinbehandlingen avsluttes. Hos pasienter med høy risiko for diabetes kan statiner føre til en grad av hyperglykemi, som gjør at standard diabetesbehandling blir nødvendig. Behandling bør ikke avsluttes, men risikopasienter (fastende glukose 5,6-6,9 mmol/liter, BMI >30 kg/m2, økte triglyserider, hypertensjon) bør følges opp både klinisk og biokjemisk. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C10A A05Virkning av samtidig administrerte legemidler på atorvastatin: Atorvastatin metaboliseres av CYP3A4 og er substrat for leveropptakstransportørene OATP1B1 og OATP1B3. Metabolittene er substrater av OATP1B1. Atorvastatin er også substrat for multiresistensprotein 1 (MDR1) og BCRP, noe som kan begrense absorpsjon i tarm og utskillelse fra galleblæren. Samtidig administrering av legemidler som hemmer CYP3A4 eller transportproteiner kan føre til økt plasmakonsentrasjon av atorvastatin og økt risiko for myopati. Risikoen kan også økes ved samtidig administrering av andre legemidler med potensiale for å indusere myopati, slik som fibrinsyrederivater og ezetimib. CYP3A4-hemmere: Potente CYP3A4-hemmere fører til markant økning i konsentrasjonene av atorvastatin (se Tabell 1 og informasjonen under). Samtidig administrering av potente CYP3A4-hemmere bør om mulig unngås. Der samtidig administrering ikke kan unngås, bør det vurderes en lavere startdose og maksimaldose av atorvastatin og egnet, klinisk monitorering anbefales (se Tabell 1). Moderate CYP3A4-hemmere kan øke plasmakonsentrasjonene av atorvastatin (se Tabell 1). Økt risiko for myopati er sett ved bruk av erytromycin i kombinasjon med statiner. Det er ikke utført interaksjonsstudier som evaluerer effekten av amiodaron eller verapamil på atorvastatin. Både amiodaron og verapamil hemmer CYP3A4-aktivitet og samtidig administrering kan føre til økt eksponering for atorvastatin. Derfor bør en lavere maksimaldose av atorvastatin vurderes og egnet, klinisk monitorering anbefales ved samtidig bruk med moderate CYP3A4-hemmere. Egnet klinisk monitorering er anbefalt etter oppstart eller ved dosejustering av hemmeren. CYP3A4-induktorer: Samtidig administrering av induktorer av CYP3A kan føre til variable reduksjoner i plasmakonsentrasjoner av atorvastatin. Pga. rifampicins doble interaksjonsmekanisme, (CYP3A-induksjon og hemming av leveropptaktransporter OATP1B1), anbefales det at atorvastatin og rifampicin tas samtidig (til samme tid) når de brukes sammen, da en forsinket administrering av atorvastatin etter administrering av rifampicin er blitt assosiert med en signifikant reduksjon i atorvastatins plasmakonsentrasjon. Effekten av rifampicin på atorvastatinkonsentrasjoner i hepatocytter er likevel ukjent, så hvis samtidig administrering ikke kan unngås, bør pasientene følges nøye opp mtp. effekt. Transporthemmere: Hemmere av transportproteiner (f.eks. ciklosporin, letermovir) kan øke den systemiske eksponeringen av atorvastatin (se Tabell 1). Effekten av hemming av leveropptaktransportere på atorvastatinkonsentrasjoner i hepatocytter er ukjent. Hvis samtidig administrering ikke kan unngås, anbefales en dosereduksjon og klinisk monitorering mtp. effekt (se Tabell 1). Atorvastatin anbefales ikke ved bruk av letermovir samtidig med ciklosporin. Gemfibrozil/fibrinsyrederivater: Bruk av fibrater alene assosieres med muskelrelaterte hendelser, inkl. rabdomyolyse. Risikoen kan øke ved samtidig bruk av fibrinsyrederivater og atorvastatin. Hvis samtidig administrering ikke kan unngås, bør lavest mulig dose atorvastatin som gir ønsket terapeutisk effekt brukes, og pasienten gis egnet oppfølging. Ezetimib: Bruk av ezetimib alene assosieres med muskelrelaterte hendelser, inkl. rabdomyolyse. Risikoen kan øke ved samtidig bruk av ezetimib og atorvastatin. Egnet klinisk monitorering anbefales. Kolestipol: Plasmakonsentrasjoner av atorvastatin og dets aktive metabolitter var lavere (ratio: 0,74) når kolestipol ble administrert samtidig med atorvastatin. Likevel var lipideffekten større når atorvastatin og kolestipol ble gitt samtidig enn når det enkelte legemidlet ble gitt alene. Fusidinsyre: Systemisk fusidinsyre i kombinasjon med statiner kan øke risikoen for myopati, inkl. rabdomyolyse (fatale tilfeller er rapportert). Mekanismen for denne interaksjonen er ukjent. Er behandling med systemisk fusidinsyre nødvendig, bør atorvastatin midlertidig seponeres og påbegynnes 7 dager etter avsluttet fusidinsyrebehandling. Kolkisin: Interaksjonsstudier med atorvastatin og kolkisin er ikke utført. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk, da tilfeller av myopati er rapportert. Virkning av atorvastatin på andre legemidler administrert samtidig: Digoksin: Når gjentatte doser av digoksin og 10 mg atorvastatin ble gitt samtidig, var steady state-konsentrasjonene av digoksin lett forhøyet. Pasienter som tar digoksin bør følges nøye. Orale antikonsepsjonsmidler: Samtidig administrering av orale antikonsepsjonsmidler ga økte plasmakonsentrasjoner av noretisteron og etinyløstradiol. Warfarin: Administrering av atorvastatin 80 mg daglig og warfarin førte til en liten reduksjon på ca 1,7 sekunder i protrombintiden de første 4 dagene av behandlingen, men den ble normalisert i løpet av 15 dager med atorvastatinbehandling. Selv om det bare er rapportert om svært sjeldne tilfeller av klinisk signifikante interaksjoner med antikoagulantia, bør protrombintiden bestemmes før oppstart med atorvastatin hos pasienter som bruker kumarinantikoagulantia, og ofte nok i begynnelsen av behandlingen til at ingen signifikante endringer i protrombintiden oppstår. Når en stabil protrombintid er fastslått, kan protrombintiden monitoreres ved de vanlige anbefalte intervallene for pasienter på kumarinantikoagulantia. Hvis dosen av atorvastatin endres eller behandlingen avsluttes, bør samme prosedyre gjentas. Atorvastatinbehandling er ikke blitt assosiert med blødninger eller med endringer i protrombintiden hos pasienter som ikke bruker antikoagulantia. Interaksjonsstudier er bare utført på voksne. Grad av interaksjoner hos barn er ukjent. Interaksjonene og forsiktighetsreglene oppført ovenfor bør tas med i vurderingen.
Tabell 1: Virkning av samtidig administrerte legemidler på farmakokinetikken til atorvastatin:
Samtidig administrert legemiddel og doseregime |
| Atorvastatin |
|
|
|
| Dosering |
| Ratio av AUC1 | Klinisk anbefaling2 | |
Glekaprevir 400 mg 1 gang daglig/pibrentasvir 120 mg 1 gang daglig i 7 dager |
| 10 mg 1 gang daglig i 7 dager |
| 8,3 | Samtidig administrering er kontraindisert |
|
|
|
|
|
|
Tipranavir 500 mg 2 ganger |
| 40 mg på dag 1, |
| 9,4 | Der samtidig administrering er nødvendig, er maks. daglig atorvastatindose 10 mg. Klinisk monitorering er anbefalt |
|
|
|
|
|
|
Telaprevir 750 mg hver 8. time, 10 dager |
| 20 mg enkeltdose |
| 7,9 | Der samtidig administrering er nødvendig, er maks. daglig atorvastatindose 10 mg. Klinisk monitorering er anbefalt |
|
|
|
|
|
|
Ciklosporin 5,2 mg/kg/dag stabil dose |
| 10 mg 1 gang |
| 8,7 | Der samtidig administrering er nødvendig, er maks. daglig atorvastatindose 10 mg. Klinisk monitorering er anbefalt |
|
|
|
|
|
|
Lopinavir 400 mg 2 ganger daglig/Ritonavir 100 mg 2 ganger daglig, 14 dager |
| 20 mg 1 gang |
| 5,9 | Der samtidig administrering er nødvendig, er lavere vedlikeholdsdose av atorvastatin anbefalt. Ved atorvastatindoser >20 mg er klinisk monitorering anbefalt |
|
|
|
|
| |
Klaritromycin 500 mg 2 ganger daglig, 9 dager |
| 80 mg 1 gang |
| 4,5 | |
|
|
|
|
|
|
Sakinavir 400 mg 2 ganger daglig/Ritonavir 300 mg 2 ganger daglig fra dag 5-7, (økt til 400 mg 2 ganger daglig på dag 8), dag 4-18, 30 minutter etter atorvastatindosering |
| 40 mg 1 gang |
| 3,9 | Der samtidig administrering er nødvendig, er lavere vedlikeholdsdose av atorvastatin anbefalt. Ved atorvastatindoser >40 mg er klinisk monitorering anbefalt |
|
|
|
|
|
|
Darunavir 300 mg 2 ganger daglig/Ritonavir 100 mg 2 ganger daglig, 9 dager |
| 10 mg 1 gang |
| 3,4 | Der samtidig administrering er nødvendig, er lavere vedlikeholdsdose av atorvastatin anbefalt. Ved atorvastatindoser >40 mg er klinisk monitorering anbefalt |
|
|
|
|
|
|
Itrakonazol 200 mg 1 gang daglig, 4 dager |
| 40 mg enkeltdose |
| 3,3 | Der samtidig administrering er nødvendig, er lavere vedlikeholdsdose av atorvastatin anbefalt. Ved atorvastatindoser >40 mg er klinisk monitorering anbefalt |
|
|
|
|
|
|
Fosamprenavir 700 mg 2 ganger daglig/Ritonavir 100 mg 2 ganger daglig, 14 dager |
| 10 mg 1 gang |
| 2,5 | Der samtidig administrering er nødvendig, er lavere vedlikeholdsdose av atorvastatin anbefalt. Ved atorvastatindoser >40 mg er klinisk monitorering anbefalt |
|
|
|
|
|
|
Fosamprenavir 1400 mg 2 ganger daglig, 14 dager |
| 10 mg 1 gang |
| 2,3 | Der samtidig administrering er nødvendig, er lavere vedlikeholdsdose av atorvastatin anbefalt. Ved atorvastatindoser >40 mg er klinisk monitorering anbefalt |
|
|
|
|
|
|
Elbasvir 50 mg 1 gang daglig/grazoprevir 200 mg 1 gang daglig i 13 dager |
| 10 mg, enkeltdose |
| 1,95 | Atorvastatindosen skal ikke overskride 20 mg daglig |
|
|
|
|
|
|
Letermovir 480 mg 1 gang daglig i 10 dager |
| 20 mg enkeltdose |
| 3,29 | Atorvastatindosen skal ikke overskride 20 mg daglig |
|
|
|
|
|
|
Nelfinavir 1250 mg 2 ganger daglig, 14 dager |
| 10 mg 1 gang |
| 1,74 | Ingen spesielle anbefalinger |
|
|
|
|
|
|
Grapefruktjuice, 240 ml 1 gang daglig3 |
| 40 mg, enkeltdose |
| 1,37 | Samtidig inntak av store mengder grapefruktjuice er ikke anbefalt |
|
|
|
|
|
|
Diltiazem 240 mg 1 gang daglig, 28 dager |
| 40 mg, enkeltdose |
| 1,51 | Etter oppstart eller dosejustering av diltiazem, anbefales egnet, klinisk monitorering |
|
|
|
|
|
|
Erytromycin 500 mg 4 ganger daglig, 7 dager |
| 10 mg, enkeltdose |
| 1,33 | Lavere maksimaldose og klinisk monitorering anbefales |
|
|
|
|
|
|
Amlodipin 10 mg, enkeltdose |
| 80 mg, enkeltdose |
| 1,18 | Ingen spesielle anbefalinger |
|
|
|
|
|
|
Cimetidin 300 mg 4 ganger daglig, 2 uker |
| 10 mg 1 gang |
| 1 | Ingen spesielle anbefalinger |
|
|
|
|
|
|
Kolestipol 10 g 2 ganger daglig, 24 uker |
| 40 mg 1 gang daglig i 8 uker |
| 0,744 | Ingen spesielle anbefalinger |
|
|
|
|
|
|
Antacida suspensjon med magnesium- og aluminiumhydroksider, 30 ml 4 ganger daglig, 17 dager |
| 10 mg 1 gang |
| 0,66 | Ingen spesielle anbefalinger |
|
|
|
|
|
|
Efavirenz 600 mg 1 gang daglig, 14 dager |
| 10 mg i 3 dager |
| 0,59 | Ingen spesielle anbefalinger |
|
|
|
|
|
|
Rifampicin 600 mg 1 gang daglig, 7 dager (administrert samtidig) |
| 40 mg, enkeltdose |
| 1,12 | Hvis samtidig administrering ikke kan unngås, anbefales det at atorvastatin og rifampicin tas samtidig på samme tid. Klinisk monitorering anbefales også |
|
|
|
|
| |
Rifampicin 600 mg 1 gang daglig, 5 dager (separate doser) |
| 40 mg, enkeltdose |
| 0,2 | |
|
|
|
|
|
|
Gemfibrozil 600 mg 2 ganger daglig, 7 dager |
| 40 mg, enkeltdose |
| 1,35 | Det anbefales lavere startdose og klinisk monitorering |
|
|
|
|
|
|
Fenofibrat 160 mg 1 gang daglig, 7 dager |
| 40 mg, enkeltdose |
| 1,03 | Det anbefales lavere startdose og klinisk monitorering |
|
|
|
|
|
|
Boceprevir 800 mg 3 ganger daglig, 7 dager |
| 40 mg, enkeltdose |
| 2,3 | Det anbefales lavere startdose og klinisk monitorering. Atorvastatindosen skal ikke overstige en daglig dose på 20 mg |
Atorvastatin |
| Legemiddel administrert samtidig | |||
| Dosering |
| Ratio av AUC5 | Klinisk anbefaling | |
80 mg 1 gang daglig i |
| Digoksin 0,25 mg 1 gang daglig, 20 dager |
| 1,15 | Pasienter som tar digoksin bør følges nøye |
|
|
|
|
|
|
40 mg 1 gang daglig i |
| Orale antikonsepsjonsmidler |
|
| Ingen spesielle |
|
| - noretisteron 1 mg |
| 1,28 |
|
|
| - etinyløstradiol 35 µg |
| 1,19 |
|
|
|
|
|
|
|
80 mg 1 gang daglig i |
| 6Fenazon, 600 mg enkeltdose |
| 1,03 | Ingen spesielle |
|
|
|
|
|
|
10 mg enkeltdose |
| Tipranavir 500 mg 2 ganger
daglig/Ritonavir 200 mg |
| 1,08 | Ingen spesielle |
|
|
|
|
|
|
10 mg 1 gang daglig i |
| Fosamprenavir 1400 mg |
| 0,73 | Ingen spesielle |
|
|
|
|
|
|
10 mg 1 gang daglig i |
| Fosamprenavir 700 mg 2 ganger
daglig/Ritonavir 100 mg |
| 0,99 | Ingen spesielle |
Graviditet, amming og fertilitet
Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon.Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Sjeldne | Trombocytopeni |
Endokrine | |
Vanlige | Hyperglykemi |
Gastrointestinale | |
Vanlige | Diaré, dyspepsi, flatulens, forstoppelse, kvalme |
Mindre vanlige | Abdominalsmerte (øvre og nedre), oppkast, pankreatitt, raping |
Generelle | |
Mindre vanlige | Asteni, brystsmerter, fatigue, feber, malaise, perifert ødem |
Hud | |
Mindre vanlige | Alopesi, hudutslett, pruritus, urticaria |
Sjeldne | Angioødem, bulløs dermatitt (inkl. erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse) |
Immunsystemet | |
Vanlige | Allergisk reaksjon |
Svært sjeldne | Anafylaktisk reaksjon |
Infeksiøse | |
Vanlige | Nasofaryngitt |
Kjønnsorganer/bryst | |
Svært sjeldne | Gynekomasti |
Lever/galle | |
Mindre vanlige | Hepatitt |
Sjeldne | Kolestase |
Svært sjeldne | Leversvikt |
Luftveier | |
Vanlige | Epistakse, faryngolaryngeal smerte |
Muskel-skjelettsystemet | |
Vanlige | Artralgi, hovne ledd, muskelkramper, myalgi, ryggsmerter, smerte i ekstremitet |
Mindre vanlige | Muskeltretthet, nakkesmerte |
Sjeldne | Muskelruptur, myopati, myositt, rabdomyolyse, senelidelser (noen ganger komplisert med ruptur) |
Svært sjeldne | Lupuslignende syndrom |
Ukjent frekvens | Immunmediert nekrotiserende myopati |
Nevrologiske | |
Vanlige | Hodepine |
Mindre vanlige | Amnesi, dysgeusi, hypoestesi, parestesi, svimmelhet |
Sjeldne | Perifer nevropati |
Psykiske | |
Mindre vanlige | Insomni, mareritt |
Stoffskifte/ernæring | |
Mindre vanlige | Anoreksi, hypoglykemi, vektøkning |
Undersøkelser | |
Vanlige | Unormal leverfunksjonstest, økt CK i blod1 |
Mindre vanlige | Hvite blodceller i urinen |
Ukjent frekvens | Transaminasestigning i serum2 |
Øre | |
Mindre vanlige | Tinnitus |
Svært sjeldne | Hørselstap |
Øye | |
Mindre vanlige | Tåkesyn |
Sjeldne | Synsforstyrrelse |
Frekvens | Bivirkning |
Vanlige | |
Endokrine | Hyperglykemi |
Gastrointestinale | Diaré, dyspepsi, flatulens, forstoppelse, kvalme |
Immunsystemet | Allergisk reaksjon |
Infeksiøse | Nasofaryngitt |
Luftveier | Epistakse, faryngolaryngeal smerte |
Muskel-skjelettsystemet | Artralgi, hovne ledd, muskelkramper, myalgi, ryggsmerter, smerte i ekstremitet |
Nevrologiske | Hodepine |
Undersøkelser | Unormal leverfunksjonstest, økt CK i blod1 |
Mindre vanlige | |
Gastrointestinale | Abdominalsmerte (øvre og nedre), oppkast, pankreatitt, raping |
Generelle | Asteni, brystsmerter, fatigue, feber, malaise, perifert ødem |
Hud | Alopesi, hudutslett, pruritus, urticaria |
Lever/galle | Hepatitt |
Muskel-skjelettsystemet | Muskeltretthet, nakkesmerte |
Nevrologiske | Amnesi, dysgeusi, hypoestesi, parestesi, svimmelhet |
Psykiske | Insomni, mareritt |
Stoffskifte/ernæring | Anoreksi, hypoglykemi, vektøkning |
Undersøkelser | Hvite blodceller i urinen |
Øre | Tinnitus |
Øye | Tåkesyn |
Sjeldne | |
Blod/lymfe | Trombocytopeni |
Hud | Angioødem, bulløs dermatitt (inkl. erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse) |
Lever/galle | Kolestase |
Muskel-skjelettsystemet | Muskelruptur, myopati, myositt, rabdomyolyse, senelidelser (noen ganger komplisert med ruptur) |
Nevrologiske | Perifer nevropati |
Øye | Synsforstyrrelse |
Svært sjeldne | |
Immunsystemet | Anafylaktisk reaksjon |
Kjønnsorganer/bryst | Gynekomasti |
Lever/galle | Leversvikt |
Muskel-skjelettsystemet | Lupuslignende syndrom |
Øre | Hørselstap |
Ukjent frekvens | |
Muskel-skjelettsystemet | Immunmediert nekrotiserende myopati |
Undersøkelser | Transaminasestigning i serum2 |
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper
Sist endret: 04.10.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
09.09.2019
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Lipitor, TABLETTER:
Styrke | Pakning Varenr. | Refusjon1 Byttegruppe | Pris (kr)2 | R.gr.3 | SPC |
---|---|---|---|---|---|
10 mg | 100 stk. (blister) 061584 | Blå resept Byttegruppe | 209,40 (trinnpris 82,20) | C | SPC_ICON |
20 mg | 30 stk. (blister) 061538 | Blå resept Byttegruppe | 113,60 (trinnpris 57,30) | C | SPC_ICON |
100
stk. (blister) 061595 | Blå resept Byttegruppe | 294,10 (trinnpris 106,60) | C | SPC_ICON | |
40 mg | 100 stk. (blister) 061607 | Blå resept Byttegruppe | 392,40 (trinnpris 116,30) | C | SPC_ICON |
80 mg | 100 stk. (blister) 061561 | Blå resept Byttegruppe | 706,70 (trinnpris 169,70) | C | SPC_ICON |
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.
alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.
amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.
anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.
angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.
antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.
antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.
biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.
bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.
ck (kreatinkinase, kreatinfosfokinase, cpk): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.
clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.
cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.
cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.
cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.
dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.
diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.
dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
epistakse (neseblødning): Blødning fra nesen.
erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.
feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
hdl: (HDL: high density lipoprotein) HDL er et stoff som transporterer kolesterol og andre fettstoffer i blodet. Siden HDL fjerner kolesterol fra blodkarvegger reduseres risikoen for hjerte-karsykdom.
hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.
hepatitt c (hepatitt c-virusinfeksjon, hcv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.
hmg-coa-reduktasehemmere (statiner): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.
hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.
hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.
hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.
hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.
hypotyreose (hypotyreoidisme, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.
interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
ldl (low density lipoprotein): (LDL: Low Density Lipoprotein) LDL er et protein i blodet som transporterer kolesterol og andre blodfettstoffer. Høye nivåer av LDL kan føre til hjertesykdom.
malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.
metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.
rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).
steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.
stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.
tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.
toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.
trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.
urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.
utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.
vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.
ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.