Liothyronin

Takeda

Thyreoideahormon.

ATC-nr.: H03A A02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste




Miljørisiko i Norge
 H03A A02
Liotyroninnatrium
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av liotyroninnatrium kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Liotyroninnatrium har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at liotyroninnatrium er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 15.08.2017) er utarbeidet av Takeda Pharma.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 20 μg: Hver tablett inneh.: Liotyroninnatrium 20 μg, laktose 62 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Alle former for hypotyreose hos barn og voksne. Kan brukes i kombinasjon med tyroksin (T4) og ellers når en ønsker en raskt innsettende effekt. Som diagnostisk hjelpemiddel ved tyreotoksikose.

Dosering

Individuell dosering.
Voksne: Ved hypotyreose anbefales en initialdose på 10-20 μg (1/2-1 tablett) daglig, med gradvis økning. Dosen justeres etter behandlingseffekten. Vanlig vedlikeholdsdose er 40-60 μg (2-3 tabletter) daglig.
Barn: Dosen ligger vanligvis på 10-40 μg (1/2-2 tabletter) daglig, avhengig av alder og kroppsvekt.
Administrering: Kan knuses eller deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Ubehandlet insuffisiens av binyrer og hypofyseforlapp. Tyreotoksikose.

Forsiktighetsregler

Omhyggelighet ved indikasjonsstilling og nøyaktighet ved dosering for å unngå overdoseringssymptomer. Ved hjerte- og karsykdommer er det økt risiko for forverring av hjertesykdom, og det bør utvises spesiell forsiktighet ved oppstart av behandlingen. Brukes med forsiktighet ved diabetes mellitus. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se H03A A02
Legemidler som induserer hepatiske enzymer kan øke leverclearance av thyreoideahormoner. Proteasehemmere og rifampicin/rifapentin kan øke metabolismen av thyreoideahormoner som resulterer i redusert effekt. Sevelamer kan redusere absorpsjonen av thyreoideahormoner. Det er derfor anbefalt at pasienter blir kontrollert for endringer i thyreoideafunksjonen. Østrogener kan øke konsentrasjonen av tyroksinbindende globulin (TBG). Kvinner som bruker prevensjonsmidler som inneholder østrogen eller postmenopausale kvinner som får hormonsubstitusjonsbehandling (HRT) kan ha økt behov for thyreoideahormoner. Samtidig behandling med tyrosinkinasehemmere kan redusere effekten av thyreoideahormoner. Sertralin og klorokin/proguanil kan redusere effekten av thyreoideahormoner og øker serumnivået av thyreoideastimulerende hormon (TSH). Amiodaron kan hemme dejodiseringen av tyroksin til trijodtyronin som resulterer i redusert effekt av thyreoideahormoner. Nedsetter virkningen av digitalis. Kan gi økt effekt av perorale antikoagulantia. Kan redusere effekten av legemidler som senker blodsukkernivået og blodsukkernivået skal derfor måles jevnlig ved starten av behandlingen. Aluminiumholdige legemidler kan redusere effekten av thyreoideahormoner og legemidlene bør tas med minst 2 timers mellomrom. Ved samtidig inntak av kalsium reduserer kalsiumkarbonat absorpsjonen av T4, og bør tas med minst 2 timers mellomrom. Jern danner uløselige komplekser in vitro, og bør tas med minst 2 timers mellomrom. Salisylater, dikumarol, furosemid i høye doser (250 mg), klofibrat, fenytoin og andre substanser kan fortrenge levotyroksinnatrium fra plasmaproteinene. Dette resulterer i en forhøyet T4-fraksjon. Polystyrensulfonat kan redusere absorpsjonen av thyreoideahormoner, og de bør derfor gis med 4 timers intervall. Anionbyttende resiner hemmer absorpsjon av thyreoideahormoner og legemidlene bør gis med 4-5 timers mellomrom. Produkter som inneholder soya kan redusere absorpsjon av liothyronin.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data fra et begrenset antall eksponerte graviditeter indikerer ikke potensial for misdannelser eller føto/neonatal-toksisitet. Kan brukes under graviditet hvis det er klinisk behov for det.
Amming: Ingen forventet effekt på nyfødte/spedbarn ved terapeutiske doser. Kan brukes ved amming.
Liotyronin|Liotyronin (T3=trijodtyronin)

Bivirkninger

Bivirkninger er relatert til høy dose. Ved overdosering kan tyreotoksiske symptomer, prekordiale smerter og smerter i ekstremitetene forekomme. Bruk i terapeutiske doser med normale TSH-verdier gir vanligvis ingen bivirkninger.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: H03A A02

Egenskaper

Klassifisering: Syntetisk fremstilt trijodtyronin (T3) som etterligner effekt som det naturlig forekommende hormonet.
Virkningsmekanisme: Liotyronin har samme kliniske effekt som tyroksin, men i motsetning til dette har liotyronin raskt innsettende effekt, og virkningen svinner hurtigere ved seponering. Brukes helst ved tilstander hvor en ønsker effekt i løpet av noen timer eller når en ønsker å kunne avbryte behandlingen forholdsvis raskt. Ved langtidsbehandling foretrekkes vanligvis tyroksin da dette har en mer stabil effekt på metabolismen.
Halveringstid: Ca. 2 døgn.
Metabolisme: I lever. Enterohepatisk sirkulasjon.
Utskillelse: 20-40% via feces.

Sist endret: 02.01.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

10.12.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Liothyronin, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 μg100 stk. (boks)
510982
Blå resept
-
270,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

diabetes mellitus: Tidligere også kalt sukkersyke. Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypotyreose (hypotyreoidisme, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

t3 (trijodtyronin): Hormon som er viktig for stoffskifteprosesser i kroppen.

tbg: Tyroksinbindende globulin.

tsh: Thyreoideastimulerende hormon.

tyreotoksikose (hypertyreoidisme, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

tyroksin (t4, tetrajodtyronin): Hormon som dannes i skjoldkjertelen og utøver et vidt spekter av stimulerende effekter på stoffskiftet. Det omdannes også til trijodtyronin som er mange ganger så virksomt.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.