Liothyronin

Thyreoideahormon.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

H03A A02

Liotyroninnatrium

Miljørisiko: Miljøpåvirkning av liotyroninnatrium kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.

Bioakkumulering: Liotyroninnatrium har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at liotyroninnatrium er persistent, da data mangler.

Miljøinformasjonen (datert 15.08.2017) er utarbeidet av Takeda Pharma.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 20 μg: Hver tablett inneh.: Liotyroninnatrium 20 μg, laktose 62 mg, hjelpestoffer.

Indikasjoner

Alle former for hypotyreose hos barn og voksne. Kan brukes i kombinasjon med tyroksin (T₄) og ellers når en ønsker en raskt innsettende effekt. Som diagnostisk hjelpemiddel ved tyreotoksikose.

Dosering

Individuell dosering.
Voksne: Ved hypotyreose anbefales en initialdose på 10-20 μg (¹/₂-1 tablett) daglig, med gradvis økning. Dosen justeres etter behandlingseffekten. Vanlig vedlikeholdsdose er 40-60 μg (2-3 tabletter) daglig.
Barn: Dosen ligger vanligvis på 10-40 μg (¹/₂-2 tabletter) daglig, avhengig av alder og kroppsvekt.

Administrering: Kan knuses eller deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Ubehandlet insuffisiens av binyrer og hypofyseforlapp. Tyreotoksikose.

Forsiktighetsregler

Omhyggelighet ved indikasjonsstilling og nøyaktighet ved dosering for å unngå overdoseringssymptomer. Ved hjerte- og karsykdommer er det økt risiko for forverring av hjertesykdom, og det bør utvises spesiell forsiktighet ved oppstart av behandlingen. Brukes med forsiktighet ved diabetes mellitus. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se H03A A02
Legemidler som induserer hepatiske enzymer kan øke leverclearance av thyreoideahormoner. Proteasehemmere og rifampicin/rifapentin kan øke metabolismen av thyreoideahormoner som resulterer i redusert effekt. Sevelamer kan redusere absorpsjonen av thyreoideahormoner. Det er derfor anbefalt at pasienter blir kontrollert for endringer i thyreoideafunksjonen. Østrogener kan øke konsentrasjonen av tyroksinbindende globulin (TBG). Kvinner som bruker prevensjonsmidler som inneholder østrogen eller postmenopausale kvinner som får hormonsubstitusjonsbehandling (HRT) kan ha økt behov for thyreoideahormoner. Samtidig behandling med tyrosinkinasehemmere kan redusere effekten av thyreoideahormoner. Sertralin og klorokin/proguanil kan redusere effekten av thyreoideahormoner og øker serumnivået av thyreoideastimulerende hormon (TSH). Amiodaron kan hemme dejodiseringen av tyroksin til trijodtyronin som resulterer i redusert effekt av thyreoideahormoner. Nedsetter virkningen av digitalis. Kan gi økt effekt av perorale antikoagulantia. Kan redusere effekten av legemidler som senker blodsukkernivået og blodsukkernivået skal derfor måles jevnlig ved starten av behandlingen. Aluminiumholdige legemidler kan redusere effekten av thyreoideahormoner og legemidlene bør tas med minst 2 timers mellomrom. Ved samtidig inntak av kalsium reduserer kalsiumkarbonat absorpsjonen av T₄, og bør tas med minst 2 timers mellomrom. Jern danner uløselige komplekser in vitro, og bør tas med minst 2 timers mellomrom. Salisylater, dikumarol, furosemid i høye doser (250 mg), klofibrat, fenytoin og andre substanser kan fortrenge levotyroksinnatrium fra plasmaproteinene. Dette resulterer i en forhøyet T₄-fraksjon. Polystyrensulfonat kan redusere absorpsjonen av thyreoideahormoner, og de bør derfor gis med 4 timers intervall. Anionbyttende resiner hemmer absorpsjon av thyreoideahormoner og legemidlene bør gis med 4-5 timers mellomrom. Produkter som inneholder soya kan redusere absorpsjon av liothyronin.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data fra et begrenset antall eksponerte graviditeter indikerer ikke potensial for misdannelser eller føto/neonatal-toksisitet. Kan brukes under graviditet hvis det er klinisk behov for det.

Amming: Ingen forventet effekt på nyfødte/spedbarn ved terapeutiske doser. Kan brukes ved amming.

Liotyronin|Liotyronin (T3=trijodtyronin)

Bivirkninger

Bivirkninger er relatert til høy dose. Ved overdosering kan tyreotoksiske symptomer, prekordiale smerter og smerter i ekstremitetene forekomme. Bruk i terapeutiske doser med normale TSH-verdier gir vanligvis ingen bivirkninger.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: H03A A02

Egenskaper

Klassifisering: Syntetisk fremstilt trijodtyronin (T₃) som etterligner effekt som det naturlig forekommende hormonet.

Virkningsmekanisme: Liotyronin har samme kliniske effekt som tyroksin, men i motsetning til dette har liotyronin raskt innsettende effekt, og virkningen svinner hurtigere ved seponering. Brukes helst ved tilstander hvor en ønsker effekt i løpet av noen timer eller når en ønsker å kunne avbryte behandlingen forholdsvis raskt. Ved langtidsbehandling foretrekkes vanligvis tyroksin da dette har en mer stabil effekt på metabolismen.

Halveringstid: Ca. 2 døgn.

Metabolisme: I lever. Enterohepatisk sirkulasjon.

Utskillelse: 20-40% via feces.

Sist endret: 02.01.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV:

10.12.2015

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Liothyronin, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
20 μg	100 stk. (boks) 510982	Blå resept -	270,70	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypotyreose (hypotyreoidisme, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

t3 (trijodtyronin): Hormon som er viktig for stoffskifteprosesser i kroppen.

tbg: Tyroksinbindende globulin.

tsh: Thyreoideastimulerende hormon.

tyreotoksikose (hypertyreoidisme, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

tyroksin (t4, tetrajodtyronin): Hormon som dannes i skjoldkjertelen og utøver et vidt spekter av stimulerende effekter på stoffskiftet. Det omdannes også til trijodtyronin som er mange ganger så virksomt.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

	Thyreoideapreparater H03A Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av tyroksin (vist for andre enzyminduktorer som rifampicin og karbamazepin). Interaksjonsmekanisme Johannesurt kan øke metabolismen av tyroksin. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ohnhaus EE, Studer H. A link between liver microsomal enzyme activity and thyroid hormone metabolism in man. Br J Clin Pharmacol 1983; 15: 71–6. Simko J, Horacek J. Carbamazepine and risk of hypothyroidism: a prospective study. Acta Neurol Scand 2007; 116: 317–21.
	Thyreoideapreparater H03A Sukralfat A02B X02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av levotyroksin (70 % i interaksjonsstudie), risiko for terapisvikt (hypotyreose). Samtidig peroralt inntak bør derfor unngås. Det finnes ikke tilsvarende studier på liotyronin, men det kan ikke utelukkes at man kan få redusert absorpsjon også for dette legemidlet. Interaksjonsmekanisme Sukralfat hemmer absorpsjon av levotyroksin fra tarmen. Det er rimelig å anta at det samme kan skje for liotyronin, selv om dette ikke er dokumentert og omfanget er usikkert. Justering av doseringstidspunkt Teoretisk sett skulle det være mulig å ta midlene til ulike tider for å unngå interaksjonen, men med tanke på hvor kraftig interaksjonen er, er det usikkert hvor lang tid som er nødvendig. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås bør det trolig gå i alle fall 4 timer. For liotyronin anbefaler produsenten av det bør gå minst 2 timer mellom inntak av midlene, men dette kan synes noe kort siden det ikke kan utelukkes at effekten vil være tilsvarende kraftig på liotyronin som på levotyroksin. Monitorering Tyroksindosen/liotyronindosen monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av TSH og fritt tyroksin (FT4) / fritt triiodtyronin (FT3). Legemiddelalternativer Ingen åpenbare. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Liotyronin Sherman SI, et al. Sucralfate causes malabsorption of L-thyroxine. Am J Med. 1994 Jun;96(6):531-5.
	Thyreoideapreparater H03A Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av thyreoideapreparater, målt ved økt TSH og eventuelt symptomer på hypotyreose. Interaksjonsmekanisme Fenobarbital kan øke metabolismen av thyreoideapreparater. Detter er vist for levotyroksin, men det er rimelig å anta at det også gjelder for liotyronin (trijodtyronin). Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på symptomer på hypotyreose. Dosen av thyreoideapreparater monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av fritt tyroksin (T4) og eventuelt TSH. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Hoffbrand BI. Barbiturate/thyroid-hormone interaction. Lancet 1979; ii: 903–4. Ohnhaus EE, Studer H. A link between liver microsomal enzyme activity and thyroid hormone metabolism in man. Br J Clin Pharmacol 1983; 15: 71–6.
	Thyreoideahormoner H03A A Ciprofloksacin J01M A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av levotyroksinnatrium, økt risiko for terapisvikt (hypotyreose) Interaksjonsmekanisme Samtidig inntak av ciprofloksacin hemmer absorpsjonen av tyroksin Justering av doseringstidspunkt Levotyroksinnatrium og ciprofloksacin bør tas med minst 4 timers mellomrom. Dosen levotyroksinnatrium monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av TSH og fritt tyroksin (T4) Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Cooper JG, et al. Ciprofloxacin interacts with thyroid replacement therapy. BMJ 2005;330(7498):1002.
	Thyreoideapreparater H03A Dabrafenib L01X E23 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av thyreoideapreparater, målt ved økte nivåer av TSH. Interaksjonsmekanisme Dabrafenib kan øke metabolismen av thyreoideapreparater. Detter er vist for levotyroksin, men det er rimelig å anta at det også gjelder for liotyronin (trijodtyronin). Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på symptomer på hypotyreose. Doseringen av thyreoideapreparater monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av fritt tyroksin (T4) og eventuelt TSH. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Isley WL. Effect of rifampin therapy on thyroid function tests in a hypothyroid patient on replacement L-thyroxine. Ann Intern Med 1987;107:517–18. Nolan SR, et al. Interaction between rifampin and levothyroxine. South Med J 1999;92(5):529-31. Ohnhaus EE, Studer H. A link between liver microsomal enzyme activity and thyroid hormone metabolism in man. Br J Clin Pharmacol 1983; 15: 71–6.
	Thyreoideapreparater H03A Digitalisglykosider C01A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt effekt av digitalisglykosider, trolig mest for digoksin. Interaksjonsmekanisme Ved økt sympatikusaktivitet, som ved hypertyreose, reduseres effekten av digitalisglykosider. I tillegg vil tyroksin økte aktiviteten til p-glykoprotein, som pumper ut digoksin i tarmvegg, galleveier og nyrer. Monitorering Pasienten bør følges opp serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. I tillegg bør pasienten (både for digoksin og digitoksin) følges opp klinisk med tanke på eventuell digitalistoksisitet. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Burk O, Brenner SS, Hofmann U et al. The impact of thyroid disease on the regulation, expression, and function of ABCB1 (MDR1/P glycoprotein) and consequences for the disposition of digoxin. Clin Pharmacol Ther 2010; 88: 685-94.
	Thyreoideapreparater H03A Efavirenz J05A G03 - Efavirenz J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av thyreoideapreparater, målt ved økte nivåer av TSH. Interaksjonsmekanisme Efavirenz kan øke metabolismen av thyreoideapreparater. Dette er vist for levotyroksin, men det er rimelig å anta at det også gjelder for liotyronin (trijodtyronin). Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på symptomer på hypotyreose. Doseringen av thyreoideapreparater monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av fritt tyroksin (T4) og eventuelt TSH. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Isley WL. Effect of rifampin therapy on thyroid function tests in a hypothyroid patient on replacement L-thyroxine. Ann Intern Med 1987;107:517–18. Nolan SR, et al. Interaction between rifampin and levothyroxine. South Med J 1999;92(5):529-31. Ohnhaus EE, Studer H. A link between liver microsomal enzyme activity and thyroid hormone metabolism in man. Br J Clin Pharmacol 1983; 15: 71–6.
	Thyreoideapreparater H03A Enzalutamid L02B B04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av thyreoideapreparater, målt ved økte nivåer av TSH. Interaksjonsmekanisme Enzalutamid kan øke metabolismen av thyreoideapreparater. Detter er vist for levotyroksin, men det er rimelig å anta at det også gjelder for liotyronin (trijodtyronin). Dosetilpasning Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på symptomer på hypotyreose. Doseringen av thyreoideapreparater monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av fritt tyroksin (T4) og eventuelt TSH. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på symptomer på hypotyreose. Dosen av thyreoideapreparater monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av fritt tyroksin (T4) og eventuelt TSH. Legemiddelalternativer Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Aanderud S, Myking OL, Strandjord RE. The influence of carbamazepine on thyroid hormones and thyroxine binding globulin in hypothyroid patients substituted with thyroxine. Clin Endocrinol (Oxf) 1981; 15: 247–52. De Luca F, Arrigo T, Pandullo E et al. Changes in thyroid function tests induced by 2 month carbamazepine treatment in L-thyroxine-substituted hypothyroid children. Eur J Pediatr 1986; 145: 77–9. Simko J, Horacek J. Carbamazepine and risk of hypothyroidism: a prospective study. Acta Neurol Scand 2007; 116: 317–21.
	Thyreoideapreparater H03A Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av thyreoideapreparater, målt ved økt TSH og eventuelt symptomer på hypotyreose. Interaksjonsmekanisme Fenytoin kan øke metabolismen av thyreoideapreparater. Detter er vist for levotyroksin, men det er rimelig å anta at det også gjelder for liotyronin (trijodtyronin). Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på symptomer på hypotyreose. Dosen av thyreoideapreparater monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av fritt tyroksin (T4) og eventuelt TSH. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Blackshear JL, Schultz AL, Napier JS et al. Thyroxine replacement requirements in hypothyroid patients receiving phenytoin. Ann Intern Med 1983; 99: 341–2. Faber J, Lumholtz IB, Kirkegaard C, Poulsen S, Jørgensen PH, Siersbaek-Nielsen K, Friis T. The effects of phenytoin (diphenylhydantoin) on the extrathyroidal turnover of thyroxine, 3,5,3’-triiodothyronine, 3,3’,5’-triiodothyronine, and 3’,5’-diiodothyronine in man. J Clin Endocrinol Metab 1985; 61: 1093–9.
	Thyreoideapreparater H03A Jern (perorale preparater) B03A A - Jern II-verdig, orale preparater B03A A01 - Ferroglycinsulfat B03A A02 - Ferrofumarat B03A A03 - Ferroglukonat B03A A04 - Ferrokarbonat B03A A05 - Ferroklorid B03A A06 - Ferrosuksinat B03A A07 - Ferrosulfat B03A A08 - Ferrotartrat B03A A09 - Ferroaspartat B03A A10 - Ferroaskorbat B03A A11 - Ferrojodid B03A B - Jern III-verdig, orale preparater B03A B01 - Ferrinatriumsitrat B03A B02 - Ferrioksidsakkarat B03A B03 - Natriumferedetat B03A B04 - Ferrihydroksid B03A B05 - Ferrioksypolymaltosekomplekser B03A B07 - Kondroitinsulfat-jern kompleks B03A B08 - Ferriacetyltransferrin B03A B09 - Ferriproteinsuksinylat B03A B10 - Ferrimaltol B03A D - Jern i kombinasjon med folsyre B03A D01 - Ferroaminosyrekompleks B03A D02 - Ferrofumarat B03A D03 - Ferrosulfat B03A D04 - Ferrioksypolymaltosekomplekser Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av levotyroksin (3-4 gangers økning i TSH er beskrevet; i en kasuistikk måtte tyroksindosen økes med 60-70 %). Interaksjonen er vist for jernsulfat, men den gjelder trolig alle jernsalter gitt peroralt. Det finnes ikke tilsvarende studier på liotyronin, men det kan ikke utelukkes at man kan få redusert absorpsjon også for dette legemidlet. Interaksjonsmekanisme Polyvalente kationer som jern danner tungtløselige chelater med tyroksin, noe som reduserer absorpsjonen av sistnevnte. Det er rimelig å anta at det samme kan skje for liotyronin, selv om dette ikke er dokumentert og omfanget er usikkert. Justering av doseringstidspunkt Levotyroksin og jernpreparater bør tas med minst 4 timers mellomrom. For liotyronin anbefaler produsenten av det bør gå minst 2 timer mellom inntak av midlene. Monitorering Tyroksindosen/liotyronindosen monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av TSH og fritt tyroksin (FT4) / fritt triiodtyronin (FT3). Legemiddelalternativer Ingen åpenbare. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Campbell NRC, Hasinoff BB, Stalts H et al. Ferrous sulfate reduces thyroxine efficacy in patients with hypothyroidism. Ann Intern Med 1992; 117: 1010–3. SPC Liotyronin Schlienger JL. Increased need for thyroxine induced by iron sulfate (Accroissement des besoins en thyroxine par le sulfate de fer). Presse Med 1994; 23: 492. Shakir KMM, Chute JP, Aprill BS et al. Ferrous sulfate-induced increase in requirement for thyroxine in a patient with primary hypothyroidism. South Med J 1997; 90: 637–9.
	Thyreoideapreparater H03A Kalsium (perorale preparater) A02A C - Kalsiumforbindelser A02A C01 - Kalsiumkarbonat A02A C02 - Kalsiumsilikat A02A C10 - Kombinasjoner A11E B - Vitamin B-kompleks med vitamin C A12A A - Kalsium A12A A01 - Kalsiumfosfat A12A A02 - Kalsiumglubionat A12A A03 - Kalsiumglukonat A12A A04 - Kalsiumkarbonat A12A A05 - Kalsiumlaktat A12A A06 - Kalsiumlaktoglukonat A12A A07 - Kalsiumklorid A12A A08 - Kalsiumglyserylfosfat A12A A09 - Kalsiumsitratlysinkompleks A12A A10 - Kalsiumglukoheptonat A12A A11 - Kalsiumpangamat A12A A13 - Kalsiumsitrat A12A A20 - Kalsium, blanding av salter A12A A30 - Kalsiumlevulat A12A X - Kalsium, kombinasjoner med vitamin D og/eller andre stoffer M05B B01 - Etidronsyre og kalsium, sekvensielle V03A E04 - Kalsiumacetat og magnesiumkarbonat Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av levotyroksin (gjennomsnittlig 30% i interaksjonsstudie, men svært liten effekt hos noen pasienter), mulig økt risiko for terapisvikt (hypotyreose). Det finnes ikke tilsvarende studier på liotyronin, men det kan ikke utelukkes at man kan få redusert absorpsjon også for dette legemidlet. Interaksjonsmekanisme Samtidig inntak av tyroksin og legemidler som foreligger som salter, i all hovedsak karbonatsalter som kalsiumkarbonat og magnesiumkarbonat, hemmer absorpsjonen av tyroksin. Det er usikkert om det er kationene (kalium, magnesium etc.) eller anionet (karbonatet) som er den direkte årsaken til dette. Det er rimelig å anta at det samme kan skje for liotyronin, selv om dette ikke er dokumentert og omfanget er usikkert. Justering av doseringstidspunkt Levotyroksin og legemidler som inneholder kalsium eller magnesium bør tas med minst 4 timers mellomrom for å unngå interaksjonen. For liotyronin anbefaler produsenten av det bør gå minst 2 timer mellom inntak av midlene. Monitorering Tyroksindosen/liotyronindosen monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av TSH og fritt tyroksin (FT4) / fritt triiodtyronin (FT3). Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Mazokopakis EE, et al. Interaction between levothyroxine and calcium carbonate. Can Fam Physician 2008;54:39 Neafsey PJ. Levothyroxine and calcium interaction: timing is everything. Home Healthc Nurse 2004;22:338-9 SPC Liotyronin Singh N, et al. Effect of calcium carbonate on the absorption of levothyroxine. JAMA 2000;283:2822-5 Singh N, et al. The acute effect of calcium carbonate on the intestinal absorption of levothyroxine. Thyroid 2001;11:967-71
	Thyreoideapreparater H03A Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av thyreoideapreparater, målt som 10-15 % nedgang i konsentrasjonen av fritt T4 og evnetuelt også økt TSH. Interaksjonsmekanisme Karbamazepin kan øke metabolismen av thyreoideapreparater. Detter er vist for levotyroksin, men det er rimelig å anta at det også gjelder for liotyronin (trijodtyronin). Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på symptomer på hypotyreose. Dosen av thyreoideapreparater monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av fritt tyroksin (T4) og eventuelt TSH. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Aanderud S, Myking OL, Strandjord RE. The influence of carbamazepine on thyroid hormones and thyroxine binding globulin in hypothyroid patients substituted with thyroxine. Clin Endocrinol (Oxf) 1981; 15: 247–52. De Luca F, Arrigo T, Pandullo E et al. Changes in thyroid function tests induced by 2 month carbamazepine treatment in L-thyroxine-substituted hypothyroid children. Eur J Pediatr 1986; 145: 77–9. Simko J, Horacek J. Carbamazepine and risk of hypothyroidism: a prospective study. Acta Neurol Scand 2007; 116: 317–21.
	Thyreoideapreparater H03A Kolesevelam C10A C04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av thyreoideapreparater (vist for levotyroksin med gjennomsnittlig 50% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt (hypotyreose) Interaksjonsmekanisme Samtidig inntak av kolesevelam hemmer absorpsjonen av thyreoideapreparater Justering av doseringstidspunkt Thyreoideapreparater og kolesevelam bør tas med minst 4 timers mellomrom. Dosen thyreoideapreparater monioteres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av TSH og fritt tyroksin (T4) Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Brown KS, et al. Effect of the bile acid sequestrant colesevelam on the pharmacokinetics of pioglitazone, repaglinide, estrogen estradiol, norethindrone, levothyroxine, and glyburide. J Clin Pharmacol 2010;50(5):554-65. Weitzman SP, et al. Colesevelam hydrochloride and lanthanum carbonate interfere with the absorption of levothyroxine. Thyroid 2009;19(1):77-9.
	Thyreoideapreparater H03A Kolestipol C10A C02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av thyreoideapreparater, økt risiko for terapisvikt (hypotyreose) Interaksjonsmekanisme Samtidig inntak av kolestipol hemmer absorpsjonen av thyreoideapreparater Justering av doseringstidspunkt Thyreoideapreparater og kolestipol bør tas med minst 4 timers mellomrom. Dosen thyreoideapreparatermonioteres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av TSH og fritt tyroksin (T4) Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Brown KS, et al. Effect of the bile acid sequestrant colesevelam on the pharmacokinetics of pioglitazone, repaglinide, estrogen estradiol, norethindrone, levothyroxine, and glyburide. J Clin Pharmacol 2010;50(5):554-65. Harmon SM, Seifert CF. Levothyroxine-cholestyramine interaction reemphasized. Ann Intern Med 1991;115(8):658-9 Northcutt RC, et al. The influence of cholestyramine on thyroxine absorption. JAMA 1969;208(10):1857-61. Rosenberg R. Malabsorption of thyroid hormone with cholestyramine administration. Conn Med 1994;58(2):109. Weitzman SP, et al. Colesevelam hydrochloride and lanthanum carbonate interfere with the absorption of levothyroxine. Thyroid 2009;19(1):77-9.
	Thyreoideapreparater H03A Kolestyramin C10A C01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av thyreoideapreparater (vist for levotyroksin med gjennomsnittlig 50% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt (hypotyreose) Interaksjonsmekanisme Samtidig inntak av kolestyramin hemmer absorpsjonen av thyreoideapreparater Justering av doseringstidspunkt Thyreoideapreparater og kolestyramin bør tas med minst 4 timers mellomrom. Dosen thyreoideapreparater monioteres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av TSH og fritt tyroksin (T4) Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Harmon SM, Seifert CF. Levothyroxine-cholestyramine interaction reemphasized. Ann Intern Med 1991;115(8):658-9 Northcutt RC, et al. The influence of cholestyramine on thyroxine absorption. JAMA 1969;208(10):1857-61. Rosenberg R. Malabsorption of thyroid hormone with cholestyramine administration. Conn Med 1994;58(2):109.
	Thyreoideapreparater H03A Ordinære saltkombinasjoner A02A D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av levotyroksin (gjennomsnittlig 30% i interaksjonsstudie, men svært liten effekt hos noen pasienter), mulig økt risiko for terapisvikt (hypotyreose). Det finnes ikke tilsvarende studier på liotyronin, men det kan ikke utelukkes at man kan få redusert absorpsjon også for dette legemidlet. Interaksjonsmekanisme Samtidig inntak av tyroksin og legemidler som foreligger som salter, i all hovedsak karbonatsalter som kalsiumkarbonat og magnesiumkarbonat, hemmer absorpsjonen av tyroksin. Det er usikkert om det er kationene (kalium, magnesium etc.) eller anionet (karbonatet) som er den direkte årsaken til dette. Det er rimelig å anta at det samme kan skje for liotyronin, selv om dette ikke er dokumentert og omfanget er usikkert. Justering av doseringstidspunkt Levotyroksin og legemidler som inneholder kalsium eller magnesium bør tas med minst 4 timers mellomrom for å unngå interaksjonen. For liotyronin anbefaler produsenten av det bør gå minst 2 timer mellom inntak av midlene. Monitorering Tyroksindosen/liotyronindosen monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av TSH og fritt tyroksin (FT4) / fritt triiodtyronin (FT3). Legemiddelalternativer Ingen åpenbare. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Mazokopakis EE, et al. Interaction between levothyroxine and calcium carbonate. Can Fam Physician 2008;54:39 Neafsey PJ. Levothyroxine and calcium interaction: timing is everything. Home Healthc Nurse 2004;22:338-9 SPC Liothyronin Singh N, et al. Effect of calcium carbonate on the absorption of levothyroxine. JAMA 2000;283:2822-5 Singh N, et al. The acute effect of calcium carbonate on the intestinal absorption of levothyroxine. Thyroid 2001;11:967-71
	Thyreoideapreparater H03A Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av thyreoideapreparater, målt ved økte nivåer av TSH. Interaksjonsmekanisme Rifampicin kan øke metabolismen av thyreoideapreparater. Detter er vist for levotyroksin, men det er rimelig å anta at det også gjelder for liotyronin (trijodtyronin). Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på symptomer på hypotyreose. Doseringen av thyreoideapreparater monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av fritt tyroksin (T4) og eventuelt TSH. Legemiddelalternativer Rifabutin er en svakere induktor enn rifampicin, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler som påvirkes i betydelig grad av rifampicin. Ofte er imidlertid graden av påvirkning med rifabutin langt mer usikker enn med rifampicin, siden interaksjoner med rifabutin gjerne er dårligere studert. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Isley WL. Effect of rifampin therapy on thyroid function tests in a hypothyroid patient on replacement L-thyroxine. Ann Intern Med 1987;107:517–18. Nolan SR, et al. Interaction between rifampin and levothyroxine. South Med J 1999;92(5):529-31. Ohnhaus EE, Studer H. A link between liver microsomal enzyme activity and thyroid hormone metabolism in man. Br J Clin Pharmacol 1983; 15: 71–6.
	Thyreoideapreparater H03A Ritonavir J05A E03 - Ritonavir J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A R10 - Lopinavir og ritonavir Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av tyroksin, målt ved en økning i TSH. I ett tilfelle måtte tyroksindosen fordobles for å opprettholde effekten. Interaksjonsmekanisme Ritonavir kan øke metabolismen av tyroksin via glukuroniderende enzymer. Dosetilpasning Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på symptomer på hypotyreose samt med serumkonsentrasjonsmålinger av TSH / fritt tyroksin (T4) og tyroksindosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Ohnhaus EE, Studer H. A link between liver microsomal enzyme activity and thyroid hormone metabolism in man. Br J Clin Pharmacol 1983; 15: 71–6. Touzot M, et al. Dramatic interaction between levothyroxine and lopinavir/ritonavir in a HIV-infected patient. AIDS 2006; 20:1210-1212. Tseng A, Fletcher D. Interaction between ritonavir and levothyroxine. AIDS 1998;12(16):2235-6.
	Thyreoideapreparater H03A Warfarin B01A A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt INR med økt risiko for blødning. Interaksjonsmekanisme Ved hypotyreose er de vitamin K-avhengige koagulasjonsfaktorene relativt ufølsomme for warfarin, derfor trengs det en høyere warfarindose for å få effekt. Når behandling med tyreoideahormoner startes opp, vil følsomheten for warfarin øke og warfarindosen må reduseres. Monitorering Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Costigan DC, Freedman MH, Ehrlich RM. Potentiation of oral anticoagulant effect by L-thyroxine. Clin Pediatr (Phila) 1984; 23: 172–4. Hansten PD. Oral anticoagulants and drugs which alter thyroid function. Drug Intell Clin Pharm 1980; 14: 331–4. Rice AJ, McIntosh TJ, Fouts JR et al. Decreased sensitivity to warfarin in patients with myxedema. Am J Med Sci 1971; 262: 211–5.