Levitra

Bayer AG

Middel mot erektil dysfunksjon.

ATC-nr.: G04B E09

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg, 10 mg og 20 mg: Hver tablett inneh.: Vardenafilhydroklorid tilsv. vardenafil 5 mg, resp. 10 mg og 20 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av erektil dysfunksjon hos menn. Erektil dysfunksjon er manglende evne til å oppnå eller opprettholde en penil ereksjon tilstrekkelig for tilfredsstillende seksuell aktivitet. Seksuell stimulering er nødvendig for effekt.

Dosering

Anbefalt dose er 10 mg ved behov, ca. 25-60 minutter før seksuell aktivitet. Basert på effekt og toleranse kan dosen økes til maks. 20 mg eller reduseres til 5 mg. Maks. anbefalt dosering er 1 gang daglig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ved lett og moderat reduksjon (Child-Pugh A-B), bør en startdose på 5 mg vurderes. Avhengig av effekt og toleranse kan dosen økes. Maks. dose ved moderat redusert leverfunksjon er 10 mg. Nedsatt nyrefunksjon: Ved lett til moderat reduksjon er dosejustering unødvendig. Ved kreatininclearance <30 ml/minutt bør en startdose på 5 mg vurderes. Avhengig av effekt og toleranse kan dosen økes til 10 mg og 20 mg. Barn og ungdom <18 år: Ikke indisert. Eldre ≥65 år: Dosejustering ikke nødvendig. Toleranse for maks. dose på 20 mg kan være redusert. Økning til maks. dose bør derfor vurderes nøye og baseres på individuell toleranse.
Administrering: Tas med eller uten mat. Innsettende virkning kan forsinkes tatt sammen med fettrikt måltid. Samtidig inntak av grapefrukt/grapefruktjuice bør unngås, da plasmanivået av vardenafil kan øke.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av nitrater eller NO-donorer (som amylnitritt), hiv-proteasehemmere (som ritonavir og indinavir), eller guanylatsyklasestimulatorer som riociguat. Samtidig bruk av potente CYP3A4-hemmere, som ketokonazol og itrakonazol (oral bruk), hos menn >75 år. Pasienter som har mistet synet på ett øye pga. non-arterittisk iskemisk fremre optikusnevropati (NAION), uavhengig av om denne hendelsen var forbundet med tidligere bruk av PDE5-hemmere eller ikke. Menn der seksuell aktivitet ikke anbefales (f.eks. ved alvorlig kardiovaskulær sykdom som ustabil angina pectoris eller alvorlig hjertesvikt (NYHA III eller IV)). Inntil ytterligere informasjon foreligger: Alvorlig leversvikt (Child-Pugh C), sluttstadium av nyresykdom som krever dialyse, hypotensjon (blodtrykk <90/50 mm Hg), nylig gjennomgått slag eller hjerteinfarkt (siste 6 måneder), ustabil angina og kjente arvelige degenerative retinasykdommer som retinitis pigmentosa.

Forsiktighetsregler

Anamnese og fysisk undersøkelse bør utføres for å diagnostisere erektil dysfunksjon og bestemme mulige underliggende årsaker, før behandling vurderes. Kardiovaskulær status bør vurderes før behandling, da det er en viss hjerterisiko forbundet med seksuell aktivitet. Vardenafil har vasodilatoriske egenskaper som gir lett og forbigående blodtrykksfall. Pasienter med venstreventrikulær utstrømningsobstruksjon, f.eks. aortastenose og idiopatisk hypertrofisk subaortisk stenose, kan være følsomme overfor virkningen av vasodilatorer inkl. PDE5-hemmere. Bør brukes med forsiktighet ved anatomiske deformasjoner av penis (knekkdannelse, kavernøs fibrose eller Peyronies sykdom), eller ved lidelser som kan predisponere for priapisme (sigdcelleanemi, multippelt myelom eller leukemi). Kombinasjoner med annen behandling for erektil dysfunksjon er ikke undersøkt og anbefales derfor ikke. Legemidler som kan forlenge QTC-intervallet, inkl. vardenafil, bør helst unngås ved relevante risikofaktorer, f.eks. hypokalemi, medfødt QT-forlengelse, samtidig administrering av antiarytmika klasse 1A (f.eks. kinidin, prokainamid) eller klasse III (f.eks. amiodaron, sotalol). Synsforstyrrelser og tilfeller av non-arterittisk iskemisk fremre optikusnevropati (NAION) er sett. Økt risiko for akutt NAION hos menn med erektil dysfunksjon etter eksponering av PDE5-hemmere. Ved plutselige synsforstyrrelser bør pasienten rådes til å avbryte behandlingen og kontakte lege umiddelbart. Ved blødningsforstyrrelser eller aktivt magesår bør vardenafil kun gis etter nytte-/risikovurdering. Pasienter bør gjøre seg kjent med hvordan de reagerer på vardenafil før de kjører bil eller bruker maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se G04B E09
Samtidig bruk av hiv-proteasehemmere (ritonavir og indinavir) som er potente CYP3A4-hemmere gir en sterk økning i plasmakonsentrasjonen av vardenafil og er kontraindisert. Samtidig bruk med potente CYP3A4-hemmere, som itrakonazol og ketokonazol (oral bruk), gir sterk økning i konsentrasjonen av vardenafil og bør unngås (se også Kontraindikasjoner). Samtidig bruk av riociguat er kontraindisert, da riociguat forsterker hypotensiv effekt av PDE5-hemmere. I kombinasjon med moderate hemmere som erytromycin eller klaritromycin kan dosejustering av vardenafil være nødvendig. Vardenafildosen bør her ikke overstige 5 mg. Samtidig bruk av alfablokkere kan gi symptomatisk hypotensjon hos noen pasienter. Samtidig behandling skal bare startes hvis pasienten er stabilisert på alfablokkerbehandling, og vardenafilbehandling startes med laveste anbefalte startdose på 5 mg. Vardenafil kan gis når som helst med tamsulosin eller alfuzosin. Med andre alfablokkere bør en tidsseparasjon av doseringen vurderes ved samtidig forskrivning. Ved optimalisert vardenafildose, bør alfablokkerbehandling starte med laveste dose. Trinnvis økning av alfablokkerdosen kan være forbundet med ytterligere blodtrykkssenkning. Nicorandil har potensiale til å gi alvorlige interaksjoner med vardenafil pga. nitratkomponenten. Ved samtidig bruk av depotformulering med nifedipin til hypertensive pasienter er det sett ytterligere reduksjon av blodtrykk målt liggende, samt en økning (4 slag pr. minutt) i hjertefrekvens. Samtidig behandling med gatifloksacin, et legemiddel med lignende QT-effekt som vardenafil, gir additiv QTC.

Gå til interaksjonsanalyse


Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi. Hjerte/kar: Rødme. Luftveier: Nesetetthet. Nevrologiske: Svimmelhet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Gastroøsofageal reflukssykdom, gastritt, gastrointestinal/abdominal smerte, diaré, oppkast, kvalme, munntørrhet. Hjerte/kar: Hjertebank, takykardi. Hud: Erytem, utslett. Immunsystemet: Allergisk ødem, angioødem. Kjønnsorganer/bryst: Økt ereksjon. Lever/galle: Økte transaminaser. Luftveier: Dyspné, tette bihuler. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, økt kreatinfosfokinase, myalgi, økt muskeltonus, kramper. Nevrologiske: Somnolens, parestesi, dysestesi. Psykiske: Søvnforstyrrelser. Øre: Tinnitus, vertigo. Øye: Synsforstyrrelser, okulær hyperemi, endret fargesyn, øyesmerte og -ubehag, lysoverfølsomhet. Øvrige: Uvelhet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Myokardinfarkt, ventrikulær takyarytmi, angina pectoris, hypertensjon, hypotensjon. Hud: Fotosensitivitetsreaksjon. Immunsystemet: Allergisk reaksjon. Infeksiøse: Konjunktivitt. Kjønnsorganer/bryst: Priapisme. Lever/galle: Økt γ-GT. Luftveier: Epistaksis. Nevrologiske: Synkope, krampeanfall, amnesi. Psykiske: Angst. Øye: Økt intraokulært trykk, økt tåreproduksjon. Øvrige: Brystsmerte. Ukjent frekvens: Kjønnsorganer/bryst: Penil blødning, hematospermi. Nyre/urinveier: Hematuri. Øre: Plutselig døvhet. Øye: Non-arterittisk iskemisk fremre optikusnevropati, synsforstyrrelser. Eldre ≥65 år har økt hyppighet av hodepine og svimmelhet ved dose på 20 mg. Bivirkningsinsidens (særlig svimmelhet) er vanligvis noe økt ved tidligere hypertensjon. For en annen PDE5-hemmer er det sett alvorlige kardiovaskulære reaksjoner, inkl. cerebrovaskulær blødning, plutselig hjertedød, forbigående iskemisk anfall, ustabil angina og ventrikulære arytmier.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

80 mg tolerert uten alvorlige bivirkninger.
Symptomer: Ved høyere og hyppigere doser enn anbefalt (40 mg 2 ganger daglig) er det rapportert tilfeller av sterke ryggsmerter (ikke forbundet med muskel- eller nevrologisk toksisitet).
Behandling: Symptomatisk ved behov.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: G04B E09

Egenskaper

Klassifisering: Potent og selektiv hemmer av cGMP-spesifikk fosfodiesterase type 5 (PDE5), den viktigste PDE i corpus cavernosum.
Virkningsmekanisme: Øker kraftig effekten av endogent nitrogenoksid i corpus cavernosum ved å hemme PDE5. Dette fører til avslapning av glatt muskulatur som gir økt blodtilstrømning til penis. Innen 25 minutter får de fleste menn tilstrekkelig ereksjon for samleie. Ved erektil dysfunksjon oppnådde 68% (5 mg), 76% (10 mg) og 80% (20 mg) tilstrekkelig ereksjon til samleie sammenlignet med placebo (49%). Evnen til å opprettholde ereksjon ble angitt som 53% (5 mg), 63% (10 mg) og 65% (20 mg) sammenlignet med placebo (29%). Effekt av vardenafil er sett hos pasienter med psykogen, blandet og organisk erektil dysfunksjon, iskemisk hjertesykdom, hyperlipidemi, kronisk lungesykdom, depresjon, diabetes mellitus, prostatektomerte pasienter, pasienter med ryggmargsskade, pasienter på samtidig behandling med antihypertensiver og hos eldre (<75 år).
Absorpsjon: Raskt, hos noen allerede etter 15 minutter. Hos 90% oppnås Cmax ved faste etter 30-120 minutter. Biotilgjengelighet: 15%. AUC og Cmax øker tilnærmet proporsjonalt ved anbefalt doseområde.
Proteinbinding: Ca. 95% for vardenafil og hovedmetabolitten.
Fordeling: Vdss er 208 liter. Totalclearance: 56 liter/time.
Halveringstid: Ca. 4-5 timer.
Metabolisme: Hovedsakelig via CYP 3A4, noe via CYP 3A5 og CYP 2C. Hovedmetabolitten viser en fosfodiesteraseselektivitetsprofil tilsvarende vardenafil, og utøver ca. 7% av effekten.
Utskillelse: 91-95% via feces, 2-6% via urin. Vardenafilclearance er redusert hos eldre >65 år og ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Sist endret: 07.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09/2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Levitra, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg12 stk. (blister)
403073
-
-
286,60CSPC_ICON
10 mg4 stk. (blister)
163087
-
Byttegruppe
189,20 (trinnpris 98,90)CSPC_ICON
12 stk. (blister)
029973
-
Byttegruppe
495,00 (trinnpris 224,30)CSPC_ICON
20 mg4 stk. (blister)
573222
-
Byttegruppe
341,60 (trinnpris 161,40)CSPC_ICON
12 stk. (blister)
172720
-
Byttegruppe
952,20 (trinnpris 411,80)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinfosfokinase (kreatinkinase, ck, cpk): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

kreatininclearance (clcr): (ClCR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

multippelt myelom (myelomatose, benmargskreft, plasmacellemyelom): Kreft som kjennetegnes ved ukontrollert deling av plasmaceller i benmargen. Plasmacellene fortrenger plassen til andre celler i benmargen.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

sigdcelleanemi: En arvelig sykdom som forårsaker avvik i uttrykk av globin i hemoglobin. Arvegangen er autosomal recessiv, det vil si at hos en person som har arvet kun ett gen for tilstanden fra den ene forelderen, vil fremdeles det friske genet ha uttrykk av normalt hemoglobin og symptomer vil sjeldent forekomme. Et individ med arveanlegg for tilstanden fra begge foreldrene vil alltid uttrykke sykdommen, og vil kun danne abnormt hemoglobin. Abnormt hemoglobin blir viskøst ved utsettelse for en nedgang av oksygen. Dette fører til at de røde blodcellene får en sigdform (halvmåneform), blir stive, klebrige og skjøre. Når sigdceller klumper seg sammen vil kapillærene blokkeres, og oksygentransporten blir begrenset som fører til skader på vev og organer. Sykdommen har en høy dødelighet for pasienter med alvorlig sykdom.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

økt intraokulært trykk (forhøyet iop, forhøyet intraokulært trykk): Forhøyet væsketrykk i øyet.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).