Levaxin

Takeda

Thyreoideahormon.

ATC-nr.: H03A A01

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 H03A A01
Levotyroksinnatrium
 
PNEC: 497 μg/liter
Salgsvekt: 7,41 kg
Miljørisko: Bruk av levotyroksinnatrium gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Levotyroksinnatrium har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Levotyroksinnatrium er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 16.09.2016) er utarbeidet av Takeda Pharma.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 25 μg, 50 μg, 75 μg, 100 μg, 125 μg, 150 μg, 175 μg og 200 μg: Hver tablett inneh.: Levotyroksin 25 μg, resp. 50 μg, 75 μg, 100 μg, 125 μg, 150 μg, 175 μg og 200 μg (som levotyroksinnatrium), laktosemonohydrat, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Alle former for hypotyreose hos barn og voksne.

Dosering

Individuell dosering. Behandlingen styres hos voksne og barn etter TSH-verdier og thyreoideahormon, som bør ligge innenfor normalområdet ved substitusjonsbehandling.
Voksne: Initialdosen bør være lav 25-50 μg pr. døgn, særlig ved alvorlig myksødem, hjerte-karsykdommer og høy alder. Gradvis økning hver 4.-6. uke inntil vedlikeholdsdose. For rask økning av dosen initialt er vanlig årsak til overdoseringssymptomer. Vanlig vedlikeholdsdose er 100-150 μg pr. døgn, men varierer fra 50-300 μg pr. døgn. Hele døgndosen kan gis i én dose.
Barn: Diagnose og behandling av hypotyreose må finne sted snarest mulig etter fødselen for å hindre psykisk utviklingshemming. Substitusjonsbehovet for tyroksin er størst hos spedbarn men synker etter som barnet vokser. Dosering pr. kg kroppsvekt avtar med alderen. Vedlikeholdsdosen er vanligvis 100-150 μg/m2 kroppsoverflate. For nyfødte og spedbarn med medfødt hypotyreose, hvor rask substitusjonsbehandling er viktig, er anbefalt startdose 10-15 μg/kg kroppsvekt pr. døgn de første 3 måneder. Deretter skal døgndosen justeres individuelt iht. kliniske funn og thyreoideahormon- og TSH-verdier. For barn som får hypotyreose, er anbefalt startdose 12,5-50 μg pr. døgn. Dosen skal gradvis økes hver 2.-4. uke iht. kliniske funn og thyreoideahormon- og TSH-verdier, inntil vedlikeholdsdose nås.
Administrering: Barn bør få hele døgndosen én gang daglig, minst en halv time før dagens første måltid. Tabletten kan oppløses i litt vann, og suspensjonen, som må tilberedes rett før behov, tas sammen med litt mer væske. Tabletter 50 μg, 75 μg, 100 μg, 125 μg, 150 μg, 175 μg og 200 μg kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Ubehandlet insuffisiens av binyrer og hypofyseforlapp. Tyreotoksikose.

Forsiktighetsregler

Skal brukes med forsiktighet hos pasienter med hjerte-karsykdom, f.eks. angina, hjertefeil, myokardinfarkt og hypertensjon. Disse pasientene skal følges nøye mht. hjertesymptomer (f.eks. takykardi, bryststmerter/angina) og lave initialdoser bør vurderes. Behandling med tyroksin må startes forsiktig hos eldre og hos pasienter som lenge har vært hypotyreoide. Forsiktighet utvises ved diabetes mellitus og diabetes insidipus. Forsiktighet utvises hos pasienter med forstyrrelser i binyrefunksjonen (binyresvikt, Addisons sykdom eller hyperfunksjon i binyrene). Adekvat kortikosteroidbehandling må gis for å unngå adrenal krise. Subklinisk hypotyreose kan være forbundet med bentap. Postmenopausale kvinner har økt risiko for osteoporose med suprafysiologiske nivåer av levotyroksin. For å unngå osteoporose, bør nivået av levotyroksin være på lavest mulig effektive nivå. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se H03A A01
Flere typer interaksjoner med annen hormonell terapi må påregnes. Det samme kan gjelde diverse kardiovaskulære midler. Nedsetter virkningen av digitalis. Kan gi økt effekt av perorale antikoagulantia. Levotyroksin kan redusere effekten av legemidler som senker blodsukkernivået. Aluminiumholdige legemidler kan minske effekten av levotyroksin og bør tas med minst 2 timers mellomrom. Ved samtidig inntak av kalsium og levotyroksin reduserer kalsiumkarbonat absorpsjonen av T4, og bør tas med minst 2 timers mellomrom. Jern og levotyroksin danner uløselige komplekser in vitro, og bør tas med minst 2 timers mellomrom. Salisylater, dikumarol, furosemid i høye doser (250 mg), klofibrat, fenytoin og andre substanser kan fortrenge levotyroksinnatrium fra plasmaproteinene. Dette resulterer i en forhøyet T4-fraksjon. Polystyrensulfonat kan redusere absorpsjonen av tyroksin, og de bør derfor gis med 4 timers intervall. Anionbyttende resiner hemmer absorpsjonen av levotyroksinnatrium, og midlene bør derfor gis med 4-5 timers intervall. Sevelamer kan redusere absorpsjonen av tyroksin og tett oppfølging anbefales ved samtidig bruk. Østrogen kan øke konsentrasjonen av tyroksinbindende globulin (TBG). Kvinner som får østrogen kan ha økt behov for levotyroksin. Samtidig behandling med tyrosinkinasehemmere kan redusere effekten av levotyroksin. Rifampicin og rifapentin kan indusere levotyroksinmetabolismen slik at effekten reduseres. Sertralin og klorokin/proguanil reduserer effekten av levotyroksin og øker serumnivået av TSH. Proteasehemmere kan påvirke effekten av levotyroksin. Legemidler som induserer hepatiske enzymer kan øke leverclearance av levotyroksin. Propyltiouracil, glukokortikoider, betablokkere, amiodaron og jodholdige kontrastmidler hemmer den perifere omdannelsen av levotyroksin til T3. Amiodaron kan utløse så vel hyper- som hypotyreose pga. sitt høye jodinnhold. Produkter som inneholder soya kan redusere absorpsjonen av levotyroksin.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen kjent risiko ved bruk under graviditet. Levotyroksin og antithyreoideapreparater i kombinasjonsbehandling av hypotyreose er kontraindisert ved graviditet. Denne kombinasjonen vil kreve høyere doser med antithyreoideapreparater som er kjent for å passere placenta og indusere hypotyreose hos fosteret.
Amming: Går over i morsmelk, men risiko for å påvirke barnet er usannsynlig ved terapeutisk dose.
Fertilitet: Ingen data.
Levotyroksin (T4=tyroksin)|Levotyroksin

Bivirkninger

Bivirkninger er vanligvis relatert til høy dose. For høye doser kan gi kliniske symptomer som er typiske for hypertyreose, spesielt om dosen økes for raskt ved behandlingsstart. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Brekninger. Hjerte/kar: Hjertehypertrofi, forverring av eksisterende hjertesykdom. Kjønnsorganer/bryst: Menstruasjonsforstyrrelser. Muskel-skjelettsystemet: Kramper, muskelsvakhet. Psykiske: Angst. Øvrige: Rødme, pyreksi. Forbigående hypotyreose etter seponering. Ved hypersensitivitet for innholdsstoffene kan allergiske reaksjoner forekomme. Tilfeller av angioødem.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Overdose kan forårsake symptomer på signifikant økning i metabolisme. Palpitasjoner, takykardi, hjertearytmier, avmagring, angina pectoris, tremor, hodepine, diaré, nervøsitet, søvnløshet, svetting og nedsatt varmetoleranse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: H03A A01

Egenskaper

Klassifisering: Syntetisk fremstilt levotyroksin (T4).
Virkningsmekanisme: Har identisk effekt som det naturlig forekommende hormon som utskilles av skjoldkjertelen. Thyreoideahormonene øker oksygenforbruket og basalstoffskiftet i de fleste vev. Nødvendig for normal vekst, utvikling og funksjon i en rekke organer. Det antas at T4 hovedsakelig virker som et prohormon og at biologiske effekter vesentlig utøves av trijodtyronin (T3).
Absorpsjon: Variabel, men tilstrekkelig. Faste øker absorpsjonen. Absolutt biotilgjengelighet er opptil ca. 80%, men det er funnet store variasjoner.
Proteinbinding: Høy, vesentlig til TBG, men også til prealbumin og albumin. <0,05% av total tyroksin i plasma er ubundet.
Halveringstid: T1/2 på 6-7 dager ved eutyreoid tilstand, forlenget t1/2 ved hypotyreose og redusert ved hypertyreose.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: 70-150 nmol/liter.
Metabolisme: Vesentlig i lever og nyre til T3 og inaktivt rT3 og dejoderes videre til inaktive metabolitter. Konjugeres i lever. Enterohepatisk sirkulasjon.
Utskillelse: Via nyrer og 20-40% via feces.

Sist endret: 26.04.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

24.04.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Levaxin, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 μg100 stk. (boks)
002481
Blå resept
Byttegruppe
81,80CSPC_ICON
50 μg100 stk. (boks)
027649
Blå resept
Byttegruppe
81,80CSPC_ICON
75 μg100 stk. (boks)
023384
Blå resept
Byttegruppe
81,80CSPC_ICON
100 μg100 stk. (boks)
027656
Blå resept
Byttegruppe
81,80CSPC_ICON
125 μg100 stk. (boks)
002702
Blå resept
Byttegruppe
81,80CSPC_ICON
150 μg100 stk. (boks)
027730
Blå resept
Byttegruppe
81,80CSPC_ICON
175 μg100 stk. (boks)
023230
Blå resept
Byttegruppe
81,80CSPC_ICON
200 μg100 stk. (boks)
023241
Blå resept
Byttegruppe
81,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

addisons sykdom (primær binyrebarksvikt): Sykdom som rammer binyrebarken og forverrer funksjonen. Normal produksjon av de viktige hormonene aldosteron og kortisol reduseres, hvilket medfører bl.a. tretthet, lavt blodtrykk, kvalme og svimmelhet. Sykdommen kan behandles ved å tilføre hormonene som legemidler.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

angina pectoris (hjertekrampe): Brystsmerster som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

diabetes mellitus: Tidligere også kalt sukkersyke. Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreose (tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypotyreose (lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

søvnløshet (insomni): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

t4 (tyroksin, tetrajodtyronin): Hormon som dannes i skjoldkjertelen og utøver et vidt spekter av stimulerende effekter på stoffskiftet. Det omdannes også til trijodtyronin som er mange ganger så virksomt.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tbg: Tyroksinbindende globulin.

trijodtyronin (t3): Hormon som er viktig for stoffskifteprosesser i kroppen.

tsh: Thyreoideastimulerende hormon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.