Levaxin

Thyreoideahormon, levotyroksin (T₄).

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

H03A A01

Levotyroksinnatrium

PNEC: 497 μg/liter

Salgsvekt: 7,658324 kg

Miljørisiko: Bruk av levotyroksinnatrium gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Levotyroksinnatrium har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Levotyroksinnatrium er potensielt persistent.

Miljøinformasjonen (datert 15.01.2019) er utarbeidet av Takeda Pharma.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 25 μg, 50 μg, 75 μg, 100 μg, 125 μg, 150 μg, 175 μg og 200 μg: Hver tablett inneh.: Levotyroksin 25 μg, resp. 50 μg, 75 μg, 100 μg, 125 μg, 150 μg, 175 μg og 200 μg (som levotyroksinnatrium), laktose, hjelpestoffer.

Indikasjoner

Alle former for hypotyreose hos barn og voksne.

Dosering

Individuell dosering. Behandlingen styres hos voksne og barn etter TSH-verdier og thyreoideahormon, som bør ligge innenfor normalområdet ved substitusjonsbehandling.
Voksne: Initialdosen bør være lav 25-50 μg pr. døgn, særlig ved alvorlig myksødem, hjerte-karsykdommer og høy alder. Gradvis økning hver 4.-6. uke inntil vedlikeholdsdose. For rask økning av dosen initialt er vanlig årsak til overdoseringssymptomer. Vanlig vedlikeholdsdose er 100-150 μg pr. døgn, men varierer fra 50-300 μg pr. døgn.
Barn: Diagnose og behandling av hypotyreose må finne sted snarest mulig etter fødselen for å hindre psykisk utviklingshemming. Substitusjonsbehovet for tyroksin er størst hos spedbarn men synker etter som barnet vokser. Dosering pr. kg kroppsvekt avtar med alderen. Vedlikeholdsdosen er vanligvis 100-150 μg/m² kroppsoverflate. For nyfødte og spedbarn med medfødt hypotyreose, hvor rask substitusjonsbehandling er viktig, er anbefalt startdose 10-15 μg/kg kroppsvekt pr. døgn de første 3 måneder. Deretter skal døgndosen justeres individuelt iht. kliniske funn og thyreoideahormon- og TSH-verdier. For barn som får hypotyreose, er anbefalt startdose 12,5-50 μg pr. døgn. Dosen skal gradvis økes hver 2.-4. uke iht. kliniske funn og thyreoideahormon- og TSH-verdier, inntil vedlikeholdsdose nås.

Administrering: Barn bør få hele døgndosen én gang daglig, minst en halv time før dagens første måltid. Hos voksne kan hele døgndosen gis i én daglig dose, som inntas på fastende mage med vann, enten ¹/₂-1 time før frokost eller ved sengetid (minst 3 timer etter kveldsmåltid). Tabletten kan oppløses i litt vann, og suspensjonen, som må tilberedes rett før behov, tas sammen med litt mer væske. Tabletter 50 μg, 75 μg, 100 μg, 125 μg, 150 μg, 175 μg og 200 μg kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Ubehandlet insuffisiens av binyrer og hypofyseforlapp. Tyreotoksikose.

Forsiktighetsregler

Skal brukes med forsiktighet hos pasienter med hjerte-karsykdom, f.eks. angina, hjertefeil, myokardinfarkt og hypertensjon. Disse pasientene skal følges nøye mht. hjertesymptomer (f.eks. takykardi, bryststmerter/angina) og lave initialdoser bør vurderes. Behandling med tyroksin må startes forsiktig hos eldre og hos pasienter som lenge har vært hypotyreoide. Forsiktighet utvises ved diabetes mellitus og diabetes insipidus. Forsiktighet utvises hos pasienter med forstyrrelser i binyrefunksjonen (binyresvikt, Addisons sykdom eller hyperfunksjon i binyrene) dersom disse tilstandene er ubehandlet. Adekvat kortikosteroidbehandling må gis for å unngå adrenal krise. Subklinisk hypertyreose kan være forbundet med bentap. Postmenopausale kvinner har økt risiko for osteoporose med suprafysiologiske nivåer av levotyroksin. For å unngå osteoporose, bør nivået av levotyroksin være på lavest mulig effektive nivå. Behandling med thyreoideahormoner gir ikke redusert vekt hos eutyreote pasienter, og skal ikke gis for vektreduksjon. For høye doser kan føre til alvorlige eller livstruende bivirkninger. Hemodynamiske parametre bør overvåkes når behandling innledes hos premature nyfødte med svært lav fødselsvekt, da sirkulasjonskollaps kan forekomme pga. umoden binyrefunksjon. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se H03A A01
Flere typer interaksjoner med annen hormonell terapi må påregnes. Det samme kan gjelde diverse kardiovaskulære midler. Nedsetter virkningen av digitalis ved tyreotoksikose. Kan gi økt effekt av antikoagulantia. Levotyroksin kan redusere effekten av legemidler som senker blodsukkernivået. Aluminiumholdige legemidler kan minske effekten av levotyroksin og bør tas med minst 2 timers mellomrom. Ved samtidig inntak av kalsium og levotyroksin reduserer kalsiumkarbonat absorpsjonen av T₄, og bør tas med minst 2 timers mellomrom. Jern og levotyroksin danner uløselige komplekser in vitro, og bør tas med minst 2 timers mellomrom. Salisylater, dikumarol, furosemid i høye doser (250 mg), klofibrat, fenytoin og andre substanser kan fortrenge levotyroksinnatrium fra plasmaproteinene. Dette resulterer i en forhøyet T₄-fraksjon. Polystyrensulfonat kan redusere absorpsjonen av tyroksin, og de bør derfor gis med 4 timers intervall. Anionbyttende resiner hemmer absorpsjonen av levotyroksinnatrium, og midlene bør derfor gis med 4-5 timers intervall. Sevelamer kan redusere absorpsjonen av tyroksin og tett oppfølging anbefales ved samtidig bruk. Thyreoideafunksjonen bør kontrolleres ved behandlingsstart og -slutt. Østrogen kan øke konsentrasjonen av tyroksinbindende globulin (TBG). Kvinner som får østrogen kan ha økt behov for levotyroksin. Samtidig behandling med tyrosinkinasehemmere kan redusere effekten av levotyroksin. Rifampicin og rifapentin kan indusere levotyroksinmetabolisme slik at effekten reduseres. Sertralin og klorokin/proguanil reduserer effekten av levotyroksin og øker serumnivået av TSH. Mulig interaksjon mellom ritonavir og levotyroksin er rapportert. TSH bør kontrolleres minimum første måned etter oppstart og/eller avslutning av ritonavirbehandling. Legemidler som induserer hepatiske enzymer kan øke leverclearance av levotyroksin. Propyltiouracil, glukokortikoider, betablokkere, amiodaron og jodholdige kontrastmidler hemmer den perifere omdannelsen av levotyroksin til T₃. Amiodaron kan utløse så vel hyper- som hypotyreose pga. sitt høye jodinnhold. Produkter som inneholder soya kan redusere absorpsjonen av levotyroksin.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen kjent risiko ved bruk under graviditet. Levotyroksin og antithyreoideapreparater i kombinasjonsbehandling av hypertyreose er kontraindisert ved graviditet. Denne kombinasjonen vil kreve høyere doser med antithyreoideapreparater som er kjent for å passere placenta og indusere hypotyreose hos fosteret. Thyreoideahormoner bør overvåkes hos gravide i løpet av hvert trimester og etter graviditet, og levotyroksindosen justeres hvis nødvendig.

Amming: Går over i morsmelk, men risiko for å påvirke barnet er usannsynlig ved terapeutisk dose.

Fertilitet: Ingen data.

Levotyroksin (T4=tyroksin)|Levotyroksin

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Bivirkninger er vanligvis relatert til høy dose. For høye doser kan gi kliniske symptomer som er typiske for hypertyreoidisme, spesielt om dosen økes for raskt ved behandlingsstart.

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Ukjent frekvens	Brekning
Generelle
Ukjent frekvens	Ansiktsrødme, feber
Hjerte
Ukjent frekvens	Forverring av hjertesykdom, hjertehypertrofi
Hud
Ukjent frekvens	Angioødem
Immunsystemet
Ukjent frekvens	Allergisk reaksjon
Kjønnsorganer/bryst
Ukjent frekvens	Menstruasjonsforstyrrelse
Muskel-skjelettsystemet
Ukjent frekvens	Kramper, muskelsvakhet
Psykiske
Ukjent frekvens	Angst

Frekvens	Bivirkning
Ukjent frekvens
Gastrointestinale	Brekning
Generelle	Ansiktsrødme, feber
Hjerte	Forverring av hjertesykdom, hjertehypertrofi
Hud	Angioødem
Immunsystemet	Allergisk reaksjon
Kjønnsorganer/bryst	Menstruasjonsforstyrrelse
Muskel-skjelettsystemet	Kramper, muskelsvakhet
Psykiske	Angst

Forbigående hypotyreoidisme etter seponering av legemidlet er rapportert.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Overdose kan forårsake symptomer på signifikant økning i metabolisme. Palpitasjoner, takykardi, hjertearytmier, avmagring, angina pectoris, tremor, hodepine, diaré, nervøsitet, søvnløshet, svetting og nedsatt varmetoleranse.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: H03A A01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Har identisk effekt som det naturlig forekommende hormon som utskilles av skjoldkjertelen. Thyreoideahormonene øker oksygenforbruket og basalstoffskiftet i de fleste vev. Nødvendig for normal vekst, utvikling og funksjon i en rekke organer. Det antas at T₄ hovedsakelig virker som et prohormon og at biologiske effekter vesentlig utøves av trijodtyronin (T₃).

Absorpsjon: Variabel, men tilstrekkelig. Faste øker absorpsjonen. Absolutt biotilgjengelighet er opptil ca. 80%, men det er funnet store variasjoner.

Proteinbinding: Høy, vesentlig til TBG, men også til prealbumin og albumin. <0,05% av total tyroksin i plasma er ubundet.

Halveringstid: T_¹/₂ på 6-7 dager ved eutyreoid tilstand, forlenget t_¹/₂ ved hypotyreose og redusert ved hypertyreose.

Terapeutisk serumkonsentrasjon: 70-150 nmol/liter.

Metabolisme: Vesentlig i lever og nyre til T₃ og inaktivt rT₃ og dejoderes videre til inaktive metabolitter. Konjugeres i lever. Enterohepatisk sirkulasjon.

Utskillelse: Via nyrer og 20-40% via feces.

Sist endret: 15.01.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.12.2019

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Levaxin, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
25 μg	100 stk. (boks) 002481	Blå resept Byttegruppe	80,20	C	SPC_ICON
50 μg	100 stk. (boks) 027649	Blå resept Byttegruppe	80,20	C	SPC_ICON
75 μg	100 stk. (boks) 023384	Blå resept -	80,20	C	SPC_ICON
100 μg	100 stk. (boks) 027656	Blå resept Byttegruppe	80,20	C	SPC_ICON
125 μg	100 stk. (boks) 002702	Blå resept -	80,20	C	SPC_ICON
150 μg	100 stk. (boks) 027730	Blå resept -	80,20	C	SPC_ICON
175 μg	100 stk. (boks) 023230	Blå resept -	80,20	C	SPC_ICON
200 μg	100 stk. (boks) 023241	Blå resept -	80,20	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

addisons sykdom: Sykdom som rammer binyrebarken og forverrer funksjonen. Normal produksjon av de viktige hormonene aldosteron og kortisol reduseres, hvilket medfører bl.a. tretthet, lavt blodtrykk, kvalme og svimmelhet. Sykdommen kan behandles ved å tilføre hormonene som legemidler.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

diabetes insipidus: Diabetes insipidus er en sykdom der en kjertel i hjernen (hypofysen) ikke fungerer normalt. Dette kan bl.a. skyldes en svulst eller en hodeskade. Sykdommen gir sykelig stor urinmengde. Urinvolumet kan bli over 10 ganger større enn vanlig.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

t4 (tyroksin, tetrajodtyronin): Hormon som dannes i skjoldkjertelen og utøver et vidt spekter av stimulerende effekter på stoffskiftet. Det omdannes også til trijodtyronin som er mange ganger så virksomt.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tbg: Tyroksinbindende globulin.

trijodtyronin (t3): Hormon som er viktig for stoffskifteprosesser i kroppen.

tsh: Thyreoideastimulerende hormon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

	Thyreoideapreparater H03A Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av tyroksin (vist for andre enzyminduktorer som rifampicin og karbamazepin). Interaksjonsmekanisme Johannesurt kan øke metabolismen av tyroksin. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ohnhaus EE, Studer H. A link between liver microsomal enzyme activity and thyroid hormone metabolism in man. Br J Clin Pharmacol 1983; 15: 71–6. Simko J, Horacek J. Carbamazepine and risk of hypothyroidism: a prospective study. Acta Neurol Scand 2007; 116: 317–21.
	Thyreoideapreparater H03A Sukralfat A02B X02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av levotyroksin (70 % i interaksjonsstudie), risiko for terapisvikt (hypotyreose). Samtidig peroralt inntak bør derfor unngås. Det finnes ikke tilsvarende studier på liotyronin, men det kan ikke utelukkes at man kan få redusert absorpsjon også for dette legemidlet. Interaksjonsmekanisme Sukralfat hemmer absorpsjon av levotyroksin fra tarmen. Det er rimelig å anta at det samme kan skje for liotyronin, selv om dette ikke er dokumentert og omfanget er usikkert. Justering av doseringstidspunkt Teoretisk sett skulle det være mulig å ta midlene til ulike tider for å unngå interaksjonen, men med tanke på hvor kraftig interaksjonen er, er det usikkert hvor lang tid som er nødvendig. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås bør det trolig gå i alle fall 4 timer. For liotyronin anbefaler produsenten av det bør gå minst 2 timer mellom inntak av midlene, men dette kan synes noe kort siden det ikke kan utelukkes at effekten vil være tilsvarende kraftig på liotyronin som på levotyroksin. Monitorering Tyroksindosen/liotyronindosen monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av TSH og fritt tyroksin (FT4) / fritt triiodtyronin (FT3). Legemiddelalternativer Ingen åpenbare. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Liotyronin Sherman SI, et al. Sucralfate causes malabsorption of L-thyroxine. Am J Med. 1994 Jun;96(6):531-5.
	Thyreoideapreparater H03A Antacida A02A A - Magnesiumforbindelser A02A A01 - Magnesiumkarbonat A02A A02 - Magnesiumoksid A02A A03 - Magnesiumperoksid A02A A04 - Magnesiumhydroksid A02A A05 - Magnesiumsilikat A02A A10 - Kombinasjoner A02A B - Aluminiumforbindelser A02A B01 - Aluminiumhydroksid A02A B02 - Algeldrat A02A B03 - Aluminiumfosfat A02A B04 - Dihydroksyaluminium natriumkarbonat A02A B05 - Aluminiumacetoacetat A02A B06 - Aloglutamol A02A B07 - Aluminiumglysinat A02A B10 - Kombinasjoner A02A D - Kombinasjoner og komplekser av aluminium, kalsium og magnesium forbindelser A02A D01 - Ordinære saltkombinasjoner A02A D02 - Magaldrat A02A D03 - Almagat A02A D04 - Hydrotalcit A02A D05 - Almasilat A02B A53 - Famotidin, kombinasjoner A02B X13 - Alginsyre Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av levotyroksin (gjennomsnittlig 30% i interaksjonsstudie, men svært liten effekt hos noen pasienter), mulig økt risiko for terapisvikt (hypotyreose). Det er stor variasjon fra individ til individ hvor kraftig denne interaksjonen er, hos mange vil effekten være beskjeden. Det finnes ikke tilsvarende studier på liotyronin, men det kan ikke utelukkes at man kan få redusert absorpsjon også for dette legemidlet. Interaksjonsmekanisme Samtidig inntak av tyroksin og legemidler som foreligger som salter, i all hovedsak karbonatsalter som kalsiumkarbonat og magnesiumkarbonat, hemmer absorpsjonen av tyroksin ved lav pH. Det er usikkert om det er kationene (kalium, magnesium etc.) eller anionet (karbonatet) som er den direkte årsaken til dette. Det er rimelig å anta at det samme kan skje for liotyronin, selv om dette ikke er dokumentert og omfanget er usikkert. Justering av doseringstidspunkt I preparatomtalene for levotyroksin og liotyronin anbefaler produsentene at det bør gå minst 2 timer mellom inntak av midler som inneholder polyvalente kationer og respektive preparater. Andre kilder angir at det bør gå minst 4 timer. Med tanke på den store variasjonen i interaksjonsgrad mellom individer, vil et intervall på 2 timer etter alt å dømme være tilstrekkelig hos de aller fleste. Monitorering Tyroksindosen/liotyronindosen monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av TSH og fritt tyroksin (FT4) / fritt triiodtyronin (FT3). Legemiddelalternativer Ingen åpenbare. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Mazokopakis EE, et al. Interaction between levothyroxine and calcium carbonate. Can Fam Physician 2008;54:39 Neafsey PJ. Levothyroxine and calcium interaction: timing is everything. Home Healthc Nurse 2004;22:338-9 SPC Euthyrox SPC Levaxin SPC Liothyronin Singh N, et al. Effect of calcium carbonate on the absorption of levothyroxine. JAMA 2000;283:2822-5 Singh N, et al. The acute effect of calcium carbonate on the intestinal absorption of levothyroxine. Thyroid 2001;11:967-71
	Thyreoideapreparater H03A Apalutamid L02B B05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av thyreoideapreparater, målt ved økte nivåer av TSH. Interaksjonsmekanisme Apalutamid kan øke metabolismen av thyreoideapreparater. Dosetilpasning Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på symptomer på hypotyreose. Doseringen av thyreoideapreparater monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av fritt tyroksin (T4) og eventuelt TSH. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på symptomer på hypotyreose. Dosen av thyreoideapreparater monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av fritt tyroksin (T4) og eventuelt TSH. Legemiddelalternativer Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Aanderud S, Myking OL, Strandjord RE. The influence of carbamazepine on thyroid hormones and thyroxine binding globulin in hypothyroid patients substituted with thyroxine. Clin Endocrinol (Oxf) 1981; 15: 247–52. De Luca F, Arrigo T, Pandullo E et al. Changes in thyroid function tests induced by 2 month carbamazepine treatment in L-thyroxine-substituted hypothyroid children. Eur J Pediatr 1986; 145: 77–9. SPC Eleada Simko J, Horacek J. Carbamazepine and risk of hypothyroidism: a prospective study. Acta Neurol Scand 2007; 116: 317–21.
	Thyreoideapreparater H03A Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av thyreoideapreparater, målt ved økt TSH og eventuelt symptomer på hypotyreose. Interaksjonsmekanisme Fenobarbital kan øke metabolismen av thyreoideapreparater. Detter er vist for levotyroksin, men det er rimelig å anta at det også gjelder for liotyronin (trijodtyronin). Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på symptomer på hypotyreose. Dosen av thyreoideapreparater monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av fritt tyroksin (T4) og eventuelt TSH. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Hoffbrand BI. Barbiturate/thyroid-hormone interaction. Lancet 1979; ii: 903–4. Ohnhaus EE, Studer H. A link between liver microsomal enzyme activity and thyroid hormone metabolism in man. Br J Clin Pharmacol 1983; 15: 71–6.
	Thyreoideahormoner H03A A Ciprofloksacin J01M A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av levotyroksinnatrium, økt risiko for terapisvikt (hypotyreose) Interaksjonsmekanisme Samtidig inntak av ciprofloksacin hemmer absorpsjonen av tyroksin Justering av doseringstidspunkt Levotyroksinnatrium og ciprofloksacin bør tas med minst 4 timers mellomrom. Dosen levotyroksinnatrium monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av TSH og fritt tyroksin (T4) Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Cooper JG, et al. Ciprofloxacin interacts with thyroid replacement therapy. BMJ 2005;330(7498):1002.
	Thyreoideapreparater H03A Dabrafenib L01X E23 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av thyreoideapreparater, målt ved økte nivåer av TSH. Interaksjonsmekanisme Dabrafenib kan øke metabolismen av thyreoideapreparater. Detter er vist for levotyroksin, men det er rimelig å anta at det også gjelder for liotyronin (trijodtyronin). Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på symptomer på hypotyreose. Doseringen av thyreoideapreparater monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av fritt tyroksin (T4) og eventuelt TSH. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Isley WL. Effect of rifampin therapy on thyroid function tests in a hypothyroid patient on replacement L-thyroxine. Ann Intern Med 1987;107:517–18. Nolan SR, et al. Interaction between rifampin and levothyroxine. South Med J 1999;92(5):529-31. Ohnhaus EE, Studer H. A link between liver microsomal enzyme activity and thyroid hormone metabolism in man. Br J Clin Pharmacol 1983; 15: 71–6.
	Thyreoideapreparater H03A Digitalisglykosider C01A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt effekt av digitalisglykosider, trolig mest for digoksin. Interaksjonsmekanisme Ved økt sympatikusaktivitet, som ved hypertyreose, reduseres effekten av digitalisglykosider. I tillegg vil tyroksin økte aktiviteten til p-glykoprotein, som pumper ut digoksin i tarmvegg, galleveier og nyrer. Monitorering Pasienten bør følges opp serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. I tillegg bør pasienten (både for digoksin og digitoksin) følges opp klinisk med tanke på eventuell digitalistoksisitet. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Burk O, Brenner SS, Hofmann U et al. The impact of thyroid disease on the regulation, expression, and function of ABCB1 (MDR1/P glycoprotein) and consequences for the disposition of digoxin. Clin Pharmacol Ther 2010; 88: 685-94.
	Thyreoideapreparater H03A Efavirenz J05A G03 - Efavirenz J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av thyreoideapreparater, målt ved økte nivåer av TSH. Interaksjonsmekanisme Efavirenz kan øke metabolismen av thyreoideapreparater. Dette er vist for levotyroksin, men det er rimelig å anta at det også gjelder for liotyronin (trijodtyronin). Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på symptomer på hypotyreose. Doseringen av thyreoideapreparater monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av fritt tyroksin (T4) og eventuelt TSH. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Isley WL. Effect of rifampin therapy on thyroid function tests in a hypothyroid patient on replacement L-thyroxine. Ann Intern Med 1987;107:517–18. Nolan SR, et al. Interaction between rifampin and levothyroxine. South Med J 1999;92(5):529-31. Ohnhaus EE, Studer H. A link between liver microsomal enzyme activity and thyroid hormone metabolism in man. Br J Clin Pharmacol 1983; 15: 71–6.
	Thyreoideapreparater H03A Enzalutamid L02B B04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av thyreoideapreparater, målt ved økte nivåer av TSH. Interaksjonsmekanisme Enzalutamid kan øke metabolismen av thyreoideapreparater. Detter er vist for levotyroksin, men det er rimelig å anta at det også gjelder for liotyronin (trijodtyronin). Dosetilpasning Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på symptomer på hypotyreose. Doseringen av thyreoideapreparater monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av fritt tyroksin (T4) og eventuelt TSH. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på symptomer på hypotyreose. Dosen av thyreoideapreparater monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av fritt tyroksin (T4) og eventuelt TSH. Legemiddelalternativer Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Aanderud S, Myking OL, Strandjord RE. The influence of carbamazepine on thyroid hormones and thyroxine binding globulin in hypothyroid patients substituted with thyroxine. Clin Endocrinol (Oxf) 1981; 15: 247–52. De Luca F, Arrigo T, Pandullo E et al. Changes in thyroid function tests induced by 2 month carbamazepine treatment in L-thyroxine-substituted hypothyroid children. Eur J Pediatr 1986; 145: 77–9. Simko J, Horacek J. Carbamazepine and risk of hypothyroidism: a prospective study. Acta Neurol Scand 2007; 116: 317–21.
	Thyreoideapreparater H03A Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av thyreoideapreparater, målt ved økt TSH og eventuelt symptomer på hypotyreose. Interaksjonsmekanisme Fenytoin kan øke metabolismen av thyreoideapreparater. Detter er vist for levotyroksin, men det er rimelig å anta at det også gjelder for liotyronin (trijodtyronin). Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på symptomer på hypotyreose. Dosen av thyreoideapreparater monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av fritt tyroksin (T4) og eventuelt TSH. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Blackshear JL, Schultz AL, Napier JS et al. Thyroxine replacement requirements in hypothyroid patients receiving phenytoin. Ann Intern Med 1983; 99: 341–2. Faber J, Lumholtz IB, Kirkegaard C, Poulsen S, Jørgensen PH, Siersbaek-Nielsen K, Friis T. The effects of phenytoin (diphenylhydantoin) on the extrathyroidal turnover of thyroxine, 3,5,3’-triiodothyronine, 3,3’,5’-triiodothyronine, and 3’,5’-diiodothyronine in man. J Clin Endocrinol Metab 1985; 61: 1093–9.
	Thyreoideapreparater H03A Jern (perorale preparater) B03A A - Jern II-verdig, orale preparater B03A A01 - Ferroglycinsulfat B03A A02 - Ferrofumarat B03A A03 - Ferroglukonat B03A A04 - Ferrokarbonat B03A A05 - Ferroklorid B03A A06 - Ferrosuksinat B03A A07 - Ferrosulfat B03A A08 - Ferrotartrat B03A A09 - Ferroaspartat B03A A10 - Ferroaskorbat B03A A11 - Ferrojodid B03A A12 - Ferronatriumsitrat B03A B - Jern III-verdig, orale preparater B03A B01 - Ferrinatriumsitrat B03A B02 - Ferrioksidsakkarat B03A B03 - Natriumferedetat B03A B04 - Ferrihydroksid B03A B05 - Ferrioksypolymaltosekomplekser B03A B07 - Kondroitinsulfat-jern kompleks B03A B08 - Ferriacetyltransferrin B03A B09 - Ferriproteinsuksinylat B03A B10 - Ferrimaltol B03A D - Jern i kombinasjon med folsyre B03A D01 - Ferroaminosyrekompleks B03A D02 - Ferrofumarat B03A D03 - Ferrosulfat B03A D04 - Ferrioksypolymaltosekomplekser Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av levotyroksin (3-4 ganger økning i TSH er beskrevet; i en kasuistikk måtte tyroksindosen økes med 60-70 %). Det er stor variasjon fra individ til individ hvor kraftig denne interaksjonen er, hos mange vil effekten være beskjeden. Interaksjonen er vist for jernsulfat, men den gjelder trolig alle jernsalter gitt peroralt. Det finnes ikke tilsvarende studier på liotyronin, men det kan ikke utelukkes at man kan få redusert absorpsjon også for dette legemidlet. Interaksjonsmekanisme Polyvalente kationer som jern danner tungtløselige chelater med tyroksin ved lav pH, noe som reduserer absorpsjonen av sistnevnte. Det er rimelig å anta at det samme kan skje for liotyronin, selv om dette ikke er dokumentert og omfanget er usikkert. Justering av doseringstidspunkt I preparatomtalene for levotyroksin og liotyronin anbefaler produsentene at det bør gå minst 2 timer mellom inntak av midler som inneholder polyvalente kationer og respektive preparater. Andre kilder angir at det bør gå minst 4 timer. Med tanke på den store variasjonen i interaksjonsgrad mellom individer, vil et intervall på 2 timer etter alt å dømme være tilstrekkelig hos de aller fleste. Monitorering Tyroksindosen/liotyronindosen monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av TSH og fritt tyroksin (FT4) / fritt triiodtyronin (FT3). Legemiddelalternativer Ingen åpenbare. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Campbell NRC, Hasinoff BB, Stalts H et al. Ferrous sulfate reduces thyroxine efficacy in patients with hypothyroidism. Ann Intern Med 1992; 117: 1010–3. SPC Euthyrox SPC Levaxin SPC Liotyronin Schlienger JL. Increased need for thyroxine induced by iron sulfate (Accroissement des besoins en thyroxine par le sulfate de fer). Presse Med 1994; 23: 492. Shakir KMM, Chute JP, Aprill BS et al. Ferrous sulfate-induced increase in requirement for thyroxine in a patient with primary hypothyroidism. South Med J 1997; 90: 637–9.
	Thyreoideapreparater H03A Kalsium (perorale preparater) A02A C - Kalsiumforbindelser A02A C01 - Kalsiumkarbonat A02A C02 - Kalsiumsilikat A02A C10 - Kombinasjoner A11E B - Vitamin B-kompleks med vitamin C A12A A - Kalsium A12A A01 - Kalsiumfosfat A12A A02 - Kalsiumglubionat A12A A03 - Kalsiumglukonat A12A A04 - Kalsiumkarbonat A12A A05 - Kalsiumlaktat A12A A06 - Kalsiumlaktoglukonat A12A A07 - Kalsiumklorid A12A A08 - Kalsiumglyserylfosfat A12A A09 - Kalsiumsitratlysinkompleks A12A A10 - Kalsiumglukoheptonat A12A A11 - Kalsiumpangamat A12A A13 - Kalsiumsitrat A12A A20 - Kalsium, blanding av salter A12A A30 - Kalsiumlevulat A12A X - Kalsium, kombinasjoner med vitamin D og/eller andre stoffer M05B B01 - Etidronsyre og kalsium, sekvensielle V03A E04 - Kalsiumacetat og magnesiumkarbonat Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av levotyroksin (gjennomsnittlig 30% i interaksjonsstudie, men svært liten effekt hos noen pasienter), mulig økt risiko for terapisvikt (hypotyreose). Det er stor variasjon fra individ til individ hvor kraftig denne interaksjonen er, hos mange vil effekten være beskjeden. Det finnes ikke tilsvarende studier på liotyronin, men det kan ikke utelukkes at man kan få redusert absorpsjon også for dette legemidlet. Interaksjonsmekanisme Samtidig inntak av tyroksin og legemidler som foreligger som salter, i all hovedsak karbonatsalter som kalsiumkarbonat og magnesiumkarbonat, hemmer absorpsjonen av tyroksin ved lav pH. Det er usikkert om det er kationene (kalium, magnesium etc.) eller anionet (karbonatet) som er den direkte årsaken til dette. Det er rimelig å anta at det samme kan skje for liotyronin, selv om dette ikke er dokumentert og omfanget er usikkert. Justering av doseringstidspunkt I preparatomtalene for levotyroksin og liotyronin anbefaler produsentene at det bør gå minst 2 timer mellom inntak av midler som inneholder polyvalente kationer og respektive preparater. Andre kilder angir at det bør gå minst 4 timer. Med tanke på den store variasjonen i interaksjonsgrad mellom individer, vil et intervall på 2 timer etter alt å dømme være tilstrekkelig hos de aller fleste. Monitorering Tyroksindosen/liotyronindosen monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av TSH og fritt tyroksin (FT4) / fritt triiodtyronin (FT3). Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Mazokopakis EE, et al. Interaction between levothyroxine and calcium carbonate. Can Fam Physician 2008;54:39 Neafsey PJ. Levothyroxine and calcium interaction: timing is everything. Home Healthc Nurse 2004;22:338-9 SPC Euthyrox SPC Levaxin SPC Liotyronin Singh N, et al. Effect of calcium carbonate on the absorption of levothyroxine. JAMA 2000;283:2822-5 Singh N, et al. The acute effect of calcium carbonate on the intestinal absorption of levothyroxine. Thyroid 2001;11:967-71
	Thyreoideapreparater H03A Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av thyreoideapreparater, målt som 10-15 % nedgang i konsentrasjonen av fritt T4 og evnetuelt også økt TSH. Interaksjonsmekanisme Karbamazepin kan øke metabolismen av thyreoideapreparater. Detter er vist for levotyroksin, men det er rimelig å anta at det også gjelder for liotyronin (trijodtyronin). Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på symptomer på hypotyreose. Dosen av thyreoideapreparater monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av fritt tyroksin (T4) og eventuelt TSH. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Aanderud S, Myking OL, Strandjord RE. The influence of carbamazepine on thyroid hormones and thyroxine binding globulin in hypothyroid patients substituted with thyroxine. Clin Endocrinol (Oxf) 1981; 15: 247–52. De Luca F, Arrigo T, Pandullo E et al. Changes in thyroid function tests induced by 2 month carbamazepine treatment in L-thyroxine-substituted hypothyroid children. Eur J Pediatr 1986; 145: 77–9. Simko J, Horacek J. Carbamazepine and risk of hypothyroidism: a prospective study. Acta Neurol Scand 2007; 116: 317–21.
	Thyreoideapreparater H03A Kolesevelam C10A C04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av thyreoideapreparater (vist for levotyroksin med gjennomsnittlig 50% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt (hypotyreose) Interaksjonsmekanisme Samtidig inntak av kolesevelam hemmer absorpsjonen av thyreoideapreparater Justering av doseringstidspunkt Thyreoideapreparater og kolesevelam bør tas med minst 4 timers mellomrom. Dosen thyreoideapreparater monioteres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av TSH og fritt tyroksin (T4) Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Brown KS, et al. Effect of the bile acid sequestrant colesevelam on the pharmacokinetics of pioglitazone, repaglinide, estrogen estradiol, norethindrone, levothyroxine, and glyburide. J Clin Pharmacol 2010;50(5):554-65. Weitzman SP, et al. Colesevelam hydrochloride and lanthanum carbonate interfere with the absorption of levothyroxine. Thyroid 2009;19(1):77-9.
	Levotyroksinnatrium H03A A01 Kolestilan V03A E06 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt absorpsjon av levotyroksin. Interaksjonsmekanisme Kolestilan binder tyroksin i tarmen. Monitorering Tyroksin bør tas minst 1 time før eller minst 4 timer etter kolestilan. I tillegg bør pasienten følges ekstra med målinger av TSH og fritt T4. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC BindRen
	Thyreoideapreparater H03A Kolestipol C10A C02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av thyreoideapreparater, økt risiko for terapisvikt (hypotyreose) Interaksjonsmekanisme Samtidig inntak av kolestipol hemmer absorpsjonen av thyreoideapreparater Justering av doseringstidspunkt Thyreoideapreparater og kolestipol bør tas med minst 4 timers mellomrom. Dosen thyreoideapreparatermonioteres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av TSH og fritt tyroksin (T4) Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Brown KS, et al. Effect of the bile acid sequestrant colesevelam on the pharmacokinetics of pioglitazone, repaglinide, estrogen estradiol, norethindrone, levothyroxine, and glyburide. J Clin Pharmacol 2010;50(5):554-65. Harmon SM, Seifert CF. Levothyroxine-cholestyramine interaction reemphasized. Ann Intern Med 1991;115(8):658-9 Northcutt RC, et al. The influence of cholestyramine on thyroxine absorption. JAMA 1969;208(10):1857-61. Rosenberg R. Malabsorption of thyroid hormone with cholestyramine administration. Conn Med 1994;58(2):109. Weitzman SP, et al. Colesevelam hydrochloride and lanthanum carbonate interfere with the absorption of levothyroxine. Thyroid 2009;19(1):77-9.
	Thyreoideapreparater H03A Kolestyramin C10A C01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av thyreoideapreparater (vist for levotyroksin med gjennomsnittlig 50% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt (hypotyreose) Interaksjonsmekanisme Samtidig inntak av kolestyramin hemmer absorpsjonen av thyreoideapreparater Justering av doseringstidspunkt Thyreoideapreparater og kolestyramin bør tas med minst 4 timers mellomrom. Dosen thyreoideapreparater monioteres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av TSH og fritt tyroksin (T4) Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Harmon SM, Seifert CF. Levothyroxine-cholestyramine interaction reemphasized. Ann Intern Med 1991;115(8):658-9 Northcutt RC, et al. The influence of cholestyramine on thyroxine absorption. JAMA 1969;208(10):1857-61. Rosenberg R. Malabsorption of thyroid hormone with cholestyramine administration. Conn Med 1994;58(2):109.
	Levotyroksinnatrium H03A A01 Lantanumkarbonat V03A E03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av levotyroksin (40 % reduksjon i konsentrasjonen i en studie med samtidig inntak). Interaksjonsmekanisme Lantankarbonat danner tungtløselige komplekser med levtyroksin i tarmen. Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom. For sikkerhets skyld bør pasienten også følges med måling av TSH og fritt T4. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Fosrenol Weitzman SP, Ginsburg KC, Carlson HE. Colesevelam hydrochloride and lanthanum carbonate interfere with the absorption of levothyroxine. Thyroid 2009; 19: 77–9.
	Thyreoideahormoner H03A A Magnesium (perorale preparater), unntatt antacida A06A B58 - Natriumpikosulfat, kombinasjoner A06A D01 - Magnesiumkarbonat A06A D02 - Magnesiumoksid A12C C - Magnesium A12C C01 - Magnesiumklorid A12C C02 - Magnesiumsulfat A12C C03 - Magnesiumglukonat A12C C04 - Magnesiumsitrat A12C C05 - Magnesiumaspartat A12C C06 - Magnesiumlaktat A12C C07 - Magnesiumlevulinat A12C C08 - Magnesiumpidolat A12C C09 - Magnesiumorotat A12C C10 - Magnesiumoksid A12C C30 - Magnesium, blanding av salter Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder preparater som inneholder magnesiumkarbonat, og ikke preparater som kun inneholder andre magnesiumsalter, som ”Nycoplus Magnesium”. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av levotyroksin (gjennomsnittlig 30% i interaksjonsstudie med kalsium, men svært liten effekt hos noen pasienter), mulig økt risiko for terapisvikt (hypotyreose). Det er stor variasjon fra individ til individ hvor kraftig interaksjonen er, hos mange vil effekten være beskjeden. Det kan ikke utelukkes at man kan få redusert absorpsjon også for liotyronin. Interaksjonsmekanisme Samtidig inntak av tyroksin og legemidler som foreligger som salter, i all hovedsak karbonatsalter som magnesiumkarbonat, hemmer absorpsjonen av tyroksin ved lav pH. Det er usikkert om det er kationene (kalium, magnesium etc.) eller anionet (karbonatet) som er den direkte årsaken til dette. Det er rimelig å anta at det samme kan skje for liotyronin, selv om dette ikke er dokumentert og omfanget er usikkert. Justering av doseringstidspunkt I preparatomtalene for levotyroksin og liotyronin anbefaler produsentene at det bør gå minst 2 timer mellom inntak av midler som inneholder polyvalente kationer og respektive preparater. Andre kilder angir at det bør gå minst 4 timer. Med tanke på den store variasjonen i interaksjonsgrad mellom individer, vil et intervall på 2 timer etter alt å dømme være tilstrekkelig hos de aller fleste. Monitorering Tyroksindosen/liotyronindosen monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av TSH og fritt tyroksin (FT4) / fritt triiodtyronin (FT3). Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Mersebach H, et al. Intestinal adsorption of levothyroxine by antacids and laxatives: case stories and in vitro experiments. Pharmacol Toxicol 1999;84(3):107-9. SPC Euthyrox SPC Levaxin SPC Liotyronin
	Levotyroksinnatrium H03A A01 Orlistat A08A B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt absorpsjon av tyroksin (tegn på hypotyreose beskrevet etter oppstart med orlistat hos en pasient). Interaksjonsmekanisme Orlistat reduserer absorpsjonen av tyroksin fra tarmen. Justering av doseringstidspunkt Det har vært anbefalt at tyroksin hvis mulig bør tas minst 4 timer før eller etter inntak av orlistat. Uansett bør pasienten følges opp klinisk med tanke på symptomer på hypotyreose og med serumkonsentrasjonsmålinger av TSH og fritt T4, og tyroksindosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Madhava K, Hartley A. Hypothyroidism in thyroid carcinoma follow-up: orlistat may inhibit the absorption of thyroxine. Clin Oncol 2005; 17: 492–3. SPC Xenical
	Levotyroksinnatrium H03A A01 Paritaprevir J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt konsentrasjon av levotyroksin. Interaksjonsmekanisme Paritaprevir/ombitasvir kan eventuelt hemme metabolismen av levotyroksin via UGT1A1. Monitorering Pasienten bør følges opp målinger av TSH og fritt T4 og dosen av tyroksin justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Viekirax
	Levotyroksinnatrium H03A A01 Polystyrensulfonat V03A E01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av tyroksin. Interaksjonsmekanisme Polystyrensulfonat hemmer absorpsjonen av tyroksin fra tarmen. Justering av doseringstidspunkt Tidspunktene for inntak av polystyrensulonat og tyroksin bør være så langt fra hverandre som mulig; ideelt sett minimum 10 timer (som er rapportert som tilstrekkelig i en kasusrapport). Monitorering Pasienten bør følges med monitorering av konsentrasjonen av TSH og fritt T4 i serum. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder McLean M, Kirkwood I, Epstein M et al. Cation-exchange resin and inhibition of intestinal absorption of thyroxine. Lancet 1993; 341: 1286.
	Thyreoideapreparater H03A Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av thyreoideapreparater, målt ved økte nivåer av TSH. Interaksjonsmekanisme Rifampicin kan øke metabolismen av thyreoideapreparater. Detter er vist for levotyroksin, men det er rimelig å anta at det også gjelder for liotyronin (trijodtyronin). Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på symptomer på hypotyreose. Doseringen av thyreoideapreparater monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av fritt tyroksin (T4) og eventuelt TSH. Legemiddelalternativer Rifabutin er en svakere induktor enn rifampicin, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler som påvirkes i betydelig grad av rifampicin. Ofte er imidlertid graden av påvirkning med rifabutin langt mer usikker enn med rifampicin, siden interaksjoner med rifabutin gjerne er dårligere studert. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Isley WL. Effect of rifampin therapy on thyroid function tests in a hypothyroid patient on replacement L-thyroxine. Ann Intern Med 1987;107:517–18. Nolan SR, et al. Interaction between rifampin and levothyroxine. South Med J 1999;92(5):529-31. Ohnhaus EE, Studer H. A link between liver microsomal enzyme activity and thyroid hormone metabolism in man. Br J Clin Pharmacol 1983; 15: 71–6.
	Thyreoideapreparater H03A Ritonavir J05A E03 - Ritonavir J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A R10 - Lopinavir og ritonavir Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av tyroksin, målt ved en økning i TSH. I ett tilfelle måtte tyroksindosen fordobles for å opprettholde effekten. Interaksjonsmekanisme Ritonavir kan øke metabolismen av tyroksin via glukuroniderende enzymer. Dosetilpasning Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på symptomer på hypotyreose samt med serumkonsentrasjonsmålinger av TSH / fritt tyroksin (T4) og tyroksindosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Ohnhaus EE, Studer H. A link between liver microsomal enzyme activity and thyroid hormone metabolism in man. Br J Clin Pharmacol 1983; 15: 71–6. Touzot M, et al. Dramatic interaction between levothyroxine and lopinavir/ritonavir in a HIV-infected patient. AIDS 2006; 20:1210-1212. Tseng A, Fletcher D. Interaction between ritonavir and levothyroxine. AIDS 1998;12(16):2235-6.
	Levotyroksinnatrium H03A A01 Sevelamer V03A E02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av levotyroksin (50 % reduksjon i konsentrasjonen i en studie med samtidig inntak av levotyroksin og sevelamer). Økte nivåer av TSH ble påvist i en annen studie. Interaksjonsmekanisme Sevelamer kan binde levotyroksin i tarmen slik at absorpsjonen reduseres. Justering av doseringstidspunkt Det har vært anbefalt at levotyrkosin bør tas minst 1 time før eller 3 timer etter sevelamer. Om dette er tilstrekkelig til å unngå den reduserte absorpsjonen av tyroksin, er usikkert. Pasienten bør derfor følges med måling av TSH og fritt T4 i tillegg. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Diskin CJ, Stokes TJ, Dansby LM et al. Effect of phosphate binders upon TSH and L-thyroxine dose in patients on thyroid replacement. Int Urol Nephrol 2007; 39: 599–602. John-Kalarickal J, Pearlman G, Carlson HE. New medications which decrease levothyroxine absorption. Thyroid 2007; 17: 763–5. SPC Renagel
	Levotyroksinnatrium H03A A01 Sukroferrioksihydroksid V03A E05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av tyroksin. Interaksjonsmekanisme Polyvalente kationer som jern danner tungtløselige chelater med tyroksin, noe som reduserer absorpsjonen av sistnevnte. Justering av doseringstidspunkt De to legemidlene bør tas med minst 2 timers mellomrom. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Campbell NRC, Hasinoff BB, Stalts H et al. Ferrous sulfate reduces thyroxine efficacy in patients with hypothyroidism. Ann Intern Med 1992; 117: 1010–3. SPC Velphoro Schlienger JL. Increased need for thyroxine induced by iron sulfate (Accroissement des besoins en thyroxine par le sulfate de fer). Presse Med 1994; 23: 492. Shakir KMM, Chute JP, Aprill BS et al. Ferrous sulfate-induced increase in requirement for thyroxine in a patient with primary hypothyroidism. South Med J 1997; 90: 637–9.
	Thyreoideapreparater H03A Warfarin B01A A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt INR med økt risiko for blødning. Interaksjonsmekanisme Ved hypotyreose er de vitamin K-avhengige koagulasjonsfaktorene relativt ufølsomme for warfarin, derfor trengs det en høyere warfarindose for å få effekt. Når behandling med tyreoideahormoner startes opp, vil følsomheten for warfarin øke og warfarindosen må reduseres. Monitorering Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Costigan DC, Freedman MH, Ehrlich RM. Potentiation of oral anticoagulant effect by L-thyroxine. Clin Pediatr (Phila) 1984; 23: 172–4. Hansten PD. Oral anticoagulants and drugs which alter thyroid function. Drug Intell Clin Pharm 1980; 14: 331–4. Rice AJ, McIntosh TJ, Fouts JR et al. Decreased sensitivity to warfarin in patients with myxedema. Am J Med Sci 1971; 262: 211–5.