Levact

Astellas

Cytostatikum.

ATC-nr.: L01A A09

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01A A09
Bendamustin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av bendamustin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av bendamustin kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at bendamustin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 08.12.2017) er utarbeidet av Teva.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 25 mg og 100 mg: Hvert hetteglass inneh.: Bendamustinhydroklorid 25 mg, resp. 100 mg, mannitol.


Indikasjoner

Førstelinjebehandling av kronisk lymfatisk leukemi (Binetstadium B eller C) hvor kombinasjonsbehandling med fludarabin ikke er egnet. Monoterapi av indolent non-Hodgkin lymfom ved sykdomsprogresjon under eller innen 6 måneder etter behandling med rituksimab eller et rituksimabholdig regime. Førstelinjebehandling av myelomatose (Durie-Salmon stadium II med progresjon eller stadium III) i kombinasjon med prednison til pasienter >65 år hvor autolog stamcelletransplantasjon ikke er aktuelt, og som har klinisk nevropati ved diagnosetidspunktet som utelukker bruk av talidomid eller bortezomib.

Dosering

Behandlingen bør seponeres eller utsettes ved leukocytt- og/eller trombocyttverdier <3000/µl og <75 000/µl. Kan gjenopptas ved leukocyttverdier >4000/µl og trombocyttverdier >100 000/µl. Ved ikke-hematologisk toksisitet skal dosereduksjon baseres på verste CTC-grad i forrige syklus. 50% dosereduksjon og behandlingsavbrudd anbefales ved hhv. CTC-grad 3 og 4. Ved behov for doseendring skal individuelt beregnet dose gis på dag 1 og 2 av den aktuelle behandlingssyklus.
Monoterapi ved kronisk lymfatisk leukemi: 100 mg/m2 dag 1 og 2 hver 4. uke, opptil 6 ganger.
Monoterapi ved indolent non-Hodgkin lymfom, refraktær overfor rituksimab: 120 mg/m2 dag 1 og 2 hver 3. uke, minst 6 ganger.
Myelomatose: 120-150 mg/m2 dag 1 og 2, 60 mg/m2 prednison i.v. eller peroralt på dag 1-4, hver 4. uke, minst 3 ganger.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering ved lett nedsatt leverfunksjon (serumbilirubin <1,2 mg/dl). Ved moderat nedsatt leverfunksjon (serumbilirubin 1,2-3 mg/dl) anbefales 30% dosereduksjon. Ingen data ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (serumbilirubin >3,0 mg/dl). Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering ved ClCR ≥10 ml/minutt. Begrenset erfaring ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre: Dosejustering ikke nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Inhalasjon og kontakt med hud/slimhinner bør unngås. Bruk aseptisk teknikk. Rekonstituer hvert 25 mg eller 100 mg hetteglass med hhv. 10 ml eller 40 ml vann til injeksjonsvæsker. Ristes før bruk. Når oppløsningen er klar (vanligvis etter 5-10 minutter) fortynnes anbefalt dose omgående med 0,9% NaCl-oppløsning til et sluttvolum på ca. 500 ml. Skal ikke fortynnes med andre oppløsninger til injeksjon. Skal ikke blandes med andre legemidler.
Administrering: Gis ved i.v. infusjon over 30-60 minutter under veiledning av lege kvalifisert eller erfaren innen bruk av kjemoterapeutika.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, amming, alvorlig nedsatt leverfunksjon (serumbilirubin >3 mg/dl), gulsott, alvorlig benmargshemming og alvorlig endret blodbilde (leukocytt- og/eller trombocyttverdier <3000/µl og <75 000/µl), større kirurgi <30 dager før behandling, infeksjoner, spesielt ved leukocytopeni, gulfebervaksine.

Forsiktighetsregler

Benmargshemming: Kan gi benmargshemming relatert til økt kjemoterapiindusert hematologisk toksisitet. Ved behandlingsrelatert benmargshemming må leukocytter, trombocytter, hemoglobin og nøytrofiler sjekkes minst ukentlig. Laveste leukocytt- og trombocyttverdier nås etter 14-20 dager med regenerering etter 3-5 uker. Nøye overvåking av blodverdier i behandlingsfrie perioder anbefales. Før oppstart av neste behandlingssyklus anbefales leukocytt- og trombocyttverdier >4000/µl og >100 000/µl. Infeksjoner: Alvorlige og fatale infeksjoner er rapportert, inkl. bakterielle (pneumoni og sepsis) og opportunistiske infeksjoner som pneumocystis jirovecii-pneumoni (PJP), varicella zostervirus (VZV) og cytomegalovirus (CMV). Behandling kan gi langvarig lymfopeni (<600/μl) og lavt antall CD4-positive T-celler (T-hjelperceller) (<200/μl) i minst 7-9 måneder etter fullført behandling. Lymfopeni og tap av CD4-positive T-celler er mer uttalt ved kombinasjon med rituksimab. Ved lymfopeni og lavt antall CD4-positive T-celler er pasienten mer utsatt for opportunistiske infeksjoner, og profylakse mot PJP bør overveies ved CD4-positive T-celler <200/µl. Pasienten rådes til å umiddelbart rapportere tegn på infeksjon, inkl. feber og luftveissymptomer, og seponering bør vurderes. Hudreaksjoner: Utslett, alvorlige hudreaksjoner og bulløst eksantem er rapportert. Tilfeller av Steven‑Johnsons syndrome (SJS), toksisk epidermal nekrolyse (TEN) og legemiddelutløst utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), noen fatale, er rapportert. Pasienten bør informeres om tegn og symptomer samt tilrådes å oppsøke medisinsk hjelp umiddelbart hvis slike hudreaksjoner oppstår. Noen tilfeller er sett ved kombinasjon med andre cytostatika, og sammenhengen er derfor uklar. Hudreaksjoner kan være progressive og øke i alvorlighetsgrad ved fortsatt behandling. Behandlingen bør seponeres ved progressive hudreaksjoner og ved alvorlige hudreaksjoner med mistenkt sammenheng med bendamustin. Hjertesykdom: Blodkonsentrasjonen av kalium skal følges nøye og kaliumtilskudd gis dersom K+ <35 mEq/liter, og EKG skal måles. Fatale tilfeller av hjerteinfarkt og hjertesvikt er rapportert. Pasienter med samtidig eller tidligere hjertesykdom bør observeres nøye. Kvalme/oppkast: Antiemetika kan gis. Tumorlysesyndrom: Kan oppstå, vanligvis innen 48 timer etter 1. dose, og kan uten intervensjon føre til akutt nyresvikt og dødsfall. Forebyggende tiltak omfatter adekvat volumstatus, tett oppfølging av blodverdier, spesielt kalium og urinsyrenivåer. Bruk av allopurinol de første 1-2 behandlingsukene kan vurderes, men ikke nødvendigvis som standard. Noen få tilfeller av SJS og TEN er rapportert ved samtidig bruk av bendamustin og allopurinol eller allopurinol og rituksimab. Anafylaksi: Infusjonsreaksjoner er vanlige, vanligvis med lette symptomer som feber, frysninger, kløe og utslett. I sjeldne tilfeller har alvorlige anafylaktiske og anafylaktoide reaksjoner forekommet. Pasienten skal forhøres om symptomer på infusjonsreaksjoner etter 1. behandlingssyklus. Ved anamnese med infusjonsreaksjoner skal tiltak for å forebygge alvorlige reaksjoner, inkl. antihistaminer, antipyretika og kortikosteroider, vurderes ved påfølgende sykluser. Pasienter med allergilignende reaksjoner ≥grad 3 er vanligvis ikke eksponert på nytt. Ekstravasasjon: Ekstravasal injeksjon skal stoppes omgående pga. fare for nekrose, toksisk epidermal nekrose, tumorlysesyndrom og anafylaksi. Nålen fjernes etter en kort aspirasjon, affisert vevsområde kjøles ned og armen heves. Tilleggsbehandling, som kortikosteroider, har ingen klar effekt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, og bør unngås ved symptomer som ataksi, perifer nevropati eller søvnighet.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01A A09
Benmargseffekten av bendamustin og/eller myelosuppressive legemidler kan forsterkes ved samtidig bruk. Behandling som svekker allmenntilstand eller benmargsfunksjon, kan øke bendamustins toksisitet. Kombinasjon med ciklosporin eller takrolimus kan medføre for kraftig immunsuppresjon med fare for lymfoproliferasjon. Cytostatika kan redusere antistoffdannelse etter vaksinering med levende virus og øke infeksjonsfaren, ev. med fatalt utfall. Risikoen er høyere ved immunsuppresjon som følge av underliggende sykdom. Bendamustins metabolisme omfatter CYP1A2, og det foreligger fare for interaksjon med CYP1A2-hemmere.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal ikke brukes, hvis ikke strengt nødvendig. Teratogent og mutagent. Moren bør informeres om risikoen for fosteret. Hvis behandling under graviditet er absolutt nødvendig, eller graviditet oppstår under behandling, bør pasienten informeres om risikoen for det ufødte barnet og overvåkes nøye. Genetisk veiledning bør vurderes. Fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon før, under og etter behandling. Menn frarådes å bli fedre under og inntil 6 måneder etter avsluttet behandling.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Kontraindisert ved amming. Amming skal avbrytes under behandling.
Fertilitet: Menn bør få rådgivning om sædbevaring før behandling grunnet fare for irreversibel infertilitet.
Bendamustin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytopeni, lymfopeni. Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Infeksiøse: Infeksjon (inkl. opportunistiske). Undersøkelser: Hemoglobinfall, økt kreatinin og urea. Øvrige: Slimhinnebetennelse, tretthet, feber. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Blødninger, anemi, nøytropeni. Gastrointestinale: Diaré, forstoppelse, stomatitt. Hjerte/kar: Hjertefunksjonsforstyrrelser, som palpitasjoner, angina pectoris, arytmi, hypotensjon, hypertensjon. Hud: Alopesi, hudsykdommer, urticaria. Immunsystemet: Overfølsomhet. Kjønnsorganer/bryst: Amenoré. Luftveier: Lungefunksjonsforstyrrelser. Nevrologiske: Søvnløshet. Svulster/cyster: Tumorlysesyndrom. Undersøkelser: Økt ASAT, ALAT, alkalisk fosfatase og bilirubin, hypokalemi. Øvrige: Smerter, frysninger, dehydrering, anoreksi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Perikardeffusjon, hjerteinfarkt, hjertesvikt. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Akutt sirkulasjonssvikt. Hud: Erytem, dermatitt, kløe, makulopapulært utslett, hyperhidrose. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, anafylaktoid reaksjon. Infeksiøse: Sepsis. Nevrologiske: Søvnighet, afoni. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Hemolyse. Gastrointestinale: Blødende øsofagitt, gastrointestinalblødning. Hjerte/kar: Takykardi, flebitt, atrieflimmer. Hud: SJS, TEN, DRESS. Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk. Infeksiøse: Pneumoni primær atypisk. Kjønnsorganer/bryst: Infertilitet. Lever/galle: Leversvikt. Luftveier: Lungefibrose, pneumonitt, alveolær blødning. Nevrologiske: Dysgeusi, parestesi, perifer sensorisk nevropati, antikolinergt syndrom, nevrologiske sykdommer, ataksi, encefalitt. Nyre/urinveier: Nyresvikt. Øvrige: Multiorgansvikt, sekundære svulster, inkl. myelodysplastisk syndrom, myeloproliferative lidelser, akutt myelogen leukemi og bronkialkarsinom.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Etter 30 minutters infusjon hver 3. uke var maks. tolerert dose 280 mg/m2. Hjertekomplikasjoner av CTC-grad 2, forenlige med iskemiske EKG-forandringer, var dosebegrensende. Etter 30 minutters infusjon dag 1 og 2 hver 3. uke var maks. tolerert dose 180 mg/m2. Dosebegrensende toksisitet var trombocytopeni grad 4.
Behandling: Benmargstransplantasjon, transfusjoner (trombocytter, konsentrerte erytrocytter) eller hematologiske vekstfaktorer kan kontrollere hematologiske bivirkninger.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For alkyleringsmidler L01A

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Antineoplastisk og cytocid effekt hovedsakelig via kryssbinding av enkle og doble DNA-tråder ved alkylering som medfører at DNA-matriksfunksjoner og DNA-syntese og -reparasjon hemmes.
Proteinbinding: >95% (primært albumin).
Fordeling: Vd 15,8-20,5 liter.
Halveringstid: 28 minutter, totalclearance 639,4 ml/minutt.
Metabolisme: Hovedsakelig i lever.
Utskillelse: Ca. 20% gjenfinnes i urin i løpet av 24 timer. Utskilles også i galle.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i ytteresken for å beskytte mot lys. Pulveret bør rekonstitueres og fortynnes omgående etter åpning av hetteglasset, se Tilberedning/Håndtering. Fortynnet oppløsning bør brukes omgående. Hetteglassene er til engangsbruk.

Sist endret: 02.03.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

05.12.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Levact, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 mg5 stk. (hettegl.)
437935
-
Byttegruppe
3943,60CSPC_ICON
100 mg5 stk. (hettegl.)
436010
-
Byttegruppe
15665,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

akutt myelogen leukemi (aml, akutt myeloid leukemi): Akutt myelogen leukemi (AML) er den vanligste formen for blodkreft hos voksne. Faktorer som kan bidra til at sykdommen utvikles er arvelighet, stråling og enkelte kjemikalier. Vanlige symptomer er tretthet og blekhet. Sykdommen behandles med kraftig cellegift.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

antipyretika (antipyretikum, antipyretiske midler): Legemidler som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

benmargstransplantasjon: Overføring av benmarg fra et individ (dyr eller menneske) til et annet.

cmv (cytomegalovirus): Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp1a2-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP1A2. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP1A2, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP1A2: Cimetidin, ciprofloksacin, fluvoksamin, koffein, P-piller, vemurafenib.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dress (legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

encefalitt (hjernebetennelse): Betennelse i hjernen forårsaket av infeksjon, autoimmune prosesser, forgiftning eller andre tilstander. Virusinfeksjon er en ganske vanlig årsak til hjernebetennelse.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erytrocytt: Røde blodceller. Blodets vanligste blodcelle. Sørger for transport av oksygen.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hodgkins lymfom (hodgkins sykdom, lymfogranulomatose): Ondartede svulster i lymfevevet. Sjelden sykdom som rammer unge mennesker. De vanligste symptomene er først hovne lymfeknuter, og senere, feber, nattesvette og vekttap. Takket være strålebehandling og kjemoterapi kureres de fleste i dag.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kronisk lymfatisk leukemi (kll): (KLL: kronisk lymfatisk leukemi) KLL er en form for blodkreft. Sykdommen er mindre alvorlig enn de akutte leukemiene, og behandlingen startes ikke før det oppstår symptomer. De vanligste symptomene er anemi/blodmangel (med tretthet og økt infeksjonstendens), forstørret milt og hovne lymfeknuter. Behandlingen består av kjemoterapi, kortison og noen ganger fjerning av milten.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungefibrose (pulmonal fibrose): Arrdannelse i lungene.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myelomatose (multippelt myelom, benmargskreft, plasmacellemyelom): Kreft som kjennetegnes ved ukontrollert deling av plasmaceller i benmargen. Plasmacellene fortrenger plassen til andre celler i benmargen.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

sjs (stevens-johnsons syndrom): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stamcelletransplantasjon: Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytter (blodplater): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

tumorlysesyndrom (tls): Potensielt livstruende tilstand med hyperurikemi, hyperkalemi, hyperfosfatemi og sekundær utvikling av nyresvikt og hypokalsemi.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

varicella (vannkopper): Smitsom virussykdom (Varicella-zoster virus) som kjennetegnes av feber og utslett.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.