Lescol Depot

Novartis

Serumkolesterolsenkende middel.

ATC-nr.: C10A A04

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 C10A A04
Fluvastatin
 
PNEC: 19 μg/liter
Salgsvekt: 133,764355 kg
Miljørisiko: Bruk av fluvastatin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av fluvastatin kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Fluvastatin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 09.05.2017) er utarbeidet av Novartis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTTABLETTER 80 mg: Hver depottablett inneh.: Fluvastatinnatrium tilsv. fluvastatin 80 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Dyslipidemi: Behandling av voksne med primær hyperkolesterolemi eller kombinert dyslipidemi som tillegg til diett når det ikke oppnås tilstrekkelig effekt med kost og annen ikke-farmakologisk behandling (f.eks. trening, vektreduksjon). Sekundær profylakse mot koronar hjertesykdom: Sekundær profylakse mot alvorlige kardiovaskulære hendelser hos voksne med koronar hjertesykdom etter perkutan koronarintervensjon.

Dosering

Dyslipidemi: Voksne: Behandlingen bør alltid innledes med standard kolesterolsenkende diett som bør vedvare under behandlingen. Start- og vedlikeholdsdoser bør tilpasses individuelt iht. baseline LDL-kolesterolnivå og det behandlingsmålet som er satt. Anbefalt doseringsområde er 20-80 mg/dag. Anbefalt startdose for pasienter med mål om LDL-reduksjon på <25% er 20 mg om kvelden. Ved mål om LDL-reduksjon på ≥25% er anbefalt startdose 40 mg om kvelden. Dosen kan titreres opp til 80 mg daglig, gitt som 1 depottablett når som helst på døgnet. Terapeutisk respons er godt etablert innen 2 uker og maks. lipidsenkende effekt oppnås innen 4 uker. Dosetilpasninger bør gjøres hver 4. uke eller sjeldnere.
Sekundær profylakse mot koronar hjertesykdom: Voksne med koronar hjertesykdom etter perkutane koronarintervensjoner: 80 mg daglig. Fluvastatin kan gis som monoterapi eller i kombinasjon med kolestyramin eller andre resiner. Fluvastatin bør da gis minst 4 timer etter resinet, for å unngå at fluvastatin bindes til resinet.
Heterozygot familiær hyperkolesterolemi: Barn og ungdom ≥9 år: Anbefalt startdose er 20 mg om kvelden, men dosen kan justeres med 6-ukers intervaller til maks. 80 mg daglig (1 depottablett à 80 mg når som helst på døgnet). Dosen bør tilpasses individuelt iht. baseline LDL-kolesterolnivå og anbefalt behandlingsmål. Pasienter bør settes på standard kolesterolsenkende diett før og under behandling.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett til middels nedsatt nyrefunksjon. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon bør doser >40 mg daglig brukes med forsiktighet pga. begrenset erfaring. Barn <9 år: Erfaring er svært begrenset. Eldre: Dosejustering ikke nødvendig.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med et glass vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktiv leversykdom eller vedvarende forhøyede serumtransaminaser uten kjent årsak. Graviditet og amming.

Forsiktighetsregler

Leverfunksjon: Fatal og ikke-fatal leversvikt er sett. Årsakssammenheng med fluvastatin er ikke funnet, men pasienten bør likevel rådes til å rapportere ethvert mulig symptom eller tegn på leversvikt (f.eks. kvalme, oppkast, tap av appetitt, gulsott, redusert hjernefunksjon, lett for å få blåmerker eller blødning) og seponering bør vurderes. Leverfunksjonstest anbefales før behandlingsstart, 12 uker etter behandlingsstart eller doseøkning og deretter periodisk hos alle pasienter. Ved transaminaseøkninger tilsv. 3 × øvre normalverdi, og som forblir forhøyet, bør behandlingen opphøre. I svært sjeldne tilfeller er det sett mulig legemiddelrelatert reversibel hepatitt. Ved tidligere leversykdom eller høyt alkoholforbruk bør fluvastatin brukes med forsiktighet. Muskel-skjelettsystemet: Myopati er sett i sjeldne tilfeller, mens myositt og rabdomyolyse er sett i svært sjeldne tilfeller. Ved uforklarlig diffus myalgi, muskelømhet eller muskelsvakhet og/eller tydelig økning i kreatinkinase (CK)-verdier, må myopati, myositt eller rabdomyolyse vurderes. Pasientene bør oppfordres til straks å kontakte lege dersom uforklarlige muskelsmerter, -ømhet eller -svakhet skulle oppstå, spesielt hvis dette følges av ubehag eller feber. Sjeldne tilfeller av immunmediert nekrotiserende myopati (IMNM) er sett. IMNM karakteriseres ved proksimal muskelsvakhet og forhøyet serum kreatinkinase (S-CK), som vedvarer til tross for seponering av statinbehandling. Før behandling: Bør forskrives med forsiktighet ved predisponerende faktorer for rabdomyolyse og dets komplikasjoner. S-CK bør måles før behandlingsstart ved: Nyresvikt, hypotyreose, tidligere kjent muskelsykdom eller familiær muskelsykdom, tidligere muskelpåvirkning med statin eller fibrat, alkoholmisbruk, sepsis, hypotensjon, intensiv styrketrening, store kirurgiske inngrep og alvorlige metabolske, endokrine eller elektrolyttsykdommer. Hos eldre (>70 år) bør nødvendigheten av målinger sees i forhold til andre faktorer som disponerer for rabdomyolyse. I disse tilfellene bør nytte-/risikovurdering foretas, og klinisk overvåkning anbefales. Hvis S-CK-nivået i utgangspunktet er signifikant forhøyet (>5 × øvre referansegrense), bør målingene gjentas innen 5-7 påfølgende dager for å bekrefte resultatet. Hvis nivået av S-CK fortsatt er signifikant forhøyet (>5 × øvre referansegrense) bør behandlingen ikke startes. Under behandling: Dersom muskelsmerter, -svakhet eller -kramper inntrer bør S-CK måles. Dersom S-CK er betydelig forhøyet (>5 × øvre referansegrense) skal behandlingen seponeres. Ved kraftige muskulære symptomer som gir daglig ubehag bør seponering vurderes selv om S-CK er <5 × øvre referansegrense. Behandlingen kan vurderes gjenopptatt dersom symptomene opphører og S-CK normaliseres, da med laveste dose og nøye oppfølging. Interstitiell lungesykdom: Sjeldne tilfeller av interstitiell lungesykdom er sett for enkelte statiner, spesielt ved langtidsbehandling. Ved mistanke om interstitiell lungesykdom bør behandlingen avsluttes. Diabetes mellitus: Noen resultater antyder at statiner øker blodsukkernivået. Hos pasienter med høy risiko for fremtidig diabetes, kan dette gi et hyperglykeminivå hvor diabetesbehandling er hensiktsmessig. Risikoen oppveies imidlertid av reduksjonen i kardiovaskulær risiko, og er ikke grunnlag for å avbryte statinbehandlingen. Pasienter i risikogruppen (fastende glukose 5,6-6,9 mmol/liter, BMI >30 kg/m2, forhøyede triglyserider, hypertensjon) bør overvåkes både klinisk og biokjemisk i samsvar med nasjonale retningslinjer. Barn og ungdom >9 år: Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt for behandlingsperioder >2 år, og langtidseffekt på fysisk, intellektuell og seksuell modning er ukjent.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C10A A04
Økt risiko for myopati ved samtidig bruk av fibrater, nikotinsyre, erytromycin eller immunsuppressive midler (inkl. ciklosporin), og forsiktighet bør utvises. Myotoksisitet, inkl. muskelsmerter, svakhet og rabdomyolyse er sett ved samtidig bruk av kolkisiner. Fluvastatin bør brukes med forsiktighet i kombinasjon med CYP2C9-hemmere pga. økt fluvastatineksponering. Rifampicin-behandlede pasienter kan ha nedsatt biotilgjengelighet av fluvastatin. Dosejustering kan være nødvendig. I svært sjeldne tilfeller er det sett blødning og/eller økt protrombintid ved samtidig behandling med warfarin eller andre kumarinderivater. Det anbefales at protrombintiden følges nøye når behandling med fluvastatin initieres, avsluttes eller når dosen endres hos pasienter som behandles med warfarin eller andre kumarinderivater. Pasienter som behandles med både glibenklamid og fluvastatin bør monitoreres dersom fluvastatindosen økes til 80 mg pr. dag, siden Cmax, AUC og t1/2 for fluvastatin og glibenklamid kan påvirkes ved samtidig bruk. Rabdomyolyse, inkl. dødsfall, er sett ved samtidig bruk med fusidinsyre eller inntil 7 dager etter avsluttet fusidinsyrebehandling. Dersom systemisk fusidinsyrebehandling er nødvendig, bør fluvastatinbehandling avbrytes under hele fusidinsyrebehandlingen. Ved forlenget fusidinsyrebehandling, bør behovet for fluvastatin og fusidinsyre vurderes fra sak til sak og under nøye medisinsk overvåkning.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert. Klinisk erfaring fra gravide er begrenset. Da HMG-CoA-reduktasehemmere reduserer kolesterolsyntesen og muligens også dannelsen av andre biologisk aktive substanser avledet fra kolesterol, kan det ikke utelukkes at preparatene har en fosterskadelig effekt. Skal ikke brukes under graviditet. Fertile kvinner skal bruke adekvat prevensjon under behandling med fluvastatin. Dersom kvinnen blir gravid, skal behandlingen seponeres.
Amming: Kontraindisert. Overgang i morsmelk er ukjent. Skal ikke brukes ved amming.
Fertilitet: Det er ikke sett effekter på fertilitet i dyrestudier.
Fluvastatin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, magesmerter, dyspepsi. Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Søvnløshet. Undersøkelser: Økte blodverdier av kreatinfosfokinase og transaminaser. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner (utslett og urticaria). Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, muskulær svakhet, myopati. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Trombocytopeni. Gastrointestinale: Pankreatitt, diaré. Hjerte/kar: Vaskulitt. Hud: Angioødem, ansiktsødem og andre hudreaksjoner (f.eks. eksem, dermatitt, bulløst eksantem). Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Lever/galle: Hepatitt. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse, lupus-lignende syndrom, myositt, immunmediert nekrotiserende myopati (IMNM). Nevrologiske: Parestesi, dysestesi og hypoestesi (kan være forbundet med underliggende hyperlipidemi). Det er også sett økning i serumtransaminaser og CK. Øvrige bivirkninger rapportert for enkelte statiner: Søvnforstyrrelser inkl. mareritt, hukommelsestap, seksuell dysfunksjon, depresjon, sjeldne tilfeller av interstitiell lungesykdom, spesielt ved langtidsbehandling, diabetes mellitus (frekvens avhengig av samtidige risikofaktorer), tendinopati (noen ganger komplisert av seneruptur).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Det kan ikke gis spesifikk anbefaling for behandling av overdose. Symptomatisk behandling og ev. støttetiltak.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: C10A A04

Egenskaper

Klassifisering: HMG-CoA-reduktasehemmer.
Virkningsmekanisme: Konkurrerende hemming av HMG-CoA-reduktase, som er involvert i omdannelsen av HMG-CoA til mevalonat, en forløper til bl.a. kolesterol. Effekten utøves hovedsakelig i lever. Hemming av kolesterolbiosyntesen reduserer kolesterolmengden i leverceller, noe som stimulerer til syntese av LDL-reseptorer og deretter til økt opptak av LDL-partikler. Fluvastatin reduserer plasmakonsentrasjonen av totalkolesterol, LDL-kolesterol, apolipoprotein B og triglyserider, samt øker HDL-kolesterol hos pasienter med primær hyperkolesterolemi og kombinert hyperlipidemi.
Absorpsjon: Raskt og fullstendig (98%). For depottabletter er absorpsjonshastigheten nesten 60% langsommere, mens gjennomsnittlig tid i sirkulasjon øker med ca. 4 timer. Biotilgjengelighet: 24%. Tilsynelatende Vd: 330 liter.
Proteinbinding: 98%.
Halveringstid: Ca. 1,5-3 timer for kapsler.
Metabolisme: I lever til hovedsakelig inaktive metabolitter.
Utskillelse: Hovedsakelig i feces via gallen (93%) og noe via urin (6%). Plasmaclearance for fluvastatin ca. 1,8 liter/minutt.

Sist endret: 12.02.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

31.01.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Lescol Depot, DEPOTTABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
80 mg98 stk. (kalenderpakn.)
011997
Blå resept
Byttegruppe
583,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

ck (kreatinkinase, kreatinfosfokinase, cpk): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

cyp2c9-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C9. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C9, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C9: Amiodaron, capecitabin, flukonazol, fluorouracil, fluvoksamin, gemcitabin, mikonazol, noskapin, sitaksentan, sulfametoksazol, tegafur, vorikonazol.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyslipidemi: Ugunstig sammensetning av blodlipidene. Blodlipider består av HDL, LDL og triglyserider. HDL er det "gode kolesterolet". LDL og triglyserider er ikke like bra for kroppen, og det fins derfor retningslinjer for behandling ved et bestemt nivå. Ved dyslipidemi kan totalkolesterolverdien være normal, mens fordelingen mellom godt og dårlig kolesterol er i ubalanse.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hdl: (HDL: high density lipoprotein) HDL er et stoff som transporterer kolesterol og andre fettstoffer i blodet. Siden HDL fjerner kolesterol fra blodkarvegger reduseres risikoen for hjerte-karsykdom.

hmg-coa-reduktasehemmere (statiner): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreose (hypotyreoidisme, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

ldl (low density lipoprotein): (LDL: Low Density Lipoprotein) LDL er et protein i blodet som transporterer kolesterol og andre blodfettstoffer. Høye nivåer av LDL kan føre til hjertesykdom.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.