Leptanal

Piramal

Sterktvirkende analgetikum, syntetisk opioidagonist.

ATC-nr.: N01A H01

  



Miljørisiko i Norge
 N01A H01
Fentanyl
 
PNEC: 11,1 μg/liter
Salgsvekt: 7,141244 kg
Miljørisiko: Bruk av fentanyl gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Fentanyl har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Fentanyl er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 27.03.2018) er utarbeidet av Janssen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 50 μg/ml: 1 ml inneh.: Fentanylsitrat tilsv. fentanyl 50 μg, natriumklorid 9 mg, vann til injeksjonsvæsker. Isoton.


Indikasjoner

Kirurgiske og diagnostiske inngrep.

Dosering

Skal kun gis i omgivelser hvor luftveiene kan kontrolleres av personell som kan kontrollere luftveiene (se Forsiktighetsregler). Doseringen er individuell. Det bør tas hensyn til alder, vekt, fysisk status, sykdom, samtidig medisinering, type inngrep og anestesi.
Voksne: Analgesi ved induksjon av anestesi: 50-300 µg bolus (eller 1-10 µg/kg). Analgesi ved opprettholdt anestesi: For både balansert anestesi og total i.v. anestesi (TIVA), bør dosen og tiden mellom dosene justeres for å ta høyde for varighet og alvorlighetsgrad av kirurgisk prosedyre. Bolusadministrering: 25-100 µg (eller 0,5-10 µg/kg). Kontinuerlig infusjon: 0,5-5 µg/kg/time. Pasienter på kronisk opioidterapi eller med opioidmisbruk i anamnesen kan trenge høyere doser. Se spesiallitteratur.
Barn: Bruk hos barn omfatter analgesi under operasjon, forsterkning av anestesi med spontan respirasjon: Teknikker som omfatter analgesi hos et spontanpustende barn bør kun brukes som en del av en anestesiteknikk, eller gis som en del av en sedasjons-/analgesiteknikk, med erfarent personale i miljøer som kan håndtere plutselig brystveggstivhet som krever intubering eller apné som krever åndedrettsstøtte (se Forsiktighetsregler). 2-11 år: Vanlig dosering ved spontan respirasjon eller assistert ventilasjon: Initialdose: 1-3 µg/kg; Supplerende dose: 1-1,25 µg/kg. 12-17 år: Følg dosering som til voksne.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Redusert dose bør vurderes, og pasienten bør observeres nøye for tegn på toksisitet. Barn: Clearance og distribusjonsvolum er høyere hos barn, inkl. spedbarn, og høyere dose kan trenges. Eldre (>65 år) og svekkede pasienter: Initialdosen bør reduseres. Effekten av initialdosen gir veiledning for videre dosering. Overvektige: Ved BMI >30 øker clearance av fentanyl med ca. 10% pr. 10 kg økning i fettfri kroppsmasse (lean body mass). Fare for overdosering dersom dosen beregnes ut fra kroppsvekt. Dosen bør beregnes ut fra estimert fettfri kroppsmasse. Brannskade: Voksne pasienter med store brannskader (>25% av kroppsoverflaten): Økt clearance opp mot 44% og større distribusjonsvolum gir lavere plasmakonsentrasjoner av fentanyl. Høyere dose kan trenges.
Tilberedning/Håndtering: Bruk hansker. Hold ampullen mellom tommel og pekefinger. Hold ampulletoppen med den andre hånden, med pekefingeren på ampullehalsen og tommelen på den fargede prikken parallelt med de(n) fargede identifiseringsringen(e). Brekk av ampulletoppen, mens den andre delen av ampullen holdes godt i hånden. Hvis ønskelig kan fentanyl blandes i i.v. infusjoner av natriumklorid eller glukose. Slike fortynninger er kompatible med plast infusjonssett. Ved utilsiktet hudeksponering skal affisert område skylles med vann. Unngå bruk av såpe, alkohol og andre rengjøringsmidler som kan gi kjemiske eller fysiske hudskader.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre morfinlignende stoffer.

Forsiktighetsregler

Skal kun gis i omgivelser hvor luftveiene kan kontrolleres og av personell som kan kontrollere luftveiene. Respirasjonsdepresjonen er doseavhengig og kan reverseres med en spesifikk opioidantagonist som nalokson, men flere doser kan bli nødvendig fordi respirasjonsdepresjonen kan vare lenger enn virketiden til opioidantagonisten. En dyp smertelindring følges av en uttalt respirasjonsdepresjon, som kan vedvare eller forsterke seg i den postoperative perioden. Pasientene bør overvåkes nøye. Utstyr for gjenoppliving og en opioidantagonist, som nalokson, bør være lett tilgjengelig. Hyperventilering under anestesi kan påvirke pasientens respons på CO2, og dermed påvirke respirasjonen postoperativt. Induksjon av muskelrigiditet som også kan omfatte thoraxmuskulaturen kan oppstå, men kan motvirkes ved langsom i.v. injeksjon (vanligvis tilstrekkelig ved lave doser), premedisinering med benzodiazepiner og bruk av muskelrelaksantia. Ikke-epileptiske (myo)kloniske bevegelser kan forekomme. Bradykardi og mulighet for hjertestans kan forekomme hvis pasienten har fått utilstrekkelig mengde antikolinergika, eller når fentanyl er kombinert med ikke-vagolytiske muskelrelaksantia. Bradykardien kan behandles med atropin. Opioider kan indusere hypotensjon, spesielt hos hypovolemiske pasienter. Egnede tiltak for å opprettholde et stabilt arterietrykk bør iverksettes. Rask bolusinjeksjon av opioider bør unngås hos pasienter med økt intrakranielt trykk. Hos slike pasienter er en midlertidig reduksjon i arterietrykket av og til blitt etterfulgt av en kortvarig reduksjon i cerebralt perfusjonstrykk. Pasienter på kronisk opioidterapi eller med opioidmisbruk i anamnesen kan trenge høyere doser. Det anbefales å redusere dosen hos eldre og hos svekkede pasienter. Opioider bør titreres med forsiktighet hos pasienter med ukontrollert hypotyreose, lungesykdommer, redusert lungekapasitet, alkoholisme, nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Slike pasienter krever også forlenget overvåkning postoperativt. Hvis fentanyl brukes sammen med et nevroleptikum, bør behandlende lege kjenne egenskapene for hvert enkelt stoff, og særlig forskjellen i virketid. Når denne kombinasjonen benyttes, har man en høyere insidens av hypotensjon. Nevroleptika kan indusere ekstrapyramidale symptomer som kan kontrolleres med Parkinsonmidler. Fentanyl kan, pga. antikolinerge effekter, medføre økt galleveistrykk, og i isolerte tilfeller kan det observeres spasmer i Oddis sfinkter. Hos pasienter med myasthenia gravis bør bruk av visse antikolinergika og nevromuskulærblokkerende legemidler før og under administrering av generell anestesi som omfatter intravenøs fentanyl vurderes nøye. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk med legemidler som påvirker serotonerge nevrotransmittorsystemer. Utvikling av potensielt livstruende serotonergt syndrom kan forekomme ved samtidig bruk av serotonerge legemidler, som SSRI, SNRI, og legemidler som hemmer serotoninmetabolisme (inkl. MAO-hemmere). Dette kan oppstå ved bruk av anbefalt dose. Ved mistanke om serotonergt syndrom bør fentanyl seponeres (se Interaksjoner). Teknikker som omfatter analgesi hos et spontanpustende barn bør kun brukes som en del av en anestesiteknikk, eller gis som en del av en sedasjons-/analgesiteknikk, med erfarent personale i miljøer som kan håndtere plutselig brystveggstivhet som krever intubering eller apné som krever åndedrettsstøtte. Bilkjøring og betjening av farlige maskiner kan ikke gjenopptas før det har gått tilstrekkelig tid (minst 24 timer) etter tilførsel av fentanyl, individuelle reaksjoner varierer.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N01A H01
Andre legemidlers påvirkning på fentanyl: CNS-depressiver: Barbiturater, benzodiazepiner, nevroleptika, generelle anestetika og andre uselektive CNS-depressiver kan potensere respirasjonsdepresjonen av fentanyl, og redusert fentanyldose kan være nødvendig. CYP3A4-hemmere: Fentanyl metaboliseres primært via CYP3A4. Samtidig bruk av CYP3A4-hemmer kan gi økt og/eller forlenget eksponering for fentanyl. Enkeltdose av fentanyl kan forlenge tiden med risiko for respirasjonsdepresjon, og kreve spesiell pasientpleie og lengre observasjonstid. Ved gjentatt fentanyldosering kan risikoen for akutt og/eller forsinket respirasjonsdepresjon øke, og dosereduksjon av fentanyl kan være nødvendig. Peroralt ritonavir (potent CYP3A4-hemmer) reduserer clearance av i.v. enkeltdose av fentanyl med 2 tredjedeler. Itrakonazol (potent CYP3A4-hemmer) gitt oralt med 200 mg/døgn i 4 døgn har ingen signifikant effekt på farmakokinetikken til i.v. enkeltdose av fentanyl. MAO-hemmere: Det anbefales vanligvis å seponere MAO-hemmere 2 uker før kirurgi eller anestesi. Flere rapporter beskriver problemfri bruk av fentanyl under kirurgi eller anestesi hos pasienter som samtidig behandles med MAO-hemmere. Serotonerge legemidler: Samtidig bruk av fentanyl og et serotonergt legemiddel, som SSRI, SNRI eller MAO-hemmer, kan øke risikoen for serotonergt syndrom, en potensielt livstruende tilstand (se Forsiktighetsregler). Fentanyls effekt på andre legemidler: Etter fentanyladministrering bør dosen av andre CNS-depressiver reduseres. Plasmakonsentrasjoner av etomidat øker betydelig (med en faktor på 2-3) i kombinasjon med fentanyl. Ved samtidig bruk er plasmaclearance og Vd av etomidat redusert med faktor 2-3 (uten endring av t1/2). Ved samtidig administrering av i.v. midazolam er plasmaclearance av midazolam redusert og terminal plasma t1/2 øker. Samtidig bruk kan kreve dosejustering av fentanyl. Samtidig bruk med droperidol kan gi kuldegysninger og/eller skjelving, hvileløshet, postoperative hallusinasjoner og ekstrapyramidale symptomer.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Fentanyl kan krysse placenta tidlig i svangerskapet. Dyrestudier indikerer reproduksjonstoksiske effekter. Risikoen for mennesker er ukjent. Preparatet skal bare brukes ved graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko. Fentanyl passerer placenta og kan hemme spontan respirasjon i nyfødtperioden. Bør derfor ikke brukes under fødsel, inkl. keisersnitt. Hvis fentanyl administreres, må utstyr for assistert ventilasjon være lett tilgjengelig for mor og barn dersom nødvendig. En opioidantagonist til barnet skal alltid være tilgjengelig.
Amming: Går over i morsmelk. Det er mulig at barn som ammes påvirkes. Amming bør derfor unngås de første 24 timene etter anestesi. Melk som er pumpet i denne perioden bør kastes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Data mangler. I dyrestudier er det sett redusert fertilitet hos hunnrotter ved toksiske doser.
Fentanyl

Bivirkninger

De mest rapporterte bivirkningene (≥5% insidens) er kvalme, brekninger/oppkast, muskelstivhet, hypotensjon, hypertensjon, bradykardi og sedasjon. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, brekninger/oppkast. Muskel-skjelettsystemet: Muskelstivhet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Bradykardi, takykardi, arytmi. Hypotensjon, hypertensjon, venesmerte. Hud: Allergisk dermatitt. Luftveier: Laryngospasme, bronkospasme, apné. Nevrologiske: Dyskinesi, sedasjon, svimmelhet/ørhet. Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Postoperativ forvirring, nevrologiske komplikasjoner ved anestesi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Flebitt, blodtrykkssvingninger. Luftveier: Hyperventilasjon, hikke. Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Euforisk humør. Øvrige: Frysninger, hypotermi. Luftveiskomplikasjoner som følge av anestesi, postoperativ agitasjon, komplikasjoner som følge av prosedyren. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Hjertestans. Hud: Pruritus. Immunsystemet: Hypersensitivitet (som anafylaktisk sjokk, anafylaktoid reaksjon, urticaria). Luftveier: Respirasjonsdepresjon. Nevrologiske: Anfall/kramper, tap av bevissthet, myoklonier.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Overdosering manifesteres primært som forsterket farmakologisk respons. Varierende grad av respirasjonsdepresjon, fra bradypné til apné, kan oppstå.
Behandling: Oksygentilførsel og assistert/kontrollert ventilasjon bør igangsettes ved hypoventilering eller apné. En spesifikk opioidantagonist som nalokson bør brukes som indisert for å kontrollere respirasjonsdepresjon. Bruk av dette betyr ikke at annen intensivbehandling skal opphøre. Respirasjonsdepresjonen kan vare lenger enn effekten av antidotet og flere doser kan derfor bli nødvendig. Hvis respirasjonsdepresjonen følges av muskelrigiditet, kan det bli nødvendig å gi et muskelrelakserende middel i.v. for å kunne gjennomføre assistert/kontrollert ventilasjon. Pasienten bør overvåkes nøye; kroppstemperatur og tilstrekkelig væskeinntak bør opprettholdes. Ved alvorlig eller vedvarende hypotensjon bør mulighet for hypovolemi vurderes, og hvis dette foreligger bør det kontrolleres ved parenteral væskeadministrering.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For fentanyl N02A B03

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Virker hovedsakelig ved å interagere med opioide μ-reseptorer i CNS. Minner i farmakodynamisk henseende om morfin, men har sterkere analgetisk og respirasjonshemmende effekt. Liten kretsløpspåvirkning, demper stressrelaterte hormonforandringer ved høye doser. Raskt innsettende effekt, maks. analgetisk og respirasjonsdempende effekt etter flere minutter. Analgetiske effekt er doseavhengig og vedvarer vanligvis i ca. 30 minutter etter 1 enkelt i.v. dose opptil 100 μg.
Proteinbinding: 84%. Hos nyfødte er ca. 62%.
Halveringstid: Terminal t1/2 ca. 8 timer.
Metabolisme: Hovedsakelig i lever, via CYP3A4. Hovedmetabolitten er norfentanyl.
Utskillelse: Ca. 75% utskilles innen 24 timer, hvorav 10% uforandret.

Sist endret: 10.08.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

19.01.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Leptanal, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 μg/ml5 × 2 ml (amp.)
452547
-
Byttegruppe
78,40ASPC_ICON
5 × 10 ml (amp.)
572756
-
Byttegruppe
132,20ASPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

analgesi: Smerteløshet, opphevet smertefornemmelse gjennom bedøvelse, f.eks. i forbindelse med en operasjon.

analgetikum (analgetika, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

distribusjonsvolum (vd, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreose (hypotyreoidisme, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

hypoventilering (hypoventilasjon): Hypoventilasjon betyr reduksjon i pust, noe som gir nedsatt tilførsel av oksygen til lungene. Dette fører til en forverring av oksygenopptaket i blodet og dermed i kroppens organer. I tillegg reduseres også utpustingen av avfallsstoffet karbondioksid fra lungene, slik at karbondioksid opphopes i blodet.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

nevroleptika (antipsykotikum, antipsykotika, nevroleptikum): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

snri: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.