Lemtrada

Genzyme

Monoklonalt antistoff.

ATC-nr.: L04A A34

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk

Opplæringsmateriell:

RMP-materiell i samarbeid med Legemiddelverket




Miljørisiko i Norge
 L04A A34
Alemtuzumab
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 07.08.2017) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Alemtuzumab 10 mg, dinatriumfosfatdihydrat, dinatriumedetat, kaliumklorid, kaliumdihydrogenfosfat, polysorbat 80, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Til behandling av voksne med relapserende remitterende multippel sklerose (RRMS) med aktiv sykdom definert ved kliniske eller bildediagnostiske funn.

Dosering

Behandlingen startes og overvåkes av nevrolog med erfaring med behandling av RRMS. Spesialister og utstyr for diagnose og behandling av de vanligste bivirkningene, spesielt autoimmune tilstander og infeksjoner, bør være tilgjengelig. Anbefalt dose 12 mg/dag gis som i.v. infusjon med 2 innledende behandlingssykluser og med inntil 2 tilleggssykluser ved behov.
Voksne: 1. behandlingssyklus: 12 mg/dag i 5 påfølgende dager (totalt 60 mg). 2. behandlingssyklus: 12 mg/dag i 3 påfølgende dager (totalt 36 mg) gitt 12 måneder etter 1. behandlingssyklus. Ved behov kan opptil 2 tilleggsykluser vurderes. 3. og 4. behandlingssyklus: 12 mg/dag i 3 påfølgende dager (total dose 36 mg) gitt minimum 12 måneder etter forrige behandlingssyklus, ved MS-sykdomsaktivitet påvist klinisk eller ved billeddiagnostikk. Pasienten bør følges opp fra start av 1. behandlingssyklus til 48 måneder etter siste infusjon. Generelt: Pasienten bør forbehandles med kortikosteroider (i kliniske studier metylprednisolon 1000 mg) umiddelbart før administrering på hver av de 3 første dagene i hver behandlingssyklus. Forbehandling med antihistaminer og/eller antipyretika kan vurderes. Alle bør starte med oral profylakse mot herpesinfeksjon (i kliniske studier aciklovir 200 mg 2 ganger daglig eller tilsv.) den 1. dagen av hver behandlingssyklus, og fortsette i minst 1 måned etter behandling.
Utelatt dose: Utelatte doser skal ikke gis samme dag som planlagt dose.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- og nyrefunksjon: Data mangler. Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt hos barn og ungdom 10-18 år er ikke fastslått. Bruk hos barn 0-10 år er ikke relevant. Ingen tilgjengelige data. Eldre ≥61 år: Data mangler.
Tilberedning/Håndtering: Skal fortynnes før bruk. Rist ikke hetteglasset. 1,2 ml trekkes opp fra hetteglasset ved bruk av aseptisk teknikk. Injiser i 100 ml 9 mg/ml (0,9%) natriumkloridoppløsning eller 5% glukoseoppløsning. Skal ikke fortynnes med andre oppløsningsvæsker. Posen vendes forsiktig for blanding. Inneholder ingen antimikrobielle konserveringsmidler. Bør administreres umiddelbart. Kun beregnet til engangsbruk.
Administrering: Gis som i.v. infusjon etter fortynning. Infusjonsposen skal beskyttes mot lys under administrering. Infusjonstid ca. 4 timer. Ressurser for håndtering av hypersensitivitet og/eller anafylaktiske reaksjoner bør være tilgjengelig. Pasientkort, -veiledning og pakningsvedlegg skal gis til pasienten.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Hiv-infeksjon. Alvorlig aktiv infeksjon inntil bedring.

Forsiktighetsregler

Ikke anbefalt ved ikke-aktiv eller stabil sykdom. Autoimmunitet: Alemtuzumab-behandling kan føre til antistoffdannelse og økt risiko for autoimmunmedierte lidelser som immunologisk trombocytopeni (ITP), thyreoideasykdommer eller i sjeldne tilfeller nefropatier, f.eks. antiglomerulær basalmembransykdom (anti-GBM-sykdom) og autoimmun hepatitt (AIH). Forsiktighet ved tidligere andre autoimmune sykdommer. Pasienten må være oppmerksom på symptomer og må ev. oppsøke øyeblikkelig medisinsk hjelp. Debut av ITP inntreffer vanligvis innen 4 år etter 1. eksponering, men også opptil flere år senere. For å overvåke tidlige tegn på autoimmun sykdom, utføres tester jevnlig til 48 måneder etter siste behandlingssekvens: Fullstendig blodtelling med differensialtelling, serumkreatinin og urinanalyse med mikroskopi før oppstart og deretter hver måned, thyreoideafunksjonstest (uavhengig av anti-TPO-antistoffstatus) før oppstart og deretter hver 3. måned. Etter denne perioden vil tegn på nefropatier, endret thyreoideafunksjon eller kliniske funn som tyder på ITP kreve videre testing og ev. spesialisthenvisning. Ved mistanke om ITP, utføres fullstendig blodtelling umiddelbart. Hvis ITP bekreftes, skal medisinske tiltak startes straks, inkl. umiddelbar henvisning til spesialist. Risiko knyttet til fortsatt behandling etter forekomst av ITP eller nefropati er ukjent. Kliniske manifestasjoner av nefropati kan omfatte økning av serumkreatinin, hematuri og/eller proteinuri. Anti-GBM-sykdom kan føre til dialyse- eller transplantasjonskrevende nyresvikt, og kan være livstruende. Alveolær blødning, manifestert som hemoptyse, kan forekomme ved anti-GBM-sykdom. Hemoptyse kan også være en indikasjonITP, og differensialdiagnose må utføres. Endokrine thyreoideasykdommer, inkl. autoimmune thyreoideasykdommer, inkl. hypo- og hypertyreoidisme, autoimmun tyreoiditt og struma er vanlige bivirkninger. Disse er vanligvis av mild til moderat alvorlighetsgrad, og håndteres med konvensjonell behandling. Ved pågående thyreoideasykdom bør alemtuzumab kun gis hvis fordel oppveier risiko. Resultater av fullstendige blodtellinger brukes for å kontrollere for cytopenier, som nøytropeni, hemolytisk anemi og pancytopeni. Hvis cytopeni bekreftes, skal relevante medisinske tiltak, inkl. henvisning til spesialist, iverksettes straks. Alvorlige (inkl. fatale) tilfeller av nøytropeni er rapportert innen 2 måneder etter infusjon. Tilfeller av leverskade, inkl. forhøyede serumtransaminaser og autoimmun hepatitt (inkl. fatale tilfeller), er rapportert. Leverfunksjon skal vurderes før og under behandling. Pasienter skal informeres om risiko for leverskade og relaterte symptomer. Ved slike symptomer skal behandling kun readministreres etter nøye vurdering. Infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR): De fleste pasientene opplever milde til moderate IRR, under og/eller innen 24 timer etter administrering. Forekomsten av IRR var høyere i 1. behandlingssyklus enn i påfølgende sykluser. Alvorlige reaksjoner, inkl. tilfeller av hodepine, feber, urticaria, takykardi, atrieflimmer, kvalme, ubehag i brystet og hypotensjon, er sett hos 3%. Anafylaksi er sjeldent rapportert, i motsetning til IRR. Pasienten bør premedisineres med f.eks. antihistaminer og/eller antipyretika. Observasjon for IRR anbefales under og i 2 timer etter infusjon, og behandling gis etter behov. Hvis infusjonen ikke tolereres godt, kan infusjonstiden forlenges. Ved alvorlige IRR, bør umiddelbar stans vurderes. Legen bør kjenne pasientens hjertehistorie, siden IRR kan omfatte hjertesymptomer som takykardi. Ressurser for håndtering av anafylaksi eller alvorlige reaksjoner bør være tilgjengelig. Andre alvorlige reaksjoner: Tilfeller av pulmonal alveolær blødning, hjerteinfarkt, hjerneslag (inkl. iskemisk og hemoragisk slag) og kraniocervikal arteriedisseksjon (f.eks. vertebral, carotis) er rapportert og kan oppstå i hele behandlingsforløpet, men oftest innen 1-3 dager etter infusjon. Pasienter skal informeres om tegn og symptomer, og anbefales å søke øyeblikkelig medisinsk hjelp dersom symptomer oppstår. Vitale tegn, inkl. blodtrykksmålinger, skal overvåkes før og regelmessig under infusjon. Ved klinisk signifikante endringer skal tilleggsovervåkning vurderes, inkl. EKG og avbrytelse av infusjonen. Hemofagocytisk lymfohistiocytose (HLH): HLH, et livstruende syndrom med patologisk immunaktivering preget av kliniske tegn og symptomer på ekstrem systemisk inflammasjon, er rapportert. Det er forbundet med høy dødelighet dersom det ikke oppdages tidlig og behandles. HLH forekommer innen få måneder til 4 år etter behandlingsstart. Utvikling av tidlige manifestasjoner av patologisk immunaktivering skal evalueres umiddelbart, og diagnosen HLH bør vurderes. Infeksjoner: Infeksjoner er svært vanlig. Infeksjonene er generelt milde til moderate, av typisk varighet, og går over etter konvensjonell behandling. Utsatt behandling vurderes ved aktiv infeksjon, til infeksjonen er under fullstendig kontroll. Alvorlige infeksjoner er sett. Alvorlige varicella-zostervirusinfeksjoner (VZV), inkl. primær varicella og VZV-reaktivering, har forekommet. Infeksjon i livmorhalsen med humant papillomavirus (HPV), inkl. livmorhalsdysplasi og anogenitale vorter, er også rapportert. Årlig HPV-screening anbefales. Cytomegalovirus (CMV)-infeksjon, inkl. reaktivering av CMV, er rapportert, primært innen 2 måneder etter behandling. Før behandlingsstart kan immunstatus vurderes iht. lokale retningslinjer. Tuberkulose, inkl. tilfeller av disseminert tuberkulose, er rapportert. Før behandling må pasienten evalueres for både aktiv og latent tuberkuloseinfeksjon iht. retningslinjer. Listeriose/listeriameningitt er rapportert. For å redusere infeksjonsrisikoen bør pasienten unngå å spise rått eller dårlig stekt kjøtt, myke oster og upasteuriserte meieriprodukter 2 uker før, under og i minst 1 måned etter behandling. Overflatisk soppinfeksjon, spesielt oral og vaginal candidiasis er observert. Pneumonitt er observert innen første måned etter behandling. Pasienten bør rådes til å rapportere symptomer på pneumonitt, slik som kortpustethet, hoste, hvesing, brystsmerter/tetthet i brystet og blodig oppspytt. Behandlingsoppstart bør utsettes ved alvorlig aktiv infeksjon inntil bedring. Pasienten bør rådes til å rapportere symptomer på infeksjon. Profylakse med oralt antiherpesmiddel bør innledes 1. behandlingsdag og fortsette i minst 1 måned etter hver behandlingssyklus. Bruk av alemtuzumab samtidig med eller etter antineoplastisk eller immunsuppressiv behandling kan øke risikoen for immunsuppresjon. Screening av pasienter med høy risiko for HBV- og/eller HCV-infeksjon vurderes før behandling, og forsiktighet utvises hos bærere. Akutt akalkuløs kolecystitt: Kan øke risikoen for akutt akalkuløs kolecystitt. Symptomdebut varierer fra <24 timer til 2 måneder etter infusjon. Mistanke skal omgående evalueres og behandles. Malignitet: Forsiktighet ved eksisterende og/eller pågående malignitet. Vaksiner: Pasienten bør ha oppfylt vaksinasjonskrav minst 6 uker før behandling, pga. usikker immunrespons. Levende vaksiner bør ikke gis etter nylig behandling. Pasienter som ikke har hatt vannkopper, eller som ikke er vaksinert mot VZV, testes for VZV-antistoffer før behandling, og vaksinering av antistoffnegative pasienter vurderes. For at VZV-vaksinasjon skal få full effekt, bør behandling med alemtuzumab utsettes i 6 uker etter vaksinering. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol kalium (39 mg) og <1 mmol natrium (23 mg) pr. infusjon, dvs. praktisk talt kalium- og natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Minimal påvirkning, men IRR, f.eks. svimmelhet, kan midlertidig påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, og forsiktighet bør utvises.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrenset mengde data. Ukjent om alemtuzumab kan gi fosterskade. Sikker prevensjon må brukes under og i opptil 4 måneder etter siste infusjon i hver behandlingssyklus. Brukes til gravide kun dersom fordelene oppveier risikoen. Thyreoideasykdom (se Forsiktighetsregler) medfører spesiell risiko for gravide. Ubehandlet hypotyreoidisme under svangerskapet gir økt risiko for spontanabort og fosterpåvirkning, som psykisk utviklingshemning og dvergvekst. Ved Graves sykdom, kan morens TSH-reseptorantistoffer overføres til foster i utvikling og kan gi transient neonatal Graves sykdom.
Amming: Ukjent om alemtuzumab utskilles i morsmelk. En risiko for barnet som ammes kan ikke utelukkes. Amming bør opphøre under og i 4 måneder etter siste infusjon i hver behandlingssyklus.
Fertilitet: Ukjent.
Alemtuzumab

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Lymfopeni, leukopeni, inkl. nøytropeni. Endokrine: Basedows sykdom, hyper- eller hypotyreoidisme. Gastrointestinale: Kvalme. Hjerte/kar: Takykardi, rødming. Hud: Urticaria, utslett, kløe, generalisert utslett. Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjon, urinveisinfeksjon. Herpes virus-infeksjon. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Feber, fatigue, frysninger. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Lymfadenopati, immunologisk trombocytopen purpura, trombocytopeni, anemi, redusert hematokrit, leukocytose. Endokrine: Autoimmun tyreoiditt inkl. subakutt tyreoiditt, struma, anti-thyreoideaantistoff-positiv. Gastrointestinale: Abdominalsmerter, oppkast, diaré, dyspepsi, stomatitt. Hjerte/kar: Bradykardi, palpitasjoner, hypo- eller hypertensjon. Hud: Erytem, ekkymose, alopesi, hyperhidrose, akne, hudlesjon, dermatitt. Immunsystemet: Cytokinfrigjørings-syndrom, overfølsomhet inkl. anafylaksi. Infeksiøse: Herpes zoster-infeksjon, nedre luftveisinfeksjon, gastroenteritt, oral candidiasis, vulvovaginal candidiasis, influensa, øreinfeksjon, pneumoni, vaginal infeksjon, tanninfeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Menoragi, uregelmessig menstruasjon. Lever/galle: Økt ASAT, økt ALAT. Luftveier: Dyspné, hoste, epistaksis, hikke, orofaryngeal smerte, astma. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, muskelsvakhet, artralgi, ryggsmerter, smerte i ekstremiteter, muskelspasmer, nakkesmerter, muskel-og skjelettsmerte. Nevrologiske: MS-relaps, svimmelhet, hypoestesi, parestesi, tremor, dysgeusi, migrene. Nyre/urinveier: Proteinuri, hematuri. Psykiske: Insomni, angst, depresjon. Svulster/cyster: Hudpapillom. Øre: Vertigo. Øye: Konjunktivitt, endokrin øyesykdom, uklart syn. Øvrige: Ubehag i brystet, smerte, perifert ødem, asteni, influensalignende sykdom, sykdomsfølelse, smerte på infusjonsstedet, kontusjon, infusjonsrelaterte reaksjoner, økt blodkreatinin. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Pancytopeni, hemolytisk anemi. Gastrointestinale: Forstoppelse, gastroøsofageal reflukssykdom, tannkjøttblødning, munntørrhet, dysfagi, gastrointestinale sykdommer, blodig avføring. Hjerte/kar: Atrieflimmer. Hud: Blemmer, nattesvette, opphovning av ansiktet, eksem. Infeksiøse: Onykomykose, gingivitt, soppinfeksjon i huden, tonsillitt, akutt sinusitt, cellulitt, pneumonitt, tuberkulose, CMV-infeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Cervikal dysplasi, amenoré. Lever/galle: Kolecystitt inkl. akalkuløs kolecystitt og akutt akalkuløs kolecystitt. Luftveier: Tranghet i halsen, irritasjon i halsen. Muskel-skjelettsystemet: Stivhet i muskler og skjelett, ubehag i armer og ben. Nyre/urinveier: Nefrolitiasis, ketonuri, blodkreatin nefropatier inkl. anti-GBM-sykdom. Nevrologiske: Sensorisk forstyrrelse, hyperestesi, spenningshodepine. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt matlyst. Svulster/cyster: Hud papillom. Undersøkelser: Vekttap, vektøkning, reduksjon i antall røde blodlegemer, positiv bakterieprøve, økt blodsukker, økning i gjennomsnittlig erytrocyttvolum (mean cell volume). Øre: Øresmerter. Øye: Dobbeltsyn. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Hemofagocytisk lymfohistiocytose. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Hjerteinfarkt. Infeksiøse: Listeriose/listeria meningitt. Luftveier: Pulmonal alveolær blødning. Nevrologiske: Slag (inkl. iskemisk og hemoragisk slag), kraniocervikal arteriedisseksjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Økt intensitet og/eller varighet av IRR eller immunpåvirkninger forventes.
Behandling: Støttebehandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For selektive immunsuppressiver L04A A

Egenskaper

Klassifisering: Rekombinant, DNA-derivert, humanisert monoklonalt antistoff rettet mot CD52.
Virkningsmekanisme: Nøyaktig mekanisme for terapeutisk effekt er ikke fullt ut forstått, men medieres gjennom uttømming og repopulering av lymfocytter.
Absorpsjon: 2 mg/dag gir gjennomsnittlig Cmax på 3014 ng/ml på dag 5 av 1. behandlingssyklus og 2276 ng/ml på dag 3 av 2. behandlingssyklus.
Halveringstid: 4-5 dager.
Utskillelse: Lave eller ikke detekterbare serumkonsentrasjoner innen ca. 30 dager etter hver behandlingssyklus.

Sist endret: 13.05.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

29.04.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Lemtrada, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg/ml1,2 ml (hettegl.)
165070
-
-
82047,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

antipyretika (antipyretikum, antipyretiske midler): Legemidler som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cmv (cytomegalovirus): Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.

cmv-infeksjon (cytomegalovirus-infeksjon): Infeksjon med virus som tilhører herpesvirus-familien. Smitten er svært utbredt blant både mennesker og dyr.

cytopeni (blodcellemangel): Lavere antall blodceller enn det som er normalt sett innen et gitt referanseområde.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

ekkymose (blåmerke, bloduttredelse): Liten hudblødning, gir blåmerke.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

gingivitt (tannkjøttbetennelse): Betennelse i kanten av tannkjøttet. Er en forløper til periodontitt, som er en alvorlig betennelse. Symptomer kan være blødende tannkjøtt ved tannpussing og at tannkjøttet er rødt og hovent.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hcv-infeksjon (hepatitt c, hepatitt c-virusinfeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

herpes zoster (helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunologisk trombocytopeni (idiopatisk trombocytopenisk purpura, itp, primær immun trombocytopeni): Tilstand med lavt antall blodplater. Gir små hudblødninger og blåmerker.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

menoragi (kraftig menstruasjonsblødning, økt menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

ms (multippel sklerose): Multippel sklerose er en kronisk, tilbakevendende sykdom med episoder (attakker) av f.eks. halvsidig lammelse eller sanseforstyrrelser, blindhet på det ene øyet, lammelse av begge ben, koordinasjonsforstyrrelser i armer/ben eller øynene.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nefrolitiasis (nyrestein, urolitiasis, nefrolitt): Nyrestein (urolithiasis) er sten som dannes i urinen, og som kan sette seg fast i nyre eller urinleder. Stenene kan bestå av krystaller (50-95%) og av organisk materiale (5-50%). Vanligste årsakene til nyresten er høy utskillelse av kalsium (kalk) eller lav utskillelse av sitrat i urinen.

nefropati: Fellesbetegnelse på sykdommer i nyrene.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

onykomykose (neglesopp, neglesoppinfeksjon, tinea unguium): Overfladisk betennelse som primært skyldes infeksjon med dermatofytter eller gjærsopp.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

struma (forstørret skjoldkjertel): Forstørret skjoldkjertel.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tonsillitt (betennelse i tonsillene, halsmandelbetennelse): Betennelse i mandlene som skyldes infeksjon med virus eller bakterier.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tsh: Thyreoideastimulerende hormon.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

tyreoiditt (skjoldkjertelbetennelse.): Kan blant annet skyldes en autoimmun reaksjon eller infeksjon med bakterie/virus.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

varicella (vannkopper): Smitsom virussykdom (Varicella-zoster virus) som kjennetegnes av feber og utslett.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.