Lederspan

Meda

Kortikosteroid.

ATC-nr.: H02A B08

  

  Triamcinolon forbudt iht. WADAs dopingliste, med visse unntak/restriksjoner (utvid)

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 S01B A05
Triamcinolon
 
PNEC: 10 μg/liter
Salgsvekt: 6,980954 kg
Miljørisiko: Bruk av triamcinolon gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Triamcinolon har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at triamcinolon er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 14.02.2018) er utarbeidet av Janssen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Triamcinolonheksacetonid 20 mg, polysorbat 80, sorbitol 450 mg, benzylalkohol 9 mg, sterilt vann.


Indikasjoner

Revmatoid artritt. Artrose. Bursitt. Synovitt. Tendinitt.

Dosering

Intraartikulært: Det er svært viktig at injeksjonen lokaliseres til leddhuden. Injeksjonsstedet skal være der hvor leddhuden er mest overfladisk og uten store blodårer/nerver. Dosen er individuelt bestemt fra 2-20 mg avhengig av leddets størrelse og væskemengde. Vanligvis krever større ledd (hofte, kne, skulder) 10-20 mg (0,5-1 ml), middelstore ledd (f.eks. albue, håndledd) 5-10 mg (0,25-0,5 ml), mindre ledd fra 2-6 mg (0,1-0,3 ml). Ved mye synovialvæske kan aspirasjon foretas før administrering. Neste dose og antall injeksjoner avhenger av klinisk forløp. Pga. prolongert virkning anbefales det ikke å gi injeksjoner i de enkelte ledd hyppigere enn med 3-4 ukers mellomrom. Maks. 2 ledd bør behandles ved hvert tilfelle. Akkumulering på injeksjonsstedet må unngås for å hindre mulig påfølgende forekomst av atrofi.
Periartikulært: Bursitt: Normalt 10-20 mg (0,5-1 ml) avhengig av bursaens størrelse og sykdomsprosessens intensitet. Vanligvis behøver ikke behandlingen gjentas. Tendinitt: Normalt 10-20 mg (0,5-1 ml). Behov for ytterligere injeksjoner bedømmes ut fra terapeutisk svar.
Tilberedning/Håndtering: Strengt aseptiske forholdsregler skal overholdes. Inneholder mikrokrystallinsk triamcinolonheksacetonid, som tillater bruk av meget fin kanyle. Rist glasset godt før bruk for å sikre en ensartet suspensjon. Kan ved behov blandes med lidokainklorid 10 eller 20 mg/ml e.l. lokalanestetika. Lederspan trekkes opp i sprøyten før anestetikumet for å unngå kontaminering. Sprøyten ristes lett, og blandingen brukes umiddelbart.
Administrering: Kun til lokal injeksjon i ledd (intraartikulært/periartikulært). Skal ikke injiseres i ustabile ledd. NB! Skal ikke gis i.v., s.c., eller i.m. Ved intraartikulær injeksjon i kneledd, kan smerte forebygges/lindres ved at pasienten rådes til å holde seg i ro i ca. 24 timer etter injeksjonen. Avlastning av øvrige ledd etter intraartikulære injeksjoner er ikke entydig dokumentert.

Kontraindikasjoner

Systemisk soppinfeksjon. Overfølsomhet for innholdsstoffene. Nylig vaksinasjon med levende virus. Lokalbehandling: Ved lokal virus- og bakterieinfeksjon, f.eks. tuberkulose og gonoré.

Forsiktighetsregler

Injeksjon i sener bør unngås. Kortikosteroider kan utløse systemiske bivirkninger, hovedsakelig ved systemisk behandling og langvarig bruk. Pga. lokal effekt begrenset til leddhulen er systemiske bivirkninger lite sannsynlig. Systemiske kortikosteroid-bivirkninger kan omfatte psykiatriske bivirkninger, symptomer på Cushings syndrom, undertrykkelse av hypothalamus-hypofyse-binyre (HPA)-aksen og elektrolyttforstyrrelser, som kan gi hypertensjon, hjertearytmi eller forverring av osteoporose. Ved diabetes kan forstyrrelser i glukosemetabolismen føre til økt behov for insulin/orale antidiabetika. Pasienter som har slike sykdommer eller som opplever slike symptomer under behandlingen, bør rådes til å ta kontakt med lege. Forsiktighet ved infeksjoner som ikke kan kontrolleres med antibiotika, ulcus ventriculi, okulær herpes simplex, nyre- og hjerteinsuffisiens og ulcerøs kolitt. Spesielt belastede ledd bør avlastes den første tiden etter injeksjonen for å unngå overbelastning. Gjentatte injeksjoner kan gi leddskade. Ved utvikling av alvorlige reaksjoner eller akutte infeksjoner under behandlingen, skal preparatet seponeres og nødvendige forholdsregler iverksettes. Kvinner bør informeres om at menstruasjonsforstyrrelser/vaginal blødning etter menopause kan forekomme, men dette bør ikke forhindre gjennomføring av nødvendige undersøkelser. Synsforstyrrelser kan forekomme ved bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Ved symptomer som tåkesyn/andre synsforstyrrelser skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker, som grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs chorioretinopati (CSCR). Idrettsutøvere bør informeres om at behandling med glukokortikoider kan føre til positive dopingresultater. Hjelpestoffer: Inneholder 9 mg benzylalkohol pr. ml som kan gi allergiske reaksjoner. Inneholder 450 mg sorbitol pr. ml, og bør ikke brukes ved medfødt fruktoseintoleranse.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se H02A B08
Leverenzyminduktorer: Aktiverer mikrosomal oksidasjon av glukokortikoider, noe som gir økt steroidbehov under samtidig behandling og minsket steroidbehov etter avsluttet behandling. CYP3A-hemmere: Samtidig bruk forventes å gi økt risiko for systemiske bivirkninger. Kombinasjonen bør unngås med mindre fordel oppveier økt risiko. I slike tilfeller skal pasienten overvåkes for systemiske effekter. Antikolinergika: Mulig ytterligere økning i intraokulært trykk. Antidiabetika og insulin: Kortikosteroider kan øke glukosenivået i blod. Antihypertensiver inkl. diuretika: Reduksjon i arterielt blodtrykk kan avta. Amfotericin B injeksjon og andre legemidler som fører til kaliumtap: Pasienten skal kontrolleres for additiv hypokalemi. Digitalisglykosider: Økt risiko for digitalisforgiftning ved samtidig bruk.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Passerer placenta. Kortikosteroider er teratogene i dyreforsøk. Relevans ved human bruk er ikke klarlagt, men det er ikke påvist økt forekomst av misdannelser etter bruk av kortikosteroider under graviditet. Langtidsbehandling har medført redusert placenta- og fødselsvekt. Ved langtidsbehandling er det risiko for binyrebarksuppresjon hos nyfødte. Skal kun brukes under graviditet hvis fordel for mor og barn oppveier risiko for barnet.
Amming: Går over i morsmelk, men risiko for påvirkning av barnet er usannsynlig ved terapeutiske doser. Forsiktighet bør utvises ved vedvarende høy dosering.
Fertilitet: Kvinner: Kan gi menstruasjonsforstyrrelser og amenoré. Menn: Langvarig kortikosteroidbehandling kan hemme spermatogenesen.
Triamcinolon

Bivirkninger

Systembivirkninger er sjeldne, men kan forekomme ved gjentatte periartikulære behandlinger. Forbigående binyrebarksuppresjon er påvist første uken etter injeksjonen. Dette forsterkes ved samtidig behandling med ACTH/peroral steroidbehandling. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Muskel-skjelettsystemet: Hevelse, smerte og varmefølelse i behandlet ledd. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Endokrine: Glukokortikoide systemeffekter (som adrenal suppresjon, Cushing-lignende symptomer, negativ proteinbalanse), aktivering av latent diabetes mellitus. Hud: Ansiktsrødme. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner, anafylaktiske reaksjoner med bronkospasme. Infeksiøse: Reaktivering av latent infeksjon, økt mottagelighet for infeksjon (f.eks. viral, fungal, bakteriell, parasittær eller opportunistisk). Muskel-skjelettsystemet: Ustabilitet i ledd ved gjentatte intraartikulære injeksjoner. Nevrologiske: Svimmelhet . Øvrige: Hud- og bløtdelsatrofi etter s.c. injeksjon eller pga. lekkasje gjennom innstikkskanalen ved intra- eller periartikulær injeksjon. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Endokrine: Hemming av endogen ACTH- og kortisolutskillelse. Gastrointestinale: Ulcus pepticum (med risiko for perforasjon og blødning). Hjerte/kar: Tromboembolisme, hypertensjon. Hud: Hudatrofi, pigmentforandringer, nedsatt sårtilheling. Immunsystemet: Allergisk dermatitt, urticaria, angionevrotisk ødem. Muskel-skjelettsystemet: Osteoporose, muskelatrofi, aseptisk bennekrose, ruptur av sener. Nevrologiske: Hodepine, økt intrakranielt trykk. Psykiske: Forverring av eksisterende psykiatriske symptomer, depresjon, humørsvingninger. Stoffskifte/ernæring: Kalsinose, hypokalemi, natriumretensjon. Øye: Glaukom, katarakt. Øvrige: Ødem. Ukjent frekvens: Endokrine: Hyperglykemi. Kjønnsorganer/bryst: Menstruasjonsforstyrrelser, amenoré, postmenopausal blødning. Psykiske: Søvnforstyrrelser. Øye: Tåkesyn, sentral serøs chorioretinopati.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Administrering av store mengder kan gi økt risiko for systemiske bivirkninger. Ved gjentatt administrering av intraartikulære injeksjoner over lengre tid kan det oppstå alvorlige leddskader og -atrofi med osteonekrose. En bedring kan ta flere måneder pga. legemidlets langvarige virkning.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For glukokortikoider H02A B

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Syntetisk glukokortikoid med høy antiinflammatorisk effekt. Har også immunsupprimerende og antiproliferativ effekt. Mikrokrystallinsk vannholdig suspensjon med depotvirkning. Triamcinolonheksacetonid (prodrug til triamcinolonacetonid) er tungt oppløselig i vann, og gir langsom oppløsning og protrahert effekt i vevene i injeksjonsområdet, varierende fra få uker til flere måneder. Effekt oppnås vanligvis etter ca. 24 timer og varer oftest i 4-6 uker. Lav mineralkortikoid effekt.
Fordeling: Vd 103 liter.
Halveringstid: Ca. 2 timer ved i.v. administrering, ca. 3,2-6,4 dager ved intraartikulær administrering. Cltot for triamcinolonacetonid 37 liter/time.
Utskillelse: Ca. 40% via nyrene, 54% via galle.

Sist endret: 22.03.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

11.02.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Lederspan, INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg/ml1 ml (hettegl.)
551572
Blå resept
Byttegruppe
150,40CSPC_ICON
12 × 1 ml (hettegl.)
594325
Blå resept
Byttegruppe
1406,50CSPC_ICON
50 × 1 ml (hettegl.)
152330
-
Byttegruppe
5745,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

acth (adrenokortikotropt hormon, kortikotropin): Hormon som dannes i hypofysens forlapp. Stimulerer dannelse og utskillelse av kortisol i binyrebarken.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anestetikum (bedøvelsesmiddel): Gis ved operasjoner eller smertefulle undersøkelser for å oppnå analgesi (bedøvelse).

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

artrose (osteoartrose, osteoartritt, slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

bursitt (slimposebetennelse): Betennelse som har oppstått i en slimpose. Slimposen skal normalt redusere friksjon mellom bein og annet vev tilknyttet et ledd. Bursitt oppstår ofte i kneleddet der det er mange slimposer.

cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

cyp3a-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

gonoré: Seksuelt overførbar sykdom som forårsaker smerte og utflod fra urinrøret. Sykdommen skyldes infeksjon med bakterien Neisseria gonorrhoeae og gir en alvorlig infeksjon som kan spre seg og gi blodforgiftning hos den som rammes. Ubehandlet gonoré kan hos kvinner i ca. 20% av tilfellene medføre bekkeninfeksjon og dermed økt risiko for infertilitet, svangerskap utenfor livmor og kroniske magesmerter kan også opptre. Hos menn kan ubehandlet gonoré forårsake forsnevring i urinrøret, bitestikkelbetennelse og kronisk prostatabetennelse. Diagnose stilles ved bakteriedyrking og kan behandles med antibiotika.

grå stær (katarakt): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypothalamus-hypofyse-binyre (hpa)-akse (hypothalamus-hypofyse-binyre-akse, hpa-akse): (HPA: Hypothalamic-Pituitary-Adrenal) En tenkt akse mellom hypothalamus, hypofyse og binyrer; 3 organer som via hormoner/signalstoff påvirker hverandre og regulerer kroppsfunksjoner som metabolisme, hjerte-karsystem, immunsystem, CNS og reproduksjon.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

menopause (klimakterie, overgangsalder): Menopause inntrer når eggstokkene produserer så lite østrogen og progestogen at menstruasjonen stopper opp. Dette skjer normalt i 44-50-årsalderen.

mineralkortikoider: En gruppe kortikosteroider som regulerer vann- og saltbalansen. De påvirker nyrene slik at natrium holdes tilbake i kroppen og kalium utskilles via urinen.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

tendinitt (senebetennelse, seneskjedebetennelse, tenosynovitt): Senebetennelse er en tilstand med smerte og eventuelt lett hevelse i en muskelsene. Skyldes ofte overbelastning gjennom sport eller arbeid.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.