Avføringsmiddel.

ATC-nr.: A06A B08

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A06A B08
Natriumpikosulfat
 
Miljørisiko: Bruk av elektrolytter gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 22.02.2018) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DRÅPER, oppløsning 7,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Natriumpikosulfat 7,5 mg, natriumbenzoat, flytende sorbitol 70% (ikke krystalliserende), natriumsitratdihydrat, sitronsyremonohydrat, renset vann.


Indikasjoner

Midlertidig forstoppelse.

Dosering

Bør tas om kvelden for å oppnå avføring påfølgende morgen.
Voksne: Anbefalt dosering: 10-20 dråper (5-10 mg) daglig. Anbefalt doseringsprogram: Det anbefales å starte med laveste dose. Dosen kan justeres opp til maks. dose til man oppnår regelmessig avføring og ønsket konsistens. Maks. daglig dose (20 dråper) bør ikke overskrides. Etter 1 ukes behandling bør doseringen trappes ned til annenhver dag i ca. 1 uke, deretter til hver tredje dag i ytterligere 1 uke, før full seponering.
Barn <12 år: Skal ikke gis uten leges forskrivning.
Administrering: Kan blandes med ulike drikker eller mat.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Ileus, intestinal obstruksjon, sterke, smertefulle og/eller akutte abdominale tilstander med feber (f.eks. appendisitt) som potensielt er assosiert med kvalme og oppkast, akutte inflammatoriske tarmsykdommer, alvorlig dehydrering.

Forsiktighetsregler

Må ikke brukes daglig eller over lengre perioder uten å undersøke årsaken til forstoppelsen. Langvarig og overdreven bruk kan føre til forstyrrelse i væske- og elektrolyttbalansen og hypokalemi. Svimmelhet og/eller synkope er rapportert. Detaljene tilgjengelige for disse tilfellene indikerer at dette kan være avføringssynkope (eller synkope som kan tilskrives problemer med avføringen), eller en vasovagal respons til abdominal smerte relatert til forstoppelse, og ikke nødvendigvis knyttet til inntak av natriumpikosulfat. Bør ikke gis til barn uten etter leges forskrivning. Inneholder sorbitol og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse. Ved abdominale kramper bør kjøring av bil og bruk av maskiner unngås.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A06A B08
Samtidig bruk av diuretika eller kortikosteroider kan øke risikoen for elektrolyttforstyrrelser ved høye doser natriumpikosulfat. Elektrolyttforstyrrelser kan føre til økt følsomhet for hjerteglykosider. Samtidig bruk av antibiotika kan redusere den lakserende virkningen.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Det foreligger ikke velkontrollerte data på bruk hos gravide. Lang erfaring har ikke vist skadelige effekter på svangerskapsforløpet. Dyrestudier indikerer ikke reproduksjonstoksiske effekter.
Amming: Hverken den aktive metabolitten av natriumpikosulfat BHPM eller dens glukoronider går over i morsmelk. Kan derfor brukes under amming.
Fertilitet: Ingen humane data.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominalt ubehag, abdominale kramper og smerter. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Nevrologiske: Svimmelhet. Ukjent frekvens: Hud: Hudreaksjoner som angioødem, legemiddelindusert utslett, kløe. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Nevrologiske: Synkope. Svimmelhet og synkope samsvarer med vasovagal reaksjon (f.eks. pga. abdominale kramper, avføring).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Ved høye doser kan diaré, abdominalkramper og klinisk signifikant tap av væske, kalium og andre elektrolytter forekomme. Tilfeller av iskemi i kolonmucosa er rapportert i forbindelse med betraktelig høyere doser enn anbefalt for forstoppelse. Kronisk overdosering kan føre til kronisk diaré, magesmerter, hypokalemi, sekundær hyperaldosteronisme og nyresten. Skader i renale tubuli, metabolsk alkalose og muskelsvakhet sekundært til hypokalemi er beskrevet i forbindelse med kronisk misbruk av laksantia.
Behandling: Kort tid etter overdosering kan absorpsjonen minimaliseres eller hindres ved å frembringe brekninger eller ved ventrikkelskylling. Rehydrering og justering av elektrolytter kan være nødvendig, særlig hos eldre og ungdom. Bruk av spasmolytika kan ha en viss effekt.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A06A B08

Egenskaper

Klassifisering: Kontaktlaksantium.
Virkningsmekanisme: Spaltes enzymatisk i tykktarmen av sulfataseproduserende mikroorganismer. Spaltingsproduktene (frie difenoler) gir lakserende effekt dels via kjemoreseptorer og intramurale nevroner i tarmveggen, dels gjennom hemming av tarmens absorpsjon av vann som gir volumøkning av feces. Har ingen effekt på fordøyelse eller absorpsjon av kalorier eller essensielle næringsstoffer i tynntarmen.
Absorpsjon: Natriumpikosulfat når kolon uten absorpsjon av betydning. Det enterohepatiske kretsløp unngås. Virkning etter ca. 6-12 timer.
Utskillelse: 10-20% utskilles glukuronisert via urinen, resten uabsorbert via feces.

Sist endret: 02.01.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

18.12.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Laxoberal, DRÅPER, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
7,5 mg/ml30 ml (plastflaske m/dråpespiss)
051631
Blå resept
-
*FSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.