Loop-diuretikum.

C03C A01 (Furosemid)



DEPOTKAPSLER, harde 30 mg: Hver depotkapsel inneh.: Furosemid 30 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), indigotin (E 132), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Vedlikeholdsbehandling ved hjertesvikt eller ved ødemer av annen årsak. Mild til moderat hypertensjon med hjertesvikt hvor annen ødemterapi ikke er egnet, f.eks. ved nedsatt nyrefunksjon eller ved nedsatt glukosetoleranse​/​diabetes. Hypertensjon hvor tiazider er kontraindisert.

Dosering

Individualiseres og avpasses etter klinisk tilstand.
Ødemer
60 mg pr. dag initialt. Kan ev. senere justeres ned til 30 mg som vedlikeholdsdose.
Hypertensjon
Vanlig startdose er 30 mg pr. dag, gitt som engangsdose om morgenen. Kan ev. økes etter noen ukers behandling.
Administrering Inntak sammen med mat kan forsinke absorpsjonen. Svelges hele med et 1/2 glass væske. Kan åpnes, men innholdet skal ikke knuses eller tygges.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Truende eller manifest leversvikt og leverkoma. Anuri som ikke har respondert på furosemid, bumetanid eller torasemid. Dehydrering eller hypovolemi. Allergi mot sulfonamider. Alvorlig hypokalemi. Alvorlig hyponatremi. Prekomatøse eller komatøse tilstander ved hepatisk encefalopati. Hypertensjon under graviditet. Amming.

Forsiktighetsregler

Monitorering: Forsiktighet utvises hos pasienter med stor risiko for utvikling av elektrolyttforstyrrelser eller ved hypovolemi. Regelmessig måling av kalium, natrium og kreatinin anbefales, og forstyrrelser i væskebalanse, elektrolytter eller syre-basebalansen korrigeres. Grundig monitorering er nødvendig ved hypotensjon, hos pasienter som utsettes for stor risiko ved kraftig blodtrykksfall, ved hepatorenalt syndrom eller hypoproteinemi. Ved hypoproteinemi er forsiktig dosetitrering nødvendig. Nyrefunksjonen må monitoreres og renal ultralyd utføres hos premature spedbarn. Hypotensjon: Symptomatisk hypotensjon med svimmelhet, besvimelse eller tap av bevissthet kan forekomme, særlig hos eldre, ved samtidig bruk av legemidler som kan gi hypotensjon og ved andre tilstander som gir risiko for hypotensjon. Hypokalemi: Serumkalium bør bestemmes før behandling startes og bør kontrolleres regelmessig, særlig ved høy dosering. Hypokalemi sees særlig hos eldre med hjertesvikt, nedsatt leverfunksjon og ensidig ernæring, ved bruk av kortikosteroider, karbenoksolon, inntak av store mengder lakris eller langvarig bruk av avføringsmidler. En må være spesielt oppmerksom på hypokalemi og hypomagnesemi ved samtidig behandling med digitalisglykosider og legemidler som gir QT-forlengelse. Diabetes, urinsyregikt: Forsiktighet utvises hos diabetikere og ved urinsyregikt. Hos pasienter disponert for urinsyregikt må urinsyrekonsentrasjonen i serum kontrolleres. Hyponatremi: Pasienter på adekvat diuretikabehandling skal ikke stå på streng saltfattig kost. Urinveier: Urinmengden skal kontrolleres. Pasienter med partiell urinstrømsobstruksjon krever nøye overvåkning, spesielt i begynnelsen av behandlingen. Samtidig bruk med risperidon: Ved kombinasjon med risperidon hos eldre, demente pasienter, skal forsiktighet utvises og nytte​/​risiko vurderes før risperidon gis, pga. økt mortalitet hos disse pasientene. Systemisk lupus erythematosus: Kan forverres eller aktiveres. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. kapsel, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet kan føre til svimmelhet og tretthet, særlig i starten av behandlingen, med mulig nedsatt reaksjonsevne.

Interaksjoner

Samtidig bruk anbefales ikke: Furosemid kan forsterke ototoksisiteten av aminoglykosider og andre ototoksiske legemidler. Pga. fare for irreversibel skade må disse legemidlene bare gis samtidig dersom sterke medisinske grunner foreligger. Samtidig bruk krever forsiktighet: Cefalosporiner: Høye doser av visse cefalosporiner kan gi økt nefrotoksisk effekt og nedsatt nyrefunksjon. Cisplatin: Samtidig bruk kan forsterke nefrotoksisk og ototoksisk effekt. Sukralfat: Reduserer opptaket av furosemid, legemidlene må derfor ikke tas med <2 timers mellomrom. ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorantagonister: Ved oppstart eller doseøkning av disse kan alvorlig hypotensjon og nedsatt nyrefunksjon oppstå, inkl. nyresvikt. Furosemid bør da enten midlertidig seponeres eller furosemiddosen reduseres 3 dager før behandling med ACE-hemmer eller angiotensin II-reseptorantagonist påbegynnes​/​dosen økes. Aliskiren: Aliskiren reduserer plasmakonsentrasjonen av oral furosemid. Den diuretiske effekten av furosemid bør overvåkes ved oppstart eller dosejustering av samtidig behandling med aliskiren. Litium: Furosemid reduserer utskillelsen og øker risikoen for kardiotoksiske og nevrotoksiske effekter av litium. Serumlitium må kontrolleres regelmessig. Øvrige interaksjoner av betydning: Antiepileptika: Samtidig bruk av fenytoin kan redusere effekten av furosemid. Ved samtidig bruk av karbamazepin er det sett tilfeller av hyponatremi. Ciklosporin A: Samtidig inntak er forbundet med økt risiko for giktartritt sekundært til furosemidindusert hyperurikemi og ciklosporins svekkelse av renal uratutskillelse. Legemidler med tubulær sekresjon (f.eks. probenecid, metotreksat, zidovudin): Samtidig bruk kan redusere effekten av furosemid, og furosemid kan redusere renal eliminasjon og øke serumkonsentrasjonen av disse legemidlene. Røntgenkontrastmidler: Pasienter med høy risiko for røntgenkontrastnefropati som behandles med furosemid, har høyere insidens av nedsatt renal funksjon etter å ha fått røntgenkontrast enn høyrisikopasienter som kun har fått i.v. væsketilførsel. NSAID: Samtidig bruk kan redusere den diuretiske effekten og kan føre til akutt nyresvikt hos dehydrerte eller hypovolemiske pasienter. Salisylattoksisitet kan øke. Kortikosteroider, karbenoksolon, lakris: Store mengder av disse og langvarig bruk av avføringsmidler kan øke risikoen for å utvikle hypokalemi. Digitalis: Noen elektrolyttforstyrrelser (f.eks. hypokalemi, hypomagnesemi) kan øke toksisiteten av visse andre legemidler (f.eks. digitalispreparater og legemidler som medfører forlengelse av QT-intervallet). Antihypertensiver, diuretika eller andre legemidler med blodtrykkssenkende potensial: Kraftigere blodtrykksfall kan ventes når noen av disse gis samtidig med furosemid. Antidiabetika og blodtrykksøkende sympatomimetika: Effekten av disse kan reduseres. Kurarelignende muskelavslappende legemidler eller teofyllin: Effekten av disse kan øke. Risperidon: Nytte-​/​risikovurdering gjøres før risperidon og furosemid gis i kombinasjon. Levotyroksin: Høye furosemiddoser kan hemme binding av thyreoideahormoner til transportproteiner, og nivået av thyreoideahormoner bør kontrolleres.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetKontraindisert ved preeklampsi​/​hypertensjon under graviditet. Farmakodynamiske effekter som elektrolyttforstyrrelser, redusert plasmavolum og neonatal trombocytopeni kan være skadelig for fosteret. Behandling av gravide må bare skje på streng indikasjon og krever overvåkning av fosterets vekst.
AmmingKontraindisert. Går over i morsmelk og kan hemme laktasjonen. Barn som ammes kan påvirkes ved terapeutiske doser. Skal ikke brukes ved amming.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerAlvorlig hypotensjon, akutt nyresvikt, trombose, delirium, paralysis flaccidus, apati og forvirring.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeHemmer reabsorpsjonen av klorid og dermed natrium i den oppadstigende delen av Henles slynge. Også utskillelsen av kalium, kalsium og magnesium øker. Større effekt på natrium- og vannutskillelsen enn tiazider og tiazidlignende diuretika. Nedsetter ikke nyregjennomblødningen. Virker diuretisk også ved sterkt nedsatt glomerulusfiltrasjon. Diurese kombinert med vaskulær effekt reduserer venøs tilbakestrømning til hjertet, preload reduseres og dermed hjertets arbeid.
AbsorpsjonDepotkapslene gir gradvis frigjøring av aktiv substans og reduserer toppene i plasmakonsentrasjonene. Gir forlenget absorpsjonsfase og jevnere effekt. Store inter- og intraindividuelle variasjoner.
Proteinbinding>98%, primært albumin.
FordelingVd 0,1-2 liter​/​kg, ev. høyere, avhengig av underliggende sykdom.
HalveringstidCa. 1-11/2 time (terminal). Forlenges ved nedsatt nyrefunksjon og ved leversvikt. Virketid: Antihypertensiv effekt varer lenger enn diuretisk. Diuresen starter vanligvis 1/2 time etter inntak og varer i ca. 4-8 timer.
UtskillelsePrimært uomdannet, først og fremst ved sekresjon til proksimale tubuli, 60-70% etter i.v. tilførsel. 10-20% gjenfinnes som glukuronidmetabolitt i urinen, resten utskilles via feces, sannsynligvis etter biliær sekresjon.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C.

 

Pakninger, priser og refusjon

Lasix Retard, DEPOTKAPSLER, harde:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
30 mg 100 stk. (blister)
058735

Blå resept

176,20 C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Lasix Retard DEPOTKAPSLER, harde 30 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

01.11.2022


Sist endret: 07.11.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)