Lansoprazol Pensa

Pensa Pharma

Syrepumpehemmer, saltsyresekresjonshemmende middel.

ATC-nr.: A02B C03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A02B C03
Lansoprazol
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av lansoprazol kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av lansoprazol kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at lansoprazol er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 16.08.2017) er utarbeidet av Actavis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

ENTEROKAPSLER, harde 15 mg og 30 mg: Hver enterokapsel inneh.: Lansoprazol 15 mg, resp. 30 mg, sukrose 103 mg, resp. 206 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Skjellakk, sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av duodenal- og magesår. Behandling av refluksøsofagitt. Profylakse mot refluksøsofagitt. Behandling av NSAID-relaterte benigne mage- og duodenalsår hos pasienter med behov for langtidsbehandling med NSAID. Profylakse mot NSAID-relaterte magesår og duodenalsår hos risikopasienter (se Dosering) med behov for langtidsbehandling. Symptomatisk gastroøsofageal reflukssykdom. Zollinger-Ellisons syndrom.

Dosering

Duodenalsår: Anbefalt dose er 30 mg 1 gang daglig i 2 uker. Pasienter som ikke er helbredet i løpet av denne tiden, bør fortsette med samme dose i ytterligere 2 uker.
Magesår: Anbefalt dose er 30 mg 1 gang daglig i 4 uker. Såret gror normalt innen 4 uker, men pasienter som ikke er helbredet i løpet av denne tiden, kan fortsette med samme dose i ytterligere 4 uker.
Refluksøsofagitt: Anbefalt dose er 30 mg 1 gang daglig i 4 uker. Pasienter som ikke er helbredet i løpet av denne tiden, kan fortsette med samme dose i ytterligere 4 uker.
Profylakse mot refluksøsofagitt: 15 mg 1 gang daglig. Dosen kan øke til 30 mg daglig ved behov.
NSAID-indusert mage- og duodenalsår ved fortsatt NSAID-behandling: 30 mg 1 gang daglig i 4 uker. Hos pasienter som ikke er helbredet, kan behandlingen fortsette i ytterligere 4 uker. For pasienter med risiko eller med sår som er vanskelig å helbrede, bør behandlingen forlenges og/eller dosen økes.
Profylakse mot NSAID-indusert mage- og duodenalsår hos risikopasienter (f.eks. ≥65 år eller tidligere mage- eller duodenalsår) som krever langvarig NSAID-behandling: 15 mg 1 gang daglig. Dersom behandlingen feiler bør det tas 30 mg 1 gang daglig.
Symptomatisk gastroøsofageal reflukssykdom: Anbefalt dose er 15 mg eller 30 mg 1 gang daglig. Lindring av symptomer oppnås raskt. Individuell dosejustering bør vurderes. Dersom symptomene ikke er bedret innen 4 uker med en daglig dose på 30 mg, anbefales ytterligere undersøkelser.
Zollinger-Ellisons syndrom: Anbefalt startdose er 60 mg 1 gang daglig. Dosen bør justeres individuelt og behandlingen bør fortsette så lenge som nødvendig. Daglige doser på opptil 180 mg er gitt. Dersom det gis høyere døgndose enn 120 mg, bør det gis i 2 doser.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Pasienter med moderat eller alvorlig leversykdom bør holdes under regelmessig tilsyn, og 50% reduksjon av daglig dose anbefales (se Forsiktighetsregler). Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig. Barn og ungdom 1-17 år: Anbefales ikke pga. begrensede kliniske data. Behandling av barn <1 år bør unngås, da det ikke er vist gunstige effekter i behandling av gastroøsofageal reflukssykdom. Eldre: Dosejustering kan være nødvendig pga. redusert clearance. Daglig dose på 30 mg bør ikke overskrides, med mindre det foreligger overbevisende kliniske indikasjoner.
Administrering: Skal tas om morgenen for optimal effekt. Skal tas minst 30 minutter før mat, da matinntak reduserer absorpsjonen av lansoprazol. Skal svelges hele, med vann. Ved svelgeproblemer kan kapselen åpnes og granulater svelges med vann. Granulater må svelges hele og kan ikke knuses eller tygges, og bør heller ikke blandes med vann før bruk.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Skal ikke gis sammen med atazanavir.

Forsiktighetsregler

Muligheten for ondartet gastrisk svulst bør utelukkes ved behandling av magesår, da lansoprazol kan maskere symptomene og forsinke diagnosen. Bør brukes med forsiktighet ved moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon. Redusert gastrisk surhetsgrad kan forventes å øke antall bakterier som normalt finnes i mage-tarmkanalen, og føre til en lett økning i risiko for gastrointestinale infeksjoner som Salmonella og Campylobacter. Hypomagnesemi: Alvorlig hypomagnesemi er rapportert ved behandling med protonpumpehemmere (PPIer) i minst 3 måneder, og i de fleste tilfeller 1 år. De fleste blir bedre etter magnesiumerstatning og avsluttet bruk av PPI. Hos pasienter som forventes å stå på langvarig behandling, eller ved samtidig behandling med digoksin eller legemidler som kan forårsake hypomagnesemi (f.eks. diuretika), bør det vurderes å måle magnesiumnivåer før, og regelmessig under behandlingen. Subakutt kutan lupus erythematosus (SCLE): PPIer er forbundet med svært sjeldne tilfeller av SCLE. Hvis lesjoner oppstår, spesielt på soleksponerte hudoverflater, og hvis lesjonene er forbundet med artralgi, bør pasienten raskt oppsøke lege og seponering bør vurderes. SCLE etter tidligere behandling med en PPI kan øke risikoen for SCLE ved bruk av andre PPIer. Øvrige: Ved gastroduodenalsår bør muligheten for infeksjon med Helicobacter pylori vurderes som en etiologisk faktor. Pga. begrensede sikkerhetsdata ved vedlikeholdsbehandling i >1 år, bør regelmessig vurdering av behandlingen og en grundig nytte-/risikovurdering jevnlig utføres. Bruk i høye doser og over lengre tid (>1 år), kan gi moderat økning i risikoen for hofte-, håndledd- og ryggradsbrudd, hovedsakelig hos eldre eller ved andre kjente risikofaktorer. Pasienter med risiko for osteoporose bør få behandling iht. gjeldende retningslinjer, og de bør ha et tilstrekkelig inntak av vitamin D og kalsium. Svært sjeldne tilfeller av kolitt er rapportert. Ved alvorlig og/eller vedvarende diaré, bør seponering overveies. Behandling for å forebygge magesår hos pasienter som trenger kontinuerlig NSAID-behandling bør begrenses til høyrisikopasienter (f.eks. tidligere gastrointestinal blødning, perforasjon eller ulcus, høy alder, samtidig bruk av legemidler kjent for å øke sannsynligheten for øvrige GI-bivirkninger (f.eks. kortikosteroider eller antikoagulantia), forekomst av en alvorlig komorbiditetsfaktor eller langvarig bruk av NSAID i maks. doser). Forstyrrelse av laboratorietester: Antisekretoriske legemidler øker serumgastrin som respons på redusert syresekresjon. CgA (kromogranin A) øker også pga. reduksjon i syrenivået i magen. Forhøyede CgA-nivåer av kan forstyrre undersøkelser av nevroendokrine svulster. For å unngå slike forstyrrelser, bør behandling med lansoprazol stoppes minst 5 dager før måling av CgA. Dersom CgA- og gastrinnivået ikke er normalisert etter 1. måling, bør målingene gjentas 14 dager etter seponering av behandling med PPIer. Hjelpestoffer: Preparatet inneholder sukrose. Bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrose-isomaltasemangel. Bilkjøring og bruk av maskiner: Bivirkninger som svimmelhet, vertigo, synsforstyrrelser og søvnighet kan forekomme, og gi redusert reaksjonsevne.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A02B C03
Effekt av lansoprazol på andre legemidler: Lansoprazol kan påvirke absorpsjonen av legemidler der gastrisk pH er avgjørende for biotilgjengeligheten. Lansoprazol skal ikke gis samtidig med atazanavir (se Kontraindikasjoner) pga. betydelig reduksjon i atazanavireksponering (ca. 90%). Lansoprazol kan gi subterapeutiske konsentrasjoner av ketokonazol og itrakonazol, og kombinasjon bør unngås. Samtidig bruk av digoksin kan gi økte digoksinplasmanivåer. Plasmanivået av digoksin bør derfor overvåkes og digoksindosen justeres om nødvendig ved initiering og avslutning av lansoprazolbehandling. Lansoprazol kan øke plasmakonsentrasjonen av CYP3A4-substrater. Forsiktighet bør utvises ved kombinasjon med CYP3A4-substrater med smalt terapeutisk vindu. Lansoprazol reduserer plasmakonsentrasjonen av teofyllin, noe som kan redusere forventet klinisk effekt, og forsiktighet må utvises. Lansoprazol øker gjennomsnittlig eksponering for takrolimus (CYP3A- og P-gp-substrat) med opptil 81%. Overvåkning av plasmakonsentrasjonen av takrolimus anbefales når samtidig behandling med lansoprazol initieres eller avsluttes. Lansoprazol hemmer P-gp in vitro. Klinisk relevans er ukjent. Effekt av andre legemidler på lansoprazol: Dosereduksjon kan vurderes ved kombinasjon med CYP2C19-hemmeren fluvoksamin. Plasmakonsentrasjonen av lansoprazol øker med opptil 4 ganger. Enzyminduktorer som påvirker CYP2C19 og CYP3A4 kan redusere plasmakonsentrasjonen av lansoprazol vesentlig. Sukralfat/antacida kan redusere biotilgjengeligheten av lansoprazol. Lansoprazol bør derfor tas minst 1 time etter inntak av disse stoffene.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data mangler, bruk under graviditet er ikke anbefalt. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mht. graviditet, fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling.
Amming: Det er ukjent om lansoprazol utskilles i morsmelk. Dyrestudier har vist utskillelse i melk. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Lansoprazol

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, diaré, abdominalsmerter, forstoppelse, oppkast, flatulens, tørr munn eller hals, kjertelpolypper i ventrikkelen (benigne). Hud: Urticaria, kløe, utslett. Lever/galle: Økning i nivået av leverenzymer. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Øvrige: Tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni, eosinofili, leukopeni. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, brudd i hofte, håndledd eller rygg. Psykiske: Depresjon. Øvrige: Ødem. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Glossitt, candidiasis i spiserøret, pankreatitt, smaksforstyrrelser. Hud: Petekkier, purpura, håravfall, erythema multiforme, fotosensitivitet. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Hepatitt, gulsott. Nevrologiske: Rastløshet, vertigo, parestesi, somnolens, tremor. Nyre/urinveier: Interstitiell nefritt. Psykiske: Søvnløshet, hallusinasjoner, forvirring. Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Feber, hyperhidrose, angioødem, anoreksi, impotens. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Agranulocytose, pancytopeni. Gastrointestinale: Kolitt, stomatitt. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, subakutt kutan lupus erythematosus. Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk. Psykiske: Synshallusinasjoner. Stoffskifte/ernæring: Hypomagnesemi. Undersøkelser: Økning i kolesterol og triglyseridnivåer, hyponatremi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Ukjent. Daglige doser opptil 180 mg oralt og 90 mg i.v. er administrert uten vesentlige bivirkninger.
Behandling: Ved mistanke om overdose bør pasienten overvåkes. Om nødvendig anbefales ventrikkeltømming, kull og symptomatisk behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A02B C03

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Lansoprazol biotransformeres til aktiv form i det sure miljøet i parietalcellene, der den hemmer H+/K+-ATPase. Hemmingen er doseavhengig og reversibel, og effekten gjelder både basal og stimulert magesyresekresjon. En enkeltdose på 30 mg hemmer pentagastrinstimulert saltsyresekresjon med ca. 80%, og etter gjentatt daglig administrering i 7 dager med ca. 90%. En enkeltdose på 30 mg reduserer basal sekresjon med ca. 70%, og etter 8 dager med gjentatt behandling med ca. 85%.
Absorpsjon: Biotilgjengelighet 80-90%. Cmax nås innen 1,5-2 timer. Matinntak reduserer biotilgjengeligheten med ca. 50%.
Proteinbinding: 97%.
Halveringstid: 1-2 timer hos friske forsøkspersoner. T1/2 er økt med ca. 50-100% hos eldre.
Metabolisme: Omfattende metabolisering i lever, hovedsakelig via CYP2C19, men CYP3A4 bidrar også. Lansoprazoleksponeringen er flere ganger høyere hos langsomme omsettere via CYP2C19 enn hos raske omsettere. Lansoprazoleksponeringen er doblet hos pasienter med lett nedsatt leverfunksjon, og er vesentlig økt ved moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon.
Utskillelse: Metabolittene utskilles både via nyrer og galle. Ca. 1/3 i urin og 2/3 i feces.

Sist endret: 22.05.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

23.03.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Lansoprazol Pensa, ENTEROKAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
15 mg14 stk. (blister)
088645
Blå resept
Byttegruppe
79,70 (trinnpris 50,00)CSPC_ICON
28 stk. (blister)
088656
Blå resept
Byttegruppe
123,10 (trinnpris 70,00)CSPC_ICON
56 stk. (blister)
423739
Blå resept
Byttegruppe
210,00 (trinnpris 96,80)CSPC_ICON
2 × 50 stk. (boks)
500038
Blå resept
Byttegruppe
346,60 (trinnpris 149,50)CSPC_ICON
30 mg14 stk. (blister)
403108
Blå resept
Byttegruppe
119,20 (trinnpris 64,50)CSPC_ICON
28 stk. (blister)
080864
Blå resept
Byttegruppe
202,20 (trinnpris 98,10)CSPC_ICON
56 stk. (blister)
088667
Blå resept
Byttegruppe
368,20 (trinnpris 147,20)CSPC_ICON
2 × 50 stk. (boks)
077567
Blå resept
Byttegruppe
629,10 (trinnpris 239,60)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c19-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C19. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C19, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C19: Esomeprazol, flukonazol, fluvoksamin, lansoprazol, omeprazol, vorikonazol.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

helicobacter pylori: Bakterie som kan forårsake magsår, sår i tolvfingertarmen og i noen tilfeller kreft i magesekken. Svært mange er infisert med bakterien, men bare noen få utvikler sykdom. Bakterien som holder til i magesekken kan utryddes ved hjelp en kombinasjon med legemidler som skal tas samtidig. Ofte består behandlingsregimet av to typer antibiotika og en protonpumpehemmer.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

petekkier (punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

zollinger-ellisons syndrom: Syndrom som skyldes svulst som ofte sitter i bukspyttkjertelen og produsere hormonet gastrin. Gastrin stimulerer utskillelsen av magesyre i magesekken, noe som forårsaker tilbakevendende magesår. Syndromet kan også gi diaré. Magesåret kan behandles med protonpumpehemmere som reduserer saltsyreproduksjon. Svulsten kan fjernes ved operasjon.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.