Komboglyze

AstraZeneca

Antidiabetikum.

ATC-nr.: A10B D10

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A10B A02
Metformin
 
PNEC: 100 μg/liter
Salgsvekt: 69 943,05648 kg
Miljørisiko: Bruk av metformin gir lav risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Metformin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Metformin brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 15.08.2016) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 A10B H03
Saksagliptin
 
PNEC: 950 μg/liter
Salgsvekt: 2,299717 kg
Miljørisiko: Bruk av saksagliptin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Saksagliptin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Saksagliptin brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 24.05.2017) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 2,5 mg/850 mg og 2,5 mg/1000 mg: Hver tablett inneh.: Saksagliptin (som hydroklorid) 2,5 mg, resp. 2,5 mg, metforminhydroklorid 850 mg, resp 1000 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigokarmin aluminiumlakk (E 132), jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Supplement til diett og fysisk aktivitet for å bedre glykemisk kontroll hos voksne med diabetes mellitus type 2 som ikke er tilstrekkelig kontrollert med maks. tolerert dose av metformin alene, i kombinasjon med andre legemidler til behandling av diabetes (inkl. insulin) hos pasienter som ikke er tilstrekkelig kontrollert med metformin og disse legemidlene (se Forsiktighetsregler og Kontraindikasjoner for data vedrørende ulike kombinasjoner), eller de som allerede behandles med kombinasjonen saksagliptin og metformin som separate tabletter.

Dosering

Pasienter utilstrekkelig kontrollert med maks. tolerert dose metformin monoterapi: Voksne med normal nyrefunksjon (GFR ≥90 ml/minutt): Disse bør få en total daglig saksagliptindose på 5 mg, dosert som 2,5 mg 2 ganger daglig, pluss metformindosen som allerede tas.
Pasienter som bytter fra separate tabletter med saksagliptin og metformin: Voksne med normal nyrefunksjon (GFR ≥90 ml/minutt): Disse bør få dosene med saksagliptin og metformin som allerede tas.
Pasienter som ikke kontrolleres tilstrekkelig på dobbel kombinasjonsterapi med insulin og metformin, eller pasienter som kontrolleres på trippel kombinasjonsterapi med insulin og metformin pluss saksagliptin som separate tabletter: Voksne med normal nyrefunksjon (GFR ≥90 ml/minutt): Saksagliptin 2,5 mg 2 ganger daglig (5 mg total daglig dose) og en metformindose tilsv. dosen som allerede tas. Når Komboglyze brukes i kombinasjon med insulin, kan en lavere dose insulin være nødvendig for å redusere risikoen for hypoglykemi.
Pasienter som ikke kontrolleres tilstrekkelig på kombinasjonsterapi med metformin og et sulfonylureapreparat, eller pasienter som bytter fra trippelbehandling med saksagliptin, metformin og et sulfonylurea som separate tabletter: Voksne med normal nyrefunksjon (GFR ≥90 ml/minutt): Saksagliptin 2,5 mg 2 ganger daglig (5 mg total daglig dose) og en metformindose tilsv. dosen som allerede tas. Når Komboglyze brukes i kombinasjon med et sulfonylureapreparat, kan en lavere dose med sulfonylureapreparatet være nødvendig for å redusere risikoen for hypoglykemi.
Pasienter som ikke kontrolleres tilstrekkelig på dobbel kombinasjonsterapi med dapagliflozin og metformin, eller for pasienter som går over fra trippel kombinasjonsterapi med saksagliptin, metformin og dapagliflozin, tatt som separate tabletter: Voksne med normal nyrefunksjon (GFR ≥90 ml/minutt): Saksagliptin 2,5 mg 2 ganger daglig (5 mg total daglig dose) og en metformindose tilsv. dosen som allerede tas.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Bør ikke brukes. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke anbefalt ved lett nedsatt nyrefunksjon (GFR 60-89 ml/minutt). GFR bør måles før oppstart av behandling med metforminholdige preparater og deretter minst 1 gang pr. år. Ved økt risiko for ytterligere nedsatt nyrefunksjon og hos eldre, bør nyrefunksjonen undersøkes hyppigere, f.eks. hver 3.-6. måned. Maks. daglig metformindose bør helst fordeles på 2-3 daglige doser. Faktorer som kan øke risikoen for laktacidose bør vurderes før bruk ved GFR <60 ml/minutt. Dersom ingen passende styrke av Komboglyze er tilgjengelig, bør enkeltkomponenter brukes i stedet for fastdose-kombinasjonen. Dosering hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon:

GFR (ml/minutt)

Metformin

Saksagliptin

60-89

Maks. daglig dose er 3000 mg. Dosereduksjon kan vurderes i forhold til sviktende nyrefunksjon.

Maks. total daglig dose er 5 mg.

45-59

Maks. daglig dose er 2000 mg. Startdosen skal ikke være større enn halvparten av maksimaldosen.

Maks. total daglig dose er 5 mg.

30-44

Maks. daglig dose er 1000 mg. Startdosen skal ikke være større enn halvparten av maksimaldosen.

Maks. total daglig dose er 2,5 mg.

<30

Metformin er kontraindisert.

Maks. total daglig dose er 2,5 mg.

Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen data tilgjengelig. Eldre: Metformin og saksagliptin utskilles i nyrene, og preparatet bør brukes med forsiktighet. Kontroll av nyrefunksjonen er nødvendig for å hindre metforminassosiert melkesyreacidose.
Administrering: Gis 2 ganger daglig. Tas sammen med mat for å redusere gastrointestinale bivirkninger assosiert med metformin.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, tidligere alvorlig overfølsomhetsreaksjon, inkl. anafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk og angioødem, mot en dipeptidylpeptidase-4-hemmer (DPP-4-hemmer), enhver type akutt metabolsk acidose (som laktacidose, diabetisk ketoacidose), diabetisk prekoma og alvorlig nyresvikt (GFR <30 ml/minutt). Akutte tilstander med potensial til å forandre nyrefunksjonen, slik som dehydrering, alvorlig infeksjon og sjokk. Akutt eller kronisk sykdom som kan forårsake vevshypoksi, slik som hjerte- eller lungesvikt, nylig hjerteinfarkt og sjokk. Nedsatt leverfunksjon, akutt alkoholforgiftning, alkoholisme og amming.

Forsiktighetsregler

Bør ikke brukes ved diabetes mellitus type 1 eller for behandling av diabetisk ketoacidose. Akutt pankreatitt: Bruk av DPP-4-hemmere er assosiert med risiko for å utvikle akutt pankreatitt. Pasienten bør informeres om de karakteristiske symptomene på akutt pankreatitt: Vedvarende, kraftige magesmerter. Ved mistanke om pankreatitt skal preparatet seponeres. Ved bekreftet akutt pankreatitt skal behandling ikke gjenopptas. Det må utvises forsiktighet ved tidligere pankreatitt. Laktacidose: Forekommer oftest ved akutt forverring av nyrefunksjonen eller ved kardiorespiratorisk sykdom eller sepsis. Metforminakkumulering oppstår ved akutt forverring av nyrefunksjonen, og dette øker risikoen for laktacidose. Ved ev. dehydrering (kraftig diaré eller oppkast, feber eller redusert væskeinntak) bør metformin seponeres midlertidig, og det anbefales å kontakte helsepersonell. Oppstart av behandling med legemidler som kan føre til akutt svekket nyrefunksjon skal skje med forsiktighet hos pasienter behandlet med metformin. Andre risikofaktorer for laktacidose er høyt alkoholinntak, leverinsuffisiens, utilstrekkelig kontrollert diabetes, ketose, langvarig faste og enhver tilstand som er forbundet med hypoksi, samt samtidig bruk av legemidler som kan forårsake laktacidose. Pasient/omsorgspersoner skal informeres om risikoen for laktacidose. Ved mistanke om symptomer på laktacidose skal behandlingen avsluttes og pasienten umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp. Nyrefunksjon: Da metformin utskilles i nyrene bør nyrefunksjon vurderes før oppstart av behandling og deretter regelmessig. Minst 2-4 ganger årlig når GFR-nivå nærmer seg moderat nedsatt nyrefunksjon og hos eldre. Ved moderat nedsatt nyrefunksjon, GFR ≥30-<45 ml/minutt, ved fravær av andre tilstander som kan øke risiko for melkesyreacidose, er dosen 2,5 mg/1000 mg eller 2,5 mg/850 mg 1 gang daglig. Oppstart av behandling hos disse pasientene anbefales ikke. Behandling kan fortsette med tett oppfølging hos velinformerte pasienter. Metformin er kontraindisert hos pasienter med GFR <30 ml/minutt, og bør seponeres midlertidig dersom det foreligger tilstander som endrer nyrefunksjonen, se Kontraindikasjoner. Spesiell forsiktighet bør utvises i situasjoner der nyrefunksjonen kan være nedsatt, f.eks. ved oppstart av antihypertensiv eller diuretisk behandling, eller ved oppstart av behandling med et NSAID. Kirurgi: Metformin må seponeres idet det skal utføres kirurgi under generell, spinal eller epidural anestesi. Behandlingen kan gjenopptas tidligst 48 timer etter operasjonen eller etter gjenopptatt peroral ernæring, forutsatt at nyrefunksjonen er reevaluert og funnet å være stabil. Hudlidelser: Det er anbefalt ved rutineoppfølging av diabetespasienter at hudlidelser slik som blemmedannelse, sårdannelser eller utslett kontrolleres. Forandring av klinisk status ved tidligere kontrollert diabetes type 2: En pasient med diabetes type 2 som tidligere er godt kontrollert med Komboglyze og som utvikler unormale laboratoriefunn eller klinisk sykdom (spesielt svak eller dårlig definert sykdom), bør straks bli undersøkt for tegn på ketoacidose eller melkesyreacidose. Dersom det forekommer en type acidose, må Komboglyze seponeres umiddelbart. Hjertesvikt: Forsiktighet bør utvises ved kjent risiko for sykehusinnleggelse pga. hjertesvikt, som tidligere hjertesvikt eller moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Pasienter bør informeres om karakteristiske symptomer på hjertesvikt, og om å rapportere slike symptomer umiddelbart. Artralgi: Leddsmerter, som kan være alvorlige, er rapportert. Forekomst av symptomer etter behandlingsoppstart kan oppstå akutt, eller etter lengre behandling. Ved alvorlige leddsmerter bør videre behandling vurderes individuelt. Immunkompromitterte pasienter: Effekt og sikkerhetsprofil for saksagliptin er ikke fastslått. Bilkjøring og bruk av maskiner: Det bør tas hensyn til at svimmelhet er rapportert i studier med saksagliptin. Pasienten bør være klar over risikoen for hypoglykemi når Komboglyze gis i kombinasjon med andre antidiabetiske legemidler som kan gi hypoglykemi.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A10B D10
Saksagliptin: Samtidig bruk av diltiazem, en moderat CYP3A4-/5-hemmer, økte Cmax og AUC for saksagliptin med hhv. 63% og 2,1 ganger, og tilsv. verdier for den aktive metabolitten reduseres med hhv. 44% og 34%. Samtidig bruk av ketokonazol, en potent CYP3A4-/5-hemmer, økte Cmax og AUC for saksagliptin med hhv. 62% og 2,5 ganger og tilsv. verdier for den aktive metabolitten reduseres med hhv. 95% og 88%. Samtidig bruk av rifampicin, en potent CYP3A4-/5-induktor, reduserte Cmax og AUC for saksagliptin med hhv. 53% og 76%. Samtidig bruk av andre CYP3A4/5-induktorer er ikke undersøkt, og kan gi nedsatt plasmakonsentrasjon av saksagliptin og økt konsentrasjon av hovedmetabolitten. Glykemisk kontroll bør vurderes grundig ved samtidig bruk. Metformin: Samtidig bruk anbefales ikke: Kationiske stoffer som utskilles via renal tubulær sekresjon (f.eks. cimetidin) kan innvirke på metformin ved å konkurrere om det samme tubulære transportsystemet i nyrene. God overvåkning av glykemisk kontroll, dosejustering innenfor anbefalt dosering og forandring av diabetesbehandlingen må vurderes ved samtidig bruk av kationiske legemidler som utskilles via renal tubulær sekresjon. Alkohol: Alkoholforgiftning er forbundet med økt risiko for laktacidose, spesielt ved faste, underernæring/feilernæring eller nedsatt leverfunksjon. Inntak av alkohol og legemidler som inneholder alkohol bør unngås. Joderte kontrastmidler: Intravaskulær administrering av joderte kontrastmidler kan medføre kontrastindusert nefropati, som kan medføre metforminakkumulering og økt risiko for melkesyreacidose. Metformin skal seponeres før eller ved tidspunktet for avbildningsprosedyren og ikke gjenopptas før minst 48 timer etter prosedyren, forutsatt at nyrefunksjonen er reevaluert og funnet å være stabil. Kombinasjoner som krever forholdsregler for bruk: Pasienten bør informeres og det bør gjennomføres hyppigere kontroll av blodglukose, spesielt ved begynnelsen av behandlingen med legemidler som har en glykemisk egenaktivitet (glukokortikoider, β2agonister og diuretika). Dersom det er nødvendig bør dosen av antihyperglykemiske legemidler justeres under behandlingen med det andre legemidlet og ved dets seponering. Noen legemidler kan påvirke nyrefunksjonen negativt og gi økt risiko for laktacidose, f.eks. NSAID, inkl. selektive COX-2-hemmere, ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorantagonister og diuretika, spesielt loop-diuretika. Ved oppstart eller bruk av slike legemidler i kombinasjon med metformin, er nøye overvåkning av nyrefunksjonen nødvendig.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Bruk av Komboglyze eller saksagliptin alene er ikke studert hos gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet ved høye doser av saksagliptin alene eller i kombinasjon med metformin. Potensiell risiko for mennesker er ukjent. Begrensede data tyder på at bruk av metformin til gravide ikke er assosiert med økt risiko for medfødte misdannelser. Dyrestudier med metformin indikerer ikke skadelige effekter mht. graviditet, embryo- eller fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling. Bør ikke brukes under graviditet. Dersom pasienten ønsker å bli gravid eller hvis det oppstår graviditet, bør behandlingen stoppes og insulinbehandling igangsettes så snart som mulig.
Amming: Dyrestudier har vist utskillelse av både saksagliptin og/eller metabolitter og metformin i melk. Det er ukjent om saksagliptin utskilles i morsmelk hos mennesker, men metformin utskilles i små mengder. Skal derfor ikke brukes ved amming.
Fertilitet: Effekten av saksagliptin på fertilitet hos mennesker er ikke studert. Effekter på fertilitet ble observert hos hann- og hunnrotter ved høye doser som ga åpenbare tegn på toksisitet. Dyrestudier med metformin har ikke vist reproduksjonstoksisitet.
Metformin|Saksagliptin

Bivirkninger

Saksagliptin 5 mg: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast. Infeksiøse: Gastroenteritt, nasofaryngitt (bare ved oppstart av kombinasjonsbehandling), sinusitt, urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon. Nevrologiske: Hodepine. Etter markedsføring: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Hud: Utslett. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Pankreatitt. Hud: Dermatitt, pruritt, urticaria. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Angioødem. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner inkl. anafylaktisk sjokk. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Forstoppelse. Metformin: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Gastrointestinale symptomer. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Nevrologiske: Metallsmak. Svært sjeldne (<1/10 000): Hud: Urticaria, erytem, pruritus. Lever/galle: Nedsatt leverfunksjon, hepatitt. Stoffskifte/ernæring: Melkesyreacidose, vitamin B12-mangel.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ingen data tilgjengelig mht. overdose av Komboglyze. Metformin: Høy overdose av metformin, eller samtidige risikofaktorer, kan medføre melkesyreacidose, som er en medisinsk nødsituasjon og må behandles på sykehus. Saksagliptin: Det er vist at saksagliptin blir godt tolerert uten klinisk relevant effekt på QTC-intervall eller hjerterytme ved orale doser opptil 400 mg daglig i 2 uker (80 × anbefalt dose).
Behandling: Saksagliptin: Hensiktsmessig støttebehandling initieres basert på pasientens kliniske tilstand. Saksagliptin og hovedmetabolitten kan fjernes ved hemodialyse (23% av dosen i løpet av 4 timer). Metformin: Den mest effektive måten å fjerne laktat og metformin på er hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For metformin A10B A02 og saksagliptin A10B H03

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Antihyperglykemiske midler med komplementære virkningsmekanismer som forbedrer glykemisk kontroll. Saksagliptin er en høypotent (Ki 1,3 nM), selektiv, reversibel, kompetitiv DPP-4-hemmer. Metformin er et biguanid med antihyperglykemisk effekt som nedsetter både basal og postprandial plasmaglukose. Stimulerer ikke insulinsekresjonen og forårsaker derfor ikke hypoglykemi. Metformin kan virke via 3 mekanismer: Reduserer leverens glukoseproduksjon ved å hemme glukoneogenesen og glykogenolysen. Øke følsomheten for insulin, bedre perifert glukoseopptak og utnyttelsen av glukose i muskulaturen. Nedsette absorpsjonen av glukose fra tarmen.
Absorpsjon: Saksagliptin: Raskt ved fastende tilstand. Cmax av saksagliptin og dets hovedmetabolitt nås innen hhv. 2 og 4 timer. Hemmer plasma DPP-4-aktivitet i minst 24 timer pga. høy virkningsgrad, høy affinitet og forlenget binding til det aktive stedet. Metformin: Cmax nås i løpet av 2,5 timer. Absolutt biotilgjengelighet for metformin 500 mg oralt er ca. 50-60% hos friske.
Proteinbinding: In vitro proteinbinding av saksagliptin og dets hovedmetabolitt i humant serum er neglisjerbart. Forandringer i proteinnivåene i blodet ved forskjellige sykdomstilstander (f.eks. nedsatt nyre- eller leverfunksjon) er derfor ikke forventet å forandre distribusjonen av saksagliptin. Proteinbindingsgraden av metformin i plasma er ubetydelig.
Fordeling: Gjennomsnittlig Vd er 63-276 liter for metformin.
Halveringstid: Saksagliptin: Gjennomsnittlig t1/2 for saksagliptin og dets hovedmetabolitt i plasma er hhv. 2,5 timer og 3,1 timer, og gjennomsnittlig t1/2-verdi for plasma DPP-4-hemming er 26,9 timer. Metformin: Nyreclearance er >400 ml/minutt, noe som indikerer at metformin utskilles ved glomerulær filtrasjon og tubulær sekresjon. Tilsynelatende terminal eliminasjons t1/2 er omtrent 6,5 timer.
Metabolisme: Saksagliptin: Primært via CYP3A4/5. Hovedmetabolitten er også en selektiv, reversibel, konkurrerende DPP-4-hemmer, halvparten så potent som saksagliptin.
Utskillelse: Saksagliptin elimineres via både nyre og lever. Metformin utskilles uforandret i urinen.

Sist endret: 12.10.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

13.08.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Komboglyze, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2,5 mg/850 mg56 stk. (blister)
106001
Blå resept
-
436,00CSPC_ICON
2,5 mg/1000 mg56 stk. (blister)
386225
Blå resept
-
436,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intravaskulær (intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nefropati (nyresykdom): Fellesbetegnelse på sykdommer i nyrene.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.