Kogenate

Bayer AG

Rekombinant koagulasjonsfaktor VIII-konsentrat.

ATC-nr.: B02B D02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 B02B D02
Koagulasjonsfaktor VIII
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 30.04.2018) er utarbeidet av Bayer.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 250 IE, 500 IE, 1000 IE, 2000 IE og 3000 IE: Hvert sett inneh.: Pulver: Oktokog alfa (human koagulasjonsfaktor VIII) 250 IE, resp. 500 IE, 1000 IE, 2000 IE og 3000 IE, glysin, natriumklorid, kalsiumklorid, histidin, polysorbat 80, sukrose. Oppløsningsvæske: Vann til injeksjonsvæsker 2,5 ml, resp. 2,5 ml, 2,5 ml, 5,0 ml og 5,0 ml. Etter rekonstituering inneh. 1 ml oppløsning ca. 100 IE, resp. 200 IE, 400 IE, 400 IE og 600 IE oktokog alfa/ml.


Indikasjoner

Behandling og profylakse av blødninger hos voksne, ungdom og barn i alle aldre med hemofili A (medfødt faktor VIII (FVIII)-mangel). Inneholder ikke von Willebrand-faktor og er derfor ikke indisert ved von Willebrands sykdom.

Dosering

Preparatnavn og produksjonsnummer (lot) skal journalføres ved hver administrering. Behandlingen skal finne sted under veiledning av lege med erfaring i hemofilibehandling. 1 internasjonal enhet (IE) av FVIII-aktivitet er ekvivalent med mengden av FVIII i 1 ml normalt humant plasma. Nødvendig dose kalkuleres fra en empirisk formel: 1 IE FVIII pr. kg kroppsvekt øker FVIII-aktiviteten med 1,5-2,5% av normal aktivitet. Nødvendig dose beregnes etter følgende formler:
I: Nødvendig dose IE = kroppsvekt (kg) × ønsket FVIII-stigning (% av normal) × 0,5
II: Forventet FVIII-stigning (% av normal) = 2 × administrert mengde IE/kroppsvekt (kg)
Dose, frekvens og varighet av substitusjonsbehandling må individualiseres mht. pasientens behov (vekt, hemostatisk funksjonsforstyrrelses alvorlighetsgrad, blødningssted og grad av blødning, forekomst av inhibitorer, og ønsket FVIII-nivå).
Veiledning for minimumsnivåer av FVIII i blodet ved blødninger/kirurgiske inngrep: FVIII-aktiviteten bør ikke falle under det angitte nivået (i % av normal) i den gitte behandlingsperioden. Tidlig ledd-, muskel- eller munnblødning: FVIII-nivå på 20-40% (IE/dl). Behandling gjentas hver 12.-24. time, i minst 1 dag, inntil blødningen er stoppet, indikert ved opphør av smerte eller oppnådd tilheling. Mer omfattende ledd-, muskelblødning eller hematom: FVIII-nivå på 30-60% (IE/dl). Behandling gjentas hver 12.-24. time i 3-4 dager eller lengre, inntil smerte og funksjonshemming er opphørt. Livstruende blødninger (som intrakraniell blødning, blødning i svelg, alvorlig abdominal blødning): FVIII-nivå på 60-100% (IE/dl). Behandling gjentas hver 8.-24. time inntil faren er avverget. Mindre kirurgiske inngrep inkl. tanntrekning: FVIII-nivå på 30-60% (IE/dl). Behandling gjentas hver 24. time, i minst 1 dag, inntil oppnådd tilheling. Større kirurgiske inngrep: FVIII-nivå på 80-100% (IE/dl) (pre- og postoperativt). Bolusinfusjoner: Infusjon gjentas hver 8-24. time, inntil adekvat sårtilheling, deretter videre behandling i minst 7 dager for å holde FVIII-aktiviteten på 30-60% (IE/dl). Kontinuerlig infusjon: FVIII-aktiviteten heves før inngrepet ved en initial bolusinfusjon som umiddelbart følges av kontinuerlig infusjon i minst 7 dager justert iht. pasientens daglige clearance og ønsket FVIII-nivå.
For alle blødninger/kirurgiske inngrep ovenfor gjelder: Dosen og doseringsfrekvensen skal i hvert enkelt tilfelle alltid tilpasses den kliniske effekten. I visse tilfeller kan det være nødvendig å gi høyere doser enn kalkulert, spesielt den initiale dosen. Under behandling anbefales kontroll av FVIII-nivået for å beregne dosen som skal administreres og frekvensen for gjentatte infusjoner. Spesielt ved store kirurgiske intervensjoner er presis kontroll av substitusjonsbehandling i form av koagulasjonsanalyser (plasma FVIII-aktivitet) uunnværlig. Responsen på FVIII kan variere hos den enkelte pasient, og føre til forskjellige halveringstider og ulikt behandlingsutbytte.
Langtidsprofylakse mot blødning hos pasienter med alvorlig hemofili A: Vanlige doser er 20-40 IE pr. kg kroppsvekt, gitt med intervaller på 2-3 dager. Kortere doseintervall eller høyere doser kan være nødvendig, spesielt hos yngre mennesker.
Pasienter med inhibitorer: Bør kontrolleres mht. utvikling av FVIII-inhibitorer. Hvis de forventede FVIII-nivåene i plasma ikke nås, eller hvis blødning ikke kontrolleres med passende dose, bør det undersøkes om FVIII-inhibitorer kan påvises. Hvis inhibitornivået er <10 Bethesdaenheter (BE)/ml, kan administrering av ytterligere rekombinant koagulasjonsfaktor VIII nøytralisere inhibitoren og gi kontinuerlig klinisk effektiv terapi. Ved tilstedeværelse av inhibitor er imidlertid doseringsbehovet variabelt og må tilpasses iht. klinisk respons og kontroll av FVIII-aktivitet i plasma. Ved inhibitortitre >10 BE eller ved høy anamnestisk respons, må bruk av (aktivert) protrombinkomplekskonsentrat (PCC) eller rekombinant aktivert FVII (rFVIIa) vurderes. Slik behandling bør styres av lege med erfaring i å behandle hemofili.
Spesielle pasientgrupper: Barn: Sikkerhet og effekt er fastslått hos barn i alle aldre.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg. Hetteglass leveres med Bio-Set-system. Skal ikke blandes med andre legemidler eller oppløsningsvæsker enn medfølgende oppløsning.
Administrering: Gis som i.v.-bolusdose eller som kontinuerlig infusjon. Viktig å bruke venepunksjonssettet som følger med, da dette inneholder et in-line-filter. Kun vedlagte administreringssett skal brukes, da behandlingsfeil kan oppstå som en følge av adsorpsjon av human koagulasjonsfaktor VIII til indre overflater i noe infusjonsutstyr. Bolusdose: Injiseres i.v. over 2-5 minutter. Administreringshastigheten bør bestemmes av pasientens velbefinnende (maks.: 2 ml/minutt). Kontinuerlig infusjon: Ved beregning av initial infusjonshastighet kan clearance beregnes ved å lage en preoperativ nedbrytningskurve eller ved å starte fra en gjennomsnittlig populasjonsverdi (3-3,5 ml/time/kg) og deretter foreta nødvendige justeringer. Infusjonshastigheten (IE/kg/time) = clearance (ml/time/kg) × ønsket FVIII-nivå (IE/ml). Eksempel: For en 75 kg pasient med clearance på 3 ml/time/kg, vil initial infusjonshastighet være 3 IE/time/kg for å oppnå FVIII-nivå på 100%. For å beregne ml/time, multipliseres infusjonshastigheten i IE/timer/kg med kg kroppsvekt/oppløsningens konsentrasjon (IE/ml).

Ønsket FVIII-nivå
i plasma

Infusjonshastighet
(IE/time/kg)

Infusjonshastighet for 75 kg pasient (ml/time)

Konsentrasjon av r-FVIII-oppløsning

 

 

100 IE/ml

200 IE/ml

400 IE/ml

100% (1 IE/ml)

3,0

2,25

1,125

0,56

60% (0,6 IE/ml)

1,8

1,35

0,68

0,34

40% (0,4 IE/ml)

1,2

0,9

0,45

0,225

Høyere infusjonshastighet kan være påkrevd i tilfeller med akselerert clearance ved kirurgiske intervensjoner med store blødninger eller uttalt vevsødeleggelse. Etter de innledende 24 timene av kontinuerlig infusjon, bør clearance beregnes på nytt hver dag ved bruk av steady state-formelen for målt FVIII-nivå og infusjonshastigheten ved bruk av følgende formel: Clearance = Infusjonshastighet/Faktisk FVIII-nivå. Stabilitet ved kontinuerlig infusjon, både klinisk og in vitro, er vist ved bruk av flyttbare pumper med et PVC-reservoar. Preparatet inneholder små mengder av hjelpestoffet polysorbat 80 som øker ekstraksjonshastigheten av di-(2-etylheksyl)ftalat fra polyvinylkloridmaterialer. Dette bør det tas hensyn til ved kontinuerlig infusjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kjent allergisk reaksjon mot muse- eller hamsterprotein.

Forsiktighetsregler

Gjelder både voksne og barn. Hypersensitivitet: Allergiske reaksjoner kan forekomme. Inneholder spor av muse- eller hamsterprotein samt andre humane proteiner (foruten FVIII). Ved hypersensitivitetssymptomer, rådes pasienten til umiddelbart å seponere legemidlet og kontakte lege. Pasienten skal informeres om tidlige tegn, inkl. elveblest, kvalme, generalisert urticaria, trykk for brystet, hvesing, hypotensjon og anafylaksi. Ved sjokk skal standard medisinsk behandling igangsettes. Inhibitorer: Dannelse av inhibitorer mot FVIII er en kjent komplikasjon. Disse inhibitorene er vanligvis IgG immunglobuliner rettet mot FVIII-prokoagulasjonsaktiviteten. Alle pasienter bør overvåkes nøye for inhibitorutvikling vha. hensiktsmessige kliniske observasjoner og laboratorietester. Hvis forventet FVIII-aktivitet i plasma ikke oppnås eller hvis blødningen ikke kan kontrolleres med passende dose, skal det testes for FVIII-inhibitorer. Klinisk relevans av inhibitorutvikling avhenger av inhibitorens titer. Lav titer, kun midlertidig tilstede eller lav titer over tid, utgjør en mindre risiko for utilstrekkelig klinisk respons enn høy titer. Ved høye inhibitornivåer er det mulig at FVIII-behandling ikke har effekt, og annen behandling må vurderes. Behandling skal da ledes av lege med erfaring med hemofili og FVIII-inhibitorer. Risikoen for inhibitorutvikling er korrelert til sykdommens alvorlighetsgrad og FVIII-eksponeringen og er størst de 20 første eksponeringsdagene. I sjeldne tilfeller kan inhibitorer utvikles etter de første 100 dagene. Rekurrens av inhibitorer (lav titer) er sett ved bytte til et annet FVIII-preparat hos tidligere behandlede pasienter med >100 eksponeringsdager, som tidligere har utviklet inhibitorer. Nøye overvåkning av alle pasienter for dannelse av inhibitorer anbefales ved preparatbytte. Kontinuerlig infusjon: Ved enhver langvarig i.v. infusjon bør heparin brukes til å forebygge tromboflebitt ved infusjonsstedet. Hjerte: Når koagulasjon er normalisert kan hemofilipasienter med kardiovaskulære risikofaktorer/sykdommer ha like stor risiko for kardiovaskulære hendelser som andre pasienter. Pasienten skal derfor vurderes og overvåkes mhp. kardiale risikofaktorer. Kateterrelaterte komplikasjoner: Hvis enhet for sentral venetilgang (CVAD) kreves, skal risiko for CVAD-relaterte komplikasjoner, inkl. lokale infeksjoner, bakteriemi og trombose på kateterstedet, tas i betraktning. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg)/dose, dvs. praktisk talt natriumfritt.

Graviditet, amming og fertilitet

Reproduksjonsstudier hos dyr er ikke utført. Pga. sjelden forekomst av hemofili A hos kvinner og manglende erfaring fra bruk ved graviditet og amming, skal preparatet kun brukes under graviditet og amming på klare indikasjoner.
Oktokog alfa (rekombinant koagulasjonsfaktor VIII)

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: FVIII-inhibering (tidligere ubehandlede pasienter (PUP)). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Immunsystemet: Hudrelaterte overfølsomhetsreaksjoner (pruritus, urticaria og utslett). Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: FVIII-inhibering (tidligere behandlede pasienter (PTP)). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Systemiske overfølsomhetsreaksjoner (inkl. anafylaktisk reaksjon, kvalme, unormalt blodtrykk og svimmelhet). Øvrige: Infusjonsrelatert feberreaksjon. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Nevrologiske: Dysgeusi. Barn: Bortsett fra utvikling av inhibitorer er frekvens, type og alvorlighetsgrad av bivirkninger de samme som hos voksne.

Rapportering av bivirkninger


Egenskaper

Klassifisering: Rekombinant koagulasjonsfaktor VIII uten von Willebrands faktor. Er produsert fra genetisk bearbeidede nyreceller av babyhamster som inneholder det humane FVIII-genet.
Virkningsmekanisme: Samme effekt som koagulasjonsfaktor VIII fra humant plasma. Ved substitusjonsbehandling økes plasmanivåene av FVIII, og dermed muliggjøres en midlertidig korreksjon av faktormangelen og korreksjon av blødningstendensen. Etter administrering av rekombinant FVIII, vil graden og varigheten av aPTT-normaliseringen tilsvare det som oppnås med plasmaderivert FVIII. Gjennomsnittlig økning i FVIII-aktivitet på 2%/IE/kg kroppsvekt.
Halveringstid: Maks. FVIII-aktivitet avtar med en tofasisk eksponentiell kurve. Gjennomsnittlig terminal t1/2: Ca. 15 timer. Gjennomsnittlig residenstid (MRT (0-48)): Ca. 22 timer. Clearance: Ca. 160 ml/time ved bolusinfusjoner og 188 ml/time ved kontinuerlig infusjon (intervall 1,6-4,6 ml/time/kg).

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved 2-8°C. Skal ikke fryses. Kan oppbevares ved <25°C i inntil 12 måneder ved oppbevaring i ytterpakningen. Siste bruksdato er slutten av 12 månedersperioden eller utløpsdato på hetteglasset, avhengig av hva som inntreffer først. Ny utløpsdato må da noteres på ytterpakningen. Kjemisk og fysisk stabilitet under bruk er vist i 24 timer ved 30°C i PVC-poser til kontinuerlig infusjon. Etter rekonstituering er tilsvarende stabilitet vist i 3 timer. Preparatet bør imidlertid brukes umiddelbart etter rekonstituering. Skal ikke settes kaldt etter rekonstituering.

Sist endret: 04.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

11/2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Kogenate, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
250 IE1 sett (hettegl. + ferdigfylt sprøyte)
074502
H-resept
-
1841,00CSPC_ICON
500 IE1 sett (hettegl. + ferdigfylt sprøyte)
486072
H-resept
-
3604,50CSPC_ICON
1000 IE1 sett (hettegl. + ferdigfylt sprøyte)
086002
H-resept
-
7128,30CSPC_ICON
2000 IE1 sett (hettegl. + ferdigfylt sprøyte)
437351
H-resept
-
14197,40CSPC_ICON
3000 IE1 sett (hettegl. + ferdigfylt sprøyte)
398605
H-resept
-
22675,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

aptt (aktivert partiell tromboplastintid): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hemofili a (faktor viii-mangel): Faktor VIII er en blodkomponent som er nødvendig for at blodet skal levre seg. Hemofili A er en arvelig blødersykdom (forekommer bare hos gutter), der kroppen lager for lite faktor VIII, slik at det oftere oppstår blødninger.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

koagulasjonsfaktor: Protein som deltar i koagulasjonsprosessen, og som derved stopper blødning. Det finnes flere forskjellige koagulasjonsfaktorer, med ulike oppgaver i koagulasjonsprosessen.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

von willebrands sykdom: Blødersykdom med slimhinneblødninger som vanligste symptom.