Kodein

Takeda

Hostedempende og smertestillende middel.

ATC-nr.: R05D A04

   

Krever Schengen-attest

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 R05D A04
Kodein
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av kodein kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Kodein har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at kodein er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 03.10.2018) er utarbeidet av BioPhausia.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 25 mg: Hver tablett inneh.: Kodeinfosfatsesquihydrat (som kodeinfosfathemihydrat) 25 mg tilsv. kodein 17,7 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Voksne >18 år: Tørrhoste og annen uproduktiv hoste. Smertestillende ved middels sterke smerter.

Dosering

Skal brukes ved den laveste effektive dosen i kortest mulig tidsrom. Maks. daglig dose skal ikke overstige 240 mg.
Hostedempende: Voksne >18 år: 1-2 tabletter inntil 3 ganger daglig.
Smertestillende: Voksne >18 år: 1-2 tabletter inntil 4 ganger daglig med minst 6 timer mellom hver dose. Kan ev. kombineres med perifert virkende analgetikum.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom <18 år: Ikke godkjent for bruk.
Administrering: Kan knuses. Kan deles i 2 like deler (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alle pediatriske pasienter (0-18 år) som gjennomgår tonsillektomi og/eller adenoidektomi som behandling for obstruktiv søvnapnésyndrom, pga. økt risiko for utvikling av alvorlige og livstruende bivirkninger. Kvinner som ammer. Pasienter som har kjent, ultrarask legemiddelmetabolisme via CYP2D6.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet anbefales ved bronkialastma og nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Kan gi døsighet og påvirke reaksjonsevnen. Tilvenningsfare, fare for misbruk. Ved langtidsbruk (>3 måneder) med inntak hver 2. dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres. Hodepine utløst av overforbruk av analgetika (MOH - medication-overuse headache), bør ikke behandles med doseøkning. I slike tilfeller bør preparatet seponeres. Metabolisering via CYP2D6: Kodein metaboliseres via enzymet CYP2D6 til den aktive metabolitten morfin. Ved helt eller delvis mangel på dette enzymet, vil en ikke oppnå tilstrekkelig analgetisk effekt. Opptil 7% av kaukasisk populasjon kan ha denne mangelen. Ved rask eller ultrarask legemiddelmetabolisme er det derimot økt risiko for bivirkninger forbundet med opioidtoksisitet, selv ved vanlige doser. Disse pasientene omdanner kodein til morfin raskt, noe som medfører høyere serumnivåer av morfin enn forventet. Vanlige symptomer på opioidtoksisitet omfatter forvirring, søvnighet, overflatisk pust, små pupiller, kvalme, oppkast, konstipasjon og manglende appetitt. I alvorlige tilfeller kan dette omfatte symptomer på sirkulasjons- og respirasjonsdepresjon som kan være livstruende, og i svært sjeldne tilfeller fatalt. Estimert forekomst av ultrarask legemiddelmetabolisme er som følger: Afrikansk/etiopisk 29%, afroamerikansk 3,4-6,5%, asiatisk 1,2-2%, kaukasisk 3,6-6,5%, gresk 6%, ungarsk 1,9%, nordeuropeisk 1-2%. Risiko ved samtidig bruk av sedativer: Samtidig bruk av sedativer (benzodiazepiner e.l.) kan resultere i sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og død. Samtidig forskrivning bør derfor være reservert for pasienter hvor alternativ behandling ikke er mulig. Hvis det besluttes å forskrive sedativer samtidig, skal laveste effektive dose brukes, og behandlingsvarigheten være så kort som mulig. Pasienten bør følges nøye for tegn/symptomer på respirasjonsdepresjon og sedasjon. Det anbefales på det sterkeste å informere pasient/omsorgspersoner om disse symptomene. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Gir tretthet og påvirker reaksjonsevnen. Kan ha liten til moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se R05D A04
Potenserer den sentraldepressive effekten av alkohol, sedativer, hypnotika o.l. Samtidig bruk av opioider og sedativer øker risikoen for sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og død. Kodein omdannes i lever bl.a. gjennom CYP2D6-avhengig O-demetylering til morfin. Bruk av CYP2D6-hemmere sammen med kodein kan føre til redusert smertestillende effekt. F.eks. kan kodein kombinert med kinidin gi hemmet omdannelse av kodein til morfin med opptil 90%. Samtidig bruk kan kreve dosetilpasning. Samtidig bruk av kodein og MAO-hemmere kan føre til økt effekt av kodein.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerhet ved bruk er ikke klarlagt da human erfaring er utilstrekkelig. Dyrestudier viser ikke reproduksjonstoksiske effekter. Dette betyr nødvendigvis ikke fravær av skadelige effekter på humane fostre. Preparatet skal bare brukes ved graviditet hvis fordelen oppveier mulig risiko. Abstinenssymptomer er sett hos nyfødte etter regelmessig bruk. Pga. fare for tilvenning hos barnet må preparatet ikke brukes over lengre tid, men kun i korte perioder i terapeutiske doser.
Amming: Skal ikke brukes under amming. Ved normale terapeutiske doser kan kodein og dets aktive metabolitter være til stede i morsmelk i meget lave doser, men det er lite sannsynlig at dette påvirker barnet som ammes. Hvis kvinnen imidlertid har ultrarask metabolisme via CYP2D6, kan det være høyere innhold av den aktive metabolitten morfin i morsmelken. Dette kan i meget sjeldne tilfeller føre til symptomer på opioidtoksisitet hos barnet, som kan være fatalt.
Kodein

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Brekninger, obstipasjon. Nevrologiske: Døsighet. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Kvalme, akutt pankreatitt, munntørrhet. Hud: Urticaria. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner, allergi. Lever/galle: Galleveisdyskinesi1. Luftveier: Respirasjonsdepresjon. Nevrologiske: Svimmelhet. Psykiske: Forvirring, avhengighet2. 1Hos spesielt disponerte pasienter. 2Faren for tilvenning er mindre enn for morfin.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Generelt mer toksiske for barn, eldre eller svekkede personer. Voksne (ikke tilvendt): 640 mg ga alvorlig forgiftning. Letal dose er 0,5-1,5 g (20-60 tabletter). Barn >1 år: <3 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. Doser >5 mg/kg til småbarn (tilsv. 2 tabletter til et barn på 10 kg) kan gi alvorlig forgiftning (inkl. respirasjonsdepresjon). Barn 0-12 måneder: 20 mg i løpet av 24 timer til spedbarn (3 kg) ga alvorlig forgiftning og 30 mg til barn 11 måneder ga lett forgiftning.
Symptomer: CNS-depresjon er hovedproblemet. Miose, kramper (særlig hos barn), oppkast, kvalme, obstipasjon, døsighet, forvirring, respirasjonsdepresjon, cyanose og til slutt koma. Erytem og ansiktsødem. Blek, fuktig hud, hypotermi. Sirkulasjonssvikt. Ev. acidose, rabdomyolyse og nyresvikt.
Behandling: Barn 0-12 måneder: Lege/sykehus uansett inntak. Symptomatisk, kombinert med ev. antikonvulsiv og respirasjonsstimulerende terapi. Antidot: Nalokson i.v. til voksne ved uttalt CNS- og respirasjonsdepresjon, gjentas om nødvendig til normal respirasjon. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert, men vurder fare for raskt innsettende CNS-depresjon. Respiratorbehandling ved pulmonale komplikasjoner eller manglende effekt av nalokson. Virkningen av en i.v. injeksjon inntrer etter 30-60 sekunder og varer vanligvis 45-60 minutter. Etter i.m. injeksjon inntrer virkningen etter 10 minutter og varer 2-3 timer. Pasienten observeres 24 timer pga. fare for tilbakevendende respirasjonsvansker.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: R05D A04

Egenskaper

Klassifisering: Morfinderivat med analgetisk, antitussiv og en viss sedativ effekt.
Virkningsmekanisme: Hemmer hosterefleksen, blokkerer smerteimpulser. Svaktvirkende analgetikum med sentral virkning. Analgetisk effekt skyldes omdannelse til morfin. Det er påvist at kodein (spesielt i kombinasjon med andre analgetika som paracetamol) er effektiv ved akutte nociseptive smerter.
Absorpsjon: Raskt og nær fullstendig etter oralt inntak.
Halveringstid: Ca. 3,5 time. Virkningstid 4-6 timer.
Metabolisme: I lever til morfin (ca. 10%) og norkodein. Langsom og ultrarask metabolisme, se Forsiktighetsregler. Ved samtidig nedsatt nyrefunksjon kan nivået av metabolitten morfin-6-glukuronid øke. Genetisk profil for CYP2D6 kan bestemmes ved genotyping.
Utskillelse: Vesentlig renalt som konjugater og inaktive metabolitter. 2/3 av disse utskilles i løpet av 6 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C.

Sist endret: 13.03.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.03.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Kodein, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 mg20 stk. (boks)
599456
Blå resept
-
88,10BSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp2d6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

galleveisdyskinesi: Unormal bevegelsesforstyrrelse i galleveiene, ofte med smertefulle kramper. Årsaken er ukjent. Kan også være en fellesbetegnelse for lidelser i galleveissystemet som skyldes sykdom.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.