Kivexa
Antiviralt middel, nukleosid revers transkriptasehemmere.
TABLETTER, filmdrasjerte 600/300: Hver tablett inneh.: Abakavirsulfat tilsv. abakavir 600 mg, lamivudin 300 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Paraoransje (E 110), titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Del av antiretroviral kombinasjonsbehandling for voksne, ungdom og barn ≥25 kg som er infisert med humant immunsvikt-virus (hiv). Alle pasienter, uavhengig av etnisitet, bør screenes for HLA-B*5701-allelet før initiering av behandling med abakavir (se Forsiktighetsregler). Pasienter med ukjent HLA-B*5701-status som tidligere har tolerert abakavir bør også screenes før gjenoppstart av abakavir. Kjente bærere av HLA-B*5701-allelet bør ikke bruke abakavir.Dosering
Behandlingen bør forskrives av lege med erfaring i behandling av hiv-infeksjon.Voksne, ungdom og barn ≥25 kg: Anbefalt dose 1 tablett daglig. Separate preparater av abakavir eller lamivudin bør benyttes ved seponering eller dosejustering.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt
leverfunksjon, med mindre det vurderes som nødvendig. Ved lett nedsatt
leverfunksjon (Child-Pugh 5-6) er det behov for grundig monitorering,
inkl. monitorering av plasmanivået av abakavir om mulig. Nedsatt nyrefunksjon: Anbefales ikke ved ClCR <50 ml/minutt. Barn <25 kg: Ikke anbefalt. Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre >65 år: Ingen data. Forsiktighet anbefales.
Administrering: Tas med eller uten mat. Svelges hele med litt vann.
Forsiktighetsregler
Overfølsomhetsreaksjoner: Bærere av HLA-B*5701-allelet har økt risiko for overfølsomhetsreaksjoner for abakavir, men det kan også oppstå hos ikke-bærere. HLA-B*5701-status skal derfor alltid avklares før behandlingsstart. Pasienter med positiv HLA-B*5701-status, eller negativ HLA-B*5701-status som har hatt en mistenkt overfølsomhetsreaksjon under behandling med abakavir, skal ikke bruke Kivexa. Seponeres umiddelbart ved mistanke om overfølsomhetsreaksjon, og behandling med abakavir må aldri gjenopptas. Forsinket avbrudd i behandling etter utbruddet av overfølsomhet, kan resultere i en livstruende reaksjon. Etter en mistenkt overfølsomhetsreaksjon overfor abakavir, kan gjenopptagelse av abakavirbehandling medføre at symptomene kommer raskt tilbake (i løpet av noen timer). Tilbakefallet er vanligvis alvorligere enn den innledende reaksjonen, og kan omfatte livstruende hypotensjon og død. Symptomer på overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme når som helst under behandlingen, men er vanligst de første 6 ukene. Nesten alle overfølsomhetsreaksjoner mot abakavir omfatter feber og/eller utslett. Andre symptomer er beskrevet nærmere under Bivirkninger, bl.a. luftveissymptomer og gastrointestinale symptomer, som kan føre til feildiagnostisering av en overfølsomhetsreaksjon som luftveissykdom (lungebetennelse, bronkitt, faryngitt) eller gastroenteritt. I meget sjeldne tilfeller er det sett overfølsomhetsreaksjoner hos pasienter som gjenopptok abakavirbehandling, og som ikke hadde forutgående symptomer på overfølsomhetsreaksjon. Hvis behandlingen skal gjenopptas hos slike pasienter, må medisinsk assistanse være lett tilgjengelig. Vekt og metabolske parametre: Vektøkning og økning i lipid- og glukosenivåene i blodet kan forekomme under antiretroviral behandling. For monitorering av lipidnivåer og glukose i blodet, vises det til etablerte retningslinjer for hiv-behandling. Lipidforstyrrelser skal behandles slik det anses klinisk hensiktsmessig. Mitokondriell dysfunksjon etter eksponering in utero: Se Graviditet, amming og fertilitet. Pankreatitt: Er rapportert. Virologisk svikt: Høy forekomst av virologisk svikt og tidlig resistensutvikling er rapportert ved kombinasjon av abakavir og lamivudin med tenofovirdisoproksilfumarat som 1 gang daglig doseringsregime. Risiko for virologisk svikt kan være høyere ved bruk av Kivexa enn ved andre behandlingsalternativer. Leversykdom: Sikkerhet og effekt er ikke kjent hos pasienter med signifikant underliggende leversykdom. Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Pasienter med nedsatt leverfunksjon, inkl. kronisk aktiv hepatitt, har økt forekomst av abnormal leverfunksjon ved antiretroviral kombinasjonsbehandling, og må monitoreres. Ved tegn på forverring av leversykdom hos slike pasienter, må opphold eller seponering vurderes. Pasienter med kronisk hepatitt B eller C og som behandles med antiretroviral kombinasjonsterapi, har økt risiko for alvorlige og potensielt fatale leverbivirkninger. Ved seponering hos pasienter som er ko-infisert med hepatitt B-virus anbefales periodisk monitorering av både leverfunksjonstester og markører for HBV-replikasjon, ettersom seponering av lamivudin kan resultere i en akutt forverring av hepatitt. Immunt reaktiveringssyndrom: De første ukene eller månedene kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå hos pasienter med alvorlig immunsvikt. Dette kan medføre alvorlige kliniske tilstander eller forverring av symptomer, f.eks. cytomegalovirus retinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterieinfeksjoner og Pneumocystis jirovecii-pneumonier (PCP). Ethvert symptom på inflammasjon bør utredes ev. behandles. Autoimmune sykdommer (f.eks. Graves sykdom og autoimmun hepatitt) er rapportert i den immune reaktiveringsfasen. Tidspunkt for utbrudd er imidlertid variabelt, og disse hendelsene kan forekomme mange måneder etter behandlingsstart. Osteonekrose: Rapportert i særlig grad hos pasienter med fremskreden hiv-sykdom og/eller langtidseksponering overfor antiretroviral kombinasjonsbehandling. Pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerte, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Opportunistiske infeksjoner: Pasienter som får antiretroviral behandling kan fremdeles utvikle opportunistiske infeksjoner og andre komplikasjoner som følge av hiv-infeksjon, og bør følges nøye av leger med erfaring i behandling av hiv-sykdom. Overføring av hiv: Selv om effektiv viral suppresjon med antiretroviral behandling har vist å redusere risikoen for seksuell overføring av hiv-infeksjon betraktelig, kan en gjenværende risiko ikke utelukkes. Forholdsregler for å forhindre overføring bør tas iht. nasjonale retningslinjer. Myokardinfarkt: Observasjonsstudier har vist en forbindelse mellom myokardinfarkt og bruk av abakavir. Data fra observasjonelle kohorts og randomiserte studier kan verken avkrefte eller bekrefte en årsakssammenheng mellom abakavirbehandling og risiko for myokardinfarkt. Nødvendige forholdsregler bør tas for å redusere alle risikofaktorer som kan påvirkes (f.eks. røyking, hypertensjon og hyperlipidemi). Skal ikke tas sammen med andre legemidler som inneholder lamivudin eller emtricitabin. Preparatet inneholder fargestoffet paraoransje som kan gi allergiske reaksjoner.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: For abakavir er det sett toksisitet for embryoet
under utvikling og fosteret hos rotte, men ikke hos kanin. For lamivudin
er det sett økning i tidlig embryodød hos kanin, men ikke hos rotter.
Abakavir og lamivudin kan hemme cellulær DNA-replikasjon, og abakavir
er vist karsinogent i dyremodeller. Klinisk relevans av disse funnene
er ukjent. Det foreligger ingen data på bruk av Kivexa hos gravide.
Abakavir og lamivudin krysser placenta. Risikoen for medfødte misdannelser
eller føto-/neonatal toksisitet hos mennesker er ikke sannsynlig basert
på data fra gravide behandlet med abakavir eller lamivudin. Hvis pasienter
som er smittet med hepatitt og samtidig behandles med lamivudin blir
gravide, skal det tas hensyn til muligheten for tilbakefall av hepatitt
ved seponering av lamivudin. Nukleosid- og nukleotidanaloger kan påvirke
mitokondriefunksjonen i varierende grad, noe som er mest tydelig med
stavudin, didanosin og zidovudin. Mitokondriell dysfunksjon er sett
hos hiv-negative spedbarn eksponert in utero og/eller postnatalt for
hovedsakelig regimer som inneholder zidovudin. Disse funnene påvirker
ikke gjeldende nasjonale retningslinjer for bruk av antiretroviral
behandling til gravide for å forhindre vertikal overføring av hiv.
Amming: Abakavir og lamivudin utskilles i morsmelk.
Ingen tilgjengelige data angående sikkerhet ved bruk av abakavir og
lamivudin hos spedbarn <3 måneder. Det anbefales at hiv-infiserte
mødre ikke under noen omstendigheter ammer sine spedbarn, for å unngå
overføring av hiv.
Fertilitet: Dyrestudier indikerer ingen effekt på fertilitet.
Bivirkninger
For mange av bivirkningene er det uklart om de skyldes
abakavir, lamivudin, andre legemidler som tas samtidig eller den underliggende
sykdommen. Sikkerhetsprofilen hos barn er lik den hos voksne.
Abakavir
Organklasse | Bivirkning |
Gastrointestinale | |
Vanlige | Diaré, kvalme, oppkast |
Sjeldne | Pankreatitt |
Generelle | |
Vanlige | Feber, letargi, tretthet |
Hud | |
Vanlige | Utslett |
Svært sjeldne | Erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse |
Immunsystemet | |
Vanlige | Overfølsomhet |
Nevrologiske | |
Vanlige | Hodepine |
Stoffskifte/ernæring | |
Vanlige | Anoreksi |
Svært sjeldne | Laktacidose |
Symptomer på overfølsomhet for abakavir: Nesten alle pasienter utvikler feber og/eller utslett
(vanligvis makulopapuløst eller urticarialignende) som en del av syndromet. andre symptomer omfatter kvalme, oppkast, diaré,
abdominalsmerte, munnsår, dyspné, hoste, sår hals, akutt lungesviktsyndrom,
respirasjonssvikt, feber, letargi, malaise, ødem, lymfadenopati, hypotensjon,
konjunktivitt, anafylaktisk reaksjon, hodepine, parestesi, lymfopeni,
økte leverfunksjonsverdier, hepatitt, leversvikt, myalgi, i sjeldne
tilfeller muskelatrofi, artralgi, økt CK, økt kreatinin, nyresvikt.
Abakavir
Frekvens | Bivirkning |
Vanlige | |
Gastrointestinale | Diaré, kvalme, oppkast |
Generelle | Feber, letargi, tretthet |
Hud | Utslett |
Immunsystemet | Overfølsomhet |
Nevrologiske | Hodepine |
Stoffskifte/ernæring | Anoreksi |
Sjeldne | |
Gastrointestinale | Pankreatitt |
Svært sjeldne | |
Hud | Erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse |
Stoffskifte/ernæring | Laktacidose |
Symptomer på overfølsomhet for abakavir: Nesten alle pasienter utvikler feber og/eller utslett
(vanligvis makulopapuløst eller urticarialignende) som en del av syndromet. andre symptomer omfatter kvalme, oppkast, diaré,
abdominalsmerte, munnsår, dyspné, hoste, sår hals, akutt lungesviktsyndrom,
respirasjonssvikt, feber, letargi, malaise, ødem, lymfadenopati, hypotensjon,
konjunktivitt, anafylaktisk reaksjon, hodepine, parestesi, lymfopeni,
økte leverfunksjonsverdier, hepatitt, leversvikt, myalgi, i sjeldne
tilfeller muskelatrofi, artralgi, økt CK, økt kreatinin, nyresvikt.
Lamivudin
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Mindre vanlige | Anemi (i noen tilfeller alvorlig), nøytropeni (i noen tilfeller alvorlig), trombocytopeni |
Svært sjeldne | Erytroaplasi |
Gastrointestinale | |
Vanlige | Diaré, kvalme, magekramper, magesmerte, oppkast |
Sjeldne | Tilfeller av pankreatitt, økt amylase i serum |
Generelle | |
Vanlige | Feber, malaise, tretthet |
Hud | |
Vanlige | Alopesi, utslett |
Sjeldne | Angioødem |
Lever/galle | |
Mindre vanlige | Forbigående økning i leverenzymer (ASAT, ALAT) |
Sjeldne | Hepatitt |
Luftveier | |
Vanlige | Hoste, nesesymptomer |
Muskel-skjelettsystemet | |
Vanlige | Artralgi, muskellidelser |
Sjeldne | Rabdomyolyse |
Nevrologiske | |
Vanlige | Hodepine, insomni |
Svært sjeldne | Tilfeller med perifer nevropati (eller parestesi) |
Stoffskifte/ernæring | |
Svært sjeldne | Laktacidose |
Lamivudin
Frekvens | Bivirkning |
Vanlige | |
Gastrointestinale | Diaré, kvalme, magekramper, magesmerte, oppkast |
Generelle | Feber, malaise, tretthet |
Hud | Alopesi, utslett |
Luftveier | Hoste, nesesymptomer |
Muskel-skjelettsystemet | Artralgi, muskellidelser |
Nevrologiske | Hodepine, insomni |
Mindre vanlige | |
Blod/lymfe | Anemi (i noen tilfeller alvorlig), nøytropeni (i noen tilfeller alvorlig), trombocytopeni |
Lever/galle | Forbigående økning i leverenzymer (ASAT, ALAT) |
Sjeldne | |
Gastrointestinale | Tilfeller av pankreatitt, økt amylase i serum |
Hud | Angioødem |
Lever/galle | Hepatitt |
Muskel-skjelettsystemet | Rabdomyolyse |
Svært sjeldne | |
Blod/lymfe | Erytroaplasi |
Nevrologiske | Tilfeller med perifer nevropati (eller parestesi) |
Stoffskifte/ernæring | Laktacidose |
Utvalgte bivirkninger
Vær spesielt oppmerksom
på følgende bivirkninger/parametre og se under Forsiktighetsregler
hvordan disse skal håndteres: Overfølsomhetsreaksjoner, metabolske
parametre, osteonekrose og immunrekonstitusjonssyndrom.
Utvalgte bivirkninger
Vær spesielt oppmerksom
på følgende bivirkninger/parametre og se under Forsiktighetsregler
hvordan disse skal håndteres: Overfølsomhetsreaksjoner, metabolske
parametre, osteonekrose og immunrekonstitusjonssyndrom.
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper
Virkningsmekanisme: Abakavir og lamivudin er potente og selektive
hemmere av hiv-1- og hiv-2. Metaboliseres intracellulært til lamivudin-TP
og karbovir-TP som hemmer hiv-revers transkriptase og gir kjedeterminering
av viralt DNA. Høy grad av synergisme med kombinasjon av lamivudin
og zidovudin, der replikasjon av hiv i cellekultur hemmes. Abakavir
utviser synergi in vitro i kombinasjon med nevirapin og zidovudin,
og additiv effekt i kombinasjon med didanosin, stavudin og lamivudin.
Hiv-1-resistens mot lamivudin in vitro involverer utvikling av en
M184I eller M184V (mer vanlig) aminosyreforandring. In vitro-data
antyder at fortsatt lamivudinbehandling kan gi gjenværende antiretroviral
aktivitet. Initiering av behandling med følsomme nukleosid revers
transkriptasehemmere bør imidlertid alltid foretrekkes fremfor å opprettholde
lamivudinbehandlingen. Fortsatt lamivudinbehandling bør kun vurderes
i tilfeller der ingen andre aktive nukleosid revers transkriptasehemmere
er tilgjengelige. Viral resistens overfor abakavir er forbundet med
spesifikke genotypiske forandringer i revers transkriptases kodon
M184V, K65R, L74V og Y115F. Dette utvikles relativt langsomt, og krever
flere mutasjoner for en klinisk relevant stigning i EC50 i forhold til villtype-virus. Fenotypisk resistens mot abakavir
krever M184V med minst en annen abakavir-selektert mutasjon, eller
M184V med flere tymidinanaloge mutasjoner. Fenotypisk kryssresistens
mot andre nukleosid revers transkriptasehemmere med M184V eller M184I-mutasjon
alene er begrenset. Zidovudin, didanosin, stavudin, og tenofovir opprettholder
antiretroviral aktivitet mot slike hiv-1-varianter.
Absorpsjon: Hurtig og god. Biotilgjengelighet av peroralt
abakavir og lamivudin hos voksne er hhv. 83% og 80-85%. Biotilgjengelighet
av lamivudin (ca. 58-66%) er lavere og mer variabel hos barn <12
år. Tmax for av abakavir og lamivudin er hhv. 1,5 time
og 1 time.
Proteinbinding: Begrenset til moderat omfang (49% abakavir,
36% lamivudin).
Fordeling: Gjennomsnittlig Vd for abakavir og lamivudin
gitt intravenøst er hhv. 0,8 liter/kg og 1,3 liter/kg. Lamivudin har
lineær kinetikk innenfor terapeutisk doseområde. Data viser at abakavir
og lamivudin penetrerer sentralnervesystemet og går over i cerebrospinalvæsken.
Abakavirs fordelingsforhold mellom CSF og plasma AUC er 30-44%. Gjennomsnittlig
forhold av CSF/serum lamivudinkonsentrasjon 2-4 timer etter peroral
administrering er omtrent 12%.
Halveringstid: Ca. 1,5 time for abakavir, ca. 5-7 timer for
lamivudin.
Utskillelse: Lamivudin: Primært uforandret via nyrene; systemisk
clearance ca. 0,32 liter/time/kg. Abakavir: Metabolitter og uomdannet
abakavir utgjør 83% av inntatt dose. Resten elimineres i feces.
Sist endret: 12.11.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
17.06.2020