Immunsuppressivt middel, interleukinhemmer.

ATC-nr.: L04A C14

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk

Opplæringsmateriell og veiledning ved bruk




Miljørisiko i Norge
 L04A C14
Sarilumab
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 03.10.2017) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn 150 mg og 200 mg: Hver ferdigfylte penn inneh.: Sarilumab 150 mg, resp. 200 mg, histidin, arginin, polysorbat 20, sukrose, vann til injeksjonsvæsker. Inneholder spor av hamsterprotein.


Indikasjoner

I kombinasjon med metotreksat: Behandling av moderat til alvorlig, aktiv revmatoid artritt hos voksne som enten ikke har respondert tilfredsstillende på, eller er intolerant ovenfor en eller flere sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARD). Kan gis som monoterapi ved intoleranse ovenfor metotreksat eller når behandling med metotreksat er uegnet.

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. registreres i pasientjournalen. Behandling bør startes og overvåkes av helsepersonell med erfaring i diagnostikk og behandling av revmatoid artritt. Anbefalt dose 200 mg 1 gang hver 2. uke, gitt s.c.
Dosejustering: Ved nøytropeni, trombocytopeni eller forhøyede leverenzymverdier anbefales dosereduksjon til 150 mg 1 gang hver 2. uke. Ved utvikling av alvorlig infeksjon bør sarilumabbehandlingen midlertidig seponeres inntil infeksjonskontroll nås. Ved absolutt nøytrofiltall (ANC) <2 × 109/liter eller ved blodplatetall <150 × 103/µl anbefales ikke behandlingsstart med sarilumab.

Lavt ANC (celler × 109/liter)

Anbefaling for sarilumab

ANC >1

Nåværende dose opprettholdes.

ANC <1

Behandling holdes tilbake inntil >1 × 109/liter. Behandling kan gjenopptas med 150 mg hver 2. uke og økes til 200 mg hver 2. uke, hvis klinisk nødvendig.

ANC <0,5

Behandling seponeres.

Lavt blodplatetall (celler × 103/µl)

Anbefaling for sarilumab

50-100

Midlertidig seponering inntil >100 × 103/µl. Behandling kan gjenopptas med 150 mg hver 2. uke og økes til 200 mg hver 2. uke, hvis klinisk nødvendig.

<50

Behandling seponeres, hvis bekreftet ved gjentatt testing.

Unormale leverenzymer

Anbefaling for sarilumab

ALAT >1-3 × ULN

Klinisk egnet dosejustering av samtidige DMARD vurderes.

ALAT >3-5 ×ULN

Midlertidig seponering inntil <3 × ULN. Behandling kan gjenopptas med 150 mg hver 2. uke og økes til 200 mg hver 2. uke, hvis klinisk nødvendig.

ALAT >5 × ULN

Behandling seponeres.


Overfølsomhetsreaksjoner: Ved anafylaksi eller annen overfølsomhetsreaksjon skal sarilumab seponeres umiddelbart.
Glemt dose: Ved ≤3 dager siden dosen skulle vært gitt, gis neste dose snarest mulig. Påfølgende dose gis etter vanlig tidsskjema. Ved ≥4 dager gis påfølgende dose som planlagt etter vanlig tidsskjema. Dobbel dose bør ikke gis.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Sikkerhet og effekt ukjent. Gjelder også ved positiv hepatitt B- eller hepatitt-C-serologi. Ikke anbefalt ved aktiv leversykdom eller nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Data mangler ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom <18 år: Data mangler. Eldre >65 år: Ingen dosejustering nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Preparatet skal kontrolleres før bruk. Skal ikke brukes ved uklarhet, misfarging eller synlige partikler, eller ved enhver skade. Blandbarhet: Skal ikke blandes med andre legemidler.
Administrering: Gis s.c. Varier injeksjonsstedet (mage, lår, overarm) ved hver injeksjon. Bør ikke injiseres i hud som er sensitiv, skadet, har blåmerker eller arr. Hvis helsepersonell synes det er hensiktsmessig, kan preparatet injiseres av pasienten selv eller av omsorgsperson. Egnet opplæring i klargjøring og bruk skal gis på forhånd. Bør oppnå romtemperatur før injisering. Se pakningsvedlegg for ytterligere informasjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktive, alvorlige infeksjoner.

Forsiktighetsregler

Alvorlige infeksjoner: Pasienten bør overvåkes nøye for infeksjonssymptomer under behandling. Forsiktighet utvises ved bruk til eldre, pga. generelt høyere insidens av infeksjoner. Bør ikke gis ved aktive, inkl. lokaliserte infeksjoner. Nytte-/risikovurdering foretas før behandlingsstart ved kronisk eller tilbakevendende infeksjon, tidligere alvorlig eller opportunistisk infeksjon, hiv-infeksjon, underliggende tilstander som kan predisponere for infeksjon, tidligere tuberkuloseeksponering, eller opphold/reise i områder med endemisk tuberkulose eller endemisk mykose. Ved utvikling av alvorlig eller opportunistisk infeksjon bør behandlingen midlertidig seponeres og pasienten gjennomgå hurtig diagnostisering tilpasset en immunkomprimert pasient. Egnet antimikrobiell behandling initieres og pasienten overvåkes nøye. Alvorlige, noen ganger fatale infeksjoner er sett, inkl. pneumoni, cellulitis, tuberkulose, candida og pneumocystis. Tuberkulose: Pasienten skal sjekkes for tuberkuloserisikofaktorer og latent infeksjon før behandlingsstart. Ved latent/aktiv tuberkulose, bør standard antimykobakteriell behandling gis før behandlingsstart med sarilumab. Vurder antituberkulosebehandling før oppstart ved tidligere latent/aktiv tuberkulose hvor adekvat behandling ikke kan bekreftes, og ved negativ test for latent tuberkulose hvor risikofaktorer for tuberkuløs infeksjon finnes. Pasienten overvåkes nøye. Virusreaktivering: Er sett ved immundempende biologisk behandling. Laboratorieparametre: Nøytrofiltall: Behandling er forbundet med økt forekomst av nedsatt ANC. Nedsatt ANC er ikke forbundet med økt forekomst av infeksjoner, inkl. alvorlige. Ved ANC <2 × 109/liter anbefales ikke behandlingsstart med sarilumab, og behandling bør seponeres ved utvikling av ANC <0,5 × 109/liter. Overvåkning foretas i 4-8 uker etter behandlingsstart, og deretter iht. klinisk vurdering. Ved vurdering av dosejustering bør resultater fra slutten av doseringsintervallet brukes. Platetall: Behandling er forbundet med redusert blodplatetall, men ikke med blødningstilfeller. Ved blodplatetall <150 × 103/µl anbefales ikke behandlingsstart med sarilumab, og behandling bør seponeres ved utvikling av blodplatetall <50 × 103/µl. Overvåkning foretas i 4-8 uker etter behandlingsstart, og deretter iht. klinisk vurdering. Leverenzymer: Behandling er forbundet med økt forekomst av transaminaseøkning. Økningen er forbigående og gir ikke klinisk påvisbar leverskade. Økt frekvens og nivå er sett ved samtidig bruk av potensielle levertoksiske legemidler. Ved forhøyede transaminaser, ALAT eller ASAT >1,5 × ULN anbefales ikke behandlingsstart med sarilumab, og behandling bør seponeres ved utvikling av ALAT >5 × ULN. ALAT/ASAT bør overvåkes i 4-8 uker etter behandlingsstart, og deretter hver 3. måned. Andre leverfunksjonstester (f.eks bilirubin) vurderes når klinisk indisert. Lipidverdier: Kan senkes ved kronisk betennelse. Behandling er forbundet med økte lipidparametre, f.eks. LDL, HDL og/eller triglyserider. Overvåkning foretas i 4-8 uker etter behandlingsstart, og deretter hver 6. måned. Pasienten bør behandles iht. kliniske retningslinjer for hyperlipidemi. Mage-tarmperforasjon: Er sett, primært som komplikasjon til divertikulitt. Forsiktighet utvises ved tidligere intestinalsår eller divertikulitt. Pasienten undersøkes umiddelbart ved nye magesymptomer, slik som vedvarende smerte med feber. Maligniteter: Er sett. Effekt av sarilumab er ukjent. Overfølsomhetsreaksjoner: Vanligste reaksjoner er utslett på injeksjonsstedet, utslett og urticaria. Pasienten bør tilrådes å søke medisinsk hjelp umiddelbart ved symptomutvikling. Ved anafylaksi eller annen overfølsomhetsreaksjon skal sarilumab seponeres umiddelbart. Nedsatt leverfunksjon: Se Dosering. Vaksinasjon: Bruk av levende/svekkede vaksiner unngås under behandlingen. Det anbefales å fullføre alle vaksinasjoner iht. gjeldende retningslinjer før behandlingsstart. Retningslinjer for vaksinering og immundempende legemidler bør følges. Kardiovaskulær risiko: Revmatoid artritt gir økt risiko for hjerte- og karsykdom, og risikofaktorer bør behandles iht. klinisk praksis.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L04A C14
Ved oppstart og seponering av sarilumab hos pasienter som bruker CYP-substrater, bør terapeutisk effekt monitoreres, eller legemiddelnivå måles. Individuell dose bør justeres etter behov. Forsiktighet utvises ved oppstart/seponering av kombinasjonsbehandling med CYP3A4-substrater, da dette kan gi redusert eksponering og aktivitet av CYP3A4-substratene. Les preparatomtalen for CYP3A4-substratet for utfyllende informasjon.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mht. reproduksjonstoksisitet. Bruk unngås, med mindre klinisk tilstand nødvendiggjør dette. Fertile kvinner bør bruke effektiv prevensjon under og opptil 3 måneder etter behandling.
Amming: Systemisk absorpsjon og overgang i morsmelk er ukjent. IgG1 skilles ut i morsmelk. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Dyrestudier viser ingen effekt på fertilitet.
Sarilumab

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært vanligeNøytropeni
VanligeTrombocytopeni
Generelle
VanligeErytem og/eller pruritus på injeksjonsstedet
Infeksiøse
VanligeNasofaryngitt, oral herpes, urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon
Lever/galle
VanligeTransaminasestigning
Stoffskifte/ernæring
VanligeHyperkolesterolemi, hypertriglyseridemi

For utfyllende informasjon, se SPC.

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfeNøytropeni
Vanlige
Blod/lymfeTrombocytopeni
GenerelleErytem og/eller pruritus på injeksjonsstedet
InfeksiøseNasofaryngitt, oral herpes, urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon
Lever/galleTransaminasestigning
Stoffskifte/ernæringHyperkolesterolemi, hypertriglyseridemi

For utfyllende informasjon, se SPC.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Begrensede data.
Behandling: Ingen spesifikk behandling. Nøye overvåkning, symptomatisk og støttende behandling etter behov.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Humant monoklonalt antistoff (IgG1) som bindes spesifikt til løselige og membranbundne IL‑6 reseptorer (IL‑6Rα). Hemmer IL-6 mediert signalering.
Absorpsjon: Biotilgjengelighet: Ca. 80%. Tmax 2-4 dager. Etter dosering med 150-200 mg hver 2. uke nås steady state etter 12-16 uker (med en 2-3 doblet akkumulering, sammenlignet med eksponering for en enkeltdose).
Fordeling: Vdss 8,3 liter.
Halveringstid: Initialt 8‑10 dager, ved steady state 21 dager.
Metabolisme: Ukjent, men det forventes at det blir degradert til små peptider og aminosyrer via katabolske prosesser.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2‑8°C). Skal ikke fryses. Oppbevares i originalpakning for å beskytte mot lys. Etter uttak fra kjøleskap skal preparatet brukes innen 14 dager og bør ikke lagres >25°C.

Sist endret: 30.08.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.04.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Kevzara, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
150 mg2 stk. (ferdigfylt penn)
576613
H-resept
-
10541,70CSPC_ICON
200 mg2 stk. (ferdigfylt penn)
479260
H-resept
-
10541,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absolutt nøytrofiltall (anc, all neutrophil cells): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

divertikulitt (betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

dmard: (DMARD: Disease Modifying Antirheumatic Drugs) Sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler. En gruppe legemidler som brukes mot leddgikt.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hdl: (HDL: high density lipoprotein) HDL er et stoff som transporterer kolesterol og andre fettstoffer i blodet. Siden HDL fjerner kolesterol fra blodkarvegger reduseres risikoen for hjerte-karsykdom.

hepatitt b (hepatitt b-virusinfeksjon, hbv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hepatitt c (hepatitt c-virusinfeksjon, hcv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

ldl (low density lipoprotein): (LDL: Low Density Lipoprotein) LDL er et protein i blodet som transporterer kolesterol og andre blodfettstoffer. Høye nivåer av LDL kan føre til hjertesykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

uln: Øvre normalgrense.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.