Kanjinti

Amgen

Antineoplastisk middel, monoklonalt antistoff.

ATC-nr.: L01X C03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01X C03
Trastuzumab
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 29.11.2016) er utarbeidet av Roche.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 150 mg: Hvert hetteglass inneh.: Trastuzumab 150 mg, histidin, histidinmonohydroklorid, trehalosedihydrat, polysorbat 20. Ferdig tilberedt oppløsning inneh. trastuzumab 21 mg/ml.


Indikasjoner

Brystkreft: Behandling av voksne med HER2-positiv metastatisk brystkreft: a) Som monoterapi i behandling av pasienter som har fått minst 2 kjemoterapiregimer mot metastasert sykdom. Tidligere kjemoterapi må ha omfattet minst et antrasyklinderivat og et taksan, med mindre slik behandling er uegnet. Hormonreseptorpositive pasienter må også ha vist negativ respons på hormonterapi, med mindre slik behandling er uegnet. b) I kombinasjon med paklitaksel til behandling av pasienter som ikke har fått kjemoterapi mot metastatisk sykdom og når antrasyklinbehandling er uegnet. c) I kombinasjon med docetaksel til behandling av pasienter som ikke har fått kjemoterapi mot metastatisk sykdom. d) I kombinasjon med en aromatasehemmer for behandling av postmenopausale pasienter med hormonreseptorpositiv metastatisk brystkreft som tidligere ikke er behandlet med trastuzumab. Behandling av voksne med HER2-positiv brystkreft i tidlig stadium: a) Etter kirurgi, kjemoterapi (neoadjuvant eller adjuvant) og stråleterapi (hvis aktuelt). b) Etter adjuvant kjemoterapi med doksorubicin og syklofosfamid, i kombinasjon med paklitaksel eller docetaksel. c) I kombinasjon med adjuvant kjemoterapi som består av docetaksel og karboplatin. d) I kombinasjon med neoadjuvant kjemoterapi etterfulgt av adjuvant trastuzumabbehandling, for lokalavansert (inkl. inflammatorisk) sykdom eller tumor >2 cm i diameter. Ved metastatisk eller tidlig brystkreft skal trastuzumab kun brukes hos pasienter der tumor enten har HER2-overuttrykk eller HER2-genamplifisering, bestemt med en nøyaktig og validert målemetode. Metastatisk ventrikkelkreft: I kombinasjon med kapecitabin eller 5-fluorouracil og cisplatin til behandling av voksne med HER2-positiv metastatisk adenokarsinom i ventrikkelen eller den gastroøsofageale overgangen, som tidligere ikke har fått behandling for sin metastatiske sykdom. Ved metastatisk ventrikkelkreft skal trastuzumab kun brukes hos pasienter der tumor har HER2-overuttrykk, definert som IHC2+ og med et bekreftende SISH- eller FISH-resultat, eller med et IHC3+-resultat. Nøyaktige og validerte analysemetoder skal benyttes.

Dosering

Preparatnavn og batchnummer skal registreres tydelig for å bedre sporbarheten. HER2-testing er obligatorisk før behandling startes. Behandling bør bare igangsettes av lege med erfaring fra behandling med cytotoksisk kjemoterapi, og bør kun administreres av helsepersonell. Skal kun administreres som en i.v. infusjon. For å unngå medisineringsfeil er det viktig å sjekke etiketten på hetteglasset for å sikre at legemidlet som tilberedes og administreres er Kanjinti (trastuzumab), og ikke trastuzumabemtansin.
Metastatisk brystkreft: Pasienten bør behandles til sykdomsprogresjon. Dosering hver 3. uke: Anbefalt startdose er 8 mg/kg kroppsvekt. Anbefalt vedlikeholdsdose hver 3. uke er 6 mg/kg kroppsvekt, med start 3 uker etter startdosen. Ukentlig dosering: Anbefalt startdose er 4 mg/kg kroppsvekt. Anbefalt ukentlig vedlikeholdsdose er 2 mg/kg kroppsvekt, med start 1 uke etter startdosen. Kombinasjonsbehandling: Paklitaksel eller docetaksel kan gis dagen etter 1. dose og umiddelbart etter påfølgende doser, dersom foregående dose ble godt tolerert. Anastrozol kan administreres samme dag som trastuzumab. Se Felleskatalogtekstene for paklitaksel, docetaksel og anastrozol, eller andre aromatasehemmere, for informasjon om dosering.
Brystkreft i tidlig stadium: Pasienten bør behandles i 1 år eller til sykdomsresidiv, alt etter hva som inntreffer først. Forlenget behandling >1 år ved brystkreft i tidlig stadium anbefales ikke. Dosering hver 3. uke: Anbefalt startdose er 8 mg/kg kroppsvekt. Anbefalt vedlikeholdsdose gitt hver 3. uke er 6 mg/kg kroppsvekt, med start 3 uker etter startdosen. Ukentlig dosering: Startdose er 4 mg/kg kroppsvekt, etterfulgt av 2 mg/kg kroppsvekt hver uke i kombinasjon med paklitaksel, etter doksorubicin og syklofosfamid-kjemoterapi.
Metastatisk ventrikkelkreft: Pasienten bør behandles til sykdomsprogresjon. Dosering hver 3. uke: Anbefalt startdose er 8 mg/kg kroppsvekt. Anbefalt vedlikeholdsdose gitt hver 3. uke er 6 mg/kg kroppsvekt, med start 3 uker etter startdosen.
Tilberedning/Håndtering: Preparatet bør håndteres forsiktig ved tilberedning, skal ikke ristes. Skal ikke fortynnes eller blandes med andre legemidler. Tilberedt oppløsning skal ikke fryses. Hvert hetteglass løses opp i 7,2 ml vann til injeksjonsvæsker; dette gir 7,4 ml oppløsning. Bruk av andre oppløsningsmidler skal unngås. Oppløsningen har en konsentrasjon på ca. 21 mg/ml med pH ca. 6,1. Et overskuddsvolum på 5% sikrer at angitt dose på 150 mg kan trekkes ut fra hvert hetteglass. Kun til engangsbruk. For ytterligere informasjon, se pakningsvedlegg.
Administrering: Kun til i.v. bruk. Startdose skal administreres som i.v. infusjon over 90 minutter. Skal ikke administreres som i.v. støtdose eller bolus. Skal administreres av helsepersonell som er forberedt på å håndtere anafylaksi, og nødhjelpsutstyr skal være tilgjengelig. Pasienten skal observeres i minst 6 timer etter start av 1. infusjon, og i 2 timer etter start av senere infusjoner, for symptomer som feber, frysninger eller andre infusjonsrelaterte symptomer. Opphold eller nedsatt infusjonshastighet kan gi kontroll av slike symptomer. Infusjonen kan fortsette når symptomene avtar. Dersom startdosen tolereres godt, kan etterfølgende infusjoner administreres som 30-minutters infusjoner.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller murine proteiner. Alvorlig hviledyspné pga. komplikasjoner ved alvorlig fremskredet sykdom, eller ved behov for oksygentilskudd.

Forsiktighetsregler

Testing av HER2 skal utføres ved spesiallaboratorium som kan vise til adekvat validering av testprosedyrene. Nedsatt hjertefunksjon: Trastuzumabbehandling gir økt risiko for utvikling av kongestiv hjertesvikt (CHF) (NYHA klasse II-IV) og asymptomatisk nedsatt hjertefunksjon (sett både ved monoterapi og i kombinasjon med paklitaksel eller docetaksel), særlig etter behandling med antrasyklinderivat (doksorubicin eller epirubicin). Hendelsene kan være moderate til alvorlige, og er forbundet med dødsfall. Forsiktighet bør utvises ved økt hjerterisiko, f.eks. hypertensjon, dokumentert koronarsykdom, CHF, LVEF <55% og høy alder. Før behandling bør baseline-hjertefunksjon kartlegges hos alle, men spesielt hos de som tidligere har fått antrasykliner og syklofosfamid, vha. anamnese og fysisk undersøkelse, EKG, EKKO og/eller MUGA-scan eller MR. Overvåkning kan bidra til å identifisere de som utvikler hjerteproblemer. Vurdering av hjertet, som utført ved baseline, bør gjentas hver 3. måned under behandling, og hver 6. måned etter avsluttet behandling inntil 24 måneder etter siste administrering. Nytte/risiko må grundig vurderes før beslutning om trastuzumabbehandling tas. Trastuzumab kan bli i sirkulasjonen i opptil 7 måneder etter avsluttet behandling. Pasienter som får antrasykliner etter avsluttet trastuzumabbehandling kan muligens ha økt risiko for nedsatt hjertefunksjon. Hvis mulig, bør antrasyklinbasert behandling unngås i opptil 7 måneder etter avsluttet trastuzumabbehandling. Dersom antrasykliner gis, skal hjertefunksjonen overvåkes nøye. Rutinemessig kardiologisk oppfølging bør vurderes når kardiovaskulære forhold påvises ved baseline-screening. Hjertefunksjonen bør overvåkes hos alle under behandlingen (f.eks. hver 12. uke). Pasienter som utvikler asymptomatisk hjertesvikt kan ha nytte av hyppigere kontroller (f.eks. hver 6.-8. uke). Dersom funksjonen i venstre ventrikkel fortsatt avtar, men ennå uten å gi symptomer, samtidig som ingen klinisk effekt av trastuzumab kan observeres, bør seponering vurderes. Hvis LVEF prosentvis faller ≥10 punkter fra baseline og kommer <50%, bør behandlingen holdes tilbake og ny LVEF-måling utføres innen ca. 3 uker. Seponering skal vurderes dersom LVEF ikke er forbedret, LVEF er ytterligere redusert, symptomatisk CHF er utviklet, eller hvis individuell nytte ikke veier opp for risikoen. Alle slike pasienter bør henvises til kardiolog for oppfølging. Hvis symptomatisk CHF utvikles under behandling, bør standard behandling for CHF gis. Metastatisk brystkreft: Trastuzumab og antrasykliner bør ikke gis samtidig ved metastatisk brystkreft. Pasienter med metastatisk brystkreft som tidligere har fått antrasykliner har økt risiko for nedsatt hjertefunksjon med trastuzumab, selv om risikoen er lavere enn ved samtidig behandling med trastuzumab og antrasykliner. Brystkreft i tidlig stadium: Pasienten bør følges opp med hjertemålinger ved baseline, hver 3. måned under behandling og hver 6. måned etter avsluttet behandling i inntil 24 måneder fra siste trastuzumabadministrering. For pasienter som får antrasyklinholdig kjemoterapi anbefales ytterligere årlig monitorering i inntil 5 år etter siste trastuzumabadministrering, eller lenger ved fortsatt synkende LVEF. Pasienter med tidligere hjerteinfarkt, angina pectoris som krever medisinsk behandling, tidligere eller eksisterende CHF (NYHA klasse II-IV), LVEF <55%, annen kardiomyopati, behandlingskrevende hjertearytmi, klinisk signifikant klaffesykdom, dårlig kontrollert hypertensjon, og hemodynamisk effektiv perikardial effusjon, var ekskludert fra adjuvante og neoadjuvante pivotale studier ved brystkreft i tidlig stadium, og behandling kan derfor ikke anbefales til disse. Adjuvant behandling: Trastuzumab og antrasykliner bør ikke gis samtidig ved adjuvant behandling. Risikofaktorer for en hjertehendelse inkluderer høy alder (>50 år), lav LVEF (<55%) ved utgangsnivået, før eller etter oppstart av paklitakselbehandling, nedgang i LVEF med 10-15 punkter, og tidligere eller samtidig bruk av antihypertensiver. Hos pasienter som fikk trastuzumab etter fullført adjuvant kjemoterapi, var risiko for hjerteproblemer forbundet med en høyere kumulativ antrasyklindose gitt før oppstart av trastuzumab og en kroppsmasseindeks (BMI) ˃25 kg/m2. Neoadjuvant-adjuvant behandling: Hos pasienter med brystkreft i tidlig stadium, egnet for neoadjuvant-adjuvant behandling, bør trastuzumab kun brukes samtidig med antrasykliner til kjemoterapinaive pasienter og kun med lavdose antrasyklinregimer (maks. kumulative doser; doksorubicin 180 mg/m2 eller epirubicin 360 mg/m2). Hvis pasienten er behandlet samtidig med full kur med lavdose antrasykliner og trastuzumab neoadjuvant, bør ingen ytterligere cytotoksisk kjemoterapi gis etter kirurgi. I andre situasjoner er avgjørelsen om behovet for ytterligere cytotoksisk kjemoterapi bestemt ut i fra individuelle faktorer. Infusjonsrelaterte reaksjoner og hypersensitivitet: Alvorlige infusjonsrelaterte reaksjoner ved infusjon, som dyspné, hypotensjon, hvesende pust, hypertensjon, bronkospasme, supraventrikulær takyarytmi, redusert oksygenmetning, anafylaksi, pustevansker, urticaria og angioødem er rapportert. Premedisinering kan benyttes for å redusere risikoen. De fleste hendelsene oppstår i løpet av eller innen 2,5 timer etter oppstart av 1. infusjon. Ved infusjonsreaksjon skal infusjonen opphøre eller infusjonshastigheten reduseres, og pasienten skal overvåkes inntil alle observerte symptomer avtar. Pasienten kan behandles med analgetika/antipyretika (f.eks. meperidin, paracetamol), eller antihistamin (f.eks. difenhydramid). De fleste erfarer avtagende symptomer og kan motta senere trastuzumabinfusjoner. Alvorlige bivirkninger er med godt resultat behandlet med støttebehandling som oksygen, betaagonister og kortikosteroider. I sjeldne tilfeller har reaksjonene et klinisk forløp med dødelig utgang. Pasienter som opplever hviledyspné pga. komplikasjoner ved langt fremskreden kreft og andre samtidige sykdommer, kan ha økt risiko for fatal infusjonsreaksjon, og skal derfor ikke behandles med trastuzumab. Initiell bedring etterfulgt av klinisk forverring, og forsinkede reaksjoner med rask klinisk forverring, er rapportert. Dødsfall har inntruffet i løpet av timer og opptil 1 uke etter infusjon. I svært sjeldne tilfeller har pasienter erfart infusjonsrelaterte symptomer og symptomer fra lungene som har oppstått >6 timer etter infusjonsstart. Pasienten bør opplyses om muligheten for at symptomer kan oppstå på et senere tidspunkt, og bør informeres om å kontakte lege ved slike symptomer. Lungekomplikasjoner: Alvorlige lungekomplikasjoner (inkl. fatale) og interstitiell lungesykdom, inkl. lungeinfiltrater, akutt lungesviktsyndrom, pneumoni, pneumonitt, pleural effusjon, pustevansker, akutt lungeødem og respiratorisk insuffisiens, er rapportert. Risikofaktorer inkluderer tidligere eller annen samtidig antineoplastisk behandling kjent for interstitiell lungesykdom, slik som taksaner, gemcitabin, vinorelbin og strålebehandling. Hendelsene kan oppstå som del av en infusjonsrelatert reaksjon, eller senere. Pasienter med hviledyspné, pga. komplikasjoner ved langt fremskreden kreft og andre samtidige sykdommer, kan ha økt risiko for lungekomplikasjoner, og skal derfor ikke behandles med trastuzumab. Forsiktighet bør utvises ved pneumonitt, særlig ved samtidig behandling med taksaner. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienter som utvikler infusjonsrelaterte symptomer bør frarådes å kjøre bil eller bruke maskiner inntil symptomene avtar.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X C03
Ingen formelle interaksjonsstudier er utført. Klinisk signifikante interaksjoner er ikke sett.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet med mindre potensiell fordel for moren overgår potensiell risiko for fosteret. Hemmet nyrevekst og/eller svekket nyrefunksjon hos fosteret forbundet med oligohydramniose er rapportert, noen tilfeller forbundet med fatal lungehypoplasi hos fosteret. Kvinner som blir gravide skal informeres om muligheten for fosterskader. Fertile kvinner skal anbefales å bruke sikker prevensjon under behandlingen og i 7 måneder etter avsluttet behandling.
Amming: Humant IgG utskilles i morsmelk. Potensialet for skade på spedbarnet er ukjent, og amming skal unngås under behandling og i 7 måneder etter siste dose.
Fertilitet: Ukjent om trastuzumab kan påvirke reproduksjonsevnen.
Trastuzumab

Bivirkninger

Blant de mest alvorlige og/eller vanlige bivirkningene er nedsatt hjertefunksjon, infusjonsrelaterte reaksjoner, hematotoksisitet (spesielt nøytropeni), infeksjoner og pulmonale bivirkninger. Monoterapi eller i kombinasjon med kjemoterapi: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni, anemi, nøytropeni, redusert antall hvite blodceller/leukopeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Diaré, oppkast, kvalme, hovne lepper, abdominal smerte, dyspepsi, forstoppelse, stomatitt. Hjerte/kar: Redusert blodtrykk, økt blodtrykk, uregelmessig hjerterytme, palpitasjon, hjerteflutter, nedsatt ejeksjonsfraksjon, hetetokter. Hud: Erytem, utslett, hevelse i ansiktet, håravfall, neglesykdom, palmar-plantar erytrodysestesi-syndrom. Infeksiøse: Infeksjon, nasofaryngitt. Luftveier: Hvesing, dyspné, hoste, neseblødning, rennende nese. Muskel-skjelettsystemet: Leddsmerter, ømme muskler, myalgi. Nevrologiske: Tremor, svimmelhet, hodepine, parestesi, dysgeusi. Psykiske: Søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Vektreduksjon, vekttap, anoreksi. Øye: Konjunktivitt, økt tåreflom. Øvrige: Asteni, brystsmerter, frysninger, kronisk utmattelse (fatigue), influensalignende symptomer, infusjonsrelaterte reaksjoner, smerter, feber, slimhinnebetennelse, perifert ødem. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Hemoroider, munntørrhet. Hjerte/kar: Hjertesvikt (kongestiv), supraventrikulær takyarytmi, kardiomyopati, hypotensjon, vasodilatasjon. Hud: Akne, tørr hud, ekkymose, økt svetteproduksjon, makulopapulært utslett, kløe, onykoklase, dermatitt. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Infeksiøse: Nøytropen sepsis, cystitt, herpes zoster, influensa, sinusitt, hudinfeksjon, rhinitt, øvre luftveisinfeksjon, urinveisinfeksjon, erysipelas, cellulitt, faryngitt. Kjønnsorganer/bryst: Brystbetennelse/mastitt. Lever/galle: Hepatocellulær skade, hepatitt, leverømhet. Luftveier: Pneumoni, astma, lungesykdom, pleural effusjon. Muskel-skjelettsystemet: Artritt, ryggsmerter, skjelettsmerter, muskelspasmer, nakkesmerter, smerter i ekstremitetene. Nevrologiske: Perifer nevropati, hypertoni, somnolens, ataksi. Nyre/urinveier: Nyresykdom. Psykiske: Angst, depresjon, unormal tankegang. Øye: Tørre øyne. Øvrige: Uvelhet, ødem, kontusjon. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Perikardial effusjon. Hud: Elveblest. Infeksiøse: Sepsis. Øre: Døvhet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Lever/galle: Gulsott. Luftveier: Pneumonitt. Nevrologiske: Parese. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Hypoprotrombinemi, immun trombocytopeni. Hjerte/kar: Kardiogent sjokk, perikarditt, bradykardi, galopprytme. Hud: Angioødem. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk. Lever/galle: Leversvikt. Luftveier: Lungefibrose, respiratorisk lidelse, respirasjonssvikt, lungeinfiltrasjon, akutt lungeødem, ARDS, bronkospasme, hypoksi, nedsatt oksygenmetning, laryngealt ødem, ortopné, lungeødem, interstitiell lungesykdom. Nevrologiske: Hjerneødem. Nyre/urinveier: Membranøs glomerulonefritt, glomerulonefropati, nyresvikt. Stoffskifte/ernæring: Hyperkalemi. Svangerskap: Redusert mengde amnionvæske, renal hypoplasi, pulmonal hypoplasi. Svulster/cyster: Ondartet neoplasme-progresjon, neoplasme-progresjon. Øye: Papilleødem, netthinneblødning.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01X C03

Egenskaper

Klassifisering: Rekombinant humanisert IgG1 monoklonalt antistoff mot human epidermal vekstfaktorreseptor 2 (HER2).
Virkningsmekanisme: Trastuzumab bindes med høy affinitet og spesifisitet til sub-domenet IV, en juxta-membranregion av HER2 sitt ekstracellulære domene. Binding av trastuzumab til HER2 hemmer ligand-uavhengig HER2-signalisering og hindrer proteolytisk spaltning av ekstracellulært domene, en aktiveringsmekanisme for HER2. Trastuzumab hemmer proliferasjonen av humane tumorceller med økt forekomst av HER2 og påvirker antistoffavhengig cellemediert cytotoksisitet.
Halveringstid: Steady state nås ved hhv. uke 12, 15 og 9 for metastatisk, tidlig brystkreft og ventrikkelkreft (8 mg/kg + 6 mg/kg hver 3. uke) og ved hhv. uke 12 og 14 for metastatisk- og tidlig brystkreft (4 mg/kg + 2 mg/kg 1 gang ukentlig).
Utskillelse: Minst 95% vil nå konsentrasjoner <1 μg/ml etter en utvaskingsperiode på 7 måneder.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevares i originalemballasjen for å beskytte mot lys. Skal ikke ristes. Etter tilberedning med vann til injeksjonsvæsker er oppløsningen fysikalsk og kjemisk stabil i 48 timer ved 2-8°C. Rester av oppløsningen skal kastes. Ferdig tilberedt oppløsning er fysikalsk og kjemisk stabil i polyvinylklorid-, polyetylen- eller polypropylenposer med natriumkloridoppløsning til injeksjon 9 mg/ml (0,9%), i 24 timer ved temperatur <30°C. Ferdig tilberedt oppløsning og infusjonsoppløsning bør brukes umiddelbart.

Sist endret: 04.10.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

14.09.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Kanjinti, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
150 mg1 stk. (hettegl.)
465772
-
-
6184,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

akutt lungesviktsyndrom (ards, akutt respiratorisk distressyndrom): Fremskredende og livstruende åndedrettsbesvær som ikke skyldes kjent lungesykdom, men som kan oppstå etter kirurgiske inngrep eller alvorlig skade.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

antipyretika (antipyretikum, antipyretiske midler): Legemidler som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

ekkymose (blåmerke, blodutredelse): Liten hudblødning, gir blåmerke.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

erysipelas (rosen): En akutt hudinfeksjon forårsaket av streptokokker. Sykdommen rammer først og fremst barn og eldre mennesker. Typiske symptomer er rødhet som raskt sprer seg og føles varmt ved berøring. Ansiktet er mest utsatt.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glomerulonefritt: Akutt eller kronisk sykdom med mer eller mindre uttalte endringer i nyrens glomeruli.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemoroider: Utposninger på blodkarene (venene) i endetarmen.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse, hjerterytmesykdom, hjertebank, proarytmi): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hjerteflutter (atrieflutter): Forstyrrelse i de elektriske impulsene i hjertet som gjør at hjertets forkamre trekker seg sammen mye raskere enn normalt. Sammentrekningene ved atrieflutter er langsommere enn ved atrieflimmer.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungefibrose (pulmonal fibrose): Arrdannelse i lungene.

mastitt (brystbetennelse): Brystbetennelse sees hos 10-20% av alle ammende kvinner. Betennelsen kan være inflammatorisk eller bakteriell. Symptomer er smerte, hevelse, rødme og varme i brystet. Symptomer som feber, frysninger og sykdomsfølelse tyder på at det er en bakteriell mastitt.

mr (magnettomografi): Ved MR brukes magnetfelt og radiobølger for å fremstille bilder av kroppen.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nøytropeni (neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

palmar-plantar erytrodysestesi (hånd-fot syndrom): Palmar-plantar erytrodysestesi også kjent som hånd-fot syndrom er en bivirkning som kan forekomme under kjemoterapi. Symptomene inkluderer rødhet, prikking, hevelse og smerte i håndflatene og/eller fotsålene.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

trombocytopeni (trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ventrikkelkreft (ventrikkelcancer, magekreft, cancer ventriculi): Kreft i magesekken. På grunn av magesekkens bevegelighet kan svulsten blir stor før den gir symptomer.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.