Kaleorid

LEO

Kaliumklorid.

ATC-nr.: A12B A01

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 A12B A01
Kaliumklorid
 
Miljørisiko: Bruk av elektrolytter gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 07.12.2015) er utarbeidet av LEO Pharma.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTTABLETTER, filmdrasjerte 750 mg: Hver depottablett inneh.: Kaliumklorid 750 mg (tilsv. 10 mmol K+), hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171). Filmdrasjert.


Indikasjoner

Hypokalemi. Profylaktisk ved diuretikabehandling når tillegg av kaliumsparende diuretika ikke er indisert.

Dosering

Individuell.
Profylaktisk: Vanligvis 2 tabletter daglig.
Terapeutisk ved hypokalemi: 1-2 tabletter 2-3 ganger daglig inntil serumkalium er normalisert.
Administrering: Skal svelges hele med 1 glass vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Nyreinsuffisiens. Hyperkalemi. Ubehandlet Addisons sykdom. Øsofagusstriktur og/eller obstruerende forandringer i fordøyelseskanalen.

Forsiktighetsregler

Ved fare for obstruerende forandringer i fordøyelseskanalen, og spesielt hos pasienter med øsofagusforsnevring, bør spesiell forsiktighet utvises. Ved hjerte- og nyresykdom bør serumkalium kontrolleres. Hyppigere kontroll ved nedsatt nyrefunksjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A12B A01
Ved samtidig bruk av ACE-hemmer, aldosteronantagonister og amilorid kan hyperkalemi utvikles.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Kan anvendes ved graviditet og amming.

Bivirkninger

Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Metabolske: Hyperkalemi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Uvelhet, brekninger, flatulens, magesmerter, diaré. Obstruksjon. Ulcerasjon og striktur i øsofagus samt ulcerasjon, perforasjon og stenose i tynntarmen. Hud: Kløe med eller uten hudutslag, urticaria. Ved langsom tarmpassasje og ved vanskeliggjort øsofaguspassasje, f.eks. etter hjertekirurgiske inngrep, kan kaliumklorid i depotform i enkelte tilfeller forårsake lokale ulcerasjoner.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For kalium A12B

Egenskaper

Klassifisering: Mineralpreparat hvor kaliumkloridet frigjøres gradvis under tarmpassasjen. Kalium sammen med klorid motvirker faren for hypokalemisk og hypokloremisk alkalose ved diuretikabehandling.
Absorpsjon: Gir en gradvis tilførsel av kaliumklorid i løpet av 6-8 timer. Herved reduseres risikoen for høye lokale KCl-konsentrasjoner i tarmen som kan forårsake ulcerasjoner.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: 3,5-5 mmol kalium/liter.
Utskillelse: Hovedsakelig i urinen.

Andre opplysninger

Inneholder en hvit kjerne som kommer ut sammen med avføringen.

Utleveringsbestemmelser

Kaleorid fra Leo har endret reseptstatus fra F til C fra og med 15.11.17. F-pakning kan selges som C-pakning til 30.11.18.

Sist endret: 11.08.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

23.06.2014

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Kaleorid, DEPOTTABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
750 mg100 stk. (plastbeholder)
037846
Blå resept
Byttegruppe
*FSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

addisons sykdom (primær binyrebarksvikt): Sykdom som rammer binyrebarken og forverrer funksjonen. Normal produksjon av de viktige hormonene aldosteron og kortisol reduseres, hvilket medfører bl.a. tretthet, lavt blodtrykk, kvalme og svimmelhet. Sykdommen kan behandles ved å tilføre hormonene som legemidler.

alkalose: Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens (oppblåsthet): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

øsofagus: Spiserør