Kalcipos-Vitamin D

Meda

Kalsiumpreparat med D-vitamin.

ATC-nr.: A12A X-

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A12A A04
Kalsiumkarbonat
 
Miljørisiko: Bruk av elektrolytter gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 01.02.2017) er utarbeidet av McNeil.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 500 mg/800 IE: Hver tablett inneh.: Kalsiumkarbonat tilsv. kalsium 500 mg, kolekalsiferol (vitamin D3) 20 μg tilsv. 800 IE, sukrose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Forebygging og behandling av kalsium- og D-vitaminmangel hos eldre. Som supplement i tillegg til spesifikk osteoporosebehandling hos pasienter med risiko for kalsium- og D-vitaminmangel. Beregnet til voksne >18 år.

Dosering

Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose: 1 tablett daglig. Mengde kalsium i preparatet er under vanlig anbefalt daglig inntak. Preparatet er derfor primært beregnet til pasienter med behov for vitamin D-tilskudd utover inntak av 500-1000 mg kalsium daglig via maten. Kalsiuminntak via maten bør beregnes av forskriver.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er unødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, se Forsiktighetsregler. Barn: Preparatet er ikke beregnet for bruk hos barn.
Administrering: Bør ikke inntas innen 2 timer før eller etter inntak av mat med høyt innhold av oksalsyre (f.eks. spinat og rabarbra) eller fytinsyre (finnes i helkorn), se Forsiktighetsregler. Svelges hele med vann. Kan ev. knuses eller deles ved behov.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Sykdommer og/eller tilstander som fører til hyperkalsemi eller hyperkalsiuri (f.eks. myelom, benmetastaser, primær hyperparatyreoidisme). Nefrolitiasis. Nefrokalsinose. Hypervitaminose D. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon og nyresvikt.

Forsiktighetsregler

Bør forskrives med forsiktighet til pasienter med sarkoidose pga. risiko for økt metabolisme av vitamin D til dens aktive form. Disse pasientene bør kontrolleres mht. kalsiuminnhold i serum og urin. Ved langtidsbehandling bør serumkalsiumnivået kontrolleres og nyrefunksjonen kontrolleres ved serumkreatininmålinger. Kontroll er spesielt viktig hos eldre som får samtidig behandling med hjerteglykosider eller diuretika, og hos pasienter med stor tendens til calculusdannelse. Ved hyperkalsiuri (>300 mg (7,5 mmol)/24 timer) eller tegn på nedsatt nyrefunksjon, bør dosen reduseres eller behandlingen seponeres. Preparatet bør brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon, og effekt på kalsium- og fosfatnivået bør kontrolleres. Det må tas hensyn til risiko for kalsifikasjon av bløtvev. Vitamin D i form av kolekalsiferol metaboliseres ikke normalt hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon og andre former for vitamin D skal derfor benyttes. Bør brukes med forsiktighet hos bevegelseshemmede pasienter med osteoporose pga. risiko for hyperkalsemi. Det må tas hensyn til vitamin D-innholdet i tablettene ved forskrivning av andre legemidler som inneholder vitamin D. Tilleggsdoser med kalsium eller vitamin D skal inntas under nøye medisinsk tilsyn. I slike tilfeller er det nødvendig å kontrollere serumkalsiumnivået samt kalsiumutskillelsen i urin ofte. Samtidig administrering av tetrasykliner eller kinoloner anbefales vanligvis ikke eller må utføres med forsiktighet, se Interaksjoner. Tablettene inneholder sukrose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Glukoseinnholdet kan være skadelig for tennene.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A12A X
Tiaziddiuretika reduserer utskillelse av kalsium i urin. Pga. økt risiko for hyperkalsemi bør kalsiumnivået i serum kontrolleres regelmessig ved samtidig bruk. Samtidig bruk av fenytoin eller barbiturater kan redusere effekten av vitamin D siden metabolismen øker. Hyperkalsemi kan øke toksisiteten av hjerteglykosider ved behandling med kalsium eller vitamin D. Pasienter bør monitoreres vha. EKG og måling av serumkalsiumnivået. Systemiske kortikosteroider reduserer kalsiumabsorpsjon. Ved samtidig bruk kan det være nødvendig å øke dosen av preparatet. Effekten av levotyroksin kan reduseres ved samtidig bruk av kalsium pga. nedsatt absorpsjon av levotyroksin. Preparatene bør tas med minst 4 timers mellomrom. Kalsiumsalter kan redusere absorpsjonen av jern, sink eller strontiumranelat. Derfor bør legemidler som inneholder jern, sink eller strontiumranelat tas minst 2 timer før eller etter inntak av Kalcipos-Vitamin D. Dersom et bisfosfonat brukes samtidig, må dette gis minst 1 time før inntak av Kalcipos-Vitamin D, siden gastrointestinal absorpsjon kan være redusert. Kalsium kan redusere absorpsjon av natriumfluorid, og slike preparater bør derfor gis minst 3 timer før inntak av Kalcipos-Vitamin D. Samtidig behandling med ionebytteresiner som kolestyramin eller avføringsmidler som parafinolje, kan redusere gastrointestinal absorpsjon av vitamin D. Behandling med orlistat kan påvirke absorpsjonen av fettløselige vitaminer (som f.eks. vitamin D). Kalsiumkarbonat kan interferere med absorpsjon av samtidig administrerte tetrasykliner. Pga. dette bør tetrasykliner gis minst 2 timer før eller 4-6 timer etter oralt kalsiuminntak. Absorpsjon av kinoloner kan være nedsatt ved samtidig administrering av kalsium. Kinoloner bør tas 2 timer før eller 6 timer etter kalsiuminntak. Oksalsyre (finnes i spinat og rabarbra) og fytinsyre (finnes i helkorn) kan hemme kalsiumabsorpsjon ved dannelse av uløselige forbindelser med kalsiumioner. Pasienten bør ikke innta kalsiumpreparater innen 2 timer før eller etter inntak av mat med høyt innhold av oksalsyre eller fytinsyre.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ved graviditet bør daglig inntak ikke overskride 1500 mg kalsium og 600 IE vitamin D. Preparatet er ikke anbefalt under graviditet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet ved høye doser vitamin D. Overdose med kalsium og vitamin D må unngås hos gravide, da permanent hyperkalsemi har vært relatert til bivirkninger hos fosteret. Kan brukes under graviditet ved kalsium- og vitamin D-mangel.
Amming: Kan brukes under amming. Kalsium og vitamin D3 går over i morsmelk. Dette må det tas hensyn til når det gis tilskudd av vitamin D til barnet.
Fertilitet: Normale endogene nivåer forventes ikke å ha noen effekt på fertiliteten.
Vitamin D

Bivirkninger

Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Stoffskifte/ernæring: Hyperkalsemi, hyperkalsiuri. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Forstoppelse, flatulens, kvalme, abdominalsmerter, diaré. Hud: Pruritus, utslett, urticaria. Ukjent frekvens: Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner som angioødem eller larynksødem. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon har økt risiko for hyperfosfatemi, nefrolitiasis og nefrokalsinose.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Overdose kan føre til hypervitaminose og hyperkalsemi.
Symptomer: Symptomer på hyperkalsemi kan inkludere anoreksi, tørste, kvalme, oppkast, forstoppelse, abdominalsmerter, muskelsvakhet, fatigue, mentale forstyrrelser, polydipsi, polyuri, smerter i bensubstansen, nefrokalsinose, nyresten og i alvorlige tilfeller hjertearytmier. Ekstrem hyperkalsemi kan medføre koma og død. Vedvarende høye kalsiumnivåer kan føre til irreversibel nyreskade og kalsifikasjon av bløtvev.
Behandling: Behandling av hyperkalsemi: Behandling med kalsium og vitamin D må seponeres. Behandling med tiaziddiuretika, litium, vitamin A, vitamin D og hjerteglykosider må også seponeres. Rehydrering, og avhengig av alvorlighetsgrad, isolert eller samtidig behandling med loopdiuretika, bisfosfonater, kalsitonin og kortikosteroider. Serumelektrolytter, nyrefunksjon og diurese må monitoreres. I alvorlige tilfeller bør EKG og sentralt venetrykk overvåkes.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For kalsium A12A og vitamin D3 og analoger A11C C

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Vitamin D øker kalsiumopptak fra tarmen. Administrering av kalsium og vitamin D3 motvirker økning av parathyreoideahormon forårsaket av kalsiummangel og som fører til økt benresorpsjon.
Absorpsjon: Ca. 30% av dosen. Vitamin D absorberes lett i tynntarmen. Samtidig matinntak kan øke biotilgjengeligheten noe.
Proteinbinding: Ca. 40% av kalsium i blodet er proteinbundet, primært til albumin. Kolekalsiferol og dens metabolitter sirkulerer i blodet bundet til et spesifikt globulin.
Metabolisme: Kolekalsiferol omdannes i leveren ved hydroksylering til 25-hydroksykolekalsiferol, som så omdannes i nyrene til 1,25-dihydroksykolekalsiferol. 1,25-dihydroksykolekalsiferol er metabolitten som er ansvarlig for økt kalsiumabsorpsjon. Vitamin D som ikke metaboliseres lagres i fett- og muskelvev.
Utskillelse: Kalsium utskilles via feces, urin og svette. Utskillelse via nyrene er avhengig av glomerulær filtrasjon og tubulær reabsorpsjon av kalsium. Vitamin D utskilles via feces og urin.

Sist endret: 05.04.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

27.02.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Kalcipos-Vitamin D, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 mg/800 IE90 stk. (boks)
585973
-
-
201,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hyperparatyreoidisme (hyperparatyreose): En tilstand der biskjoldkjertlene produserer for mye paratyreoideahormon. Disse hormonene regulerer kalsiumnivået i blodet, og en høy hormonproduksjon fører til høyere kalsiumnivå. Dette kan gi opphav til tretthet, forstoppelse og nervøsitet. Hyperparatyreoidisme kan noen ganger skyldes en svulst i biskjoldkjertlene.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nefrolitiasis (nyrestein, nefrolitt): Nyrestein dannes i nyrene fra avfallsstoffer fra urinen, og som kan sette seg fast i nyre eller urinleder. Stenene kan bestå av krystaller (50-95%) og av organisk materiale (5-50%). Vanligste årsakene til nyrestein er høy utskillelse av kalsium (kalk) eller lav utskillelse av sitrat i urinen.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vitamin d-mangel: Mangel på vitamin D kan gi svekkelse i benvev og muskelvev. Hos barn kan mangel på vitamin D gi rakitt.